Årsplan Oterstien familiebarnehage

Transkript

1 Årsplan

2 Formålet for... 2 Innholdet i... 2 Årsplanen har flere funksjoner,... 2 Hva er så en familiebarnehage... 3 Kjennetegn ved en god familiebarnehage... 3 Hvem er så vi i Kontaktopplysninger til familiebarnehagen... 4 Nittedalsbarnehagene har et felles motto:... 4 Med skrubbsår på knærne og stjerner i øynene I Oterstien barnehage og familiebarnehage har vi utarbeidet en egen visjon... 5 Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage!!... 5 Vårt hovedmål:... 5 Alle barn skal ha en god hverdag hver dag... 5 Omsorg lek og læring... 5 Barns medvirkning... 6 Språk... 6 Oppdragelse,danning og sosial kompetanse... 7 Fagområder... 8 Arbeidsmåter... 9 Ukesrytme :... 9 Dagsrytme... 9 Ros Observere barns lek Tilrettelegge Synliggjøre Inspirere ÅRSHJUL Foreldresamarbeid SU representanter for Dokumentasjon og vurdering Planlegging og vurdering Planleggingsdager barnehageåret Tidlig innsats Tidlig innsats Ulike instanser vi samarbeider med: Skoleklubb Personalgruppa Barnegruppa Spesielle satsningsområder Langsiktige satsningsområde og hvordan vi i år vil jobbe med dette Positiv konfliktløsningsmodell Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 1 av 18

3 Lovverk All barnehagevirksomhet skal drives i henhold til Lov om barnehager Barnehageloven av 17. juni 2005 nr. 64, samt tilhørende forskrifter og merknader til bestemmelsene. De to viktigste forskriftene er: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (10. januar 2011). Rammeplanens mål er å være en forpliktende ramme for personalet i barnehagen i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av hele barnehagens virksomhet. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dens formål er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Lov med forskrifter finnes på eller kan lånes fra barnehagen Formålet for Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1, Lov om barnehager Innholdet i Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 2, Lov om barnehager Årsplanen har flere funksjoner, Den skal være: et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 2 av 18

4 et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen et grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen og den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring, for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes Hva er så en familiebarnehage En familiebarnehage har det hjemlige preg som sitt varemerke. Gjennom lek og hverdagslige aktiviteter blir det skapt en myk overgang til arenaer utenfor hjemmet. Det gjelder å fylle dagen med innhold som knytter seg til små barns opplevelser i forhold til de nære ting, og se utfordringer i det. I hver enhet/gruppe kan det være opp til fem barn, eller ti barn i dobbel gruppe. Familiebarnehagen er best egnet for barn under tre år. En assistent utfører det daglige arbeidet En barnehagelærer/førskolelærer er styrer og gir pedagogisk veiledning hver uke. Familiebarnehagen finansieres ved foreldrebetaling og kommunalt tilskudd Kjennetegn ved en god familiebarnehage Arbeidsforholdene må legges til rette for å sikre at de ansatte har mulighet til samarbeid med andre vikarordning mulighet for opplæring og utvikling Dette er viktige elementer som skaper trygghet og trivsel, og dermed gir det beste grunnlag for et godt tilbud til barna. Hentet fra regjeringen.no Hvem er så vi i. Familiebarnehagen har vært i drift siden august Vi holder til i en privatbolig i Hakadal, nord i Nittedal kommune. Uteområdet/ lekeplassen vår har vi i et stille og rolig villastrøk sammen med Oterstien barnehage. Vi har gradvis utvidet driften. Fra å være enkel gruppe familiebarnehage i et privat hjem, til slik vi fremstår i dag. Med dobbel gruppe familiebarnehage (opptil 10 barn) og en liten en avdelings barnehage (opptil 19 barn). Det er primært barn i alderen 0-3 år som tilbys plass i familiebarnehagen vår. På høsten når barna er i sitt tredje år tilbys de plass i barnehagen. Familiebarnehagen disponerer deler av boligens 1 etasje. Barnehagen har lokaler godkjent for formålet i underetasjen av boligen. Vi ønsker, og har i alle år vektlagt å være mye, og gjøre mye ute med barna i og barnehage. Friluftsliv og det å være ute, skal være noe barna bedriver med glede. Barn har et naturlig behov for å bevege seg, fysisk aktivitet fremmer barns trivsel, helse og utvikling. Barn er kroppslige og de lærer med hele seg! De fleste aktiviteter i familiebarnehagen kan med fordel gjøres utendørs. Men det ligger mye dårlig læring i det å fryse. Vi har derfor ikke så lange økter ute når det er veldig surt og kaldt Rutiner og gjenkjennelighet skaper trygghet. For at barna skal bli glad i å være ute, har vi to faste ute/turdager. Da begynner vi å kle oss for utetid fra kl. 9, og går på tur i nærmiljøet. Formiddagsmaten koser vi oss med på tur, inne i grillhytta vår eller vi går inn igjen. Dette avhenger av vær og føreforhold. Resten dagene i uka har vi det vi kaller for gruppedag. Det innebærer at vi tilbyr ulike aktiviteter tilpasset barnas alder, modning og interesser. Vi tilrettelegger for ulike Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 3 av 18

