4-ÅRSPLAN JÅTTÅ BARNEHAGE Vi kan se barnet innenfra!

Transkript

1 4-ÅRSPLAN JÅTTÅ BARNEHAGE Vi kan se barnet innenfra! 1

2 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 FORELDRES MEDVIRKNING... 3 BARNS MEDVIRKNING... 4 OM BARNEHAGEN... 5 PEDAGOGISK INNHOLD... 6 STYRINGSOKUMENT FOR JÅTTÅ BARNEHAGE... 6 SAMFUNNSMANDAT... 7 LOV OM BARNEHAGE OG RAMMEPLAN... 7 KOMMUNALT OVERORDNET VISJON OG VERDIER... 7 STAVANGER KOMMUNES VISJON OG VERDIER... 7 STAVANGERBARNEHAGEN... 7 BARNEHAGENS VISJON OG VERDIER... 8 KULTURDOKUMENT I JÅTTÅ BARNEHAGEN... 8 VISJON... 9 HOVEDMÅL FOKUSOMRÅDER FOR PERSONALET RELASJONSKOMPETANSE SPRÅKKOMPETANSE INTERKULTURELL KOMPETANSE TIDLIG INNSATSKOMPETANSE FOKUSOMRÅDER FOR BARN SOSIAL KOMPETANSE LEK INNE OG UTE FAGOMRÅDER PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING SAMARBEID OG SAMMENHENG MED SKOLEN TVERRFAGLIG SAMARBEID BARNS SIKKERHET OG HMS GRØNN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ANTALL, ROM OG FORM

3 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Fireårsplanen med progresjonsplaner gir informasjon om de overordnede målene våre, og tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte fireårsplanen med progresjonsplaner som et arbeidsdokument og grunnlag for videre planlegging. Foreldre skal få informasjon om barnehagens arbeid, og kunne se en klar sammenheng mellom de overordnete målene og konkrete aktiviteter i barnehagen. Barnehagens styrer og fagledere har det faglige ansvaret for utarbeidelsen av fireårsplanen med progresjonsplaner i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens fireårsplan med progresjonsplaner fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Fireårsplanen er felles for hele huset og derfor er det ikke tatt med detaljert informasjon om den enkelte avdeling. Den vil komme i månedsbrevene og månedsplanene som blir lagt ut på hjemmesidene. Her vil det bli gitt mer utfyllende informasjon om det pedagogiske innholdet i hverdagen. Fint hvis alle abonnerer på hjemmesiden: Klikk på «Abonner på nyheter» nede til høyre på forsiden. Personalet har utarbeidet en arbeidsplan med mer detaljert beskrivelse av arbeidet vårt. Denne er et internt arbeidsdokument. I tillegg har vi et informasjonshefte til foreldre i Jåttå barnehage, som blant annet inneholder informasjon om tilvenningen vår, «Jåttåmodellen», praktiske opplysninger som sykdom og fravær, avvikling av ferie, fødselsdager, planleggingsdager og kontaktinformasjon til barnehagen. Denne ligger også på hjemmesiden vår. Fotografiene som er brukt i 4årsplanen er tatt av fotograf Ole Henrik Kalviknes. FORELDRES MEDVIRKNING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om barnehager 1 Formål Et godt samarbeid med foreldrene er grunnlaget for vårt arbeid i barnehagen. God kommunikasjon og gjensidig informasjon er nødvendig for å få til et godt samarbeid. Vi er avhengige av tilbakemeldinger fra dere for å forbedre arbeidet vårt. Den daglige kontakten i hente- og bringesituasjonene er vårt utgangspunkt for dette samarbeidet. Her utveksles informasjon fra hjem til barnehage og omvendt. Barnehagen har to formelle foreldresamtaler i året. Skjema til disse samtalene finner dere på hjemmesiden vår. Utenom dette har vi et til to foreldremøter hvert år. Foreldrerådet er foreldrenes talerør, her er alle foreldrene representert. På foreldremøte velger foreldrene representanter til å sitte i FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). For å sikre kontinuitet i FAUarbeidet er det ønskelig at representantene deltar i minst to år. SU (samarbeidsutvalg) er et rådgivende og samordnede organ. Det er ønskelig at fire foreldrerepresentanter (en fra hver fløy) og fire personalrepresentanter i tillegg til styrer deltar på disse møtene. FAU og SU er formelle arenaer for å etablere et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. 3

