Årsplan. for ØSTMARKA idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2015 ØSTMARKA idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Varm mat og frukt hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Fysisk aktivitet for livet Tilrettelegging for fysisk aktivitet hver dag Kompetente medarbeidere Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være mye i bevegelse ute, inne, i hall og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkeltbarnets behov for tilpasset opplæring

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KONTAKT Kontakt... 3 Om oss... 4 Pedagogisk plattform Våre tiltak for å jobbe med dette i år... 7 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen... 8 Idrettsbarnehages fokusområde kropp, bevegelse og helse Våre tiltak for å jobbe med dette i år Mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) Fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) Fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) Fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) Fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) Fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) Fagområde 7 (antall, rom og form) Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Carina Willander Tlf: e-post: carina@idrettsbarnehage.no Fagleder: Cathrine Weberg Tlf: e-post: cathrine.weberg@idrettsbarnehage.no Kokk: e-post: Atle Tømte kokk.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Femur (1-3år) «Lårbenet» Tlf: e-post: femur.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Tibia (1-3år) «Skinnebenet» Tlf: e-post: tibia.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Fibula (1-3år) «Leggbenet» Tlf: e-post: fibula.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Ulna (1-3år) «Albuebenet» Tlf: e-post: ulna.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Radius (3-6år) «Spolebenet» Tlf: e-post: radius.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Humerus (3-6år) «Overarmsbenet» Tlf: e-post: humerus.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Talus (3-6år, uteavdeling) «Vristbenet» Tlf: e-post: talus.oib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Calcaneus (3-6år, uteavdeling) «Hælbenet» Tlf: e-post: calcaneus.oib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 Om oss: Østmarka Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og har fokus på fagområde 2; kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene matglede og bevegelsesglede. Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Østmarka Idrettsbarnehage åpnet dørene for første gang i august 2010, og vi er i stadig endring og utvikling. Barnehagen har skogen som nærmeste nabo og ligger naturskjønt til i nærheten av Skøyenputten i Østmarka. Vi bruker naturen mye og ser at dette er ett viktig element i barnas hverdag. I kort gangavstand fra barnehagen har vi flere akebakker og områder vi bruker til lengre turer og aktivitetsdager hele året. Oppsal bibliotek blir ofte besøkt, både for å låne bøker og se film eller teater. Vårt konsept er slik at barna får 3 måltider hver dag. Vi har 2 idrettspedagoger ansatt på huset. Disse har et ekstra ansvar for å utarbeide aktivitetsplaner tilpasset barn i forskjellige aldre. Barna i våre barnehager skal i løpet av en uke være gjennom aktiviteter inne, ute, hall og på tur. Minst en gang per uke har vi aldersinndelte grupper. Her samler vi barn i samme alder på tvers av avdelinger og tilbyr aktiviteter tilpasset alder. Hver av avdelingene har en pedagogisk leder. Noen av avdelingene har fagarbeider/ idrettspedagog og alle har pedagogisk medarbeidere (assistenter). Kjøkkenet har fagutdannet kokk og på kontoret sitter 2 stk førskolelærere; daglig leder og fagleder (50%). Avdelingene samarbeider teamvis og er delt med skyvedører som gir god fleksibilitet for å utnytte arealene. Kjøkkenet er hjertet i barnehagen, og her kan barna være delaktige i matlaging med kokken, bake, spise og ha formingsaktiviteter. Vi har også en stor gymsal som alle avdelinger er innom hver uke. I gymsalen har vi felles leker, hinderløyper og fri bevegelseslek tilrettelagt etter barnas alder. Vi er registrert praksisbarnehage og har sporadisk studenter fra HIOA. Vi ønsker å skape synergi med nærmiljøet ved f.eks. å samarbeide med videregående skoler i nærmiljøet. Dette er noe vi synes er både lærerikt og spennende

