INNLEDNING... 3 REALFAGBARNEHAGE... 4 BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG... 8 PERSONALETS YRKESETISKE KOMPETANSE BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD...

Transkript

1 Innhold INNLEDNING... 3 REALFAGBARNEHAGE... 4 VIRKSOMHETSPLAN... 4 BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG... 8 BARN OG BARNDOM... 9 DEMOKRATI... 9 MANGFOLD OG GJENSIDIG RESPEKT... 9 LIKESTILLING OG LIKEVERD... 9 LIVSMESTRING OG HELSE PERSONALETS YRKESETISKE KOMPETANSE BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD BARNEHAGEN SKAL IVARETA BARNAS BEHOV FOR OMSORG BARNEHAGEN SKAL IVARETA BARNAS BEHOV FOR LEK BARNEHAGEN SKAL FREMME DANNING BARNEHAGEN SKAL FREMME LÆRING BARNEHAGEN SKAL FREMME VENNSKAP OG FELLESSKAP BARNEHAGEN SKAL FREMME KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNS MEDVIRKNING SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE IST DIREKTE OVERGANGER BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET PLANLEGGING VURDERING DOKUMENTASJON TILRETTELEGGING AV DET ALLMENNPEDAGOGISKE TILBUDET FOR BARN SOM TRENGER EKSTRA STØTTE BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER PROGRESJON PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØ VOKSENLEDELSE RELASJON MELLOM BARNA MEDVIRKNING FAGOMRÅDENE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE KUNST, KULTUR OG KREATIVITET NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM ORGANISASJONSUTVIKLING SAMARBEID... 28

2 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE ANSVAR OG ROLLER DIVERSE INFORMASJON KOMPETANSEHEVING OPPLÆRING ARRANGEMENT I BARNEHAGEN SAMEFOLKETS DAG MASKERADEBALL VINTERAKTIVITETSDAG/SOMMERAKTIVITETSDAG SOMMERTUR SOMMERFEST MED KUNSTUTSTILLING FN DAGEN RELIGIØSE HØYTIDER PÅSKE LUCIA NISSEFEST JUL PLANLEGGINGSDAGER KONTAKTINFORMASJON... 32

3 Innledning Barnehagens årsplan har flere funksjoner. Den skal være: et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen til informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Barnehagens årsplan bygger på; Lov om barnehager med forskrifter, herunder rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, undervisningssektorens virksomhetsplan og lokale og sentral styringsdokumenter. Årsplanen utarbeides av den pedagogiske ledergruppen i barnehagen, og blir fulgt opp av periodeplaner som utarbeides av de pedagogiske lederne. Årsplanen skal godkjennes av barnehagens samarbeidsutvalg (SU), jf. Lov om barnehager. Denne årsplanen representerer Riisløkka barnehage sitt grunnsyn, samt hvilke mål og tiltak vi har satt for barnehagens pedagogiske arbeid dette året. I tråd med rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, er vi opptatt av at barnas rett til medvirkning på egen hverdag skal prege barnehagen vår. Dette krever at de ansatte er bevisst sin væremåte overfor barna og at de reflekterer over denne. For at barna skal kunne sette sitt preg på barnehagedagen og delta i planlegging og vurdering, må de ansatte ta barnas synspunkter på alvor når dagene skal planlegges. Å ta tak i det barna er opptatt av og interessert i, er et viktig prinsipp for oss. Læring om seg selv, andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barnas liv. I Riisløkka er de ansatte bevisst på at læring skjer i alle situasjoner, enten det er i tilrettelagte aktiviteter eller i lek. Barnehagen skal gi barna et godt miljø med vekt på lek, læring, omsorg og samvær med andre barn og voksne. Mangfold oppstår når to mennesker møter hverandre. Vi vil at Riisløkka barnehage skal representere et miljø som bygger på respekt for menneskeverd, solidaritet og retten til å være forskjellig. På bakgrunn av dette har vi et spesielt fokus på utvikling av sosial kompetanse. Åpenhet rundt barnehagens årsplan, vil bidra til reelle muligheter for foreldrenes og barnas medvirkningsrett, og det gir kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, samarbeidsparter og lokalsamfunnet innsyn i barnehagens virksomhet. Foreldrene har gjennom samarbeidsutvalget (SU) mulighet til å komme med innspill, og vi legger også vekt på tilbakemeldinger fra foreldre i foreldresamtaler og foreldreundersøkelser Nina Heia styrer Erik Hansen leder Samarbeidsutvalget

4 Realfagbarnehage Vi undrer, utforsker og undersøker sammen for å utvikle og uttrykke oss som mennesker. Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Barnehagebarn og forskere bruker på mange vis den samme naturvitenskapelige arbeidsmetode når de nærmer seg et interessant fenomen; observasjon, hypotese, datainnsamling, undersøkelse og konklusjon. Det handler om å «besvare» barns mange spørsmål knyttet til natur, menneske og samfunn uten å gi dem «løsningen», men i stedet foreta små eksperimenter og undersøkelser sammen med barna. Barn er naturlige filosofer og har en åpen og spørrende holdning til tilværelsen og tar aktiv del i sin egen læring. Alle sanser og alle språk må tas i bruk for at barnet skal forstå, og leken er barnets viktigste arena for å teste ut ideer og praktiske muligheter Gjennom nygjerrigpermetoden får barna erfaringer med å undre, undersøke og utforske. Ved å ta barns naturlige nysgjerrighet, undring og vitebegjær på alvor, ønsker vi å fremstå som en forskerbarnehage, dvs. en barnehage, som i sitt arbeid med barna, er preget av undre, utforske, undersøke, utvikle og uttrykke = 5 u ene. Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg. Den kreative og skapende bruken av digitale verktøy, og det som barna og personalet skaper sammen, er i fokus. Via koding blir barna aktive på et annet nivå, og lærer å lage teknologi i stedet for å bare bruke det. Koding hjelper barnet med å gå fra konkret til abstrakt tenkning, noe som er viktig for senere matematisk forståelse. Ved å gi barna kunnskap om ulike digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning. Digitale verktøy skal brukes med omhu og ikke være en dominerende arbeidsmåte. Det er ikke Ipad eller pc som i seg selv er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker det i sitt pedagogiske arbeid. Målet er å støtte nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjæret og lærelyst på det digitale område. Barnehagens skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. Vi legger kun ut retusjerte bilder på barnehagens Facebookside. Det vil ikke bli lagt bilder på andre foreldreportaler. Virksomhetsplan Utdanningssektorens årsmål: 1 Gjennom brukertesting er løsningene for funksjonene «søke barnehageplass», «søke SFO-plass», og digital kommunikasjon mellom barnehage/sfohjem oppdatert 2 Omorganiseringen av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn i barnehage Barnehagens årsmål Barnehagens årsmål FAU er invitert til å delta i testing av løsningene. Barnehagens tiltak FAU informeres på et FAU møte. Barnehagens årsmål Alle minoritetsspråklige barn deltar i språkintervensjonen ved behov