5 typer bygge, konstruksjonslek eller late som lek. Vi introduserer barna for ulike typer formingsaktiviteter inne eller ute. Avhengig av årstid, tema vi jobber med og barnas interesser, har vi samlingsstund med sang, musikk og eventyr. Vi voksne er mye å se sittende på gulvet i lek med barna! Vi samarbeider ellers med Oterstien barnehage om gjennomføringen av ulike årstidsfester og arrangement med og uten foreldre. Vi har fast personal i familiebarnehagen og barnehagen. For de minste barna gir det trygghet å være i gruppe sammen med jevnaldrende, og sine faste voksne. I det daglige forsøker vi hele tiden at det skal være det faste personalet til den enkelte avdeling som starter og avslutter dagen. For hver dag å kunne sikre bedre voksentetthet om morgenen og ettermiddagen, starter og avslutter vi dagen sammen med barnehagen. Vi deler oss i barnehage og familiebarnehagen senest 9.15 og samles igjen i tiden. Når barna er godt kjent med livet i familiebarnehagen gjør dette samarbeidet det mulig å sende personal på kurs og gjennomføre avdelingsmøter på dagtid fordi personalet kjenner hverandres barn. Dette samarbeidet gjør oss også mindre sårbare ved sykdom eller annet fravær blant personalet. På denne måten sikrer vi faglig oppdatering og utvikling i arbeidet for den enkelte, og til beste for barna i familiebarnehagen. Samtidig blir barna på denne måten kjent med både barn og voksne i barnehagen slik at overgangen fra familiebarnehage til barnehage, når barna er i sitt tredje år ikke oppleves så stor. Vi planlegger denne overgangen sammen med dere foreldre på utviklingssamtaler når tiden nærmer seg for at barna skal få plass i barnehagen. Et halvt år før barnas overgang vil vi da ha et mer aktivt samarbeid mellom familiebarnehagen og barnehagen for disse barna. Vi avtaler og gjennomfører besøk, er med på noen turer og er mer sammen i utetiden. Målet er en myk overgang fra liten til stor avdeling. Kontaktopplysninger til familiebarnehagen Tlf avd eller mobil epost: post@oterstienbhg.no ev mobiltelefon barnehagen Familiebarnehagens og barnehagens felles hjemmeside: Nittedalsbarnehagene har et felles motto: Med skrubbsår på knærne og stjerner i øynene. Barndommen har egenverdi, barn skal ikke bli til noe de er! Barn skal få lov til å la ting ta tid, barn skal få lov til å prøve selv. Det kan hende at det blir et og annet skrubbsår på veien, men også mange magiske øyeblikk når man mestrer eller forstår, og spesielt når en som betyr noe for seg, ser det! Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 4 av 18

6 I Oterstien barnehage og familiebarnehage har vi utarbeidet en egen visjon Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage!! -det er trygt for barna å vite at noen voksne i barnehagen heier spesielt på seg, at vi jobber for at alle barn skal ha venner som gjør det samme, og det er trygt for foreldre å vite at noen heier på barnet sitt. Dette skaper de beste forutsetninger for at vi i fellesskap skal jobbe i det daglige, for at barn skal oppleve å bli den beste utgaven av seg selv! Vår visjon er et mål i seg selv, og et mål for hvordan vi ønsker å jobbe for å se det enkelte barn, den enkelte forelder og den enkelte medarbeider! Vårt hovedmål: Alle barn skal ha en god hverdag hver dag Delmål : Barnehagen skal oppleves som et trygt sted for barna og deres foreldre Et sted barn og foreldre føler tilhørighet til, sin barnehage En barnehage som er i utvikling til beste for barna, foreldrene og de ansatte Omsorg lek og læring Alle barn har krav på god omsorg står det i Rammeplanen. For å sikre dette har alle barna i familiebarnehagen sin egen voksen som vi kaller for primærkontakt, og som følger spesielt med på sine barn. Omsorg handler om tydelighet hos personalet. Tydelighet i forhold til at vi med hele oss signaliserer at vi ønsker å bli kjent med barnet for den det er. Og at vi med hele oss ønsker det vel. At vi tilpasser aktiviteter som gir det enkelte barn opplevelsen av å mestre, og at vi jobber for at barna skal oppleve gleden ved å leke sammen med voksne og barn. Lek fremmer både livsglede, danning og læring. For de minste barna vil mye av deres lekpregede atferd være rettet mot den voksne, eller mot å utforske hvordan egen kropp påvirker omverdenen ved å ta på, spise på eller å la ting falle. Vi ser allikevel at selv de minste barna gjør små tilnærmelser til å delta i lek sammen med andre barn. Omsorg er nært forbundet med danning eller oppdragelse. Å utøve omsorg, er derfor å veilede og hjelpe barna å forstå hvilke regler som gjelder for å delta i lek, og å lære barna god bordskikk. Omsorg er å være en tydelig voksen som kjenner barna sine, og som vet hvordan enkeltbarnet kan lære (forstå) spillereglene. Slik at barnet unngår å bli irettesatt for noe det ikke har forutsetninger til å ha forstått. Handlingsmål for de voksne i familiebarnehagen Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 5 av 18

