KAlruletter. Tomatsuppe I. Stuet gronnkel. gronnliilil'aster. sruor cller tlctkr'fett. rnel. liraft eller

Transkript

1 7 gryten, spe med ertesoddetil sausen er passe tykk, og ha si ertene i. Dryss finhakket persille over. Pillerter blir best nhr de kokes i litt saltvann med smor og litt sukker. Ertesodd inneholder adskillig naring og bar ikke slies bort. Snittebonner, l/+ lig. bouner. li'4 l. rnerlli. 1s. stnrrr. 1s. ruel. liz t.s. sttlil<cr. Litt revet ltusliatrtott. Tridene som sitter langs buksom og ryggscim, trekkes av. Snitt bonnene, og sett dem over i kokende vann). Er bonnene salte, m& de utvannes, og det forste vann slaes BV, og nytt kokende vann spees pn. Nir de er more, siles vannet av, og de stues i melkesaus, eller de smfrsurrer i smor 5 min. far de serveres. 80 Voksbonner, aspargesbonner og perlebonner renskes, kokes more i saltvann og serveres hele med smor, koldt eller smeltet. Stuet asparges. Slikkasparges faller for dyrt i en almindelig husholdning, I Litt salpeter kan tilsettes, si beholder de bedre farven. men smifasparges kan lages pi folgende mite: Asparges skylles og renskes, skjeres i 5 cm. lange stykker og kokes more i litt saltvann. I s. smor og t/z s. mel jevnes i gryten og spees med aspargeskraften, tilsettes den kokte asparges og litt koldt smor. (Gresskar samt den hvite rot pi purren kan skjeres i lange stykker og stues som asparges.) Grsnnsakelapskaus. I ': liiilhocle. l liten loii. 2 uurrer. 150 e. I)oteter g. gulrotter. 1t)0 g. liilrot. 190 S. sclleri. '/.1 t.s. l)epl)er. 2 t.s. salt. 2 s. fett cller srnor. Brun fett eller smor og rcir de opskaarne rotter i, spe p& kokende vann sividt det stir over. Nhr lapskausen er ferdig, drysses persillen over. 1a f-a 1 s. 1 s. Stuet gronnkel. gronnliilil'aster. sruor cller tlctkr'fett. rnel. liraft eller 1/r L Salt. KAlen ribbes, forvelles og kokes mar i saltvann, taes op i et dorslag og males'pi kvern. Smor og mel blandes i gryten, spees med kraft eller melk, khlen tilsettes og fal et opkok. Saltes. KAlruletter. lrz lig. kjnttrteig. knivsorltl pel)llcr. knivsodrl ingefar. 81 Ta de storste, friske blad av kilhodet sfl hele som mulig, og kok dem min. i saltvann. Ta dem op og la dem avkjoles, fjern det tykkeste av stilken. Legg pi hvert blad en skie kiottfarse, rull bladet sammen, og bind om med hyssing. Kok rulettene i khlvannet 2O-25 min. Serveres med hvit eller brun saus. Kolde ruletter kan brunes i smor. Fylt kfllhode. K&len renskes, og der skjreres ut et stykke si stort som en tekopp pir undersiden rundt kilstilken. Kilen hules ut med en kniv, kjottdeigen fylles i, det utskirne stykke legges Pi som lokk, og kfrlhodet bindes om med et tynt klede. Kokes ltlz-2 timer i saltvann. OPtaes i et dorslag, sh vannet kan renne godt av, og serveres med hvit saus. Kan ogsi fylles med finskirne, forvellede gronnsaker og serveres med rsrt smsr. Pillertesuppe pillertcr. 1t.s. sulilicr. 1I. r'ann. 3/+ 1. ertesoclcl. 3/+ L kraft, 1 s. snrrlr, 1 s. mel. 1 llnhakl<et loli. llakliet persille. lia t.s. pepper. Ta ertene ut av belgene pi friske pillerter. SkYII belgene og sett dem over i kokende vann med salt og sukker, og kok I time. Sil belgkrat'ten, tilsett kiottkraft og kok ertene heri til de er mbre" Tilsett melet, utrort i smor, samt krydder og finhakket persille. Tomatsuppe I g. tomater (rode''. 2 skiver flesk. 11,'2 l. r'ann, tlz ltik. l/z b.s. salt. ' l'epper. 1 s. snror. 1 s. rriel. I Ialiket per,*ille. (2 s. 11ote'r. Vask tomatene, skirer dem over og kok dem sammen nred flesk, lok og vann til de er utkokt. Sil suppen gjennem dorslag. Jevn sn10r og mel i gryten og spe med suppen. Sett krydder og Persille til. Serveres med ristede brodterninger. Tomatsuppe II. 1 s. surnr. I toppct s, trcl,