5 og skole er fulgt opp, evaluert og eventuelle korrigeringer er iverksatt. Barnehagens tiltak Alle minoritetsspråklige barns språkutvikling kartlegges styrer deltar i sektorens evalueringsarbeid ved å gi informasjon 3 Ny «nasjonal retningslinje for mat og måltider i barnehagen er implementert» Barnehagens årsmål Barnehagens ansatte er kjent med de nye retningslinjene for mat og måltider Barnehagens tiltak Barnehagens rutiner for måltider er evaluert og eventuelle endringer er gjennomført. 4 By og samfunnsutviklingsperspektivet er tatt inn som sentral premiss for revidering av barnehagebehovsplanen og skolebehovsplanen. Barnehagens årsmål FAU er invitert til å komme med innspill Barnehagens tiltak FAU informeres på et FAU møte E Utdanningssektorens viktigste mål Barnehagens årsmål 1 Sektorens 7 strategiske hovedområder er fulgt opp i alle enheter Barnehagens årsmål Barnehagens ansatte er kjent med sitt samfunnsoppdrag. 4 Barnehagens plan for implementering av ny rammeplan er iverksatt med temaene livsmestring og helse som kjerneområder Barnehagens pedagoger har styrket sin lederkompetanse Barnehagens tiltak Rammeplanens kapittel 1 er implementert Det er utarbeidet kjennetegn for «de fem kjernekompetansene» Pedagogene er kjent med og jobber etter Linda Lais definisjon av mestringsorientert ledelse Barnehagens årsmål Alle ansatte er kjent med hva rammeplanen legger i begrepet «livsmestring» Barnehagens tiltak 5 Barnehagens årsmål Barnehagen har kjøpt inn boken «mobbeatferd i barnehagen» til alle pedagogene 2/3 av personalet deltar på foredrag om mobbing i regi av Skedsmo kommune Webseminar fra UDIR om mobbing vises på planleggingsdag høsten Andelen barnehagelærere har til 40 %.

6 Ny pedagognorm er implementert, og andelen barnehagelærere i barnehagen er økt fra 31,9% til 40% 1 Omorganiseringen av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn i barnehage og skole er fulgt opp, evaluert og eventuelle korrigeringer er iverksatt. Barnehagens tiltak Vi legger til rette for ansatte som ønsker å videreutdanne seg. Pedagogiske ledere har økt sin lederkompetanse Barnehagens ansvar Minoritetsspråklige barn deltar i språkintervensjonsgrupper ved behov Barnehagens tiltak Alle minoritetsspråklige barns språkutvikling kartlegges Barnehagen ansatte bidrar med informasjon til evalueringsarbeidet 8 Andelen elever som oppgir å bli mobbet har gått ned og er på nivå med Skedsmostandarden Barnehagens årsmål Se punkt 4 under Utdanningssektorens viktigste mål Barnehagens tiltak 9 Skolebehovsplanen er revidert er ferdig revidert og lagt frem til politisk behandling inne Barnehagens årsmål Se punkt 4 Utdanningssektorens årsmål Barnehagens tiltak 10 Skedsmo voksenopplæringssenter har etablert et tett tverrsektorielt samarbeid med NAV og flyktningavdelingen om norskopplæring på praksisplass. Barnehagens årsmål Vi har praksisdeltakere fra NAV Barnehagens tiltak Vi stiller barnehagen til disposisjon Barnehagens utviklingsområder Barnehagens årsmål 1 Barnehagen har utviklet en god læringskultur Barnehagens tiltak Pedagogenes kompetanse på «lærende team» er styrket. Pedagogene har tatt i bruk pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for faglig evaluering Fig. 1. Utdrag fra Skedsmo kommunes virksomhetsplan programområde barnehage

7

8 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehageloven 1 sier at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barnehagens pedagogiske grunnsyn bygger på barnehagelovens verdigrunnlag, og kommer til uttrykk gjennom personalets kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samspill med hverandre, barn og foreldre. Personalgruppen skal møte barna med tillit, respekt og anerkjennelse. De har kunnskap om hvor viktig leken er for barnas helhetlige læring, og hvordan den styrker trivsel, fellesskap og vennskap. Personalet skal videre lede og veilede barna gjennom de utfordringene de møter, og ha tid og rom til å lytte og samtale med dem. Alle barn skal, i likhet med foreldre og ansatte, oppleve at de er sett, hørt og behøvd. Små barn er naturlig nysgjerrige, de stiller stadig nye spørsmål og trenger umiddelbare og passende svar. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Dette krever omsorgsfulle ansatte som, med åpent sinn, forsøker å sette seg inn i barnas situasjon og tenkemåte, og anerkjenner deres spørsmål. Dette krever at vi gir rom for barns ulike perspektiv og viser respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Å oppleve livet som meningsfylt er viktige for alle mennesker, og barna skal oppleve at de får mulighet til å medvirke slik at aktivitetene de deltar i gir mening i deres hverdag.