4 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Lov om barnehager, 3 Barna gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig, og personalet må ta disse uttrykkene på alvor og anerkjenne dem. Medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Vi må organisere og planlegge slik at det blir tid og rom for barna til å medvirke, slik at de opplever å kunne påvirke sin egen hverdag. Medvirkning betyr ikke at barna skal få bestemme alt selv, men de skal bli lyttet til og tatt på alvor. Personalet må være tydelige og ansvarsfulle og ta hensyn til hele barnegruppen. 4

5 OM BARNEHAGEN Jåttå barnehage er en kommunal barnehage som åpnet i august Barnehagen ligger i Hinna bydel og er det største barnehagebygget i Stavanger kommune. Barnehagen er dimensjonert for 280 barn og for ansatte. Per i dag har vi ca 200 barn fordelt på 15 avdelinger, hvorav en er en spesielt tilrettelagt avdeling (STA), Stadion på fløy Øst. Her driver de intensiv, målrettet trening. Barna på Stadion får tilknytning til de andre avdelingene på fløyen. Vår aktive satsning på mangfold, inkludering og samarbeid med høy kvalitet, vil føre til at barna får en følelse av tilhørighet og felleskap. Barnehagen er organisert i fire fløyer med 3-4 avdelinger tilknyttet hver fløy. 5

6 PEDAGOGISK INNHOLD STYRINGSOKUMENT FOR JÅTTÅ BARNEHAGE 4-ÅRSPLAN KULTURDOKUMENTET ARBEIDSPLAN STAVANGERBARNEHAGEN RAMMEPLAN LOV OM BARNEHAGE 6

7 SAMFUNNSMANDAT LOV OM BARNEHAGE OG RAMMEPLAN Barnehagen er pålagt å arbeide ut fra Lov om barnehage og Rammeplan for barnehager, og disse legger føringer for innholdet i barnehagen. "Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." (Lov om barnehage, 1 Formål) «Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Lov om barnehage 2 Barnehagens innhold). Lov om barnehage stiller krav til utarbeidelse av årsplan, som skal gi en oversikt over det praktiske og pedagogiske innholdet i barnehagen. KOMMUNALT OVERORDNET VISJON OG VERDIER STAVANGER KOMMUNES VISJON OG VERDIER Stavanger kommunes visjon er «Sammen for en levende by». Verdiene er: Er tilstede Vil gå foran Skaper fremtiden STAVANGERBARNEHAGEN Stavangerbarnehagen er en felles kvalitetsplattform for kommunens barnehageansatte. I løpet av de neste årene skal barnehagene i Stavanger heve kvaliteten gjennom en felles basiskompetanse innen fire områder. Kompetansen skal være en kunnskapsbasert handlingskompetanse. Dette betyr at teorien må vise igjen i praksis. De fire kompetanseområdene er Relasjonskompetanse Språkkompetanse Interkulturell kompetanse Tidlig innsats-kompetanse 7

8 BARNEHAGENS VISJON OG VERDIER KULTURDOKUMENT I JÅTTÅ BARNEHAGEN Verdiene i Jåttå barnehage er nærmere skissert i et eget kulturdokument. Hverdagen vår skal være preget av: Høy kvalitet på det faglige innholdet Humor og glede Mangfold og raushet Høy arbeidsmoral Medarbeiderne i barnehagen er en flott og sammensatt gruppe med ulike faglige og personlige ressurser. Noen har mange års erfaring, mens andre er mer ferske. Vi legger stor vekt på mangfold og ønsker oss et sammensatt personale. Vi ønsker at alle får bruke sine ressurser og at de opplever å være en viktig brikke i den store helheten. Vi vil ha fokus på den enkelte og på en kollektiv kompetanseutvikling i forhold til våre satsingsområder. Vi kan! 8