5 ØSTMARKA IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Vi er modige, engasjert, og rause voksne Det viktigste er at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale fellesskap Dette gjenspeiles i barnehagens hverdagsliv gjennom omsorg, lek og læring Vi skal skape en barnehage det stråler av! Vi skal være tilstede for BARNA, foresatte og kollegaer Vi jobber mot gode relasjoner både mellom barn barn, barn voksen, voksen voksen. I Østmarka Idrettsbarnehage jobber vi mot et pedagogisk grunnsyn som bygger på en anerkjennende holdning, der en gir alle rett til sin opplevelse. Alle har krav på å bli hørt og respektert, men det behøver ikke å bety at en alltid får det slik en ønsker. Vi behandler alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Barnets spontane livsytringer, meninger, behov og ønsker skal tillegges samme verdi som for voksne. Å skape like muligheter for å utvikle seg, innebærer at man i noen tilfeller må behandle barn ulikt for å oppnå samme mulighet. Derfor kan det være ulike veier for å nå samme mål. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonene voksen - barn, barn barn skal være i fokus. Vi behandler alle med likeverd - 5 -

6 ØSTMARKA IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Tilstedeværelse handler om noe mer enn å være fysisk tilstede. Barnet skal bli møtt der barnet er. De voksne må være; Emosjonelt tilstedeværende Sansende tilstedeværende Mentalt tilstedeværende Intuitivt tilstedeværende I pedagogisk idrett sier man; Alt hva jeg vet om verden, vet jeg i kraft av de erfaringene som mine sanser gir meg! (Thøgersen, 2004) I Idrettsbarnehage mener vi at kroppen kan sees på som læringssituasjonens utgangspunkt. Vi ønsker at barna skal bli glade i, og trygge på, sin egen kropp. Derfor bruker vi elementer fra idretten for å oppnå pedagogiske mål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling! (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Lek er barns læring og har en stor egenverdi. Leken gir mestring. I Idrettsbarnehage jobber vi mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede. Vi har stort fokus på voksenrollen gjennom og tilrettelegge for aktiviteter som er lystbetont og der barna opplever mestring. For oss er mestring; Når barnet våger å prøve, vil det si at det mestrer uavhengig av ferdighet. Det er selve mestringsprosessen som er viktig for bevegelsesgleden. Det er like viktig å være anerkjennende og positiv overfor barnet i denne prosessen som når det har tilegnet seg en ferdighet. Idrettsbarnehages kjerneverdier er modig, engasjert og raus. De voksne som jobber hos oss skal være modige voksne, som utfordrer seg selv og bygger hverandre opp gjennom ærlig tilbakemeldingskultur. Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for barn, foresatte og kollegaer. Anerkjennelse preger holdninger og væremåte hos personalet og utsagnet Det hørtes gøy ut, det har jeg lyst til å være med på skal gjenkjenne oss. Her byr vi på oss selv og er rause. Modige Engasjerte Rause - 6 -

7 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Personalet i Østmarka Idrettsbarnehage har i felleskap kommet fram til grunnstenene i vårt pedagogiske grunnsyn; likeverd, anerkjennelse og nestekjærlighet. Disse tre verdiordene har vi alltid med oss i møte med barn, foreldre og kollegaer. Likeverd er for oss i Østmarka Idrettsbarnehage å ha respekt for hvert enkelt barn og hver enkelt voksen. Alle barn skal ha like muligheter uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og kultur. For oss handler ikke rettferdighet om å behandle barn likt. Alle er forskjellige og befinner seg på ulike nivåer, derfor vil også de individuelle behovene variere. Innad i personalgruppa betyr likeverd å ha aksept og respekt for hverandres ulikheter. Det skal være rom for å ha ulike meninger, og hver enkelt ansatt skal få oppleve å bli møtt der han/hun er. Vi skal bruke hverandres ulike egenskaper. Anerkjennelse betyr for oss at hvert enkelt barn skal få oppleve å bli respektert, hørt og sett hver dag. Vi skal ha fokus på det barna kan, fremfor det de ikke får til. Gjennom samtale, lek og observasjon ser vi barnas interesser og behov, og kan legge til rette for aktiviteter der barna opplever mestring. Vi ønsker å oppmuntre og gi positive tilbakemeldinger. Barna skal få eie retten til sine egne følelser, også om det er sinne/ negative følelser. Vårt fokus vil være å få barna til å sette ord på følelsene sine og gi de verktøy for å løse konflikter og uenigheter ved å lytte til hverandre og finne løsningen sammen. Nestekjærlighet handler for oss om å ønske andre vel, å gjøre en handling uten å forvente å få noe tilbake. Vi ønsker å skape en bevissthet om at tingene vi gjør kan få en konsekvens for andre, på godt og vondt. Nestekjærlighet handler også om omsorg og empati. Vi ønsker at barna skal lære å tolke lekekameratenes følelser og handle deretter. For eksempel hjelpe eller trøste og forstå at andre mennesker kan ha ulike behov enn en selv. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna, dette gjøres gjennom hverdagslige handlinger og gjennom rollespill og samtaler i samlingsstund (Steg for steg)