7 Bli kjent med barna og deres foreldre, for i felleskap å sikre omsorg tilpasset barnets behov for trygghet og passelige utfordringer. Dette fremmer mestringsopplevelser og vekker videre motivasjon til å utforske og lære! Fordele praktiske arbeidsoppgaver, slik at en voksen kan sitte i ro, gjerne på gulvet. For å være den trygge basen som barnet kan vende tilbake til, for å få bekreftet at dette er trygt (etter hvert kan det holde bare å ha blikk kontakt). Voksne som deltar i lek på barnas premisser. Være aktive og kreative voksne. Som oppmuntrer, og finner på aktiviteter som passer til barnas interesser der og da, men som også ser ting i et lengre perspektiv (inspirasjon) Inspirere barnas lek ved å formidle ulike eventyr og temaarbeid, delta for å inspirere og støtte til begynnende rolle- lek. (Det kan bli mange late som kopper i løpet av en dag) Observerer barnas lek for å kunne synliggjøre barnas ressurser ovenfor andre barn Barns medvirkning handler om at selv små barn skal møtes med respekt, for deres kroppslige markeringer. At vi skal jobbe for å fremme likeverd og respekt for hverandre, ved at barna selv opplever å bli respektert, og at deres følelser blir tatt på alvor. Barn og voksne har ulikt perspektiv. Vi voksne må forsøke å ta barneperspektivet, bli med her og nå. Barn som blir møtt med interesse for hva de interesserer seg for, opplever å medvirke. Barna selv er de beste informanter til å gi oss informasjon om hvordan vi skal tilrettelegge for ulike hverdagslige aktiviteter og arbeid med tema. Barn har ikke nok erfaringsgrunnlag til å kunne bestemme alt. I egenskap av å være barn har de også rett til å være uansvarlige. Barn må gies reelle valg, det er ikke noen vits i å spørre om de vil, hvis de egentlig må, eller ikke kan. Vi spør ikke om de har lyst, hvis vi som voksne vet at de egentlig må. (typisk bleiekift eller å sove ). Barnet kan allikevel få bestemme at det skal få sette fra seg en leke først, eller for eksempel skifte bleien sin før eller etter et annet barn. Vi kan og holde opp to klesplagg med samme funksjon og la barnet velge. Kanskje kommer barna med noen ønsker som er vanskelig å følge opp i dag, men som vi kan gjennomføre en annen dag, og da må vi følge opp det Handlingsmål for de voksne Bli kjent med barna og dere foreldre, fordi dere som foreldre kjenner barna deres best, og kan gi oss viktig informasjon om barnets erfaringer med ulike aktiviteter At vi skal se på barnet selv som en viktig ressurs/ informant At vi skal respektere barna ved å respektere barnas markeringer. At vi fordeler arbeidsoppgaven mellom oss voksne og utover dagen slik at barna kan tilbys ulike aktiviteter. La barn oppleve medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger Språk Tilegnelse av språk er noe av det viktigste barn lærer i førskolealderen. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Rammeplanen s 20 Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 6 av 18

8 At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket Rammeplanen s 29 Gylne regler i arbeid med språk Vi må være lydhøre for barns språk Barn må få snakke mer, vi mindre Allikevel må vi bruke oss selv mer, fortelle om vårt liv Undre oss sammen med barna. Hva skjer, hvorfor Stille mindre kontrollspørsmål Være anerkjennende i vår kommunikasjon med barna, etterspørre hva barna syns. Vise interesse for barneperspektivet fordi barndommen har egenverdi, barn er her og nå, de skal ikke bare bli til noe! Språk handler om å kunne kommunisere. Små barn gjør dette lenge før de kan uttale ord. I familiebarnehagen jobber vi med språk hele tiden. Det er viktig at vi tilpasser språket slik at de minste barna forstår, at vi viser med handling hva vi mener og at vi hele tiden er bevisst på å bruke alle hverdagens rutinesituasjoner til å forstå hva enkelt ord eller begreper betyr for noe Handlingsmål for de voksne i barnehagen Bruke de gylne reglene i hverdagen Se mulighetene for samtale i alle barnehagens hverdagslige gjøremål Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. Barnehagen skal være en støttespiller i arbeidet med å sikre at barna får tidlig og god hjelp. I barnehagen skal vi jobbe for å støtte at barn bruker sitt eget morsmål samtidig som de lærer seg norsk. All forskning tilsier at dette er måten man oppnår det beste resultatet for å fremme barnas norskspråklige kompetanse på lang sikt. Det er derfor viktig at vi bruker språket aktivt i alle hverdagslige situasjoner Vi samtaler om det vi ser, erfarer og opplever sammen. Vi snakker med barna om hva vi skal gjøre, vi snakker med barna under gjennomføring av aktiviteter og vi (gjenkaller) snakker om hva vi har gjort. Vi bruker Snakkepakken, Snakkepakken året rundt og egne språkposer sammen med alle barna. Snakkepakken gir oss et vell av muligheter for å knytte ord og begreper til konkreter og handlinger. I tillegg gir den oss muligheter til å synliggjøre hvilke ord vi har jobbet med på norsk (egne kopiark med nøkkelord), slik at foreldre til minoritetsspråklig barn kan gjenkalle dette hjemme. Oppdragelse,danning og sosial kompetanse Sosialt samspill med andre barn og voksne, gir grobunn for at vennskap utvikles. Vennskap er viktig for barns generelle trivsel, utvikling og sosiale kompetanse. I vennskapsrelasjonene får barnet oppleve både glede over å være sammen, felles humor, og opplevelse av å skape mening sammen. Barnet får også trent seg på å løse konflikter og å håndtere følelser av lojalitet og svik. Til alt dette trenger barna aktivt tilstedeværende voksne som kan støtte og veilede enkeltbarnet og Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 7 av 18