9 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Det viktigste kjennetegnet ved barnehagens egenart, er at den norske barnehagen bygger på en tradisjon med dialog, undring og utforsking i fellesskap, som grunnlag for det pedagogiske arbeidet. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagens pedagogiske planer setter derfor av god tid til lek både ute og inne, slik at barna kan få mulighet til å bygge gode relasjoner med hverandre. Barnehagens ansatte skal gjennom å delta i samtaler, lek og aktiviteter bli kjent med hvert enkelt barn, og på denne måten kunne forstå hvordan barnet opplever sin hverdag i barnehagen. De ansatte skal ta hensyn til barns ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer i sitt pedagogiske arbeid, og bidra til at barna, i fellesskap med andre utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne opplevelser. Demokrati Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Gjennom å legge til rette for at alle får delta i barnehagens fellesskap vil barna få mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagens ansatte skal gjennom lek og gode samtaler med barna, skape et inkluderende fellesskap der de får anledning til å ytre seg og delta. Voksne og barn er likeverdige som mennesker, men voksne har mye mer makt og ansvar. Å lytte til barns synspunkter er ikke det samme som og ukritisk la barna følge opp sine intensjoner. De ansatte bruker sine vurderingsevner, og passe på at barna ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter. Mangfold og gjensidig respekt Barnehagens ansatte skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor vi møtes i undring over likheter og forskjeller. Mangfoldet er stort, og vi lærer av hverandre at det er mange måter å være norsk på. Riisløkka barnehage har en personalgruppe bestående av kvinner og menn i forskjellig alder og med forskjellig språklig og kulturell bakgrunn. Dette er en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og er med på å gi ansatte, barn og foreldre et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og solidaritet samt retten til å være forskjellig. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. De ansatte skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap. Aktiviteter skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Likestilling og likeverd Likeverd kan tenkes som en stor paraply som berører alle menneskers verdi uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. Retten til å delta ut fra egne forutsetninger, og prinsippet om respekt og likeverd er grunnfestet i vårt samfunn og gjelder også for barn.

10 Barnehagen skal bidra til at barna møter et likestilt samfunn. Likestilling mellom kjønnene må derfor gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. I Riisløkka har gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det er ikke et mål for barnehagen at jenter og gutter skal bli like, men at barna skal lære noe om hvem de er og ikke minst hvem de kan bli, og at det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Vi legger derfor ikke opp til aktiviteter som kan ekskludere barn pga. økonomi, kultur eller religion. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, og forebygge krenkelser og mobbing. De ansatte er tett på barna i lek og aktiviteter, slik at de fort kan fange opp om barn faller utenfor. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Dette forutsetter ansatte som er gode modeller for positive sosiale handlinger, som er til stede og observerer samspillet mellom barna, og som vurderer grad av egeninvolvering. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og skal fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Barna skal likevel ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna, er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven 22. Personalets yrkesetiske kompetanse Barnehagens yrkesetikk omfatter både arbeidet med barna, personalsamarbeid, foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser, og bygger på menneskeverd og menneskerettigheter, respekt og likeverd, profesjonell integritet og personvern. Dette er også hovedelementene i lærerprofesjonens etiske plattform. De ansatte har et etisk ansvar i møte med barn og foreldre, for arbeidsplassen og for barnehagen som samfunnsinstitusjon, og er forpliktet på det verdigrunnlaget som Riisløkka barnehage bygger på og som samfunnet ønsker videreført. I det pedagogiske arbeidet med barna skal personalet ha holdninger og handlinger som er i samsvar med barnehagens verdigrunnlag, ha høy bevissthet om etiske utfordringer i hverdagen, bidra til et miljø preget av anerkjennelse og respekt, fremme barns muligheter for lek, læring og danning, og bidra til opplevelse av mestring for alle, barns spørsmål og undring på en måte som bidrar til barns medvirkning, være tydelige modeller og bevisst egne

11 kulturelle og verdimessige ståsteder, ha evne til refleksjon over egen og andres praksis, møte barn og foreldre med respekt, fremme likestilling og likeverd og håndtere uoverensstemmelser på en god måte Som foreldre vil en være mest mulig informert om alt som kan ha en innvirkning på barnet i barnehagen. Dette forstår vi, men vi må til enhver tid veie behovet for informasjon opp imot taushetsplikten. Ansatte hverken kan eller skal informere om hvordan vi arbeider med andre barn og foreldre, årsaken til ansattes sykefravær, hvorfor noen slutter osv. Dette hører til privatlivet, og kan ikke gis videre til foreldre.

12 Barnehagens formål og innhold Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk, skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Barnehagens ansatte skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn. Dette legger til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre og at barna opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. De skal være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet, og støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre. Gjennom god omsorg utvikler barnet tilknytning til personalet, og denne tilknytningen er viktig for barns utvikling. I dette arbeidet benytter personalet Trygghetssirkelen (COS), som er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet.

13 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek, alene og sammen med andre. Den viktigste virksomheten i et barns liv er leken, og i et barns liv er lek og læring uatskillelige. Gjennom lek utforsker barn nye ideer, prøver ut ulike roller, og bearbeider opplevelser. Barna kommer ikke til barnehagen for å være sammen med de ansatte, de kommer for å leke med vennene sine. Barn observerer sine omgivelser og leker det de ser og erfarer. Leken har en fremtredende plass i vår barnehage også som arena for sosial- og språklig kompetanse. De ansatte har kunnskap om hvor viktig leken er for barnas helhetlige læring, og organiserer rom, tid og lekematerialer for å inspirere til ulike typer lek. De er aktive og engasjerte i barnas lek, og vurderer graden av voksendeltakelse ut i fra barnas behov og lekens karakter (innhold) og veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre. Gjennom å ta initiativ til lek, og legge til rette for felles erfaringer bidrar de ansatte til å fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek. De ansatte er tett på og observerer barnas samspill i leken og veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre. Barnehagen skal fremme danning Danning er en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og ansatte i lek og læring og hensynet til hverandre, forutsetninger for barnets danning. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskap, ferdigheter og støtte, for å handle omsorgsfullt og etisk. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Personalet bidrar i danningsprosessen ved å tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse. De skal støtte barnas aktivitet og engasjement, og synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet. Personalet skal utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler. Barnehagen skal fremme læring Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevet med lek, omsorg og danning. Barn har behov for å utforske og lære, og de ansatte skal derfor støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i ny kunnskap. Å tilrettelegge for meningsfylte og varierte aktiviteter, og for barns deltakelse i samspill med andre barn, er derfor en viktig dimensjon ved omsorgs- og læringsmiljøet. Personalet deler av sin kunnskap, utviser engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Hvordan de møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner, har betydning for barnas læring, og personalet må derfor ha et aktivt forhold til barnas læringsprosesser og egen væremåte. Læring skal fremmes både i spontane her og nå-situasjoner og gjennom strukturerte aktiviteter. Læring i her og nå-situasjoner forutsetter ansatte som ser læringsmuligheter i ulike situasjoner i barnehagen. De ansatte må være oppmerksomme på barnas interesser og