2 l''2 l. lilottl<ralt, 2 store s. tornatrrtlri. I cll. flote. ij2 ii s. sherry'. Rsr smor og mel i gryten. Spe med kraften. Set pur6en og kokte nudler tii og la det koke 10 min. Flaten vispes i suppebollen. Tomatsalat'. Rode og gule tomater skjrefes i skiver, tilsettes eddik, litt salt og pepper som til salat. Stuet syre, salat 0g spinat. Syren ribbes og forvelles, kokes mar i litt vann med salt, sl&es op i dorslag, hakkes, settes atter over med litt smor og sukker. Spinat og salat behandles pa samme mite, men uten sukker. Spinat kan stues i melkesaus. Den kokes mqr pi 5 min. Skylles den med koidt vann i det samme den taes op av kokevannet, beholder den best sin farve. Salat 2. Salat bor vere fullkommen frisk, lys og spro. De visne blad borttaes, de hirde stilker I Gronne, umodne tonrater kan syltes som plommcr eller sonr agurker. 2 Salat kan brukes pi suppe istedenfor kal. Kokes 5 min. fjernes, salaten skylles og legges op p& et rent klede, si vannet kan renne av. Saus lages av vispede egg, litt eddik og sukker eller vispet flote, eddik og sukker. Ekte majonessaus. Mange foretrrekker saus av 1 kokt og 1 ri eggeplomme, 1 s. eddik, '/z t.s. salt, tlz t.s. sennep, litt pepper, 2 s. olje. Oljen dryppes i de utgnidde eggeplommer. Se sauser s Agurksalat..i s. ol.je. 1 s. crklili. Srlt. l'c1 rper, Srr'li li cr, Agurkene skrelles, skireres i lovtynne skiver, overdrysses med I t.s. salt, rystes mellem 2 tallerkener,. vannet helles fra. Lages til med bare eddik og pepper, eller olje, eddik og hvit pepper, samt finhakket persille. Slangeagurk brukes som smorbradpalegg med litt salt. Italiensk salat. Finskiren, ri kal, hakket skinke, kolde gronnsaker: gulratter, selleri og persillerotter skjeres i terninger, tilsettes gronne erter, overhelles ma- 'ionessaus, se rodbetesalat. Salaten pyntes med opskilret salat, persille eller karse. IUakaronisalat. Makaroni kokes mor i saltvann, legges i dorslag og overskylles med koldt vann; skjares smitt op og overhelles I ) samme saus som benyttes til rodbetesalat (se nedenfor), 2) litt tomatpure tilsatt med olie og litt lok eller 3) revet pepperrot i vispet flate. Pyntes med friske tomater rcr.rsl<e-rle charnpignoncr cller 'lrlcli li soli1r. 3 -l s. suror, 1s. rnel. l'12 itl. r'unn. I haliliet lok. l/+ t.s. hvit pcpper. 1 s. hahli et persille. Smoret smeltes, soppenrores 83 sopp Rsdbetesalat. Kokte, kolde rodbeter, poteter, gulrotter, selleri og epler skjeres i avlange strimler. Saus: I s. smar smeltes, irares I s. mel, spees med litt av det vann hvori gronnsakene er kokt, gies et opkok, avkiales, irores en eggeplomrne, litt sennep, pepper, sukkerog eddik ( I s. olje dr&pevis). inneholder likesi rneget nering som gronnsaker, og smaker godt. Sopp maa v&re frisk og nyplukket. Den renskes, skjreres op, legges i eddik og vann, og torkes i et klrede, for den kol<es eller stekes. Man mi ta sig i vare for giftige sopparlr. Den rode, plettede fluesopp horer til de giftigste. Den ser ofte helt hvit ut nir den er ung, og kan da forveksles med spiselig sopp. Sopp kokes pfr min. Den brukes bide til supper og stuinger eller stekt som efterrett. Der bor ikke tillages mere enn der spises op med 6n gang. Chantpignoner, som godt lar sig dyrke her i landet, blekksopp, kantareller, risker, kusopp og fd.resopp harer til de beste spiselige sopparter. Innfort, hermetisk sopp faller meget dyr. Stuet sopp. ca.5 min., tilsettes mel og krydder, ispees vann og koker til soppen er mor. Overdrysses med persille og serveres. Soppsuppe kan lages pi samme mate, men finskirne rotter og lllt l. vann settes til.