9 barnegruppa. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi vektlegger positiv konfliktløsning se vedlegg. For barn 1-3 år vil vi bruke deler av Steg for Steg. Vi bruker bilder som viser barns ulike følelsesuttrykk og vi vil samtale om hva barna ser. Barn trenger språk for å kunne uttrykke følelser, og for å kunne komme seg ut og inn av situasjoner uten å være fysiske. Barn må først ha blitt gjort kjent med og forstått spillereglene før vi kan forvente at de følger spillereglene. Dette gjelder både i hverdagslige aktiviteter og i lek. Handlingsmål for de voksne: Bruke deler av Steg for Steg for å gi barna et språk om følelsene sine. Være tilstede, støtte barna ved å la de få prøve selv, være en tydelig voksen som ser hva som er lek. Være en tydelig og tilstedeværende voksen som ikke aksepterer når det ikke lenger er lek Etterspørre hva har skjedd, i stedet for hvorfor. Vise rent fysisk hvordan man utøver unnskyld, etter hvert sier unnskyld. Vise barna hvordan man kan tilby hverandre alternative leker, synliggjøre for barna når de mestrer. Tilpasset barnas alder og forutsetninger Fagområder Barna skal gjøre seg erfaringer med 7 ulike fagområder fra Rammeplanen i løpet av den tiden de går i barnehagen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter igjen i skolen. Dette kan bidra til å skape sammenheng og trygghet, for barnet når den tid kommer. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen, vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og ikke minst motivasjon for å lære mer. Arbeid med fagområdene i barnehagen opptrer sjelden isolert, og det er heller ikke ønskelig. Vi jobber med fagområdene i det daglige. Når barn opplever at de mestrer, kan vi fremme videre motivasjon for temaene, og når den tid kommer, inspirere barna for skolestart ved å forklare at dette skal de lære ennå mer om i skolen. DE 7 FAGOMRÅDENE og noen av de erfaringene vi ser for oss at barna skal gjøre seg 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Samtaler i det daglige om alle hverdagslige gjøremål, sang og musikk, pekebøker, formidle eventyr med konkreter, flanellograf og hånd-dukker. Bruke tid på det enkelte eventyret og formidle det på ulike måter. Vi lager barnas bok med bilder av barnas familie. 3.2 Kropp, bevegelse og helse Mye utelek i frisk luft for å ha det moro! Gå på turer i variert terreng, ha uteaktiviteter tilpasset årstiden. Ha ulike bevegelsesleker/sangleker, ha tema kroppen, dans., ha sunn og variert hverdagsmat, etter hvert la barna være med å lage mat! Ta i bruk deler av minirøris, et pedagogisk opplegg fra friskis og svettis med lekpregede aktiviteter som man kan gjøre inne og ute 3.3Kunst, kultur og kreativitet Gi barna inntrykk: eventyrformidling, musikk, sang og turer. Gi barna muligheter til å uttrykke seg estetisk. Sette spor etter seg på ark, i sanda og i snøen. Bruke musikkinstrumenter, synge og bevege seg til sang og musikk. Introdusere barna for ulike materialer, ull, filt, trolldeig,plastelina. Ha formingsstasjoner slik at barna kan se hva andre barn gjør. Etter hvert velge type formingsaktivitet, for eksempel maling på et bord og Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 8 av 18

10 tegning på et annet. Gi barna muligheter til å skape noe i sammen. Bruke naturmaterialer for å skape noe. 3.4Natur, miljø og teknikk Gi barna muligheter til å være ute for å oppleve vær og årstider. Masse lek og bygging i sandkassa! Ha tema gjennom året som omhandler årstidene, skape undring ved å oppdage i sammen og ved å eksperimentere/skape noe. Ha tema kroppen, brannvern og RUSKEN. Ha vinteraktiviteter som aking (for alle) og langrenn for de eldste. Ha sommeraktiviteter med forhåpentligvis varmt vær og aktiviteter i og med vann. 3.5Etikk, religion og filosofi Si hei og ha det bra. Takke for maten, få lov til å rydde! Ha tema vennskap, oppleve og utøve omsorg, erfare ulike tradisjoner, høytider, bli kjent med egen og etter hvert andre land sin kultur. Stille spørsmål som åpner opp for samtaler, undring i forhold til hverandre og hva vi opplever. Bidra til å beholde den barnslige nysgjerrigheten, ikke nødvendigvis for å gi eller få de rette svarene. 3.6Nærmiljø og samfunn Bli kjent i barnehagen, ha tema meg og familien min, turer i nærmiljø, se på toget, gå på butikken, besøke hverandres hus, ha elever her fra operasjon dagsverk, ta imot mennesker på praksisplass. 3.7Antall, rom og form Telle hverandre, bruke hverdagssituasjonene når vi kler på oss, når vi lager mat, dekker bord. Leke titt tei, kims lek og etter hvert gjemsel. Ha lekemateriell som duplo, klosser. Bruke knotte-puslespill, putteboks. Etter hvert å tilby å spille spill og legge mer avanserte puslespill. Vi minner om at barn utvikler seg i ulikt tempo, hvilke erfaringer barna gjør seg er derfor avhengig av barnas alder, modenhet og hva de interesser seg for/ er opptatt av. For utdypende informasjon om fagområdene se Arbeidsmåter At vi har en fast ukes og dagsrytme er med å skape trygghet spesielt for de minste og for nye barn, men vi har vel alle behov for en viss struktur, og for å vite hva som skal skje. Ukesrytme : mandag tirsdag onsdag torsdag fredag gruppedag gruppedag ute/turdag gruppedag ute/turdag Dagsrytme 7.00 Åpner barnehagen! Velkommen! Være med å klargjøre barnehagen /frilek/ta imot barn og foreldre Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 9 av 18