14 engasjement og legge til rette for undring og utforskning i ulike situasjoner og aktiviteter. De må gjøre kontinuerlige øyeblikksvurderinger av hvilke kunnskaper og ferdigheter de vil fremme, og ut fra disse vurderingene være målrettet i samspillet med barna. Strukturerte situasjoner kjennetegnes av at de ansatte legger til rette for læring gjennom planlagte aktiviteter. Innholdet i aktivitetene er forankret i barnehagens årsplan og skal være varierte, målrettet, og ha tydelig progresjon. Både planlagte og spontane læringssituasjoner kjennetegnes av utforskning, samtale og nye erfaringer, hvor barn deltar aktivt. De ansatte støtter barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og skaper forståelse og mening sammen med dem. De ansattes rolle er både å tilføre kunnskap og å bygge videre på barnas innspill for å tilrettelegge for læringsmuligheter. Barnehagen skal skape et stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre. De ansatte skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.de ansatte skal støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner og sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Å lære å ta initiativ til samspill, oppleve vennskap og lære å beholde venner, er av vesentlig betydning for barnet i barnehagen og senere i livet. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Lek, glede og humor og må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. De ansatte skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Gjennom lek styrkes og utvikles barnets sosiale ferdigheter som å ta hensyn og vise omsorg, løse konflikter og ta andres perspektiv. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Barn tror de er og blir dermed det du sier og viser at de er. For å støtte barns utvikling av sosial kompetanse må personalet fokusere på hva barnet kan. Personalet er lysglimtjegere i barnas liv. De ser etter positive handlinger og styrker disse med ros og oppmuntring. Ved å anerkjenne barnet, styrkes barnets selvfølelse. De ansatte har kunnskap om hvordan forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Riisløkka følger et rammeprogram som heter Du og jeg og vi to, som er utviklet av Kari Lamer. Målsettingen for programmet er å bidra til å ivareta og fremme alle barns sosiale kompetanse. Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Barn lærer seg å mestre språket i løpet av sine første leveår. Dette er en imponerende læringsprosess fordi språk ikke bare er ord og setninger. Det inneholder også symboler for objekter og hendelser som settes sammen og brukes på svært kompliserte måter. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap, læring og medinnflytelse. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Personalets innsats er viktig, og de har et stort ansvar som språklige forbilder. Arbeid med språk skal

15 være strukturert, kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. Personalet skal fremme tillit mellom barna og de ansatte og barna imellom, slik at barna kjenner seg trygge og kan oppleve glede ved å kommunisere og bruke språket sitt aktivt. Barnehagens ansatte skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. De ansatte skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen. Dette gjøre bl.a. gjennom en språkintervensjonen, hvor målet er at barna gjennom deltakelse i språkkurs styrker ord- og begrepsforståelse og tilegner seg strategier for å lære seg ord, samt å systematisere og analysere ord. Alle barn skal delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. De ansatte skal legge til rette for at barna involveres i samspill og i samtaler og sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Noen barn har et annet morsmål enn norsk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg, da språket har betydning for identitetsutviklingen og identitetsfølelsen. Personalet må derfor støtte at barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse og bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen. De ansatte følger med på barnas kommunikasjon og språk og fanger opp og støtter barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling For å få oversikt over hva et barn behersker språklig, brukes ulike observasjonsverktøy for språk og språkutvikling. Barns medvirkning Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. De ansatte skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. De ansatte må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Personalet skal gi barna mulighet til å delta i planlegging og vurdering og barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Å la barn medvirke i sin hverdag krever kunnskap, ydmykhet og nærvær fra de voksnes side til beste for enkeltbarn og kollektivet. Barns medvirkning handler med andre ord om de voksnes væremåte overfor barn. For at vi skal kunne ta barnas medvirkningsrett på alvor, vil planer kunne bli lagt til side slik at vi kan følge opp barnas interesser og innspill. Samarbeid mellom hjem og barnehage To begrep i barnehageloven; forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldre/foresatte. Med forståelse, menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid, menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen.

16 Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling, og samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Dette gjøres formelt gjennom utviklingsstøttende samtaler hvor vi ser på hvordan vi i fellesskap kan støtte barnets utvikling. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av samtlige foreldre og er dermed et stort organ. For å kunne få en god og effektiv drift av foreldrerådet, er det opprettet et arbeidsutvalg (FAU). FAU består av foreldre fra alle sonene, og skal fremme fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. FAU er et kontaktskapende organ mens SU er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ hvor ansatte også er representert. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, og skal fastsette barnehagens årsplan. Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Ist direkte Digital kommunikasjon som brukes mellom barnehagen og hjem for å registrere levering og henting av barna samt melde fri fra barnehagen ved sykdom eller ferier. Overganger Når barnet begynner i barnehagen skal de ansatte i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen tilpasser rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. De ansatte har god kompetanse om hvordan de skal skape god tilknytning og sørger for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Overganger skjer også innad i barnehagen, og personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med sonen, barna og personalet når de bytter barnegruppe. Det er utarbeidet en plan for overgang barnehage skole i Skedsmo kommune. Foreldrene til førskolebarna blir invitert til en overgangssamtale i april. Her fyller vi ut i felleskap informasjon som vi mener at skolen burde ha om barnet. Ved spesielle behov, avtaler vi et overgangsmøte med skolen og foreldrene. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Gjennom forskjellige aktiviteter i barnehagen, skal de eldste barna få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. De ansatte skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. De ansatte skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

17 Førskolebarna tilhører «Megakoret» i Skedsmo. Megakoret innebærer at førskolebarna får besøke en skole og møte andre førskolebarn, og elever i 1. klasse til en koselig stund med sang og lek. Riisløkka besøker Vigernes, Volla og Kjeller skoler. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Den synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen, og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Vi skal basere planleggingen på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. I dette arbeidet benytter vi kvalitetssirkelen (Nolan & Langly). Modellen synliggjør hva vi ønsker å oppnå for barnet som går i barnehagen, men den sier også noe om hva barnehagen som institusjon må arbeide videre med. Det vil alltid være viktig å reflektere over hvordan vi må jobbe for å kunne bidra vesentlig til barnas utvikling og læring. Refleksjon over egne verdier og handlinger inngår derfor i personalets pedagogiske arbeid. 1. Utgangspunkt Mål 4. Implementere følge opp Behov for justering av mål/tiltak? 2. Tiltak Innhold 3. Resultat vurdere evaluere Fig. 2: Kvalitetssirkelen