3 v 84 Betgfrukter. Tarre frs av erter, bonner, linser inneholder av alle matvarer mest eggehrtite, og burde derfor dyrkes og brul<es mere enn tilfellet er. De er dessuten rike pi stiuelse, men fattige ph fett, som mi tilsettes i rikelig mengde. Gule erter inneholder Linser Bonner, brune Eggehvite. Fett. 22 olo l,5oo 26 olo 2,0 olo 23,2 olo 2,1 olo Stivelse. 53 olo 53 o/o 53,7 olo Der er mange forskjellige arter, og de er lette i gjennem hr. De smi, gronne norske erter faller billige. Brune bonner likesi. De lar sig godt dyrke hos oss. Belgfrukter trenger omhyggelig tillagning for i bli sund kost; lett fordoielige er de ikke. Skallene bestfrr av hirdt cellestoff, som ikke kan fordoies. Avskallede erter og splitterter er befridd for skallene, og kokes og fordoies lettere, men faller dyrere. Splitterter og avskallede erter mi skylles vel, og vannet hvori de blotes ut, ma taes med ved kokingen, ellers jevner suppen sig darlig. Pa almindelige erter og bonner slaes utblotningsvannet bort; det inneholder ingen nering. De utblotes i 24 timer, settes over i koldt vann, og kokes langsomt i blott vann tilsatt med litt sukker eller usaltet fett. I hirdt eller sterkt saltet vann (salt kjottkraft) kan erter og bonner ikke kokes mare. Er vannet hirdt, m& natron eller soda settes til, forat kalken kan felles ut, og ikke innvirke pi belgfruktene. Ertebrod og ertelefse, som brukes meget her i landet, er nrerende og godt brod. I Kina lages os/ av belgfrukter. Eggehviten (legumin) utskilles, og kan ved syre bringes til a lope sammen likesom ostestoffet i melk, og gir da likesom dette lett i gjering, osten modnes. Brente erter males og blandes i kaffe. Salter. 2,5 0lo 3,9 o/o 3,5 0,,0 gjemme Splittertesuppe. -+ r1l. splitterter. 2 l.'r'ann. 2 lroli eller l stllcri. ) b.s. fctt. b.s, -*alt. s. sln{rr. s. ruel. linivsoritl l)el)l)cr. Skyll ertene og sett dem i blot i kokevannet. I{ok erter og sellerikvast (lok) til ertene jevner sig. Jevn suppen med smor og mel, sett pepper og litt koldt smor til, nir suppen oses op. Spises med brunede brodterninger. I'lu times koking.,{ Hvit bsnnesuppe. I'9" ll\'tl(' l'ildil{'l' ,,nt,. 2 s. f'ctt. i2 {ullotter. l/4 scllcrirot. 2 potc:ler. 1 s. sllt..i linivsotid l)cl)l)cr. 1 s, srttrtr. l'ersille. Blot bonnene og sett dem over i koldt vann med fett. Tilsett de hele, renskede rotter, sorn kokes til de er more, og si sk;'eres pent op. Sil suppen gjennem dorslag, trykk bonnene gjennem med en treskje, skyll skallene av med kokende vann. Gi suppen et opkok, tilsett krydder, sm0r og rotter. Ca.2-3 timers kok. Linsekaker. 150 g. linscr. 60 s. flcsli. l/r s. hakliet loli. llz t.s. pcl)per. 2 t.s. salt. 2 linuste poteter, 1 s. rncl. 1 stott sli onrc.rl<. \l rtfett til stekning. Blot linsene, kok og mal dem?, fine sammen med flesk og poteter. Bland de andre ting i, og form flate kaker, som vendes i blanding av mel og skonrok og brunes i rikelig fett. Brune bonner tg stekt flesk. l,i't l. lronner. I l. i-anrr. I t.:. sulil<er. l/z t.s. sait. I s. rncl. lr'4 lig. fiesli. Illot bonnene, kok dent mrrre. Skirer flesket i skiver, kok det ut i vann og stek det lysebrunt. Ror melet ut i fleskefettet i en kasseroll, spe med bonnesoddet til sausen blir tykk, ha bonnene i, og salt stuingen. Den slies op pi flatt fat, og fleskestykkene legges omkring. Meljevning droier; men jo mindre mel dess bedre gjelder aiie stuinger.

4 7 Hvite bsnner og gronne erter kan stues pi samme rn&te. Melk taes ofte istedenfor soddet av bonnene og revet muskatnott istedenfor persille. Skal linser stues, slies det S6 Kornets bvgning. Korn, gryn og rnel. Innenlandske kornsorter er: forste kokevann av straks d koker op. og rrytt kokende vann settes til. De rode linier faller billigst. Brune bonner og linser kan kokes, males og blandes i kjottdeig. Bygg, haure, rug og huete. Til ugjct:ret brsd - flatbrod - brukes mest havre og bygg, ofte sammen med knuste poteter eller ertemel. Flatbrod og lefse er v&rt nasjonale brod, holder sig lenge og smaker godt, n&r det er tynt utbakt og sprott stekt. A bake det fine flatbrad, sorn benyttes til,,lefseklining", er en hel kunst. Bygg og havre brukes meget i form av gryn. De trenger god utblotning innen de kokes. Damppressede havre- og byggryn behover ingen utblotning og kan kokes p& l5-30 minutter, mens almindelige glyn behover inntil 2 timer. 