11 Frokost som barna har med hjemmefra for de som ønsker det. Vi har havregryn med biola og lager havregrøt i barnehagen. Viktig at foreldre følger barna inn til frokostbordet og hjelper barna til rette hvis de kommer etter klokken 8. kl 8.45 Frokosten skal være ryddet bort. Innen kl ønsker vi beskjed om barnet er sykt eller tar fri, slik at vi kan justere dagens planer utefra dette på et kort morgenmøte, tidligvaktene barnehage og familiebarnehage oppstart av dagens aktiviteter. (påkledning for tur el utetid /finne frem det vi ønsker å jobbe med, hvis vi skal være inne, og fordele oss på huset) Innen 9.30 ønsker vi at barna skal være kommet til barnehagen, hvis ikke annen beskjed er gitt! Slik at vi kan være sammen! Gå på tur, gjennomføre planlagt aktivitet og ha frilek i sammen etter det! Har vi turdag, er det viktig at barna er ferdig kledd for tur hvis de kommer så sent som planlagt aktivitet starter opp. Dette kan være felles eller gruppesamling, formingsaktivitet, at vi går på tur eller frilek/strukturert lek, men i mindre grupper Håndvask og formiddagsmat i barnehagen eller på tur Planlagte aktiviteter fortsetter etter formiddagsmat eller starter opp etter mat /frilek Håndvask og «halv tre mat», måltid som barna skal ha med hjemmefra Frilek og henting. Innen kl Foreldre skal være kommet i barnehagen for å hente barna. Mulighet for gjensidig informasjonsutveksling og få med seg klær og utstyr hjem. Takk for i dag! Mulighet for personalet til å klargjøre for vask av barnehagen, og ny dag i morgen! Personalet er ferdig med sin arbeidsdag, barnehagen er stengt. Tiden mellom klokken kl kaller vi for barnehagens kjernetid. Da ønsker vi at barna skal være i barnehagen. Slik kan vi legge til rette for å gi barna felles opplevelser som knytter barna sammen! Ved fravær eller avtaler som umuliggjør dette, ber vi dere om å overholde at vi får beskjed så tidlig som mulig, og senest innen kl. 9 slik at vi ikke blir stående å vente på barn som ikke kommer At vi er i dialog med barnet, at vi ser hele barnet, dets tidligere erfaringer og dets omgivelser både i familiebarnehagen og hjemme. En stor porsjon trygghet og en teskje utfordring er akkurat passelig porsjon for et barn som er ny i barnehagesammenheng. Barn som har lang fartstid i barnehagen trenger fremdeles trygghet, men da kan det holde med en teskje trygghet og en stor porsjon utfordring Når vi synliggjør det siste for barna, får vi verdensmestere Ros er et av de viktigste pedagogiske virkemidlene vi har. Dette gjelder også mellom ansatte fordi vi er viktige rollemodeller for barna. Ros tar vi i plenum, ris tar vi gjerne på tomannshånd (gjelder også for barna). Synliggjøre/vektlegge det positive for hverandre. Det vi gir oppmerksomhet for, får vi mer av. Knipe hverandre på fersk gjerning i å gjøre noe som er bra eller positivt! At vi gir muligheter for barna til å oppdage selv, i stedet for å bli oppdratt. Forklare på en forståelig måte, undre oss sammen med barna. Observere barns lek, for å kunne se hva enkeltbarnet og barnegruppa interesserer seg for. Bruke barna selv som informanter ved å spørre de! Jobbe for å ha et foreldresamarbeid preget av dialog. Gjensidig informasjons utveksling med felles mål: å sikre alle barns allsidige utvikling Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 10 av 18

12 Tilrettelegge for gruppeaktiviteter inne (på forskjellige rom) og ute, utefra barnas alder, interesser, og modenhet Synliggjøre for barna hva de har medvirket til, dele gleden med barna når de har mestret, støtte barna når de ikke fikk det til helt (i hvert fall ikke slik de hadde tenkt det) Inspirere barns lek ved å gi barna opplevelse gjennom turer, eventyrformidling og arbeid med ulike temaarbeid gjennom året. I løpet av året har vi temaarbeid knyttet oppimot de ulike årstidene, høytidene og tradisjoner tilknyttet disse. Vi har og skapt noen helt egne tradisjoner! Slik som høstfest, solfest, karneval, og skrangle tog (siste barnehagedag før 17 mai), De minste barna skal få oppleve at vi jobber med ulike temaer og få delta etter deres ønsker ÅRSHJUL Måned Tema Planlagte aktiviteter/tradisjoner SEPTEMBER OKTOBER Oppstart og tilknytningsperiode for nye barn Bli kjent, og bli kjent med brannvern og og høstaktiviteter i barnehagen, Bli kjent med farger, hva skjer i naturen Bli kjent, og bli kjent med høstaktiviteter i barnehagen., Bli kjent med farger, hva skjer i naturen Halloween siste uken i oktober 2.sept skoleklubben starter opp oppstarts-samtaler med foreldre til nye barn uke 38 brannvernuke, barna må ha innesko her 28 og 29 sept planleggingsdager oppstarts samtaler med foreldre til nye barn 30.okt Halloween fest i barnehagen, ha med kostyme, ikke skumle masker el våpen NOVEMBER DESEMBER JANUAR Bli kjent, og bli kjent med å lage hemmeligheter (små kunstverk som kan legges under juletreet Gi bort noe til andre Bli kjent, og bli kjent med førjuls og forhåpentligvis vinteraktiviteter i barnehagen Bake pepperkaker og lussekatter Nissefest, for alle GOD JUL Bli kjent med vinteraktiviteter og solfest i barnehagen (kuldebegrensning på utetiden) 2.november planleggingsdag tilbud om utviklings/foreldresamtaler De som ønsker kan ha med innpakket gave, barna i barnehagen skal levere gavene til Frelsesarmeens «gryte» i Oslo(må være helt og rent, merket med passer til gutt/jente og alder) Luciafeiring i barnehagen SU ønsker velkommen til feiring av Lucia på ettermiddagen. Egen invitasjon kommer. 18. des nissefest Ha på nisseklær/røde klær Juleferie fom. 24 des- 3.jan 22.jan Ha med/ha på seg gule klær til solfest Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 11 av 18