18 1. Mål/utgangspunkt: innebærer å erkjenne behov for forbedring, kartlegge nåværende praksis, sette mål for hva vi ønsker å oppnå og forankre dette i organisasjonen. 2. Tiltak/innhold: innebærer å iverksette planlagte forbedringstiltak. 3. Resultat: i denne fasen evalueres måloppnåelsen. Viser det seg at ønsket måloppnåelse ikke er nådd, må man foreta justeringer i forhold til tiltak og/eller mål. 4. Implementere/følge opp: dersom ønsket forbedring er oppnådd, må den implementeres for å sikre videreføring og standardisering av ny praksis. Vurdering Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Dokumentasjon Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan vi arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Barnehagen er en lærende organisasjon som hele tiden må være i utvikling. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i vårt arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i kvalitetssirkelen (Nolan og Langley), se fig. 2. Denne modellen bidrar til fokus på personalets praksis og barns utbytte som grunnlag for barnehageutvikling. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barne- hageloven og rammeplanen. Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Vi skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Inkludering i barnehagen handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse, og barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken. For noen barn kan tidlig innsats innebære at personalet arbeider særlig målrettet og systematisk over kortere eller lengre perioder med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap. Hvis det er grunn til å tro at

19 barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet. Barnehagens arbeidsmåter Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Personalet skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter. De skal bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning og veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter. Personalet skal stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting. De skal gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter, arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng, inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter og jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere rammeplanen. Progresjon Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Personalet skal oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av, planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn og bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter. Personalet skal legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter, og introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer. De skal sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna. Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljø Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen (heretter PKOL), er utarbeidet i et samarbeid mellom barnehageeier, styrerne og pedagogisk psykologisk avdeling. Riisløkka barnehage fortsetter sin implementering av planen gjennom personalmøter og planleggingsdager, samt at foreldrene involveres i det indirekte arbeidet med planen gjennom foreldremøter. Forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling. Målet med PKOL er å sikre høy kvalitet på omsorgs- og læringsmiljøet i de kommunale barnehagene i Skedsmo, samt bidra til en større grad av likeverdighet i barnas omsorgs- og læringsmiljø. Vi skal i 2018 jobbe videre med områdene voksenledelse, relasjon mellom barna og medvirkning.

20 Voksenledelse Faste rutiner og tydelige voksne strukturerer dagen og aktivitetene for barna, og gir dem forutsigbarhet og oversikt. Slike rammer gjør det enklere for barna å rette oppmerksomheten mot innholdet i samspillet, og skape gode betingelser for læring. Kjente rutiner og tydelige rammer vil etter hvert etableres som indre strukturer hos barna. Dette bidrar til at barnas selvstendighet i aktiviteter og rutiner økes og til utviklingen av egenledelsesferdigheter. Kjennetegn på god praksis: Praksisen sannsynliggjør: Den voksne organiserer dagen gjennom en tydelig dagsrytme. Den voksne forbereder barna på hva som skal skje i ulike situasjoner. Den voksne gir tydelige og vennlige beskjeder. Den voksne håndhever reglene på en trygg og vennlig måte. Den voksne hjelper barna å se sin egen rolle i samspill med andre. Den voksne inviterer barna til ulike aktiviteter, og etablerer felles oppmerksomhet i rundt aktivitetene. Den voksne hjelper barna å sette i gang, gjennomføre og fullføre en aktivitet. Barna fullfører aktiviteter. Barna er i en aktivitet over tid. Barna forholder seg til barnehagens dagsrytme. Barna vet hva som forventes i ulike situasjoner, og handler ut fra dette. Barna minner hverandre på beskjeder og regler. Barna samarbeider med de voksne. Barna venter på tur. Barna stopper egne handlinger når situasjonen krever det. Barna forholder seg til reaksjonene dets egne handlinger og væremåte skaper hos andre. Den voksne legger til rette for varierte læringsaktiviteter. Den voksne støtter barna i planleggingen av egne aktiviteter.

21 Relasjon mellom barna En viktig oppgave for de voksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjoner til hverandre. Dette forutsetter voksne som gode modeller for positive sosiale handlinger, som er tilstede og observerer samspillet mellom barna, og som vurderer grad av egen involvering. Samspill med andre barn er en viktig arena for barns tilegnelse av sosial kompetanse. Samtidig bidrar vennskap til en følelse av deltakelse og fellesskap, som er viktig for utvikling av positiv selvfølelse og trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap. Kjennetegn på god praksis: Praksisen sannsynliggjør: Den voksne setter i gang felles aktivitet og lek. Barna har venner. Barna viser glede og humor i samspill. Den voksne tilrettelegger for lek og samspill i mindre grupper. Den voksne hjelper barna å sette ord på det de gjør sammen. Den voksne snakker med barna om positive erfaringer barna har hatt sammen i lek og samspill. Barna leker sammen. Barna løser konflikter. Barna viser omsorg for hverandre. Barna inkluderer hverandre. Barna deltar i fellesskapet. Barna tar hensyn til andre. Den voksne bruker uventede hendelser som mulighet for å skape felles opplevelser. Den voksne støtter barnas vennskapsrelasjoner. Den voksne lærer barna konfliktløsningsstrategier. Den voksne gir barna tid til å stoppe, reflektere og vurdere egen handlingsmåte i samspill med andre barn. Den voksne inviterer barna til refleksjon om sosiale tema.