9 VISJON VI KAN SE BARNET INNENFRA! Formålsparagraf 1 i lov om barnehager sier at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning er en prosess, hvor barnet gjennom oppdragelse og erfaringer utvikles til å bli en kritisk og konstruktiv medborger og en aktiv deltaker i et demokratisk samfunn. Verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter blir videreført, endret og forhandlet om (Ødegaard 2014 og RP s 31). For å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning må vi kunne se barnet innenfra og dermed støtte barnas behov for tilknytning og utforskning. Det vi investerer av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna. Barn som blir sett innenfra Får god selvfølelse Blir robuste og selvstendige Utvikler sosial kompetanse Opplever mestring og glede Undrer seg og får lyst til å lære Utvikler ansvarlighet Utvikler god psykisk helse 9

10 HOVEDMÅL ALLE BARN SKAL UTVIKLE EN GOD SELVFØLELSE OG FÅ STØTTE TIL TILKNYTNING OG UTFORSKING Selvfølelse: Selvfølelse er å akseptere seg selv som den en er og være bevisst sin egen verdi. En god selvfølelse blir utviklet i samspill med andre mennesker i nære relasjoner. Tilknytning: Tilknytning er en prosess som resulterer i et psykologisk bånd mellom barn og omsorgsperson. Denne prosessen er nødvendig for å sikre sin egen trygghet og overlevelse fysisk og psykisk. Tilknytningen er todelt: Det mindre og svakere barnet knytter seg til den større og sterke forelderen/omsorgspersonen for å få trygghet og beskyttelse. Forelderen/ omsorgspersonen svarer med å utvikle et følelsesmessig bånd til barnet for å gi denne beskyttelsen. Etterhvert «flytter» tilknytningen inn i hjernen og blir en indre arbeidsmodell. Denne får betydning for den videre utviklingen, spesielt i forhold til evnen til å etablere nære relasjoner med andre. Utforskning: Utforskning er å gå ut i verden for å oppleve, leke, undersøke, mestre og lære. Utforskningen drives av barns nysgjerrighet og er et resultat av barnets behov for å være selvstendig. For å kunne utforske må barns grunnleggende behov for trygghetvære tilfredsstilt. 10

11 FOKUSOMRÅDER FOR PERSONALET RELASJONSKOMPETANSE «En omsorgsfull relasjon er preget av vilje til å lytte, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill» RP s 31 Kvaliteten på relasjonene mellom voksen og barn er den største indikatoren på kvalitet i barnehagen. Gode relasjoner har stor betydning for barnets hele videre utvikling. Vi tenker også at gode relasjoner mellom voksen-barn og mellom barn-barn vil fremme inkludering og være forebyggende mot mobbing. DELMÅL TILTAK PERSONALET SKAL: EVALUERES SLIK: Bygge en Ha positiv perspektivtaking god relasjon til hvert Være genuint interessert i barnet: småprat, lek, felles aktivitet enkelt barn «Banking time» med barnet Gi barnet mestringsopplevelser Dele barnegruppen inn i mindre grupper Ha kontaktpersoner for hvert enkelt barn, som etter hvert blir tilknytningspersoner Være fysisk og psykisk tilgjengelig Følge barnets behov når det er mulig Bruke Jåttåmodellen i tilvenningsperioden Være en tydelig voksen som har kontroll og setter varme grenser Være en trygg havn: Ta imot barnet når det trenger trøst, kontakt og omsorg Være en trygg base: Støtte barnet i utforskningen og selvstendighet Ta ledelsen når det er nødvendig Organisere dagen og gruppene slik at alle barn opplever mestring Uttrykke tydelig ønsket atferd Rose ønsket atferd Utøve en varm grensesetting Lære barna normer og regler Beskytte barnet Trøste barnet Vise godhet for barnet Organiser følelsene til barnet: anerkjenne og sette ord på dem Passe på barnet Være med i lek og aktiviteter Hjelpe barnet i utforskningen Ha det gøy med barnet Gi barnet utfordringer tilpasset modning og behov Daglig refleksjon hos den enkelte medarbeider Refleksjon på avdelings-, fagog personalmøter og i veiledning gjennom praksisfortellinger Månedlig evaluering på avdelings-møter 11