87 Havregryn og havremel blir lett harskj pf, grunn av havrens r\ke innhold av fett (6 0/o). I{orn, gryn og mel bor gjemmes pa et luftig, tort og kjolig sted, sa det ikke utsettes for midder og mark. Bygg lages til melt. Av utenlandske kornsorter brukes hos oss ris (rismel 8 0/o eggehvite, 0,5 0/o fett, 79 0/o stivelse) og mais (maismel 14 0/o eggehvite, 4 0lo fett, 70,5 0/o stivelse) bflde som mel og gryn. Dessuten bokhuetegryn samt sago, som fies av sagopalmens marg eller av poteter. Eggehvite. Fett. Stivelse. Salter. Hvetemel inneholder l0 olo 1 olo 74 olo 0,5 o/c Rugmel 10,50/o 1,90/o 71,5olo 2,00/o Alle kornsorter er rikest ph stitelse, men inneholder ogsi eggehuite, litt fett, salter og cellcsl.off. Det lag som ligger nrermest skallet, er rikest pi eggehvite. Grovsiktet mel intreholder derfor nrer eggehvite enn finsiktet, som har den fordel & vrere lettere fordoielig. I virt land brukes for lite grovbrod. t1t grap og 2lt mel gir godt brod. Ca. tls av kornet gar tapt ved maling og sikting. Kokte risengryn. Skyll risen i koldt vann, sa de lose stivelseskorn ikke skal bringe grynene til e klumpe sig. Kok den i rikelig i passende stykker og kokes mare i saltvann min. IYlakaronipudding. 100 g. rnakaroni. vann med litt salt 15 min. llz-3lt l. rnelli. 50 g. snr,rr. Sil vannet av og skyll atter 50 g. strliher. risen i koldt vann. Ha den i I.gg. den tomme gryte og la den Brekk makaroni istykker, dampe under tett lokk ovenpi skyll den og kok den i melken til den er nesten mor. ovnen i 15 min. Ryst gryten en og annen gang, si grynene Ror i sukker, smor, eggeplomnrer ikke legger sig ved bunnen. og de stivpiskede hviter. Fyll massen i smurt og strodd form og stek 3/a time. Rod saus. Makaroni til suppe. Makaroni sk1'//es, brytes op

5 / B8 Baking og gjar. Rug- og hvetemel egner sig best til gjeret brod, fordi de er rikest pi stoffer (pl.antelim) som gjar deigen seig og s.1rnmenhengende. Hjemmerug har mark farve, men kraftigere og bedre smak enn innfort rug, som ofte blandes med hvete for i bli lys. Havre- og byggmel mi alltid blandes med hvete for i kunne gi nogenlunde brod. Alt mel bar helst siktes eller rores godt op straks for bakingen, si det blandes med luft, hvorved det lettere heves. Iser er det nodvendig til alleslags finere bakverk. Til baking bor godt, tort mel brukes, ellers blir bakverket ikke vellykket. I-itr kalkvann er godt i ha i, hvis melet er av raberget korn. Til heuing av broddeig er det bedre i bruke gjer enn surdeig, som ofte gjar brodet for surt og mindre sunrlt. Blanding av gjer og surdeig gir godt brod. Broddeigen bor ikke settes altfor hird; den hever sig da mindre godt. Gjer og atrdeig er bitte smi sopp som formerer sig overmide hurtig n&r de ffrr passe naering, fuktighet og varme. Pressgjcer er frisk, nir den lar sig rsre ut med sukker til sirup. Den kan gjemmes en tid i potetmel. Gjer rores ut med 1 t.s. sukker, I t.s. mel og r/z dl. vann for,,h gh op" far bruk. Av opbevart gjnr rni taes t/, gang mere enn av frisk. under sin livsvirksomhet i cleigen omdanner giersoppene noe av stivelsen til sukker, som de nnrer sig av, og utvikler alkohol og kullsyregass. Kullsyregassen soker i bane sig vei ut av deigen, som hervecl hever sig - esei og blir svarnpaktig. Jo mere plantelim deigen inneholder, dess bedre holder den pa kullsyregassen, og dess bedre hever brodet sig. Deigen pleier i vere passe nir den har hevet sig til den dobbelte storrelse, og en fyrstikke slukkes ved kullsyreutstromningen. ved gjreringen gir 3 0/o tapt av melet. Broddeigen bar eltes og brodene bakes ut med minst 89 mulig mel. Nir brodet settes i ovnen, drepes gjersoppene av den sterke varme, esingen ophorer, kullsyregassen vides t\t ved varmen og giar brodet porost, halvparten av vannet fordamper, alkoholen forflyktiger, eggehviten loper tildels salrlmen, stivelsen sveller ut og omformes til klister, dekstrin og sukker, og gjores herved oploselig og lett fordoielig. Alt bakverk mi forst ha god undervarme for i heve sig og flyttes siden op for i fi pen overskorpe. Skorpen er den lettest fordoielig del av brodet. Skorpen blir blank og pen ved i overstrykes med potetmel ob 'rann idet brodet taes ut av ovnen. - Brod legges pi bakerist eller et klede til det er avkjolet, ellers blir skorpen blst. For hurtig avkjoling gir frafallent brod. Tungt og ristekt brzd fordoies vanskelig, og en kan ikke v re omhyggelig nok med bakingen av det daglige brod. Ristekt brod kan biotes ut, blandes med mel og bakes piny. Likesi tort, gammelt brod. S&vel almindelig brod som finere bakverk lonner det sig i bake hjemme, nir en innretter sig sa at der bakes de dager da der allikevel mi fyres sterkt i komfyren for matstellets skyld. Brukes amerikansk hvetemel, mi der taes litt mindre enn opskriften sier, da dette mel som regel er droiere enn norsk mel. Brod, iulekaker, fbrmkaker settes nederst i ovnen. Smikaker settes midt i ovnen. Hevningsputvere. Der finnes i handelen en mengde forskjellige bakepulvere. De fleste er utenlandske og faller dyre i bruk.,,ready" er et godt og i bruk billig norsk bakepulver. Bakepulver best6.r som oftest av 1) dobbelt kullsurt natron, 2) vinstensyre (kremortartari) og 3) risrnel. 100 g. kremortartari,50 g. natron, l0 g. hornsalt, l0 g. rismel blandes omhyggelig og gjemmes under lokk.