22 Medvirkning Medvirkning kan forstås ut fra ulike perspektiver. Det handler om å bli sett, forstått og tatt hensyn til som et subjekt. Samtidig handler det om å være en del av et fellesskap hvor man virker inn og blir påvirket, og hvor man tar hensyn og blir tatt hensyn til. Dette gjelder både i forhold til barnefellesskapet og i relasjonen mellom barn og voksen. Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til virkeliggjøringen av barns rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn komme i konflikt med hverandre i ulike situasjoner. Voksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfor stor grad av profesjonelt skjønn. Kjennetegn på god praksis: Praksisen sannsynliggjør: Den voksne bekrefter barnas behov og initiativ, og følger opp på en hensiktsmessig måte. Den voksne oppmuntrer barna til å gjøre handlinger som betyr noe for andre enn dem selv. Den voksne åpner for diskusjoner der ulike barns stemmer blir hørt og utdypet. Barna hevder egne behov og ønsker ovenfor barn og voksne. Barna gir uttrykk for motstand. Barna kommer med innspill. Barna tar hensyn til andres meninger. Barna gjenkjenner forslagene sine. Barna inkluderer andre. Barna står opp for andre. Den voksne hjelper barna å se andre barns signaler og innspill, og til å ta hensyn til disse. Den voksne tar barna med i planlegging av ulike aktiviteter. Den voksne møter uenigheter og motstand med forhandlinger og dialog.

23 Fagområdene Gjennom et barnehageår skal vi jobbe med rammeplanens syv fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna vil, gjennom et barnehageår, få erfaringer fra alle fagområdene gjennom formell og uformell læring. For barna under 3 år vil læring gjennom dagliglivets aktiviteter være dominerende, men etter hvert som de blir eldre, vil mer systematisk og voksenledet temaarbeid og prosjekter få økt plass. God planlegging og læring for små barn er preget av åpenhet i forhold til barnas interesser, og er fleksibel nok til å kunne foreta endringer både i arbeidets retning og omfang når en ser hva barn kan og forstår. Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig. Derfor vil de syv fagområdene sjelden opptre isolert. De vil være vevet sammen med hverandre i glidende overganger. Ofte vil ett av dem være kjernen i et temaopplegg, mens elementer fra et eller flere av de andre kommer inn som hjelpemidler eller sidetemaer. Barnehagen er forpliktet til å sørge for at alle barn, vurdert i forhold til barnas alder, får delta i systematisk arbeid innen hvert av de syv fagområdene i løpet av et år. Riisløkka har derfor utarbeidet en progresjonsplan for å synliggjøre ønsket utvikling på de ulike alderstrinnene i de ulike fagområdene. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Barnehagen er en språkløftbarnehage og arbeider med systematisk språktrening. I arbeidet legges det vekt på å gi barna muligheter til konkrete erfaringer og gode mestringsopplevelser med utgangspunkt i det enkelte barns forutsetninger for å lære språk. Hovedmål: Barna får tidlig og god språkstimulering Progresjonsmål 5-6 år Barnet har gode forteller- og samtaleferdigheter og en begynnende forståelse for abstrakt tenkning. 4-5 år Barnet har utviklet et godt hverdagsspråk 3-4 år Barnet har tatt i bruk grammatiske hovedregler 2-3 år Barnet bruker verbalt språk i samspill og kommunikasjon 1-2år Barnet viser interesse for samspill og kommunikasjon Kropp, bevegelse, mat og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt

24 med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Hovedmål: Få erfaringer med friluftsliv, lek og varierte aktiviteter Progresjonsmål 5-6 år Barnet har fått kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold 4-5 år Barnet har videreutviklet sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet 3-4 år Barnet videreutvikler kunnskap om seg selv og viktigheten av fellesskap med andre 2-3 år Barnet har fått en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring 1-2år Barnet har fått gode erfaringer med varierte bevegelser og tid til å utforske de nære omgivelsene Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Hovedmål: Gjennom lek tar barnet i bruk fantasi og kreativitet Progresjonsmål 5-6 år Barnet kulturelle identitet og personlige uttrykk er styrket 4-5 år Barnet elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk er utviklet 3-4 år Barnet er i og opprettholder leken over tid 2-3 år Barnets evne til å bearbeide og kommunisere inntrykk er utviklet 1-2år Barnet viser interesse for og tar initiativ til felles samspill Natur, miljø og teknologi Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får et mangfold av naturopplevelser i all slags vær. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med navn på planter og dyr og at de forblir nysgjerrige på naturvitenskaplige fenomener. Barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig

25 utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Hovedmål: Barna blir kjent med hvordan de kan ta vare på naturen Progresjonsmål 5-6 år Barnet får erfare at det har påvirkningskraft på naturen 4-5 år Barnet blir kjent med og utforsker naturens mangfold 3-4 år Barnet bli kjent med og utforsker naturen 2-3 år Barnet får gode sanseopplevelser 1-2år Barnet blir kjent med å være ute Etikk, religion og filosofi Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Hovedmål: Lære seg enkle sosiale spilleregler/samfunnets grunnleggende verdier Progresjonsmål 5-6 år Barnet skal erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige 4-5 år Utvikler toleranse, interesse og respekt for hverandre 3-4 år Barnet skal bli kjent med og deltar i samfunnet gjennom varierte opplevelser og erfaringer 2-3 år Barnet skal utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet 1-2år Barnet skal få oppleve seg selv som en del av et fellesskap Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Hovedmål: Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett

26 Progresjonsmål 5-6 år Barnet har blitt kjent med historiske endringer i lokalmiljø og samfunn 4-5 år Barnet gjenkjenner seg i barnehagens ulike tradisjoner 3-4 år Barnet er kjent med eventyr, fabler og fortellinger fra ulike land 2-3 år Barnet har blitt kjent med tradisjonelle sanger, rim og regler fra ulike land 1-2år Barnet har deltatt i barnehagens ulike tradisjoner Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Hovedmål: Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begrep Progresjonsmål 5-6 år Barnet har fått erfaringer med målenheter og måleredskaper 4-5 år Barna skal erfare, utforske og leke med form, mønster og tall 3-4 år Barna skal kunne beskrivende ord 2-3 år Barna skal erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne 1-2år Barna skal erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering Organisasjonsutvikling Ledelse, kvalitet og kompetanseutvikling er viktige tema når man skal jobbe med organisasjonsutvikling i barnehagen. Organisasjonsutvikling i barnehagen kan betraktes som en systematisk og planlagt innsats for selvanalyse, analyse av planer og fornyelse. Målet er at barnehagens virksomhet utvikler seg i den retning som rammeplanen og Skedsmo kommunes virksomhetsplan og retningslinjer gir. Gjennom å bruke kritisk refleksjon og kvalitetssirkelen i vårt systematiske vurderingsarbeid vil PKOL innarbeides i en langsiktig plan, hvor vi konsentrerer oss om noen avgrensede oppgaver hvert år. Styrer leder prosessen og understøtter og synliggjør fremgang, slik at endringene blir integrert i barnehagens kultur og kjerneaktiviteter. Barnets utbytte av barnehageoppholdet og den utviklingen som barnehagen som institusjon gjennomgår skal alltid stå i fokus i vår planlegging. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen alltid være i endring og utvikling slik at