8 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen. Pedagogisk idrett defineres som: idrett, lek og bevegelse i en pedagogisk sammenheng. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at idretten sammen med lek og bevegelse, både er et middel, en metode og et omdreiningspunkt i vår pedagogiske praksis. Gjennom pedagogisk idrett styrkes barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling Når vi tilrettelegger for aktivitet hos oss, er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten for å nå våre pedagogiske mål. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn, i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet. Grunnbegrepene innen pedagogisk idrett er: PERIODE 4 oktober november desember Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans PERIODE 1 januar februar mars De fire fokuspunkter: Under det fysiske ligger blant annet motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper, fysikk og sanser. Det psykiske handler eksempelvis om selvoppfattelse, følelser og tillit. Det sosiale innebærer kommunikasjon, samarbeid, empati og medansvar, og med det kognitive forstås bruken av hjernen til blant annet forståelse, tenkning og å huske. Fokuspunktene brukes både som pedagogiske mål, til å styrke enkeltbarns utvikling og i arbeid med små og store barnegrupper. Formell og uformell rom: Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike læringsrom. Læringsrommene omhandler lek og relasjoner i hhv det formelle og det uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyrt (planlagt) lek og aktivitet, mens i det uformelle rom foregår leken på barnas initiativ. Vi tilrettelegger for lek og opplevelser innenfor de ulike læringsrommene, og er bevisst arbeidet med relasjoner og tilstedeværelse innenfor disse. Pedagogisk bakdør: Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger. PERIODE 3 august september Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 2 april, mai juni, juli Vi er opptatt av at barna skal få gode opplevelser i friluftsliv gjennom alle årstidene, ved å bli kjent med og være ute i all slags vær og sanse og undre over naturen og dens forandringer. Vi skal gi barna nye og varierte impulser i form av aktiviteter tilpasset årstidene, som ski, aking, skøyter, sykling og klatring. Samtidig vil tradisjonsleker og månedens lek og månedens turtips være tilbud i utetiden. Dette er elementer barna kan ta med seg inn i sin egen kreative lek

9 Idrettsbarnehages fokusområde fagområde 2: kropp, bevegelse og helse «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder (...) Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av stor betydning for å utvikle en sunn kropp» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår. Dette betyr at i alt vi foretar oss igjennom dagen er det bevegelse og sansing, som igjen danner grunnlaget for barns utvikling og læring. Vi er derfor opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer, både inne, ute, hall og på tur. Barna blir tilbudt et sunt og variert kosthold, og får muligheten til å bli vant til å smake på og bli kjent med ulike typer matretter. Vi er også bevisste balansen mellom aktivitet og hvile, og avspenning er en fin måte å skape rolige avbrekk på i en aktiv hverdag. Gjennom vårt grunnleggende fokus på kropp, bevegelse og helse, er vårt mål at alle barn i barnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede. Bevegelsesglede For å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse har alle barn behov for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Østmarka Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede, og være ekte begeistringssmittere igjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene med kjente figurer, dyr og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet. Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdager har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen kan med fordel inneholde leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape gjenkjennelse og trygghet hos barna. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og Foccachia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider Matglede Vi tilbyr alle måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Idrettsbarnehages satsning på kosthold, har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i året. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie. Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold, samtidig som vi har fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Et viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna i tillegg til å få servert sunn, god og variert mat, også involveres selv. I tillegg til å være med på kjøkkenet og lage mat, har vi fokus på at barn får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene, slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved jul o.l. Forskning viser at barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake og spise maten. Vi har fokus på å skape nysgjerrighet og interesse for mat, med vårt fokus på kroppen og herunder sanser