13 FEBRUAR MARS APRIL Bli kjent med vinteraktiviteter og karneval i barnehagen (kuldebegrensning på utetiden ) Bli kjent med vinter,og vår? og påskeaktiviteter i barnehagen Hva skjer i naturen Vi får besøk av prest Torbjørn som formidler påskebudskapet. (2013 barna) Bli kjent med våraktiviteter, hva skjer i naturen Foreldremøte 2. februar på røde kors huset 19. karneval, ha med seg kostyme hjemmefra Planleggingsdager 25.og 26.feb Foreldremøte, dato avhenger av type tema oppstart utviklings/ foreldresamtaler Torsdag siste uken før påskeferie inviterer SU/festkomite fra foreldregruppa til påskeavslutning Utvikling/foreldresamtaler for alle MAI Bli kjent med vår og 17 mai aktiviteter Forberedelser til Norges bursdag, rydde og pynte RUSKEN aksjon, ha med arbeidshansker de som vil 13. mai Skrangletog, ha med flagg til toget de som vil! JUNI JULI AUGUST Bli kjent med sommeraktiviteter i barnehagen Bli kjent med sommeraktiviteter i barnehagen Og ferieavvikling Velkommen til barnehagen og nytt år i familiebarnehagen Bli kjent igjen, meg og Familien min»» Fokus på det enkelte barn og barnegruppa Oppstart og tilknytningsperiode for nye barn 16.juni kl.15 Sommeravslutning med foreldre. Ha med tilskudd til frukt varekurv innen 15.juni. Uke 26 Sommertur med barn, foreldre og søsken Reduserte åpningstider uke 27-28, OG ( ) stengt uke29-30 Åpner etter ferie 1. august OBS Reduserte åpningstider uke fom 15 august, individuell oppstartsdato for nye barn etter oppsatt plan SEPTEMBER OKTOBER Oppstart og tilknytningsperiode for nye barn Meg og Familien min Bli kjent med brannvern i barnehagen Høst, farger hva skjer i naturen Høst, farger, hva skjer i naturen Halloween Foreldremøte dato avtales sammen med SU uke 38 brannvernuke, barna må ha innesko her Utvikling/foreldresamtaler for foreldre til nye barn Foreldresamarbeid Foreldre og barnehagepersonalet har et felles ansvar for barnas trivsel og allsidige utvikling. Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 12 av 18

14 Det er dere som er eksperter på egne barn, vi ønsker å være støttespillere og viktige samarbeidspartnere, for å sikre at alle barn har en god hverdag hver dag. Vi ønsker oss fornøyde, engasjerte foreldre som lar oss i barnehagen få muligheten til å forbedre vår praksis, ved at dere tar opp det dere ev opplever som vanskelig. Vi ønsker selvfølgelig også å høre det som er bra, slik at vi kan fortsette med det! Barnehagen har et spesielt ansvar for å sikre at foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått. s 15 Rammeplanen Arenaer for foreldresamarbeid Daglig, i bringe og hentesituasjon med barna Spontane samtaler vedrørende tema som opptar foreldrene eller barnehagen Vi inviterer til utvikling/foreldresamtaler en til to ganger i året. En er pliktig. Når barna har to hjem ønsker vi at begge hjemmene skal være representert ved foreldresamtale. Dere kan selvfølgelig be om foreldresamtaler utover dette. Vi inviterer til foreldremøte to ganger i året. Det første på høsten er gjerne et informasjonsmøte, mens foreldremøte vinter/vår avhenger av tema valgt av Samarbeidsutvalget (SU). Ulike arrangement så som høstfest, Lucia markering, påske og sommeravslutninger og sommerturen vår Dugnad i barnehagen Jf barnehageloven og våre vedtekter danner alle barnas foreldre og foresatte barnehagens foreldreråd. For å sikre et tettere samarbeid, og for å sikre at foreldre blir forelagt saker som er av betydning for barnas opphold i barnehagen velger foreldrerådet og de ansatte representanter som danner barnehagens Samarbeidsutvalg (SU) SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig jobbe for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. SU representanter for Forelder: Line Bergsholm Personal: Anita With-Hanssen Dokumentasjon og vurdering er noe vi jobber med i det daglige. Vi tar mye bilder, til stor glede for barna der og da, vi legger inn bildene på my kid og kan glede oss i lange tider fremover ved å mimre tilbake over hva vi har gjort (gjenkalle). På den måten får vi også med oss hva barna har gjort seg av erfaringer og deres tilbakemelding på gjennomføring av aktivitetene. Når vi arbeider med ulike tema vil vi bruke veggene i barnehagen til å henge opp det vi har jobbet med. Dokumentasjon kan også brukes pedagogisk, da handler det om å synliggjøre arbeidet vi gjør, med tanke på at det skal vurderes, slik at vi kan justere kursen for å nå de målene vi har satt oss. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Rammeplanen 2011 s 55. I tillegg skal det ikke stjele for mye av tiden vi har sammen med barna. Rammeplanen vektlegger at det ikke er enkeltbarnets ferdigheter eller måloppnåelse hos enkeltbarn som skal dokumenteres og vurderes. Vi har derfor satt opp handlingsmål for de voksne, det er de voksne sitt arbeid som skal synliggjøres og vurderes. Handlingsmål for de voksne Ta bilder av ulike aktiviteter som vi gjennomfører Henge opp barnas tegninger, ulike uttrykk, arbeid med tema Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 13 av 18