27 den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutviklingsarbeidet vi i år setter fokus på er voksenledelse i barnehagen og dens betydning for barnas utvikling og læring. Faste rutiner og tydelige voksne strukturerer dagen og aktivitetene for barna, og gir dem forutsigbarhet og oversikt. Slike rammer gjør det enklere for barna å rette oppmerksomheten mot innholdet i samspillet, samtidig som det gir gode betingelser for læring. Kjente rutiner og tydelige rammer vil etter hvert etableres som indre strukturer hos barna. Dette bidrar til at barnas selvstendighet i aktiviteter og rutiner økes, jf. PKOL. Barnehagens viktigste ressurs er menneskene som arbeider der. Betydningen av personalets kompetanse, arbeidsglede, engasjement, evne og vilje til å utvikle sitt arbeid i hverdagen kan neppe overvurderes. Kompetanseoppbygging ivaretas først og fremst gjennom veiledning, men vi tilrettelegger også for at ansatte kan ta utdanning. Barnehagen har inngått et samarbeid med utdanningssektoren, flere barnehager i Skedsmo kommune, bedriftshelsetjenesten og NAV, der en prøver å identifisere faktorer som kan påvirke de ansattes nærvær i barnehagen. Økt nærvær fremmer opplevelsen av et godt arbeidsmiljø og bidrar til å øke barnehagens kvalitet. Å jobbe for en bevisst tilstedeværelse for hverandre i arbeidsmiljøet, vil gi en mer sammensveiset personalgruppe som skaper samhold, resultater og arbeidsglede og det gir lojalitet, trivsel og lagånd. Barnehagen har en egen HMS gruppe, som gjennom ulike kartlegginger, har identifisert hvilke områder barnehagen skal ha fokus på. Godt arbeidsmiljø utvikles når det er balanse mellom hva som kreves av den enkelte og den enkeltes kompetanse. Gjennom arbeid med faglig utvikling og ønsket tilstand i barnehagen, vil vi fokusere på hvor betydningsfulle de ansatte er og hvor viktig det er at de har tillit til kompetansen sin.

28 Samarbeid Andre samarbeidspartnere For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider barnehagen med andre tjenester og institusjoner i kommunen. I dette samarbeidet må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan den kan forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Vi samarbeider med følgende institusjoner og tjenester: helsestasjon, barneverntjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, logoped, ergoterapeut, fysioterapeut og Tvers Team, som er et tverrsektorielt samarbeid om barn og unge i Skedsmo. Ansvar og roller Barnehageeier og alle som jobber i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og kompetanse. Barnehageeier har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk og har det juridiske ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet. Styreren er gitt det daglige ansvaret pedagogisk, personalmessig og administrativt. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres. Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i tråd med godt faglig skjønn. Pedagogisk leder skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Videre leder pedagogisk leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen han/hun er satt til å lede. Diverse informasjon Riisløkka barnehage er delt inn i fire soner; Amerika, Asia, Europa og Afrika og viser til at barn og ansatte i barnehagen representerer hele verden. Vi er til enhver tid styrt av statens regler for bemanning og areal, jf. Lov om barnehager. Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer, assisterende styrer, sonekoordinatorer og pedagogiske ledere har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens pedagogiske innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrer: utdannet førskolelærer og er barnehagens øverste leder med hovedansvaret for barnehagens pedagogiske innhold, personalet og barna som går i barnehagen. Assisterende styrer: utdannet førskolelærer og har ansvaret for barnehagens pedagogiske innhold, personalet og barna som går i barnehagen.

29 Sonekoordinator: utdannet førskolelærer, og er pedagogisk leder for en gruppe barn på sonen. Inngår i sonens pedagogteam. Sonekoordinator har et særlig ansvar for å sikre samarbeidet på sonen. Pedagogisk leder: utdannet førskolelærer, har ansvar for planlegging og gjennomføring av det pedagogiske arbeidet i gruppa, og har oppfølgingsansvar for barna og foreldrene. Pedagogisk leder gjennomfører foreldresamtaler, og er foreldrenes nærmeste samarbeidspartner når det gjelder barnets behov og utvikling. Pedagogisk leder har faglig oppfølgingsansvar for fagarbeidere og assistenter. Fagarbeidere: Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og har ansvar for å gjennomføre pedagogisk arbeid i barnegruppen, samt bistå den pedagogiske lederen i arbeidet med å tilrettelegge et godt lærings- og utviklingsmiljø for barna. Skal også bidra i faglig veiledning av assistentene. Assistenter: har, i liket med fagarbeiderne, ansvaret for å gjennomføre det pedagogiske arbeidet og bistå den pedagogiske lederen i arbeidet med å tilrettelegge for et godt læringsog utviklingsmiljø for barna. Administrasjonskonsulent/sekretær: Tilrettelegger for daglig drift av barnehagen og er administrativ kontakt for styrer, personalet og foreldrene. Styrer, assisterende styrer og sonekoordinator utgjør barnehagens lederteam. Lederteamet tar avgjørelsene i fht hvordan barnehagen styrer personalet og ressursene sine. Videre legges det strategier for kvalitetsutvikling. Styrer, assisterende styrer, sonekoordinator og pedagogisk leder: Dette er barnehagens faglige forum. Her legges planen for hvordan barnehagen arbeider når det gjelder det pedagogiske arbeidet. Sonekoordinator og pedagogiske ledere: utgjør sonens lederteam. Her utarbeides planer for hvordan sonen skal arbeide ut fra hva som bestemmes i barnehagens lederteam. Språkpedagoger: master i logopedi med ansvar for å bidra i barnehagens arbeid med språkstimulering. Spesialpedagog: master i spesialpedagogikk med ansvar for oppfølging av barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, jf. Lov om barnehager 19. Kompetanseheving Barnehagen legger til rette for at ansatte kan ta barnehagelærerutdanningen eller videreutdanning innenfor fagområdet sitt på deltid. Hvert år har vi ansatte som ønsker å ta fagbrev i barn- og ungdomsarbeiderfaget. Disse går på skole på kveldstid, og barnehagen legger til rette slik at de kan ta fagprøven sin i barnehagen. Minste krav til fast ansettelse er fagbrev som barn- og ungdomsarbeider. Opplæring Vi samarbeider med NAV, Reaktorskolen, Podium og Skedsmo voksenopplæring, og har i den forbindelse ofte praksiskandidater som er i barnehagen i 3-6 måneder slik at de kan videreutvikle norsk språk samt lære litt om hvordan det er å jobbe i barnehage. Vi har også samarbeidsavtaler med Strømmen og Jessheim videregående skoler som gjelder praksis for elever på Vg 1 Helse- og oppvekstfag og Vg 2 Barn- og ungdomsarbeiderfaget og Ambulansefaget.