6 7 90 Av natron utvikles kullsyregass, som hever bakverket, vinstensyren tar saltsmaken vekk, og gjar at kullsyren letterei utskilles, og rismel settes til. forat pulveret bedre skal holde sig. Brukes sur melk og sirup, er natron (kullsurt natrium) alene tilstrekkelig; syren i melken og sirupen vil gjore samme nytte som vinstensyren. Pottaske (kullsurt kalium) og hornsalt eller hjortetakksctlt (kullsur ammoniakk) brukes ogsi til hevning. Bakepulvere blandes i melet eller settes til deigen, nir den er ferdig, og arbeides hurtig, men godt inn. Alle htuningspuluere nui opbeuares i tett lukkede kar. \ Rugbrod.' l lig. rrrgrrrcl 2. 1b.s...irlt. 50 g. rir.-r. 3/4 L r.ann cller nrelli.,l.itt l<irrvc'. I 6,5 oio eggehvite, 0,25 o/o fett, 52 olo stivelse, 0.6 or'o sukker og 40 olo vann s..: 2 dl. siden av brodet. Hores en hul lyd, er brodet ferdigstekt og lett. Kold heuning. Ta AV melet vekk. Kna mel, salt, utrsrt gjar og lroldt vann godt sammen, dryss mel over og sett deigen pi et kjolig sted (12-15' C.; om sommeren mi deigfatet ste i koldt vann) til neste dag, da deigen slaes op til brod, som straks settes i ovnen. Ved kold hevning spares arbeide med efterhevning. Til utbaking brukes sd Iite ntel som mulig. Grovbnsd. I It kg. ruggrop, r7z kg. rugmel eller hvetemel, 2 t.s. salt, sln l. vann, 50 g. gjr-r. Hvetegrapbtod. t /, kg. hvetegrop, r7'z hvetenrel,2 t.s. salt, t'iq vann, 50 g. gjer. Vorterkake. i/z l.e. nrgnrel. 1/a lig' hvetenrel' 60 q. sulilie r. 60 g. sinrp. l/+ l. rnclli. 1glrrss ol eller vnrtcr. l/z t.s. salt' -10 g. gjrcr. 9l Ror gjreren ut i litt sukker, tilsett lunkent vann, og I s. mel og la gjreren,,gi op". Rsr melet op i et stort fat, og gjar fordypning i midten, rar gjnren og det lunkne vann (37" C.) i litt efter litt. Arbeid deigen, til den slipper fatet, dryss mel over, dekk den med klede og sett den pi et lunt sted (20-35" C.) for i rese omtr. I tinre. Elt deigen og bak 2 likestore brod, som settes til efterhevning r/r time. Stikk huller i brodene og overstryk dem med rfimelk eller sirupsvann. t 1r-31+ times steking. Bank pfl under- Ror mel, sukker, sirup, den lunkne melk, vbrter og girer sammen. Arbeid deigen godt som alm. broddeig ovenfor -- og bak runde kaker som stekes som brod. Hvetekake 1/z l.g. hve'.etnel. 30 g. gjtr. 1 t.s. sa1t. 2 s. suklier. J 1,i2 r11. rnelli. (koid hevning). Bland mel, salt og sukker, sett den oplcste gjeer og melken til. Franskbrad, rundstykker (snilehus). 1/z l. mel. 1 s. tnargirritr' g. gjter. 1t,s. sultlier. 2 tll. melli. Ror mel, salt og giar sammen, sett til melk og smor, arbeid deigen til den slipper fatet. Sett deigen til hevning. Del deigen i 2 deler, som lages til boller, som klippes i midten med en saks. Deigen kan trilles ut til 2 kjegler, som rulles sammen som et snilehus (frobrod). Settes til efterhevning. Franskbrodene overstrykes med melk, hvori litt sukker, nir de har stirtt i ovnen 10 min. Ovnen mi veere varm for deigen bakes ut' l/.t kg. ltcl. 1 s. stnor. 2 tll. rnelk' l/2 s. suliker. 3 t.s. tralieirulver' Horn. Gni smoret i melet med fingerspissene, sett sukker og bakeptrlver til, tar melken i og elt deigen hurtig. Utkjevles til 1 cm. tykkelse, skjeres i trekanter, som rulles sammen fra en av sidene og formes til horn, som stekes pn smurt Plate, overstrykes med egg eller melk og overdrysses med sukker. l5 min' steking ved rask varme. 250 g. hvetemel. 3 t.s. baliepuir-er. 50 g. nargarirr' 50 g. strklier. 3/+ tll. nrelli. l{osincr. Suliat. Kringle. Trill deigen ut i en lang rull, trykk den flat og strci rosiner og opskhret sukat langs efter og legg den sammen fra siden, sir rosiner og sukat dekkes. Form kringlen P& en smurt Plate. Smsr den over

