PLAN FOR. Overgang barnehage-skole/sfo Monsterklubben i Jåttå Barnehage

Transkript

1 PLAN FOR Overgang barnehage-skole/sfo Monsterklubben i Jåttå Barnehage

2 Innledning Plan for overgang barnehage skole/sfo og for Monsterklubben tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Stavanger kommunes plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole/sfo, Stavanger kommunes kvalitetsplan Stadig bedre og Gleden ved å være størst i barnehagen, utarbeidet i Hinna bydel Skolestarterne i Jåttå barnehage kalles «Monsterklubben». Den består i år av 23 barn og fire voksne på avdeling Straen. Overgang mellom barnehage og skole/sfo Stortingsmelding nr 41 Kvalitet i barnehagen påpeker at «både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger». Et godt samarbeid mellom barnehage og skole/sfo kan skape en bedre forutsigbarhet, trygghet, helhet og sammenheng for barnet i overgangsfasen. Stavanger kommune har utarbeidet konkrete føringer når det gjelder hvordan barnehager og skoler/sfo i Stavanger skal samarbeide slik at overgangen blir til det beste for alle barn. Målsettingen for samarbeidet skal være å: Sikre best mulig sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole/sfo Sikre at barna har fått informasjon om og kjennskap til SFO før oppstart Sikre en trygg og god skolestart til beste for barnet Overføre informasjon til beste for barnet, i nært samarbeid med foreldre/foresatte Foreldre/foresatte er en viktig samarbeidspartner og de blir invitert til aktiv deltakelse på informasjons- og overføringsmøter. Barnehagen innhenter informert samtykke fra foreldre/foresatte om overføring av informasjon fra barnehage til skole. Dokumentert informasjon som blir gitt, er relevant og til barnets beste. Informasjonen skal ha fokus på det enkelte barnets kompetanse: hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til ved skolestart. Barnehagen har en viktig rolle i å informere skolen om hva barnet har opplevd, lært og erfart i barnehagen. Barnehagen holder foreldresamtaler med foreldrene til skolestarterne i løpet av mars, hvor overgangen til skolen diskuteres. Fristen for innlevering av samtykkeskjema fra foreldrene og skjema for overføring av informasjon fra barnehagen til skolen er 15. april. I løpet av våren skal skolestarterne besøke Jåtten skole/sfo. Barnehagen har ansvaret for dette besøket. Vi har dessverre ikke anledning til å besøke alle de aktuelle skolene barna skal starte ved. I løpet av mai/juni vil 5-åringene og foreldre/foresatte få innbydelse til besøksdag på skolen/sfo.

3 Foreldre/foresatte har en stor betydning for hvordan barnet oppfatter overgangen fra barnehage til skole og SFO. Positive, engasjerte og deltakende foreldre/foresatte vil være med på å gi barnet trygghet og et best mulig utgangspunkt for skole/sfo-start. Barnehagen vil på sin side tilrettelegg for at barnet blir kjent med en skole og «skolekultur» i god tid før skolestart. Vi vil fokusere på å: Bli kjent med en skolebygning ute/inne Bli kjent med klasserom Bli kjent med SFO Treffe lærere og SFO-ansatte Bli kjent med medelever Oppleve en skoletime og friminutt Ferdigheter som å kunne vente på tur, rekke opp hånda og snakke en om gangen, være selvstendig i påkledning.

4 Innhold i Monsterklubben I plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole/sfo påpekes betydningen av system for sikring av kvalitet for overgangsfasen. Her angis det hva barnehagen skal ha vært gjennom for å sikre sammenhengen i barnets læring innenfor følgende fire fokusområder: tekst Antall, rom og form Sosial kompetanse Motoriske ferdigheter I fireårsplanen vår har Jåttå barnehage utarbeidet progresjonsplaner for fagområdene kommunikasjon, språk og tekst. Disse gjelder selvsagt også for 5-6- åringene i Monsterklubben. Når det gjelder områdene sosial kompetanse og motoriske ferdigheter har vi utarbeidet egen plan for skolestarterne med mål og tiltak. I tillegg har vi et årshjul som viser innhold og tema måned for måned. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Kommunikasjon skjer i et vekselspill mellom å ta imot og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. RP s 40 Tiltak: Være en god språkmodell som bruker riktige begreper sammen med barna Ta utgangspunkt i begreper knyttet til barnets hverdag Være en god samtalepartner Være en god forteller Lese bøker hver dag Synge sanger Bruke rim og regler Bruke månedens nøkkelord sammen med barna Bruke bilde, konkreter og dramatisering for å støtte forståelsen Bruke matematiske begreper i det daglige som antall, form, størrelser, farger og mengde Bruke lek som språkstimulering Synliggjøre og utforske skriftspråket Bruke språktrappen som utgangspunkt for planlegging Observere og kartlegge med Alle med og TRAS for å sikre god tilrettelegging Ha minimum tre språkgrupper på avdelingen etter modning og behov: Minimum tre språksamlinger per uke Arbeide systematisk med tema, bok, sanger, rim/regler, nøkkelord Visualisere, konkretisere, dramatisere nøkkelord Synliggjøre tema i fysisk miljø og trekke det inn i leken Anerkjenne og synliggjøre barnas morsmål Lære hei og ha det på de språkene som er representert i gruppen Synliggjøre ulike språk med hjelp av alfabet, ord/begrep, lydbøker, filmer og så videre