10 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Bevegelsesglede Vårt mål er at alle barn i Østmarka Idrettsbarnehage skal bli glade i bevegelse. Vi ønsker å oppmuntre barna til å utfordre kroppen sin ved å prøve nye ting, for eksempel klatre enda høyere, stå lengre på et ben mens man kanskje også lukker øynene slik at man kjenner på spenningen og gleden av å prøve og mestre noe nytt (Ref: 4 fokuspunkter). Vi voksne er med barna der det skjer og prøver nye utfordringer sammen med de. Opplevelser skal deles og vi voksne må også vise at vi er glade i bevegelse med vår egen kropp (Ref: aktive voksne). Matglede Matglede for oss handler om det sosiale under måltidet; kose seg med maten sammen med gode venner. Måltidene er viktige deler av hverdagen og vi ser på måltidet som en læringsarena. Barna får trent på selvstendighet ved å forsyne seg og smøre maten selv, be om å få tilsendt mat, hjelpe sidemann og være delaktige i gode samtaler rundt bordet. Vi kan snakke om den lange meitemarken vi så på tur, eller hunden vi møtte, om at vi skal i gymsalen etterpå og hva vi har gjort i helgen. Vi ønsker at måltidene skal være koselige midtpunkt i hverdagen der vi samles og deler gleder og opplevelser. Avspenning er også en viktig del av vår hverdag. En kropp trenger utfordringer og spenning, men også å lære seg å spenne av og hvile. I løpet av en dag møter barna mange inntrykk og ved å få muligheten til å roe ned kan små kropper fordøye disse inntrykkene og fylle på med energi til neste aktivitet. Ved å ha avspenning håper vi også at barna lærer seg å sette pris på ro i hverdagen, vi kan for eksempel bruke massasjeballer, høre på musikk, lydbok og ha fantasireise

11 ØSTMARKA IDRETTSBARNEHAGES MÅL OG SATSNINGER FOR 2015 Idrettsbarnehages fokusområder Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt Idrettsbarnehages felles pedagogisk plattform, samt jobbe videre med pedagogisk idrett som metode. Vi vil gjennom hele året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som Idrettsbarnehage. Innføre fokustid hver uke på alle avdelinger. Fokustid handler om å vie all tiden til barna og deres lek, uten forstyrrelser innad på avdelingen og utenfra, for eksempel telefoner, avtaler som må gjøres med naboavdelingen. Vi er alltid opptatte av å være tilstede med hele kroppen (fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt) i barnas lek og aktiviteter, men det kan likevel oppstå småting som forstyrrer oss. Ved å sette fokustid på ukeplanen håper vi å kunne redusere disse forstyrrelsene, noe som vil komme barna til gode. Vi ønsker at barna skal få større innblikk i kokkens arbeid på kjøkkenet. Vi kan komme på besøk for å observere og hjelpe til med å for eksempel kutte grønnsaker eller rulle ut rundstykker. Vi ønsker at barna skal oppleve matglede på tur Vi tenner bål i bålsesongen og har med mat fra kokken som vi varmer eller tilbereder i skogen. Vi ønsker å ha mer fokus på selvstendighetstrening under måltidene Vi har valgt å trekke fram følgende mål fra progresjonsplanen vår: Øve på å spise selv med skje og eventuelt gaffel Forsyne seg selv og smøre egne rundstykker Bli kjent med kroppen og hvor sulten man er, og forsyne seg deretter. Få forståelse for de ulike smakene; surt, søtt, salt, bittert og umami. Ha overblikk og hjelpe sidemann dersom det trengs Det vil settes ulike mål for hvert barn ut i fra alder og utvikling

12 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hverdagen skal bære preg av gode rammer og rutiner som gir barna trygghet, oversikt og forutsigbarhet i hverdagen. Vi ønsker at barnehagen skal være et trygt sted for barna. Barna skal bli møtt av tilstedeværende voksne som ser hvert enkelt barn, deres behov og utvikling. Gjennom rolleleken får barna bearbeidet inntrykk og impulser de har fått. For å kunne hjelpe barna, må de voksne være aktive og tilgjengelige. De skal være gode rollemodeller og gi barna nye impulser og bidra til progresjon i leken. Hos oss er vi opptatt av å bruke kroppen som instrument, også i leken. Vi bruker kroppen for å tilegne oss kunnskap og erfaringer innenfor alle fagområder. De voksne skal være gode rollemodeller og gjennom hverdagslige situasjoner tilegne barna sosiale ferdigheter. Vi skal være en barnehage der barna blir sett på som kompetente, ansvarlige og blir tatt på alvor. Barna får ta selvstendige valg og får tilbud om et variert opplegg. Leken er en av de viktigste aktivitetene som foregår i barnehagen. Den har stor betydning for barns trivsel og er en grunnleggende arena for læring. I leken gjør barna seg gode erfaringer med å samhandle med andre barn og voksne