12 TRYGGHETSSIRKELEN I arbeidet med å skape gode relasjoner til hvert enkelt barn vil vi i Jåttå barnehage bruke Trygghetssirkelen/Circle of Security som utgangspunkt (Cooper, Hoffman, Marvin& Powell). Trygghetssirkelen synliggjør to grunnleggende behov hos barnet: behovet for tilknytning og behovet for utforskning. For å ivareta disse behovene må vi voksne være både en sikker havn, som tar imot barnet når det har behov for trøst, kontakt og omsorg, og en trygg base, som støtter barnet i utforskningen av omverdenen. Barnet har dermed behov både for å være avhengig og for å være selvstendig, og vi voksne må se hvor i denne sirkelen barnet befinner seg, være der barnet er og støtte og utfordre det derfra. Vi voksne må være både tilstede og tilgjengelige. Derfor skal vi ALLTID være større, sterkere, kokere og god. NÅR DET ER MULIG skal vi følge barnets behov og NÅR DET TRENGS skal vi ta ledelsen. Personalet vil arbeide med trygghetssirkelen ut fra boken «Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen?» av Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad. Boken kan anbefales også for foreldre. 12

13 OVERGANGSSITUASJONER Barns tilknytningssystem blir særlig aktivisert i overgangssituasjoner. Vi vet at overgangssituasjoner er vanskelige, fordi barns nervesystem ikke er ferdig utviklet, noe som gjør dem mer urolige og sårbare (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013). Eksempel på overgangssituasjoner kan være når barna begynner i barnehagen, når de bytter avdeling i barnehagen og når de slutter i barnehagen. Overgangssituasjoner kan også være i daglige situasjoner som når barna kommer om morgenen, når de skal sove, eller når de trygge voksne ikke er tilstede. Vi vektlegger faste kontaktpersoner/tilknytningspersoner, tid, forutsigbarhet og trygghet i slike overganger. For å ivareta barns tilknytningsbehov i oppstarten i barnehagen har vi utviklet en egen tilvenningsmodell, den så kalte «Jåttåmodellen». Jåttåmodellen er inspirert av nyere teori og våre egne erfaringer fra mange år med tilvenninger i ulike barnehager. Når et nytt barn begynner hos oss, tar vi ikke imot bare et nytt barn, men en hel familie. Målsettingen er at tilvenningen skal gi barna en sikker havn for nære og trygge relasjoner gjennom en fast kontaktperson. Etter hvert er målet at barnet oppnår sekundær tilknytning til sin kontaktperson i barnehagen. En nærmere beskrivelse av modellen finner dere i informasjonshefte til foreldre/foresatte. 13

14 SPRÅKKOMPETANSE Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen» RP, s 35 DELMÅL TILTAK PERSONALET SKAL: EVALUERES SLIK: Legge til rette for et godt Være en god språkmodell som bruker riktige begreper sammen med barna språkmiljø og utvikle barns Ta utgangspunkt i begreper knyttet til barnets hverdag ordforråd Være en god samtalepartner Være en god forteller Lese bøker hver dag Synge sanger Refleksjon på Bruke rim og regler avdelings-, fagog personalmøter og i Bruke månedens nøkkelord sammen med barna Bruke bilder, konkreter og dramatisering for å veiledning støtte forståelsen gjennom Bruke matematiske begreper i det daglige som praksisfortellinger antall, form, størrelser, farger og mengde Bruke lek som språkstimulering Synliggjøre og utforske skriftspråket Månedlig Bruke språktrappen som utgangspunkt for evaluering på planlegging avdelingsmøter Observere og kartlegge med Alle med og/eller TRAS for å sikre god tilrettelegging Ha Ha minimum tre språkgrupper på avdelingen systematisk etter modning og behov: Gjennom språkstimulering Arbeide systematisk med tema, bok, sanger, brev Minimum tre språksamlinger per uke månedsmed alle barn rim/regler, nøkkelord Visualisere, konkretisere, dramatisere nøkkelord ESS Synliggjøre tema i fysisk miljø og trekke det inn i (strukturell leken kvalitet, Observere og kartlegge med Alle Med og gjennomføring, eventuelt TRAS for god tilrettelegging pedagogisk Anerkjenne og synliggjøre barnas morsmål kvalitet, videreføring) to Lære hei og hadet på de språkene som er representert i gruppen ganger per år: okt og mars Støtte flerspråklige barns morsmålskompetanse og norskspråklig kompetanse Synliggjøre ulike språk med hjelp av alfabet, ord/begrep, lydbøker, filmer osv 14