30 Arrangement i barnehagen Samefolkets dag I barnehager som har samiske barn, skal barnehagens personale ha kjennskap til og legge vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. I forbindelse med samefolkets dag 06.02, har barnehagen samisk kultur som tema. Her blir vi kjent med samisk språk, musikk og kultur. Fortellinger, sagn og historier brukes som pedagogiske hjelpemidler. Vi markerer samefolkets dag i barnehagen med samling og forskjellige aktiviteter knyttet til samisk kultur. Mat serveres denne dagen, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Maskeradeball Kjøpepresset starter tidlig og barnehagen ønsker ikke å bygge opp under dette. Barnehagen arrangerer derfor maskeradeball og ikke karneval. Vi har en festdag i barnehagen, der barna kommer kledd i «penklær». I forkant har barna laget fantasifulle masker og dagen preges av lek og moro. Vinteraktivitetsdag/Sommeraktivitetsdag Dette forgår i høytidelige former med innmarsj, sang og alle avlegger barnehagens versjon av den olympiske utøvereden. Aktivitetene gjenspeiler årstiden; ski/aking om vinteren og friidrett/lagspill om sommeren. Sommertur Barnehagen har fast felles sommertur til Skedsmohallen og Oksefjellet/Sørum gård Sommerfest med kunstutstilling Til sommerfesten inviteres foreldre og søsken, og vil man ha med flere gjester så står en fritt til dette. Foreldrene bidrar med kaker og de ansatte i barnehagen lager forskjellige matretter som selges denne dagen. Barna har i forkant hatt et kunstprosjekt og inviterer til en kunstutstilling og barnas kunstverk stilles ut for salg. Inntekten går til barnehagens felles sommertur. Et eventuelt overskudd går til barnas sommerturkasser. FN dagen FN- dagen 24. oktober er vel en av de dagene som har lengst tradisjon på å bli markert i barnehage og skole. Med økende tilgang på informasjon via medier vet også små barn mer om krig og katastrofer i verden. Vi bruker FN-dagen som grunnlag for å snakke med barn om Barnekonvensjonen; barns rettigheter og et inkluderende fellesskap. Det gjennomføres et foreldrearrangement knyttet til FN-dagen hvor barnehagen samler inn penger til et godt formål. Religiøse høytider I barnehagen skal barna få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner samt tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Alle barn uansett religiøs og kulturell bakgrunn vil ha nytte av å lære noe om den kristne verbale tradisjonsformidling, da dette vil kunne hjelpe barna til å forstå de kulturelle tradisjonene som finnes i det norske samfunnet. Barnehagens formidling av både den tradisjonelle kristendommen og andre livssyn vil kunne hjelpe barnet til å utvikle toleranse og respekt for andre livssyn enn deres eget. Toleranse er også en av grunnverdiene rammeplanen fremholder som viktig for barn å lære.

31 Barnehagen ønsker ikke og skal ikke ha noen påvirkning på barnas religiøse tro. Barna bruker foreldrenes religiøse praksis eller mangler på dette som modeller for sin egen religiøse utvikling, og foreldrenes betydning for barnets religiøse tro er den viktigste påvirkningskilden. Barna har den naturlige undring og nysgjerrighet, som mange voksne har mistet. "Hvordan skal jeg forholde meg til mitt eget ståsted - når jeg møter en annens religion?" I følge rammeplanen skal ikke barn stilles over for valg i religiøse spørsmål, da de enda ikke er modne nok for en slik utfordring. Det er utfordringen førskolelæren møter i sitt daglige arbeid med barn og foreldre. Derfor er det viktig at voksne viser ansvar ved å være sammen med barna i deres undring. Påske Påskepynt Påskefortellinger knyttet til norske påsketradisjoner Påskesanger knyttet til norske påsketradisjoner Lucia Luciadagen har lang tradisjon på å bli feiret i barnehager og skole, og er en tradisjon vi har fått fra Sverige men skikken har tradisjoner også i andre deler av Europa. Foreldrene inviteres, og i Riisløkka barnehage er det førskolebarna som går i Luciatog. Nissefest Nissen er knyttet til norsk juletradisjon. Barnehagen har en nissefest i desember. Personalet har en teaterforestilling for barna, barna går rundt juletreet, synger julesanger og vi serverer grøt til lunsj. Alle barn og voksne kommer utkledd som nisse. Kanskje kommer nissen på besøk. Jul Advent Adventskalender Julegaver Julesanger knyttet til norske juletradisjoner Julefortellinger knyttet til norske juletradisjoner Tradisjoner knyttet religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Barnehagen har også en viktig oppgave i å markere høytider og tradisjoner fra andre kulturer som er representert, hvilke høytider og tradisjoner dette gjelder vil variere med barnegruppen, og her trenger vi foreldrenes hjelp og innspill. Planleggingsdager

32 Kontaktinformasjon Riisløkka barnehage Trygve Haavelmos vei Kjeller Nina Heia styrer Telefon Administrasjonskonsulent/sekretær Telefon Siv Lund assisterende styrer Telefon Amerika Telefon Mobil kl Europa Telefon Mobil kl Asia Telefon Mobil kl Afrika Telefon Mobil kl Facebook

33 Måned År