7 92 93 I 'lt med vispet egg, strci sukker og grovt skirne mandler over. Stek den ca. 1z time. Julekake. 750 g. hvetenrel g. sukker. 125 g. snrrr. l/z t.s. l<anel. 1 lz t,s, liiirtlemomme. 100 g. stenfrie rosiner. 100 g. sukat. l/z 1. rnelk. 60 g. gjrr. l-a gjeren ge op. Bland mel, sukker og krydder, tilsett gjreren lunken melk og smeitet smzr. Arbeid deigen godt. Dekk deigen og la den heves l-lt i, time. Elt deigen med litt mel, sett sukat og rosiner til, form runde kaker, legg dem p& smurt plate og sett dem til eftergjrering pi et varmt sted 15 min. Oversmsres med egg og stekes i t ln time. Hveteboller. 750 s. rncl. 125 g. sulilier. l2-5 g. s t.s. k:rrdelnolllnlc cll. nrelli. 60 g. gjrer. ikorinter'r, Bland mel, sukker og krydder, tilsett gfaren lunken melk, smeltet, avkjolt smor, og sett deigen til hevning 1-l 1 / z time. Trill den ut til sm& boller som settes hevning pi smurt plate. Skal bollene brukes til kavringer, avkjoles de, overskjcres fra siden med en varm, skarp kniv, legges igjen pe plate med den overskirne side op og tsrkes i ovn, til de er spro og lysebrune. Fsdselsdagskake. 2 "gg' 2t lz al. suklicr. 2 I /2 tll. v:rn n. -{l/z dl. rnel. 2 t.s. bakepulr'cr. 6 citrondr!.per. Vispes godt sammen og stekes i smurt form ved sterk varme. Nir kaken er blit kold, kloves den langs efter og fylles med syltetoi. En eggehvite slies stiv nted 2 skjeer sukker. Dermed pyntes kaken (navnetrekk o. s. v.), hvorefter den settes itrn i ovnen noen minutter. Eggehvitekake. 6 hviter. 150 g. suklicr g. mei. 6(') g. srn,"r r. l/z t.t. natron. Ilz Ls. Iirenrortartari. l/2.11. r-ann. Pisk sukker og hviter, sett til mel og smeltet smor samt hevningspulver. Stekes i smurt og strodd form. Splsser og syltetsiskake. Lilie vekt av 4 egg, sulilcr og mel. 1 s. snrnr. l/'2 cll. vann. 1 t.s. hjortetaliksalt. Lages som eggehvitekake, men stekes min. i en langpanne, hvis bunn er dekket med et smurt og strodd papir. Avkjoles og skieres i spisser eller deles Pi midten. Den ene halvpart overstrykes med bringebrersyltetoi, den annen legges over. Kan ogsa rulles sammen til en rull. Honningkake. l/a hg. honning (sirup). 2 dl. tloternell< g. farin. 1 t.s. hornsalt. 300 g. mel. l/a t.s. pepper. 1/+ t,s. l<ardcmomtnc. t,itt appelsir.rskall og suklt. Roren slies i en liten stekepanne eller flat form, som ma v&re godt smurt og melet. Stekes i varm ovn. Skireres op nar den er kold. Sukkerbrsd til blst. kake. 3 "gg' 300 g. suki<er. 300 g. mel. 2 t.s. hornsalt eller baliepulver. 11/z dl. vann. Sukker og egg piskes 'la time, hevningspulveret rores i melet, til sist vann. Stekes i smurt og melet form 3/q time, deles i 3 deler med krem og syltetoi imellem. PYntes ovenpa. Kake av appelsin' marmelade. Marmelade: tl, kg. skirne appelsinskall star i I l. vann et dogn, kokes med 1 kg. sukker til en sirup. Til kaken taes: tl, kg. marmelade, 125 g. smeltet sm0r, 2 t.s ingefer, r/+ t.s. nelliker, 1 t.s. natron, 400 g. mel, som rores sammen og helles i form. Stekes langsomt I time. Korintkake. I "gg' 1li z dl. suklier. 3/+.tl. srneltet srnor. 5-6 dl. mel. 2 <ll. nelii. 2 tll. vaskctle korinter. l literr t.s. natron. 1 t.s. l<rernortartari. 6 mandeltlriper. Egg og sukker rores sammen, det smeltede smor settes til, og melet drysses pi giennem et dorslag. Melk, korinter, natron, kremortartari, og mandeldripene til sist. Helles i form og stekes 1 time. Sukat og finskiret fiken kan tilsettes, men da taes I dl. korinter.