13 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Vi er opptatte av og ønsker å møte alle barn likt, men likevell ulikt fordi vi alle er forskjellige. Ved å bli godt kjent med barna kan vi regulere oss som voksne og gi hvert barn det hun/han trenger i ulike situasjoner. Barn har sin egen kultur og den ønsker vi å bevare. Vi spiller barnemusikk framfor voksenmusikk og er lydhøre ovenfor barns skapende uttryk slik at de får medvirke i prosesser og beslutninger. Regelleker som haien kommer og fisken i det røde hav og å hoppe paradis er leker som hører barndommen til og som vi vil tilrettelegge for. Små barn som har lite verbalt språk er sosiale på andre måter rundt for eksempel matbordet enn større barn og voksne. De tar kontakt ved å dele mat, banke litt med skjeer og herme etter hverandre. Som voksne i barnehagen er det viktig å kjenne til disse tingene slik at vi møter situasjonene med åpenhet og støtter barnas kommunikasjon seg imellom. Vi ønsker også å gi barna like muligheter uansett kjønn. Det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Dette er noe vi jobber med ved å ha bevisste holdninger og verdier på hvordan vi møter hvert enkelt barn, uavhengig om det er jente eller gutt. Hvert barn er like mye verdt og vi vil oppmuntre barna til å utfordre seg selv i ulike situasjoner. Barna skal få utvikle sin identitet uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller. Vi ønsker også å ha en god fordeling på kvinner og menn i barnehagen. Dette ser vi på som viktig!

14 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Alle barn skal ha mulighet til å påvirke og få lov til å komme med innspill og ønsker til sin hverdag. Med dette mener vi at vi som voksne må være lydhøre på hvilke signaler barna sender oss, både verbalt og non-verbalt. Hva er det barnegruppa og det enkelte barnet er opptatt av? Det kan også være små enkle valg som pålegg på brødskiva, hvem de ønsker å sitte ved siden av, har barna lyst til å lære mer om temaet vi jobber med? Noen ganger vil vi også velge å endre litt på planene fordi vi ser at barna er mer opptatte av noe annet som også kan gi mye glede og læring. Vi skal male på avdelingen og alt står klart på bordet; maling, glitter og svamper. Toåringene skal lage vinterbilder. Barna setter fort i gang, det blir blått og hvitt overalt, både på ark, duk, hender og i ansikter. Glitteret pynter også gulvet på avdelingen og barnas hår. Det blir mange flotte vinterbilder og barna storkoser seg sammen. Midt i aktiviteten kommer vi på at vi helt har glemt svampene. Vi ser på barna og bestemmer oss for å bare la de holde på, vi kan lage bilder med svampeavtrykk en annen dag. Barna kan få være med på å evaluere aktiviteter vi har gjennomført. Hva synes barna om aktiviteten og hvordan kan vi gjøre den enda bedre? Dette er små eksempler på ting vi møter i hverdagen som barna kan få lov til å påvirke og der de kan få valgmuligheter. Vi vil være voksne som viser respekt og gir anerkjennelse til barn og voksne gjennom medvirkningsmuligheter. Samtidig ser vi viktigheten av å beholde trygge rammer og gi barna tilpasset medvirkning etter alder og forutsetninger

15 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2) Barnehagen er et lite samfunn på lik linje som at hele Norge er et samfunn. I barnehagen møter barna flere språk, familier, ulike kulturer og tradisjoner. Vi ser på det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Vi kan bruke de forskjellige kulturene som bakgrunn for noe vi ønsker å lære mer om. Vi markerer Samefolkets dag 6. februar, FN-dagen og arrangerer basar til inntekt for en veldedig organisasjon. På Verdens Aktivitetsdag 10. mai, inviterer vi 100 førskolebarna fra andre barnehager til en spennende og morsom dag fylt med ulike utendørsaktiviteter. De andre barna i barnehagen har sin egen aktivitetsdag i skogen og i Bjartbakken