15 INTERKULTURELL KOMPETANSE Barn i Stavanger dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. UNESCO hevder at en av hovedutfordringene for utdanningsfeltet framover er interkulturell kompetanse. Dette innebærer en gjensidig utveksling mellom kulturer. Vi må både forstå vår egen identitet og kultur, samtidig som vi møter andre kulturer med åpenhet, inkludering og toleranse. Gjennom å arbeide med personalets interkulturelle kompetanse i Jåttå barnehage vil vi synliggjøre språk- og kulturelt mangfold som en ressurs både i barnehagen og ellers i samfunnet. Dette kompetanseområdet skal vi arbeide mer med 2016 og vil da utdype planen for arbeidet. TIDLIG INNSATSKOMPETANSE Tidlig innsats handler om å gi det enkelte barn rett hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Barnehagen må etablere et nært og godt foreldresamarbeid tidlig med kartlegging av familiens beskyttelses- og risikofaktorer, for å kunne gi denne hjelpen. Jåttåmodellen er viktig som tilvenningsmodell, fordi den fører til bedre kontakt mellom foreldre og personalet. Tilknytningsteori og trygghetssirkelen brukes som bakteppe både for foreldresamarbeid og arbeid med det enkelte barn. Dette kompetanseområdet skal vi arbeide mer med i 2016, og vil da utdype planen for arbeidet. 15

16 FOKUSOMRÅDER FOR BARN SOSIAL KOMPETANSE «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn uttrykker og tilegner seg denne kompetansen i samspill med hverandre og med voksne. Kompetansen blir speilet i den evnen barn har til å ta initiativ til og holde på vennskap». RP, s 34 Gjennom vårt arbeid med relasjonskompetansen utvikler vi barns sosiale kompetanse. I den sosiale kompetansen ligger evnen til empati, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede og humor. LEK INNE OG UTE «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. ( ) Den er en grunnleggende liv- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom». (RP s 32) DELMÅL TILTAK PERSONALET SKAL: EVALUERES SLIK: Alle barn skal Delta i leken som aktør ha en venn og noen å leke Være tilstede i leken og ikke la seg forstyrre eller avlede av andre voksne med Utvikle barnas lekekompetanse gjennom å lære ulike teknikker Observere og kartlegge lekeklimaet i gruppen for å tilrettelegge for ny lek Alle barn skal få impulser til lek Ivareta barns vennskapsrelasjoner i planlegging Følge barns spor og tilføre ny inspirasjon Legge til rette for bearbeiding av inntrykk fra styrte aktiviteter gjennom fri lek Legge til rette for ulik type lek: konstruksjonslek, dramatisk lek, rollelek, motorisk lek, regellek osv Tilrettelegge det fysiske miljøet tilpasset alder og funksjonsnivå med inspirerende rom og variert materiell fra ulike kulturer Starte lek Videreutvikle lek Verne lek Ha «pedagogisk gulltid» hver dag fra 9-12 Ukentlig på avdelingsmøter gjennom felles refleksjon rundt observasjoner og praksisfortellinger 16