15 Bruke barnas permer til å samle barnas tegninger og ulike arbeid Notere ned gullkorn Skrive korte praksisfortellinger Planlegging og vurdering av arbeidet vårt med barna gjennomføres: av personalet i det daglige, utefra den enkelte dags forutsetninger. Sammen med barna i det daglige og på barnesamtaler for de eldste Vi har ukentlig ledermøte Hver avdeling har avdelingsmøte annenhver uke Hver måned har vi personalmøte på kveldstid. Foreldresamtaler som vi tilbyr to ganger i året Kick off årlig planleggingshelg I samarbeidsutvalget på SU møter I tillegg har vi Planleggingsdager for å sikre kvaliteten i barnehagen. Barnehagen er da stengt. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. For å sikre dette har vi 6 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. En av disse gjennomføres i fellesskap med de andre private og kommunale barnehagene i Nittedal. I år vil denne dagen fordeles på to kurskvelder. Noen av planleggingsdagene vi således holder stengt er avspaseringsdager for personalet for å sikre voksentettheten de andre dagene av året Planleggingsdager barnehageåret hvor barnehagen holder stengt er : 28 og 29 september,2 november,25 og 26 februar og fredag 3 juni. Personalet jobber inn to av planleggingsdagene lørdag 31. oktober og lørdag 4. juni. Vi har i år 8 kveldsveiledninger med Anna Dickson, to kurskvelder med andre barnehager i Nittedal og gjennomfører lengre personalmøter hver måned. Tidlig innsats På nasjonalt nivå er det vedtatt at utdannings- og helsesektor skal ha fokus på forebygging og tidlig innsats. I Nittedal kommune er det en bred tverretatlig og tverrfaglig satsning på «tidlig innsats». Tidlig innsats innebærer at vi har tatt i bruk rutine for oppstarts samtaler som er mer omfattende enn de vi har brukt tidligere. Det er viktig for oss å vite hvilke erfaringer og opplevelser barnet har gjort seg, og hatt før de begynner i barnehagen. Personalet vil i samarbeid med hjemmet på denne måten kunne legge til rette for en best mulig oppstart for barnet, og ev videre oppfølging rundt barnet. Vi minner om at barnehagens personal har taushetsplikt. Tidlig innsats innebærer også at vi raskt vil ta kontakt med dere som foreldre/foresatte ved bekymring, eller hvis vi lurer på noe angående barnet. Sammen kan vi finne ut om det er grunn til videre bekymring / ev hvordan vi sammen kan støtte og hjelpe barnet. Det fremmer barnets muligheter til å lykkes at vi raskt får i gang og jobber for at det skal være et tett samarbeid rundt barnet. Tidlig innsats innebærer også at vi raskt vil ta kontakt med dere som foreldre/foresatte ved bekymring eller hvis vi lurer på noe angående barnet. Sammen kan vi finne ut om det er grunn til videre bekymring / ev hvordan vi sammen kan støtte og hjelpe barnet. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med ulike hjelpeinstanser når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre /foresatte. Rammeplanen 2011 s 55 Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 14 av 18