5 Mål: FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Forstår og bruker en del vanlige hverdagsord. Bruker peking kommunikativt. Benevner gjenstander/ personer med egne ord. Utvider begrepsforståelsen og bruker overbegrep. Forstår instruksjon med to ledd. Bruker 3-4- ordssetninger. Uttalen er forståelig for ukjente. Forteller en historie med en viss sammenheng. Videreutvikler begrepsforståelsen og bruker variert ordforråd. Mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur Forstår kollektive beskjeder. Bruker språket for å sette ord på følelser og løse konflikter. Få interesse for lyder og rytme i språket Gjengir deler av kjente rim/regler og sanger Bruker rimord, tøyser og leker med språket Få begynnende erfaring med tekst og bokstaver Viser interesse for lekelesing og lekeskriving. Gjenkjenner og skriver sitt eget navn Viser interesse for bøker Få opplevelser med ulike typer tekst og bøker fortsettelsesbøker

6 ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna matematisk kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre utforskingen og legge til rette for tidlig og god stimulering. RP s 49 Tiltak: bruke matematiske begrep og sette ord på handlinger sammen med barna være lyttende og oppmerksomme på den matematikken barna uttrykker gjennom lek, samtaler og i hverdagssituasjoner gi barna konkrete og kroppslige erfaringer med matematiske begrep gjennom både grov- og finmotoriske aktiviteter bruke sang, rim og regler, eventyr med matematisk innhold gi barna erfaringer med plasseringsord (over, under, bak, foran) og sammenligningsord (stor, liten ) gi barna erfaring med ulike former gi barna erfaring med telleremsa, telling og mengde gi barna erfaring med ulike type mål og måleredskaper og stimulere barna til å tenke rundt avstand, vekt, volum og tid gi barna erfaring med rommet: i barnehagen og i nærmiljøet, finne fram, tegne og bruke kart legge til rette for konstruksjonslek og rollelek (butikklek og så videre) gi barna erfaring med puslespill og spill tilpasset alder legge til rette for rydding og sortering av leker (farge, størrelse, ulike typer leker) resonnere og undre seg sammen med barna utforske, oppdage og skape ulike former og mønster bruke Mattemeisen med 5-åringene

7 Mål: FAGOMRÅDE 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR ANTALL, ROM OG FORM forskjellig konstruksjonsleker Bruke klosser, tepper, puter, naturmateriale til konstruksjon. Forme enkle modeller og konstruere gjenstander til bruk i lek. Gjenskape etter tegning/bilde. Bli kjent med dagsrytmen. Forstå og gjenkjenne dagsrytmen. Bli kjent med ukedagene. Bevisste på tidsperspektiv. Klokke, dag, uke, måned og årstider. ulik mengde, volum og masse. ulike måleenheter (liter, meter, cm, kilo, tonn, kilometer og mil). Gjenkjenne ulike måleutstyr til forskjellige aktiviteter. Eksperimenter med forskjellige måleenheter. Utforske former og størrelser. Mestre enkle innpasningspuslespill. Få begynnende interesse for telling. gruppering og klassifisering (finne likheter og sette dem i system) Mestre ulike bildepuslespill. Kjennskap til geometriske former. Bli kjent med enkle tallsymboler, telleremsa til 10 og telle til 3. Gjengi rekker i størrelsesorden (minst til størst). Mestre puslespill med mange brikker (25). Kunne navn på enkel geometriske former. Få varierte utfordringer og erfaring med tall, mengder og matematiske problemstillinger. Kunne bruke spill som krever tallforståelse. Kunne telle til 10. rom på fløyen. rom i hele bhg. Kunne orientere seg i bhg, inne og ute.