17 FAGOMRÅDER Rammeplan for barnehagens innhold har syv fagområder som skal vektlegges i alt arbeid i barnehagen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli en god lek og et godt samspill mellom barna. For hvert fagområde er det i rammeplanen formulert mål for arbeidet for å fremme barns utvikling og læring. Jåttå barnehage har begynt på en progresjonsplan som viser mål og tiltak for ulike aldersgrupper. Progresjonsplanene for kommunikasjon, språk og tekst og antall, rom, form er utarbeidet. De andre progresjonsplanene vil vi utarbeide i løpet av Se bakerst i 4-årsplanen. TEMA Barnehagen jobber med tema vennskap hver høst. På våren har vi fløy/avdelingsvise tema/prosjektarbeid som velges ut fra barnas interesser og behov. De to første ukene i januar bruker vi til observasjon og kartlegging av barnas lek. Disse observasjonene danner så utgangspunkt for planleggingen av temaarbeidet på våren. Dermed kan vi både følge barnas spor og legge til rette for stimulering etter behov. I tillegg til dette har barnehagen to faste temauker: om trafikk og hygiene. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre og ansatte. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Vi arbeider systematisk med å vurdere og evaluere arbeidet. Dette kommer fram i månedsbrevene fra avdelingene. Resultatene herfra skal være utgangspunkt for videre arbeid. Vi bruker observasjonsskjemaet Alle med på alle barn to ganger i året. I tillegg bruker vi TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling) på de barna som har behov for det. SAMARBEID OG SAMMENHENG MED SKOLEN «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehagen til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole» (Rammeplanen s.7) Arbeidet vårt med de barna som skal begynne på skolen tar utgangspunkt i Rammeplanen, den nasjonale veilederen Fra eldst til yngst, Stavanger kommunes plan for samarbeid barnehagen-skole og Hinna bydels egen plan «Gleden ved å være eldst». I progresjonsplanene for hvert fagområde synliggjør vi hvilke mål vi arbeider mot for 5-6- åringene. Både barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Foreldre er en viktig samarbeidspartner og blir invitert til aktiv deltakelse på informasjons- og overføringsmøter. I løpet av våren skal 6-åringene besøke Jåtten skole og SFO. Mer informasjon om innhold for skolestarterne finner dere på hjemmesiden vår. 17

18 TVERRFAGLIG SAMARBEID Jåttå barnehage gir et helhetlig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Stavanger kommune har en samlet kompetanse som gir et samordnet tilbud i tråd med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 og etter Barnehageloven 13. Vi samarbeider med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, helsestasjonene, Barne- og UngdomsPsykiatrisk Avdeling(BUPA), arnevernet, Johannes læringssenter og andre kommunale tjenester. Barnehagen har ansvaret for å gi det enkelte barn et godt tilbud. Dersom vi oppdager at barnet har en utfordring vil vi først se på eget arbeid innad i barnehagen. Vi ser på organisering, struktur, rammer, språkarbeid, samhandling mm. Hvis vi ikke kan gi barnet nok hjelp i barnehagen, vil vi utarbeide en pedagogisk plan og sammen med foreldrene vurdere behov for å søke ekstern veiledning. Det er andre krav til barnet i barnehagen enn hjemme. Derfor kan personalet og foreldrene av og til ha ulike erfaringer med barnet, noe som kan føre til behov for hjelp i barnehagen men ikke hjemme. Foreldrene skal undertegne før en søknad om spesialpedagogisk hjelp sendes til PPT. PPT har ansvaret for å utarbeide en sakkyndig vurdering av enkeltbarns behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen vil ofte være en god ramme omkring tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Her møter barn hverandre med ulikt funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn. De opplever felleskap i lek, daglige gjøremål, tilrettelagte og frie aktiviteter. Barnehagen samarbeider også med barnevernet. Barnehageansatte er i en særstilling når det gjelder å observere og å få informasjon om barns omsorg og livssituasjon. Forskning har vist at utsatte barn som får hjelp på et tidlig tidspunkt, har bedre forutsetninger for å klare seg godt senere i livet (Kristofersen og Clausen 2008). Barnehagen har meldeplikt til barnevernet, hvis vi har bekymring for barnets omsorgssituasjon hjemme. For at barn skal få den hjelpen og oppfølgingen som det er behov for må barneverntjenesten og barnehagen ha et godt samarbeid. Kommunikasjon og samarbeid mellom de to tjenestene må skje innenfor reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Ved en bekymringsmelding undersøker barnevernet saken og vurderer behov for tiltak, som oftest veiledning. Målet er at problemer og bekymringer skal løses på lavest mulig nivå, og i størst mulig samarbeid med barn og foreldre. Gjennom et aktivt og positivt samarbeid mellom barnehagen, barneverntjenesten og foreldrene vil en øke muligheten for å finne gode løsninger på vanskelige situasjoner. Vi samarbeider også med Johannes læringssenter. Barnehagen har mange flerspråklige barn og noen får tilbud om opplæring i førstespråket sitt fra en flerspråklig assistent fra Johannes Læringssenter. Å kunne eget førstespråk er viktig i forhold til opplevelsen av egen identitet. Et godt utviklet førstespråk er også en grunnleggende forutsetning for den videre språktilegnelsen av andre språk. Johannes læringssenter har også et veiledningskorps i forhold til flerspråklig arbeid som vi bruker i arbeidet vårt 18