16 Unntaket er ved mistanke om straffbare forhold Jf barnehageloven. Ulike instanser vi samarbeider med: Enhet for barnehager og forebyggende tjenester Pedagogisk psykologisk tjeneste Barnevernet Helsestasjonen på Hagan Varingskollen barnehage Barneskolene i Nittedal spesielt de skolene barna sokner til Holumskogen skole som har innføringsklasser for minoritetsspråklig Skoleklubb har vi siste året barna går i barnehagen. Vi har skoleklubb en dag i uken sammen med Varingskollen barnehage fom september tom mai måned. Målet for dette samarbeidet er at barna skal knytte nye vennskapsbånd med barn de skal begynne på skolen sammen med. Egen førskoleplan for vår og høst blir lagt ut på vår hjemmeside. I Nittedal kommune har vi og egne retningslinjer som skal sikre en best mulig overgang for det enkelte barn. Her er link til dette dokumentet Overgang barnehage-skole Nittedal kommune Personalgruppa Pedagogiske medarbeidere: Wafaa Al Ghalban, Annika Sanne (vikar) for Anita With-Hanssen, Karen Correa Gatica Pedagogisk veileder: Elisabet Engeset utdannet førskolelærer med utefag som fordypning Faste vikarer: Elisabeth With Hanssen, Magnus Thorslund, Line Sarlemijn, Silje Johansen, Oskar Engeset-Hvidsten, Lise Marie Aas Berger, Marius Moen og Tove Iren Kvatningen Fra tid til annen, vil vi på avdelingen ha personal som jobber med enkeltbarn eller som er ansatt for å styrke bemanningen. Vi har også et samarbeid med Bjertnes VGS og NAV. Vi tar imot elever og kandidater på praksisplass i ulike stillingsstørrelser Barnegruppa Tre barn født Fire barn født 2014 og et barn født Vi vil ha lekegrupper og turer sammen med en voksen og de to barna i barnehagen som er født 2013 Spesielle satsningsområder I familiebarnehagen vil vi hvert år jobbe for å bli kjent. I dette legger vi : å bruke god tid på bli kjent med nye barn og barnas familie. At barn skal bli kjent med barnehagen og med barnehagens aktiviteter gjennom et helt år. Flere av foreldrene har sagt at de har mulighet til at vi kommer på ordentlig hjembesøk! Dette knytter barnegruppa veldig sammen og vi ser på dette som veldig positivt!! I tillegg ønsker vi å gjøre barna kjent i nærmiljøet, på tur i skogen, på tur til lekeplassen i Rådyrveien, fotballbanen på Ulvefaret, og bort i akebakken til Varingskollen skisenter. Språk, kultur og identitet Vi ønsker også å videreføre at vi lager fotoalbum av barnets familie. Til dette trenger vi at barna har med bilder hjemmefra! Varm mat levert fra Gnisten var det enstemmig flertall blant foreldregruppen at vi skulle prøve ut. Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 15 av 18

17 Langsiktige satsningsområde og hvordan vi i år vil jobbe med dette Nittedalsbarnehagene fokuserer spesielt på tilknytning i ulike miljø - "jeg og barnet", og vi arbeider sammen for å sikre at vi har kompetente, tilstedeværende og trygge voksne Jf kompetanseplan Kompetanseutvikling - Nittedal kommune På foreldremøte vår 2015 hadde vi tema tilknytning. Foredragsholder var Katrine Bachman Kimsås som er utdannet sosionom og familieterapeut. Hun holdt foredrag om samspill, kontakt og oppmerksomhet. Foreldremøte vår 2015 ønsker vi å knytte til oss Lou Cathrin Norreen ansatt som er seniorrådgiver i FUB. Temaet vil være aktivt samarbeid hjem og barnehage Kompetanseheving I år har vi valgt å jobbe med samspill mellom voksne og barn i barnehagen. Anna Dickson er ansatt som pedagog i Nittedal kommune. Hun er kurset i bruk av ICDP. Vi har i år valgt å bruke hennes kompetanse på veiledning av personalet i gruppe, etter ICDP metoden (International Child Development Program). Dette innebærer at hun vil komme til oss 8 ganger på kveldstid for å veilede oss. Temaene vil bla være: Hvordan vise kjærlighet, formidle mening, regulere og sette grenser på en positiv måte. Kompetanseheving Rammeplanen forplikter oss til å jobbe prosessorientert og barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg lek og læring er sentrale deler. Vi følger kommunens kursrekke og deltar på kurs som sikrer at alle ansatte får samme opplæring. Internt i Oterstien barnehage og familiebarnehage ønsker vi å videreføre bruk av Kari Pape sine tre bøker, fra plan til praksis 1-3. For å jobbe videre med å dokumentere, reflektere og vurdere eget arbeid i barnehagen. Vi vil i første omgang rette fokuset mot lekens vilkår, inne og ute. Kompetanseheving Wafaa og Anita går begge på kveldsskole for å utdanne seg til barne og ungdomsarbeidere. Karen Correa Gatica har i år begynt på 1. året deltid barnehagelærer og vil derfor bare jobbe her deltid. Hun vil i tillegg gjennomføre deler av praksisen sin i barnehagen og vil da gå oppå annet personal. I løpet av året vil det gjennomføres ulikt prosjektarbeid, praktiske oppgaver og samlinger hvor deler av barnegruppa vil delta. Vi gleder oss til dette! Positiv konfliktløsningsmodell Mål å fremme evnen til å se at det er flere alternative løsninger på et mellom menneskelig problem Å knytte ulike konsekvenser til ulike valg av handlinger Hva gjør vi : 1)Klargjøring av hva skjedde, hva skjer For de aller minste (betyr det at vi må ha øyne i nakken) sette ord på hva som skjedde For de litte eldre er det viktig at vi etterspør deres versjon av hva som skjedde, lar barna selv fortelle hva som skjedde, hva skjer og hvordan de selv oppfatter det 2)Se hvordan de involverte i konflikten har det og prøve å sette seg inn i de følelsene For de minste betyr det at de voksne må fortelle barnet hvordan det andre barnet har det og hvorfor det andre barnet har det sånn Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 16 av 18

18 For de litt eldre må vi forsøke å få barnet til å fortelle hvordan de tror det andre barnet har det 3) Prøve å finne løsninger For de minste betyr dette at den voksne må vise hva som kan gjøres For de litt eldre barna må vi etterspørre om de har noen løsning på problemet, om de har noen løsningsforslag Den voksne er ansvarlig for at leken opprettes igjen og /eller at det som ble avtalt overholdes. Se om løsningen ivaretar enkeltbarnet/gruppa, og om nødvendig sammen med barna komme frem til en annen løsning Alle skal ha noen som heier på seg i min barnehage! Side 17 av 18