8 'il Fruktkake. 100 g. srnr,rr. 100 u, suklicr. 50 g. stenfrie rosirrer. 50 g. liorinter. 25 g. rnandler. 25 g. sukat. a *'bb' aort 3 citrondri.pcr. l,i2 <ll. vann. 20() g. hveternel. 2 t.s. bal<epulvcr. Smor og sukker rcires hvitt, de piskede eggeplommer, frukt, nrandler og citrondriper settes til, til slutt det siktede mel, bakepulver og hvitene. Haes i foret, smurt og melet form, stekes omkring I time. Kokosmakroner. 2 eggchviter reller t htlt egg'r. I rll. srrlilier. 1 tll. koliosrnasse, llel eller stott liavling til deigen er n llrrt. Hviten eller egget vispes stiv med sukker, tilsettes kokosmasse og mel, stekes i klatter pe smurt plate ved langsom varme. Pikekyss. -l csgchr.itcr. l/< l.g. lint, hvitt sr.rlil;er. I t.s. etldili. Hvitene piskes si stive ^t de kan st& i topp, sukker og eddik tilsettes. Sett roren med en teskie pa hvitt, smurt papir pa plate. Nir der er 94 dannet litt skorpe, legges papir over kakene, forat de ikke skal bli brune ovenpa. Stir i ovnen til de er tsrre. Kan tilsettes 2 t.s. kakao, hvis en vil ha brun farve. Sm&kavrlnger. 250 s. sulil<er g. srnr.rr. 750 s. rncl iderav en liten liop Potetrnel - - resten irveternel,, 3 t.s. balicpulver. 2ll:l tll. rnell<. Se hvetekavringer s. Pilleri. 2 r1l. sulilier.? ctto 5 tll. rnel. 3 b.s. matfett, eller rnargnrinsrnor). 2 s'.i'olint' t.s. liurrel. 2 t.s. ingefrer. 2 t.s. nellilier. I t.s. poteslie eller lrornsalt. \oen citronclriper. Visp egg og sukker, tilsett de ovrige ting, potaske til slutt. Sett deigen i smi kuler pa smult plate. Mandelstenger. 1 "gg. 60 g. sulikcr. 60 g. srnor. 1t.r. hornsirlt. 2()0 g. msl. 25 g. usliallecle mancller. Visp egg og sukker og sett si meget mel til at det blir en fast deig. Pi bordet eltes vekselvis smoret og resten av melet i, mandler til slutt' Deles i 2 deler, trilles ut til 2 ruller som legges Pe smurt plate, overstrykes med eggehvite og sukker, stekes, taes ut og skieeres op i stykker Pa skrfl, settes inn i ovnen til torking. Sandkaker. I. 125 g. smor g. sul<ker g. rnel. 1 "gg' 15 niandt:lclrl,pcr. l. 125 g. srn,)r' 125 g. sttl<licr g. rncl. 6() {.I. stt)ttc matrtllt:r.!) ir Ror sukker og smeltet smor til det er hvitt, sett vispet egg og mel til. Trill sma, runde kuler av deigen og trykk dem ut i sandkakeformer, sonl settes pi plater og stekes. Nir kakene er lysebrune, avkioles og tommes formene. t') g. 125 g. 1i: egg. 200 g. 100 g ul4 Vaniljevravl. snror, suiil<cr. potetrncl. hvetcrnel. 2 t.s. vaniliesrrlilier. Tertedeig. Sc pilleri. hvcterrrcl. sin(rr. r-ann (herar' 1 s. ctltlili)' Tertedeig med poteter. 125 g. hvetemel. 125 g. l<nuste poteter, iklie vann' 125 g. tnarsarin. Vann smoret ut og legg det i et kleede. Smuldre 50 g. smcir i melet, sett vann (Poteter) og eddik til og elt deigen til den slipper fatet. Kjevl deigen ut i et avlangt stykke, smor halvparten av smoret over og brett deigen sammen i 3 deler, la den ligge t ln t. Gienta det samme 2 ganger til. Tertedeig kan godt lages dagen for den skal brukes til eple- og rabarbrakake og til smikaker. c1i, rtrgrncl. s. rnargarin. 2 s. strl<ker. t.s..liarvc, tll. melli. egg'.itt hveternel. Rugkjeks. Smuldre smor og mel, sett til sukker og karve. VisP egg og melk og lag en fast deig som kjevles ut i hvetemel, hugges ut med olglass, prikkes og stekes lysebrune pi smurt Plate. Havrekjeks..l t1l. Prcssetlc havreqryn' 2 dl. hvetcrnel. 100 g. snrult cllcr sn.ror. 2 rl1. nrelk. 2 b.s. srtlilier. 2 t.s. liornsalt. Sett grynene i blot dagen,