8 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. RP s 34 HOVEDMÅL: Empati og rolletaking: innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiv og tanker Prososial atferd: positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. Selvkontroll: å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg, takle konflikter og å vente på tur. Selvhevdelse: hevde seg selv og egne meninger på en god måte og bli selvstendig og trygg på seg selv som menneske og på sin egen personlige og kulturelle identitet Lek, glede og humor: kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro "En aktiv voksen er en voksen som er til stede, ikke bare fysisk, men som ser og hører, som viser evne til å handle og utøve rettferdighet, som kan trøste når det er nødvendig, som kan hjelpe når en trenger hjelp, og som kan lytte når en vil formidle noe" (Kari Pape)

9 DELMÅL TILTAK- PERSONALET SKAL EVALUERS SLIK: Alle skal ha en venn Bygge en god relasjon til hvert enkelt barn Observasjon og praksisfortellinger på Øve opp selvkontroll Legge til rette for vennskap gjennom avdelingsmøter samt reflektere over Sette ord på følelser barnelitteratur, samtaler, lek og aktiviteter opplegget i etterkant Vente på tur Legge til rette for fellesopplevelser, sangog regelleker Skape et inkluderende miljø Være gode rollemodeller og vise omsorg for andre Være tilstede og støtte og hjelpe når det trengs Være med i leken som deltakere, sette i gang lek og videreføre lek Bruke steg for steg sitt pedagogiske opplegg Hjelpe barna til å sette ord på følelser når de dukker opp, Samtale om ulike følelser, bruke navnene på følelsene og hvordan det er i kroppen med ulike følelser Rollespill og dramatisering Deltagelse i lek og aktiviteter

10 KROPP BEVEGELSE OG HELSE Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse RP, s 41 HOVEDMÅL: Utvikle motorisk kompetanse og kroppslig mestring Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at vi er forskjellige Lære grunnleggende førstehjelp, brannvern og trafikk DELMÅL Lære hvordan man krysser en vei Lære hvem ringer vi til ved brann og alvorlig sykdom Øke utholdenheten Utvikle koordinasjonsevnen Få økt bevegelighet Få økt balanse Bå bedre rytmefølelse TILTK- PERSONALET SKAL Bruke trygg trafikk sitt opplegg Være gode rollemodeller Gi barna erfaring med å krysse vei Bruke Røde kors sine opplegg i forhold til førstehjelp og brann Legge til rette for lek som haien kommer, sistenleker som stiv heks, hinderløyper ute og inne, ballspill Legge til rette for tur i skogen Legge til rette for ulik lek i naturen som å klatre i trær, på store steiner, ribbevegg Dramatisere dyr som logrer, skyter rygg, krøller seg sammen Legge til rette for aktiviteter som å rulle forlengs og rulle som tømmerstokker EVALUERES SLIK Observasjon og praksisfortellinger på avdelingsmøter samt reflektere over opplegget i etterkant.

11 (stimulerer bevegeligheten i ryggsøylen) Legge til rette for aktiviteter i ulendt terreng: gå, løpe, hoppe og hinke, Legge til rette for sanglek med gjentagende bevegelser Legge til rette for å hoppe tau, paradis, hinderløype ute og inne

12 ÅRSHJUL FOR MONSTERKLUBBEN MÅNED INNHOLD/ TEMA FAGOMRÅDE AUGUST Tema: vennskap tekst bli kjent Kunst, kultur og kreativitet sommerminner skape gode relasjoner SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Tema: vennskap brannvern hygiene trafikk Tema: vennskap FN India Samarbeid Empati Tema: vennskap Innhold: Førstehjelp Kroppen min tekst Nærmiljø og samfunn Kropp bevegelse og helse tekst Kunst kultur og kreativitet tekst Kropp, bevegelse og helse DESEMBER Tema: vennskap Juleforberedelser Lucia Nissefest Filosofi tekst Kunst kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi JANUAR Tema: Tall og telling erfare, utforske og leke med form og mønster erfare ulike størrelser tall og mengde få kjennskap til ulike matematiske begreper tekst Antall rom og form

13 lære tallremsen opp til 10 FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI/ JULI Tema : Valgfritt Monsterfest Gjennbruk Tema : Valgfritt Påske Filosofi Tema : Valgfritt Trafikk Tarkus Tema : våren Nasjonaldagen Naturen Sommerbarnehage med ulike tema tekst Natur, miljø og teknikk Kunst kultur og kreativitet tekst Etikk, religion og filosofi Kunst kultur og kreativitet tekst Nærmiljø og samfunn tekst Nærmiljø og samfunn