19 BARNS SIKKERHET OG HMS «Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager ( ) fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade» 1Formål Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i barnehager. Her er det utarbeidet rutiner og skjema for internkontroll (IK). De ansatte gjennomfører daglig IK-runder både inne og ute. Skader og avvik blir rapportert og fulgt opp i et avviksprogram (Synergi). Vi har utarbeidet egne ros-analyser og beredskapsplaner for blant annet turer, hvis et barn forsvinner, hvis et barn skader seg, konflikthåndtering og for barn/familier i sorg og kriser. Disse inngår i prosedyrepermen vår, som oppdateres årlig. Vi har jevnlige HMS-møter, brannøvelser og førstehjelpskurs. GRØNN BARNEHAGE Barnehagen skal bidra til at barna «opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen» RP s 45 Rammeplanen skriver videre at det er viktig at barna får en begynnende forståelse for betydningen av bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet. I dette arbeidet er holdningsarbeid viktig. Personalets holdninger påvirker barnas holdninger, og derfor er personalets oppgave som rollemodell viktig. Vi undrer oss og utforsker naturen sammen med barna. Når vi ferdes i naturen viser vi respekt og rydder opp etter oss. Jåttå barnehage vil ha fokus på kildesortering og gjenbruk gjennom hele året. Vi har fått grønt flagg som betyr at vi er en grønn barnehage. 19

20 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi har formulert våre tiltak og satt opp mål for 1-2-åringen, 3-4-åringen og for 5-6-åringen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehagen og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må også progresjon tydeliggjøres». RP s 33 20

21 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Definisjon: Kommunikasjon skjer i et vekselspill mellom å ta imot og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. RP s 40 Tiltak: Være en god språkmodell som bruker riktige begreper sammen med barna Ta utgangspunkt i begreper knyttet til barnets hverdag Være en god samtalepartner Være en god forteller Lese bøker hver dag Synge sanger Bruke rim og regler Bruke månedens nøkkelord sammen med barna Bruke bilde, konkreter og dramatisering for å støtte forståelsen Bruke matematiske begreper i det daglige som antall, form, størrelser, farger og mengde Bruke lek som språkstimulering Synliggjøre og utforske skriftspråket Bruke språktrappen som utgangspunkt for planlegging Observere og kartlegge med Alle med og TRAS for å sikre god tilrettelegging Ha minimum tre språkgrupper på avdelingen etter modning og behov: Minimum tre språksamlinger per uke Arbeide systematisk med tema, bok, sanger, rim/regler, nøkkelord Visualisere, konkretisere, dramatisere nøkkelord Synliggjøre tema i fysisk miljø og trekke det inn i leken Anerkjenne og synliggjøre barnas morsmål Lære hei og ha det på de språkene som er representert i gruppen Synliggjøre ulike språk med hjelp av alfabet, ord/begrep, lydbøker, filmer og så videre 21

22 Mål: FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Forstår og bruker en del vanlige hverdagsord. Bruker peking kommunikativt. Benevner gjenstander/ personer med egne ord. Utvider begrepsforståelsen og bruker overbegrep. Forstår instruksjon med to ledd. Bruker 3-4- ordssetninger. Uttalen er forståelig for ukjente. Forteller en historie med en viss sammenheng. Videreutvikler begrepsforståelsen og bruker variert ordforråd. Mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur Forstår kollektive beskjeder. Bruker språket for å sette ord på følelser og løse konflikter. Få interesse for lyder og rytme i språket Gjengir deler av kjente rim/regler og sanger Bruker rimord, tøyser og leker med språket Få begynnende erfaring med tekst og bokstaver Viser interesse for lekelesing og lekeskriving. Gjenkjenner og skriver sitt eget navn Viser interesse for bøker Få opplevelser med ulike typer tekst og bøker Få erfaring med fortsettelsesbøker 22

23 ANTALL, ROM OG FORM Definisjon: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna matematisk kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre utforskingen og legge til rette for tidlig og god stimulering. RP s 49 Tiltak: bruke matematiske begrep og sette ord på handlinger sammen med barna være lyttende og oppmerksomme på den matematikken barna uttrykker gjennom lek, samtaler og i hverdagssituasjoner gi barna konkrete og kroppslige erfaringer med matematiske begrep gjennom både grov- og finmotoriske aktiviteter bruke sang, rim og regler, eventyr med matematisk innhold gi barna erfaringer med plasseringsord (over, under, bak, foran) og sammenligningsord (stor, liten ) gi barna erfaring med ulike former gi barna erfaring med telleremsa, telling og mengde gi barna erfaring med ulike type mål og måleredskaper og stimulere barna til å tenke rundt avstand, vekt, volum og tid gi barna erfaring med rommet: i barnehagen og i nærmiljøet, finne fram, tegne og bruke kart legge til rette for konstruksjonslek og rollelek (butikklek og så videre) gi barna erfaring med puslespill og spill tilpasset alder legge til rette for rydding og sortering av leker (farge, størrelse, ulike typer leker) resonnere og undre seg sammen med barna utforske, oppdage og skape ulike former og mønster bruke Mattemeisen med 5-åringene 23

24 Mål: FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR ANTALL, ROM OG FORM Få erfaring med forskjellig konstruksjonsleker Bruke klosser, tepper, puter, naturmateriale til konstruksjon. Forme enkle modeller og konstruere gjenstander til bruk i lek. Gjenskape etter tegning/bilde. Bli kjent med dagsrytmen. Forstå og gjenkjenne dagsrytmen. Bli kjent med ukedagene. Bevisste på tidsperspektiv. Klokke, dag, uke, måned og årstider. Få erfaring med ulik mengde, volum og masse. Få erfaring med ulike måleenheter (liter, meter, cm, kilo, tonn, kilometer og mil). Gjenkjenne ulike måleutstyr til forskjellige aktiviteter. Eksperimenter med forskjellige måleenheter. Utforske former og størrelser. Mestre enkle innpasningspuslespill. Få begynnende interesse for telling. Få erfaring med gruppering og klassifisering (finne likheter og sette dem i system) Mestre ulike bildepuslespill. Kjennskap til geometriske former. Bli kjent med enkle tallsymboler, telleremsa til 10 og telle til 3. Gjengi rekker i størrelsesorden (minst til størst). Mestre puslespill med mange brikker (25). Kunne navn på enkel geometriske former. Få varierte utfordringer og erfaring med tall, mengder og matematiske problemstillinger. Kunne bruke spill som krever tallforståelse. Kunne telle til 10. Få erfaring med rom på fløyen. Få erfaring med rom i hele bhg. Kunne orientere seg i bhg, inne og ute. 24

25 25