9 7 f, i forveien i melken. Sett til det smeltede smor, sukker og hornsalt, og si meget hvete] mel at deigen kan kjevles tvnt ut. Hugg kjeksen ut som ou.n_ for. Havremakroner. 2, rll- prcsse,lc gryn.,/! rll. rnel. tlz dl. sukkcr. 1 t.s. baketrulr.er. 1 s. snreltei n,argarin. t egg' -l rnandel<1riper. Se kokosmakroner. Fattigmannsbakkels. 3 "gg. 3 s. hvitt sul<ker. 3 s. god 11otc. 6 cll. mel. I s. srneltet srnrlr. Litt karclernonrme. tlz kg. snrult. Visp egg og sukker til eg_ gedosis, sett til 5 dl. av m6_ let. Arbeid deigen godt og kievl den tynt ui i,..t.n ui melet. Jo mindre mel dess bedre. Skjer den med bak_ kelsspore i lange spisser.. Kok smultet og slipp kakene i, vend dem, h dem op med pinne eller gaffel, nar de er stekt gule, ryst smultet av og legg dem urover en brodleii ellei hvitt kjokkenpapir ril avkja_ rrng. f,ass smultet, sfr det ikke brennes. Jo raskere koking dess bedre. Omtrent halvparl ten av smultet ghr med til stekingen. 96 Smultkranser. I ergg. 1cil. suliiier. 2 dl. sur llotenrelk. 1 t,s, natron. Litt liarclemommc. I s. srneltet smult. l/a l<g. rnel. 500 g. snrult til lioliingen, Visp egg, sukker og melk, sett krydder, natron og.a *.g.i mel._ril, ar deigen kan kjevles ut til t/z cm. tykk leiv. Stikk ringer ut med et olglass og et.likorglass. Stet< ring.. o! kuler lysebrune i smuil. Osterdal ske tynn kaker. skriverbrod og krumkaker. - 1 l/z cll. rnelk. 3tlz at. rornme tcller rnelli og srpult). I t.s. salt. II4 t.s. nlleirincle. 2tlz dl. byggmel i'eller 2 r1i. grvnrnel\. Nir romme og melk (eller smult) savidt koker op, stam_ p": finr bygg- eller grynmel i, inntil det blir en h&rd grot, som arbeides riktig godt. Gro_ ten bor vare si hard at der behoves lite mel, nir den skal kjevles ut. Bide hvete_ og byggmel brukes ril breiemei. _\a. deigen er aldeles kold, kjevles den ut med kjevle som til flatbrod, skjeres med en bakkelsspore i runde kaker, si store som en asjett, og rt._ kes forsiktig pf, takke. Skriverbrad, g7 Flatbrsd. er tynnkaker som er over- 2tlz tll. rugnrt'i. smurt med 2'tlz en.ul' rgre av 2 b;ugrrrcl' dl' sot eller sur flote, I dl. hve- l,;"li;..,.,,. ternel, 2 s.s. sukker, t /n t.s. '['i] havrebrocl: kanel eller kardemomme. Er 2tlz di. havreuret. floten ikke tykk, mi Yann. der taes Litt rnere bygg- erller mel. Roren erynurel til breiernel. smores ut_ over kakene med et stykke Bland rugmelet ren og bjerkenever, halvpar_ som er ut- ten av bygmelet skiret med i takker vann pn den ene og kna det til kant. en fast Med deig. takkene eller en Kjevl den ut gaffel med riflet lages kjevle, forskjellig.e figurer si tynt som mulig. ovenp& Leiven kaken. kan Til_ riktig fint stekes hel, eller skriverbrod den kan skjre_ stekes krumkaker res i en firkant med bakkels_, under ag Krumkaker lages av 2 dl. melk, 3 dl. kremflote, 3 s. sukker, litt revet citronskall oe Iitt citron_ saft, hvis flaten ikk".r..u.. I t.s. kardemomme, samt t dl. hvetemel. Vafler. ll dl. sur rnelir. 3 cll. hvetcmcl. 1 dl. potetmel. 1dl. smeltet srnor. 2 s. suliker. llz t.s. natron. 1,i4 t,s. kanel eller l<ardernornme. Floteuafler: tlo l. flate,2 s. vann, 2 dl. mel, I knivsodd salt, kardemomme. Vaflene iegges utover et rent klede. si de blir spro. Holdes uur*.. :i!r ;JiJ:;t:ilT;11;# :[? ffi;? 'I.#:':ilt:'":f langsom varme til den er spro. Knuste poteter gir godt brod. Der tilsettes rug- eller havremel, men ikke vann. Lefse. ltlz,.i1. mgmel. Lllz dl. hveternel. Ca. 1 dl. vann. ]ireiernel. Deigen lages, 5 runde emner dannes, utkjevles lovtynt, stekes pi en ikke for varm komfyr, oversmcires med vann, vendes en gang, sammenleg- B S, serveres med smor og sukker.