16 SOSIAL KOMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Sosial kompetanse handler om å lære å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling og læring. Tillit og trygghet er viktige elementer for at denne utviklingen skal kunne skje. For å oppnå dette er vi voksne interesserte og engasjerte i barnet, og bevisste på å være gode forbilder for barna. Vennskap er viktig for alle barn. Det tilrettelegges på avdelingene for gode forhold, slik at vennskap kan oppstå og utvikles. For å vedlikeholde vennskap, er det viktig med gode sosiale ferdigheter som å dele, lytte til hverandre, utøve empati og ikke minst erfare lek, glede og humor i felleskap. I dette arbeidet har vi valgt å bruke Steg For Steg, som er et verktøy for å tilegne seg sosiale ferdigheter. Opplegget tar utgangspunkt i å legge vekt på det positive barnet gjør, fremfor å fokusere på det negativet. Vi lærer om ulike følelser, konfliktløsning og å beherske sinne/agresjon i en formell samling. I lek og andre hverdagsaktiviteter praktiserer vi det vi har lært ved å setter ord på hendelser, følelser og situasjoner, samt er løsningsfokuserte i konflikter. I organiserte leker og aktiviteter i barnehagen utfordrer vi barna på samarbeid, inkludering, vente på tur og å dele med hverandre. Noen barn sitter og leker med biler og garasje. Et barn vil være med, men det er ikke flere ledige biler igjen. Hmmm.det er visst tomt for biler, sier jeg og begynner å se etter løsninger. Et av barna kommer bort og gir fra seg en av bilene han har. De setter seg ned og leker videre sammen

17 SPRÅKLIG KOMPETANSE ««Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Språket er både verbalt og non-verbalt. Gjennom kroppslig uttrykk, bevegelse og ord utvikler barn sitt talespråk. Å gi barna bekreftelser på sine uttrykk og samtidig hjelpe dem med å sette ord på opplevelser er avgjørende for videre utvikling av språket. Vi ser på alle hverdagssituasjoner som gode læringsarenaer. Samlingstunder, turer i skogen, måltider, frilek, påkledningssituasjoner og gymsalen er fine arenaer for arbeid med språklig kompetanse. Vi er oppmerksomme og undrende sammen med barna slik at vi tilrettelegger for gode samtaler rundt det vi ser og opplever sammen. Vi ønsker også at barna skal bli gode på å dele opplevelser med andre og å fortelle historier, derfor har vi også fokus på å bruke fantasien og leve oss inn i fiktive fortellinger sammen. Kanskje vi kan dikte et eventyr, ha små forestillinger for hverandre eller tegne bilder til en historie vi har lest? Vi har hengt opp en ny plakat med bilder av ulike gårdsdyr på avdelingen. Etter sovingen oppdager barna bildene. Noen peker, andre sier lyder, noen skravler om ting de ser. Barna løper frem og tilbake og peker flere ganger på bildene. Også de aller minste står foran bildene, ler og sier «mø». Det hele blir en gjentakende lek der barna sier navnene på dyrene og legger til lyder mens de løper glade fram og tilbake på avdelingen

18 PROGRESJONSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Østmarka Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse og det å være i flow, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser både inne på avdeling, ute, på tur og i hallen, og bruker derfor bevisst fagområdene på alle disse arenaene

19 Gjennom arbeid med fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Ha bøker lett tilgjengelig og synlig på avdelingen. Møte voksne som er bevisste på å bekrefte, gjenta og utfylle det barna sier og gjør. Få bruke konkreter, i samspill med barn og voksne, for å støtte opp om det verbale språket år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Ha et språkstimulerende miljø ved å ha ordbilder synlig på avdelingen. Bruke bøker aktivt i hverdagen og bli lest for daglig av en voksen. Lytte til lydbøker. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Ha alfabetet synlig på avdelingen. Øve på å ta i mot, og følge kollektive beskjeder. Øve på å skrive, og kjenne igjen sitt eget navn

20 Gjennom arbeid med fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ønsker vi at barna skal: 1-2 år 2 Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte) Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer) Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak) 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller(forlenget arm), slengtau og lignende Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene