MØTEINNKALLING 68/13 13/2453 ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF - BUDSJETT ØKONOMIPLAN

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 63/13 12/168 NY KOMMUNESTRUKTUR UTREDNING AV ØKONOMISKE OG TJENESTEMESSIGE KONSEKVENSER AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN Formannskapets innstilling deles ut i møtet 64/13 13/2115 ETABLERING AV HELGELAND HAVN IKS 65/13 13/2275 REGNSKAPSRAPPORTERING PR /13 13/2429 RENOVASJONSGEBYR FOR /13 13/2454 ANLØPSAVGIFT /13 13/2453 ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN /13 13/2216 BUDSJETT 2014 PETTER DASS EIENDOM KF 70/13 13/2217 BUDSJETT 2014 ALSTAHAUG MOTTAKSSTED FOR ASYLSØKERE KF 71/13 13/1231 ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR ØKONOMIPLAN Referatsaker Utdeling av Alstahaug kommunes kulturpris 2013.

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/168 Arkivnr.: 026 SAK: NY KOMMUNESTRUKTUR UTREDNING AV ØKONOMISKE OG TJENESTEMESSIGE KONSEKVENSER AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Tilsagnsbrev fra KRD Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Kommunestyret behandlet «Utredning av ny kommunestruktur» i møte sak 08/12. Kommunene Dønna, Leirfjord, Alstahaug og Vefsn vedtok å gjennomføre prosjektet «Utredning av økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller i regionen» Det ble utarbeidet et 2 årige prosjekt, og en søkte KRD og regionalt næringsfond om midler til prosjektet. KRD bevilget midler for et år av gangen, og setter krav om nytt kommunestyrevedtak for hver søknads år når det gjelder deltakelse i utredningen. Søknaden for 2014 skal sendes KRD via fylkesmannen i Nordland. Prosjektstyre: Ordfører Magnar Johnsen, Leirfjord kommune, Ordfører Jann Arne Løvdahl, Vefsn kommune Ordfører Bård Anders Langø, Alstahaug kommune Ordfører Anne Sofie Sand Mathisen, Dønna kommune, leder 3

4 Sak 63/13 Arbeidsgruppe: Rådmann Børge Toft, Alstahaug kommune, leder Rådmann Magne Pettersen, Vefsn kommune Rådmann Tore Westin, Dønna kommune Rådmann Britt Jonassen, Leirfjord kommune Det er inngått avtale med Telemarksforskingen om utarbeidelse av en rapport som skal gi de aktuelle kommunene et faktabasert grunnlag for videre behandling av fremtidige kommunestrukturløsninger i regionen. Rapporten skal inneholde: Innhenting av faktagrunnlag Bearbeiding av faktagrunnlag Utredning av alternative strukturløsninger Utarbeidelse av rapport hvor ulike alternativer presenteres, med grunnlag for prioriteringer i kommunene. Rapporten skal være ferdig våren Når det gjelder videre prosess og saksgangen frem til saken blir lagt frem til politisk behandling, herunder involvering av befolkningen, de folkevalgte og andre berørte parter der kommune p.r. dag har samarbeidsrelasjoner så skal dette gjennomføres i Prosjektstyret bestemte i juni at det skulle utredes tre alternativer, dette var: Alstahaug, Vefsn, Leirfjord og Dønna +Herøy. Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes Telemarksforskning har tilskrevet de berørte kommunene som ikke har vedtatt å delta i prosjektet om de ville være med i utredningen. Det var ingen som hadde motforestilling når det gjaldt å delta i utredningen. Prosjektet ble satt litt på vent etter stortingsvalget for å få med seg de siste føringene og ikke minst om det ble endringer iht overføringene til kommunene. I ettertid har 3 kommuner meldt at de ikke vil la seg intervjue iht til prosjektet. Det er kommunene Hattfjelldal, Herøy og Hemnes. Dette har ført til endringer og ekstra kostnader i prosjektet både når det gjelder administrasjon, men også fordi en må innhent nye tall fra statiske sentralbyrå og forutsetningene til Telemarskforskingen blir endret Prosjektstyret har også vedtatt endring i prosjektet, og det skal nå utredes 4 alternativ. Dette er: Alstahaug, Vefsn, Leirfjord og Dønna +Herøy. Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy Vefsn, Grane og Hattfjelldal Alstahaug, Vefsn, Leirfjord, Dønna, Herøy Grane og Hattfjelldal. Det skal i 2013 gjennomføres spørreundersøking blant ansatte i kommunene, dette gjelder: Side 4 av 59

5 Sak 63/13 Rådmann/kommunalsjefer Enhetsledere Tillitsvalgte Endringene har ført til at det må utarbeides ny tidsplan og budsjett for prosjektet i 2014 Prosjektstyret har vedtatt at det skal fremmes kommunestyre sak iht krav fra KRD når det gjelder fortsettelse av prosjektet i Budsjetterte kostnader til markedsføring /annonser + fellesmøter/prosess vil bli gjennomført i 2014, og det er lagt inn i budsjettet Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2014 sum Adm. kostnader Prosjektstyret og arbeidsgruppen Fellesmøter/prosess/ seminar Eksterne tjenester Kontorleie Markedsføring/annonsering Materiell *)Prosjektpersonell Reise og oppholdsutgifter Uforutsette kostnader Adm. kostnader Finansiering Egen finansiering Eget personell/ressurs KRD IV Administrasjonssjefens innstilling: Alstahaug kommunestyre har tidligere vedtatt å delta i prosjekt «Utredning av økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller i regionen», og bekrefter at kommunen også vil delta i Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 59

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 64/13 Kommunestyret Saksbehandler: StigGøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2115 Arkivnr.: 026 SAK: ETABLERING AV HELGELAND HAVN IKS I II Saksdokumenter (vedlagt): Møteprotokoll Hsak 23/13 Selskapsavtale for Helgeland Havn AS Strategi og Handlingsplan Helgeland Havn IKS (eksempel) Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av Møteprotokoll fra Havnestyremøte Sak 23/13: MØTEPROTOKOLL Møtested: Havnevesenet møterom i Havnevesenets lokaler Møtedato:

7 Sak 64/13 Medlemmer: Trond A. Johansen, Siv Helen Sigerstad, Peter Talseth, Margith Langseth, Magne Steinholt Forfall: Oddrun Iversen, Frank Karlsen Varamedlemmer Sigmund Aldra, Ronald Andersen Fra adm. (evt. andre): Trond Nygård Merknader til: Innkalling Saksliste Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er utført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Hsak 23/13 Helgeland havn IKS Habilitet: Driftsleder / havnestyrerepresentant Frank Karlsen har aktivt arbeidet administrativt med denne saken, og ble erklært inhabil. Varamedlem Ronald Andersen ble satt inn som ansattrepresentant. Saksutredning Lov om havner og farvann av 17. april 2009 Lov om havner og farvann av 17. april 2009 gir kommunene et større ansvar en den gamle loven. Kommunene gis også større frihet til organisering av den kommunale havnevirksomhet. Forvaltningsoppgaver etter loven skal skje i kommunal regi. Andre havneoppgaver kan organiseres i samarbeidskonstellasjoner mellom kommunale og private aktører. Havne og farvannsloven legger forvaltningsansvar og myndighet til både staten (departementet) og kommunene. Kommunens forvaltningsansvar og myndighet Utgangspunktet for kommunens forvaltningsansvar er havne og farvannsloven 9, 2. ledd som lyder: Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Plikten er generelt angitt og er utgangspunktet for kommunens ansvar i sitt sjøområde etter havne og farvannsloven. I tillegg til at 9, 2. ledd har en selvstendig betydning og vil gjelde der de øvrige pliktreglene eventuelt ikke passer, følger det nærmere innholdet i forvaltningsansvaret etter 9 av konkrete pliktregler i loven. Det er gjort unntak fra kommunens forvaltningsansvar for navigasjonsinstallasjoner. Det følger av havne og farvannsloven 19 at staten har overordnet ansvar for alle navigasjonsinstallasjoner uavhengig av plassering. Det presiseres i denne sammenheng at den nye havne og farvannsloven ikke endrer på eksisterende eierforhold eller inngåtte avtaler om drift og vedlikehold knyttet til navigasjonsinstallasjoner. Se punkt 14 om navigasjonsinstallasjoner. Pliktreglene som konkretiserer kommunens ansvar etter 9, 2. ledd følger av 15 og 40, 3. ledd som lyder: Side 7 av 59

8 Sak 64/ Uhindret ferdsel i farvannet mv. Myndigheten etter loven skal sørge for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres. Myndigheten etter loven kan treffe vedtak om avsperring av områder i farvannet eller på land når det er nødvendig av hensyn til sikkerheten. Bestemmelsen gir kommunen en plikt til å holde sitt sjøområde farbart ved at det må reageres når det inntreffer hindringer eller ulemper som skaper vansker for skipstrafikken. Dette medfører en plikt til å holde farvannet farbart; innebærer i en viss utstrekning å holde oppsyn/inspisere og reagere ved behov en plikt til å reagere; ved forhold som kan hindre eller vanskeliggjøre ferdselen, for eksempel sørge for isbryting, fjerne drivende gjenstander, flytte oppankrede fartøy Når plikten inntrer og hvor langt den går må avgjøres i det konkrete tilfellet, der bl.a. farvannets beskaffenhet og type trafikk i farvannet mv. vil få betydning. 40. Drift og vedlikehold av havn mv. Eiere av havner og havneterminaler skal sørge for at havneanleggene driftes og vedlikeholdes slik at brukernes behov for havne og transporttjenester i havnen blir dekket på en sikker og effektiv måte. Departementet kan treffe enkeltvedtak og gi forskrift om a) hvordan havneanleggene skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd, b) hvordan lasting, lossing, lagring og transport av gods skal foregå, c) hvilke oppgaver som for øvrig kan utføres ved havneanleggene, d) bruk av havner og bruk av sjøområder i tiknytning til havner for bestemte grupper av fartøy, e) hvordan virksomheten skal tilpasses behov knyttet til kombinerte transporter. Kommunen hvor havnen ligger skal påse at havneanlegg og løsøre som brukes i havnevirksomheten, er i forsvarlig stand. Kommunen kan gi pålegg om forsvarlig istandsetting eller fjerning av løsøre og havneanlegg som nevnt i første punktum. Å sørge for at havneanlegg mv. er i forsvarlig stand, jf. 3. ledd, innebærer et krav om å reagere ved forhold i strid med loven. Bestemmelsen må sees i sammenheng med resten av bestemmelsene i 40. I 1. ledd etableres en generell forsvarlighetsstandard som forutsettes utfylt med mer konkrete plikter i forskrifter i medhold av andre ledd. Forhold i strid med standarden vil være ulovlig. Hva som regnes som havneanlegg er definert i loven 4, 5. ledd. Både private og offentlig eide anlegg er omfattet. Løsøre er ting som ikke inngår i havneanlegg, som for eksempel containere, traller og lignende. Kaiområder regnes ikke som offentlig vei hvis ikke områdene står i beinveges samband med veg eller gate, jf. lov nr. 23 om veg 1, 2. ledd. ( html) I havnen må plikten etter havne og farvannsloven 40, 3. ledd videre måtte avgrenses mot Arbeidstilsynets tilsynsoppgaver i medhold av forskrift nr om havnearbeid. ( Videre må plikten avgrenses mot bygningsmyndighetenes tilsynsoppgaver og sikringsplikter. Side 8 av 59

9 Sak 64/13 Kommunens ansvar for farleder i sitt sjøområde Staten har ansvaret og myndigheten i hovedleder og bileder, jf. havne og farvannsloven 7, 2. ledd og farledsforskriften. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for eventuelle andre farledskategorier i sitt sjøområde. Dette ansvaret medfører ikke at kommunen har plikt til å etablere eller vedlikeholde farleder i sine sjøområder (for eksempel å opprettholde en viss dybde). Plikten er i utgangspunktet begrenset til å sørge for at farledene er farbare, samt å regulere bruken av dem. Ansvaret går med andre ord ikke lenger enn det som følger av 9, 2. ledd og 15 for kommunens sjøområde ellers. Der kommunen finner behov for ytterligere merking eller merking av nye områder, vil dette være søknadspliktig på vanlig måte til Kystverket. Kommunens organisering av farvannsforvaltningen delegering Hvordan kommunen velger å utføre oppgavene etter havne og farvannsloven ligger innenfor kommunens råderett/autonomi, og loven legger ingen hindringer i veien for at kommunen overlater myndigheten til et havnestyre eller annet organ for å ivareta farvannsforvaltningen. Det vil være kommuneloven og generell forvaltningsrett som eventuelt setter skranker for kommunens delegering. Utgangspunktet etter havne og farvannsloven er altså at kommunen kan delegere all myndighet etter loven. Se forøvrig lovens 10, 1. ledd som sier at kommunen kan delegere til interkommunalt samarbeid og selskap. Med blant annet utgangspunkt i ny havne og farvannslov etablerte Helgeland regionråd et prosjekt om et felles havneselskap kalt Helgeland havn IKS. Etter at Helgeland regionråd gjorde seg ferdig med saksutredningen for Helgeland havn IKS, har havnestyrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF hatt denne saken til felles behandling to ganger. Siste møtet avholdt den 18.juni, Her ble følgende vedtak gjort: 1. Styrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF går inn for å etablere et IKS i tråd med de premisser som er skissert i saksfremlegget. 2. Styrene ber administrasjonene gå i dialog med mulige deltagende kommuner for utarbeidelse av forslag til vedtekter og selskapsavtale. Forslaget fremmes for et felles styremøte i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF. 3. Avtalen og vedtektene for Helgeland havn IKS sluttbehandles i kommunestyrene. Den 23.august 2013 ble det innkalt til et felles møte med mulige deltagende kommuner, for å diskutere et mulig havnesamarbeid organisert gjennom et IKS. Her møtte representanter fra Alstahaug, Vefsn, Leirfjord, Herøy og Dønna. På dette møtet ble det bestemt at administrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF skulle utarbeide endelige forslag til strategiplan og vedtekter for Helgeland havn IKS, og legge dette frem for kommunene og havnestyrene til behandling. Dette var i samsvar med vedtak i felles havnestyremøte. Havneadministrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen havn KF gjennomførte et møte i Rødøy den , der man arbeidet med selskapsavtalen og et utkast/forslag til strategidokumentet for Helgeland havn IKS. Side 9 av 59

10 Sak 64/13 Dette utkastet/forslag til strategi og handlingsplan bygger på det arbeid som ble utført i 2012 av Netter analyse på oppdrag fra Helgeland Regionråd. Enkelte endringer er gjort for å tilpasse dokumentet den organisasjonsform som er foreslått i selskapsavtalen. Nasjonale føringer. Ved fremleggelse av Nasjonal Transportplan (NTP) fremhevet kystdirektør Kirsti Slotsvik viktigheten av effektive havner som et ledd i overføring av gods fra vei til sjø. Det offentlige vil legge til rette for dette på flere områder: Støtte til havnesamarbeid Støtte til investeringer i utpekte havner Insentiv ordning med støtte til vareeiere som velger sjøtransport fremfor veitransport Styrke forskning og utredning om godstransport til sjøs Legge til rette for at nye offentlige godsterminaler legges til havner Støtten skal rettes mot utpekte havner Skal styrke en rasjonell havnestruktur og kostnadseffektiv sjøtransport Antall utpekte havner vurderes i FKD. Både departementet og KV ønsker med andre ord et bredere og tettere samarbeid mellom havnene og vil stimulere til det med flere økonomiske virkemidler. Dersom vi ønsker å utvikle våre havner og styrke vår posisjon i vår region er det viktig å følge opp disse signalene. Det er nå toget (båten) går!! ALTERNATIVE SAMARBEIDSMODELLER. Havnealiansen Helgeland havn. Dersom det etablereres en samarbeidene havnealianse kun mellom AHV KF og MH KF gir det ingen mulighet for andre kommuner å overføre myndighet til alliansen, og dermed faller de viktigste argumentene for deltagelse fra de andre kommunene innen Helgeland regionråd bort. KFene vil da være selvstendige selskaper som oppretter en samarbeidsavtale som beskriver hva man skal samarbeide om, hvordan dette skal gjennomføres og finansieringen av dette. En havneallianse vil ikke være en egen juridisk enhet og vil ikke være en part i forbindelse med for eksempel felles innkjøp, avtaler, kunder, osv. Når det gjelder Havnealliansen Helgeland havn vil det måtte utarbeides samarbeidsavtaler som beskriver de forskjellig oppgaver som man ønsker å samarbeid om, og der finansiering er beskrevet nærmere i avtalen. De økonomiske rammene for Alliansen legges da i budsjettene til hvert enkelt KF. Helgeland havn IKS. Denne modellen er benyttet i de fleste tilfeller der det er opprettet samarbeid mellom havner. Man har et avklart regelverk å forholde seg til i form av vedtekter og selskapsavtale. Innenfor dette lovverket vil de andre kommunene innen Helgeland regionråd og evt. andre kommuner delta med et klart mandat. Side 10 av 59

11 Sak 64/13 Dette selskapet vil være en egen juridisk enhet og kan være avtalepart overfor eksterne aktører. Når det gjelder Helgeland Havn IKS vil økonomien som nevnt være ulik fra en Allianse. Et IKS er en egen juridisk enhet. IKS et må da også føre eget regnskap. Selv om man velger en løsning der man etablerer et IKS som ivaretar kun oppgavene med forvaltning, vil man likevel ha utgifter knyttet til regnskapsføring, revisjon og møtegodtgjørelse mv. Organisert som et IKS har man mulighet for å kreve inn anløpsavgift for å dekke kostnader til utøvelse av offentlig myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven. Kostnader knyttet til utøvelse av offentlig myndighet vil i denne sammenheng omfatte det å treffe enkeltvedtak og å gi forskrifter, samt nødvendig oppfølging av slike vedtak og krav som følger direkte av loven. I tillegg vil avgiften kunne dekke kostnader knyttet til: Tilretteleggelse for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde som: Navigasjonsinnretninger Investeringer og vedlikehold i farleden Fjerning av hindringer i farvannet Oppsynsfunksjoner Isbryting Rapportering og føring av statistikk Fjerning av fartøy (der kostnadene ikke kan inndrives hos den ansvarlige) Administrasjon, lønn mv. som knyttes til utøvelse av offentlig myndighet, tilrettelegging mv. Felleskostnader. Anløpsavgiften skal være kostnadsorientert og ingen inntektskilde for kommunene. Det stilles derfor krav om at inntektene fra avgiften ikke skal overstige kostnadene i løpet av en periode på 35 år. Nivået på anløpsavgiften kan variere fra kommune til kommune med bakgrunn i farvannets beskaffenhet i kommunens sjøområder, antall havner og trafikkgrunnlag mv. I prosjektet til Helgeland regionråd «Helgeland havn IKS» var det forutsatt å overføre ansatte fra de eksiterende KF, samt disposisjonsretten over havneområder og eiendommer til Helgeland havn IKS. Og de deltagende havner og kommuner skulle kjøpe tjenester av Helgeland havn IKS for å ivareta sine oppgaver. Alternativt kan man opprette Helgeland havn IKS og den enkelte havn/kommune foreslår selv hvilke oppgaver og disposisjonsretter som skal tillegges Helgeland havn IKS. Helgeland Havn IKS har da ikke egne ansatte og kan i starten kjøper tjenester av de eksisterende KF for å løse de oppgaver som selskapet skal utføre. Det er denne løsningen som nå foreslås etablert. Eksempler på arbeidsoppgaver som kan legges til et IKS: Forvaltning. Det er mulig å etablere et IKS, som i første omgang ikke ivaretar andre oppgaver enn forvaltning. IKSet leier inn saksbehandlere fra et av KFene til å utføre dette, og IKSet blir fakturert for dette. Dette vil føre til en enhetlig forvaltning og økt profesjonalisering av arbeidsområdet. Forretningsdrift. Et IKS kan ivareta ulike typer av forretningsdrift for de deltagende havner, kommuner og det private næringsliv. Et eksempel på dette kan være ivaretagelse av ISPS arbeidet og drift av utleie av kaia, lager etc. Eierne av oppdraget faktureres for oppdraget. Side 11 av 59

12 Sak 64/13 Næringspolitikk. Med de politiske føringer som er fremmet i NTP for perioden ville det være en stor styrke for havnene og deltagende kommuner om vi kunne opptre med en stemme for hele IKS et. Vi ville klart styrket vår posisjon ifm. utpeking av knutepunkthavner, støtte til investeringer osv. IKSet vil også kunne bli et kompetansesenter for logistikkspørsmål i regionen. Etter hvert som selskapet utvikler seg kan man ta inn nye oppgaver etter behov. Jfr. liste: Teknisk samarbeid Lønnsarbeid Budsjett og regnskap KS og HMS arbeid Havnedatasystem (registrering av fartøybestillinger) Felles IKT plattform Felles telefonsentral Taktisk samarbeid Markedsføring Innkjøp, rammeavtaler Saksbehandling Strategisk samarbeid Felles profil Personalresurser Utvikling av IKS modellen Vedtekter og selskapsavtale Disse er utarbeidet slik at det er opp til den enkelte kommune å foreslå hva som eventuelt er ønskelig å legge til et Helgeland havn IKS. Meningen er at kommunestyrene i alle de samarbeidende kommunene skal vedta likelydende forslag til selskapsavtale. Når dette er gjort vil selskapsavtalens 92 tre i kraft. Dette gir grunnlag for at representanter for samarbeidskommunene enstemmig kan treffe beslutning om selskapsavtalens ikrafttredelse på den måte som er beskrevet i selskapsavtalens 92. Det tas sikte på at behandlingen i de samarbeidende kommunenes kommunestyrer skal være sluttført innen utgangen av Etter den tidligere lovgivning var det nødvendig å få fastsatt såkalte havnedistriktsgrenser for å avgrense kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter havne og farvannsloven. Etter den nye havne og farvannsloven av 2009 er dette ikke lenger nødvendig. Grensene for kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter loven er nå automatisk fastlagt i havne og farvannsloven 9. Etter denne bestemmelsen har kommunene automatisk fått ansvar og myndighet etter loven innen sine egne kommunegrenser på land og i sjøområdene ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Generelt om utarbeidelsen av forslaget til selskapsavtale. Tidlig i prosessen da Helgeland Regionråd satte i gang for å få etablert et interkommunalt havnesamarbeid, bestemte man for at man ønsket å opprette samarbeidet som et interkommunalt selskap etter Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Side 12 av 59

13 Sak 64/13 Årsakene til dette var blant annet at man ønsket et samarbeid med egne styringsorganer til å ta se av havnesamarbeidet og at samarbeidet skulle kunne fungere som en selvstendig juridisk enhet. Man ønsket også en organisasjon som hadde særlige muligheter til å se havnene som en inkludert del av transportkjeden der bruk av såkalte intermodale transportløsninger særlig kunne vektlegges. Man ønsket også en sterk og fagkyndig enhet som kunne være en pådriver for å få utformet en overordnet transportpolitikk for hele samarbeidsregionen. Men mente også det var viktig at en slik organisasjon stå for en moderne, effektiv og fleksibel havnevirksomhet som kunne legge til grunn vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper i sin daglige virksomhet, men som også kunne overta samarbeidskommunenes ansvar for forvaltning og myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven. Det fremlagte forslaget til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS inneholder alle de bestemmelser som etter lov om interkommunale selskap må finnes i en slik avtale. For at brukerne av selskapsavtalen skal få et bilde av hvordan det interkommunale havnesamarbeidet fungerer, er det i forslaget til selskapsavtale også inntatt noen av de mest sentrale bestemmelsene som finnes i statlig fastsatte rammer for interkommunale selskaper og den kommunale offentlige havnevirksomheten. Det er viktig å huske at bestemmelsene for øvrig i disse lover og i annet statlig regelverk selvsagt også gjelder for et interkommunalt havneselskap etablert etter IKSloven. Innenfor forvaltningsmodellen interkommunalt selskap (IKS) kan man velge ulike løsninger. I utkast til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS er valgt en modell der de samarbeidende kommunene normalt ikke skal bidra med innbetalinger i selskapet, annet enn eventuell dekning av utgifter som påløper for å få etablert havneselskapet og daglig drift. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale er det heller ikke lagt opp til noen eiendomsoverføring fra de samarbeidende kommunene til havneselskapet uten at den enkelte kommune selv ønsker det. Vedlagt saken følger utdypende kommentarer til selskapsavtalen. Utkast/forslag til Strategi / handlingsplan Helgeland havn IKS (HH) er et samarbeid mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Regionens beliggenhet ved hovedleden langs kysten med nære forbindelser til hovedveinettet på land (E6, FV17), hovedbanenettet (Nordlandsbanen) og Sverige via FV73, gir havnetilbudet konkurransefortrinn og styrker regionens muligheter som attraktivt område for næringsetablering og utvikling av nye, effektive transportløsninger. Det er viktig at havnenes rolle i transportavviklingen ses i sammenheng med det øvrige infrastrukturtilbudet og næringsutviklingen i regionen og fylket for øvrig. Dette har sammenheng med havnenes funksjon som godsfordeler sjø/land/sjø. Øket innsikt og kunnskap om terminaldrift og transport/logistikk, vil også bidra positivt til mer effektiv ressursbruk og bedre servicenivå overfor havne og sjøtransportbrukere gjennom et behovstilpasset havnetilbud. Gjennom et interkommunalt samarbeid kan det tilrettelegges for en helhetlig planlegging av havne og infrastrukturtilbudet i regionen. Det vil være mulig å samordne, forbedre og utvikle transport, arealbruks og næringsplaner som kan bidra til nye, bærekraftige løsninger på samferdselssiden både på infrastruktur, gods og passasjertransportsiden. Som BASregion kan dette også ha positive effekter i planleggingen og tilretteleggingen av ferge og hurtigbåttilbudet i regionen. Dette bidrar til at Helgeland havn IKS kan posisjonere seg som stamnetthavn i det nasjonale, overordnede havnenettverket. Strategiplanens rammer og satseområder Et overordnet siktemål med en felles, regional havnesatsing, er å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne og sjøtransporttilbud rettet Side 13 av 59

14 Sak 64/13 mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov for gode transportløsninger som danner grunnlaget for vurdering av tiltak på havnesiden. Som en del av dette, kan en koordinert regional infrastruktursatsing ha stor betydning for transportavviklingen i flere tilgrensende regioner og mot Sverige. Her ligger det oppgaver som må gjennomføres på både kort og lang sikt. Helgeland havn IKS kan yte service og tilrettelegge havnetilbudet for persontrafikken og næringslivet i regionen, men også sikre at de enkelte samarbeidskommunenes strategiske oppgaver i nærings/kommuneplaner, tas hensyn til. Strategiområdene og delmålene/tiltakene i planperioden vil være styrt av den visjon og hovedmålsetting som er lagt til grunn for havnesamarbeidet i HRregionen og de strategiområder og utfordringer som er gitt tidligere i rapporten. Noen av strategiområdene og tiltakene vil gripe inn i og påvirke hverandre. Øket aktivitet i utvikling av nye transportløsninger, kan også gi nye forvaltningsmessige oppgaver og stille krav til kompetanse. Dynamikken i dette tilsier at strategiplanen med tiltak må følges opp og evalueres jevnlig. VISJON: Helgeland havn IKS Et ankerfeste for samfunnsutvikling HOVEDMÅL: Helgeland havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og bidra til å tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. 3.2 Tiltak De fire viktigste strategiområdene er gitt ved: 1. Forvaltning i henhold til havne og farvannsloven. 2. Utvikling av gode transportkorridorer og infrastruktur. 3. Felles markedsarbeid. 4. Utvikling og felles drift av kai, terminaler og anlegg/bygg. Imidlertid vil det være det det nye selskapet som utarbeider og vedtar endelig strategi / handlingsplan for Helgeland havn IKS. IV Saksbehandlers forslag til vedtak:.. kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS...kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale. Sandnessjøen Frank Karlsen Driftsleder V Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers forslag tiltres Sandnessjøen Trond Nygård Havnedirektør Mosjøen Kurt Jessen Johanson Havnesjef Side 14 av 59

15 Sak 64/13 Vedtatt med 6 mot 1 stemme. IV Havnestyrets innstilling: 1. Alstahaug kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS. 2. Alstahaug kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale. Sandnessjøen, den Side 15 av 59

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 70/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2275 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultur 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Undervisning og barnehage 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helse 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV 10 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barnevern 11 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorg 12 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede 13 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 14 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 15 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk enhet 16 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Planavdeling 17 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr.28 februar, 30.april, 31.august og 31.oktober. 16

17 Sak 65/13 Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og Ved behov for budsjettendringer utover tertialrapportering pr og 31.08, legges også disse fram for kommunestyret. Administrasjonssjefen skal uavhenging av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig etatsleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning og barnehage rapporterer for gruppeansvar 2 der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarområde rapporterer fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Skjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for den enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: DRIFT: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, Ansvar 1989 tilfeldige utgifter/inntekter har et merforbruk på kr , Dette skyldes to utbetalinger av erstatning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland.(Kommunestyresak 83/11) Administrasjonssjefen foreslår å tilføre ansvar 1989 tilfeldige utgifter/inntekter kr , Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 120 Personal, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 170 Kultur, Det er tidligere rapporter at billettinntekter på kinoen er betydelig lavere enn budsjettert, og at dette blir forsøkt kompensert ved å redusere driftsutgiftene på gruppeansvar 170. Side 17 av 59

18 Sak 65/13 Ut over dette kan enhetsleder ikke avdekke forbruk som har negative konsekvenser for driftsresultatet for område kultur. Ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde Undervisning og barnehage Totalt for avdelingen Undervisning og barnehage Anslag avvik ved årsslutt, merforbruk ca. 1 % Totalt viser regnskap pr oktober et overforbruk på ca 6 % i forhold til budsjett. Her er ca 6,5 mill i ikke regnskapsførte refusjoner en stor del av forklaringen. Dette skal i hovedsak være ajour pr november. Tilskudd til ikkekommunale barenhager er regnskapsført på gruppeart 13, mens utgiften er budsjettert på gruppe art 14. Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 er i balanse med budsjett med et forbruk på 63 %. Ansvar 23 PPtjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon fra samarbeidskommunene ikke er regnskapsførte pr oktober. Dette utgjør 4,5 mill. Utgiftene avviker positivt med 13 % i forhold til budsjett. Det er forventet et positivt avvik på nær på lønnsutgifter for 2013 pga stillinger har vært tomme store deler av året. Totalt er PPT forventet å gå med et overskudd i forhold til budsjett ved årets slutt. Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et negativt avvik på 10 % i forhold til budsjett. Kommunale barnehager har totalt balanse i forhold til budsjett, med et positivt avvik på 2 %. Tilskudd til ikkekommunale barnehager er utbetalt for hele Dette har en merutgift på 1 mill i forhold til budsjett. Det er forventet et negativt avvik på 5 %, eller ca 1 mill ved årets slutt. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et negativt avvik i forhold til budsjett på 5 %. Enheter som totalt går i balanse har noen steder negativt avvik på SFO. Prosent avvik er derfor noe misvisende. De Søvik, Tjøtta og Ura SFO har underskudd i forhold til budsjett. Ansvar 26 Grunnskole Grunnskole har et negativt avvik på 2 % i forhold til budsjett. En del av avviket er refusjonberetigede utgifter som vil gå i balanse ved årets slutt. Sandnes barneskole og Bjarnetjønna skole forventer et lite overskudd i forhold til budsjett ved årets slutt. Ura skole har et negativt avvik knyttet opp til en heldags omsorgspakke som var forventet refundert av tjenesten for funksjonshemmede (jfr vedtak i formannskapet). Sandnessjøen ungdomsskole har et forventet negativt avvik på 2 mill ved årets slutt. Selv om andre skolers overskudd utjevner underskuddet totalt i forhold til budsjett for skole, er det nødvendig å iverksette større tiltak for å begrense avviket. Det forventes et negativt avvik på 1 % innen grunnskole. Side 18 av 59

19 Sak 65/13 Ansvar 28 Voksenopplæring Totalt viser regnskap et positivt avvik i forhold til budsjett. Inntekten er pr oktober 12 % over budsjettert inntekt for hele Vo har i denne perioden jobbet godt på inntektssiden slik at de har fått tildelt mer i refusjoner fra andre enn tidligere. Vi holder deler av stillinger vakante da vi ikke har tilstrekkelig med plass til å fylle opp med enda flere elever og lærere, noe som ville kunne gitt enda mer på inntektssiden uten at det ville berørt utgiftssiden i like stor grad. Voksenopplæringa får slik ikke brukt sitt potensiale både på utgiftsiden ved at nødvendige innvesteringer blir holdt tilbake og inntektssiden ved at vi stadig må si fra oss muligheter til inntekter pga plassmangel. Det forventes en større utgift i refusjonskrav fra andre kommuner på slutten av året. Voksenopplæringa forventes å ha noe overskudd i forhold til budsjett ved årets slutt. Ansvar 29 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett. Dette skyldes at Leirfjord kommunes andel ikke er regnskapsført pr oktober. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Administrasjonssjefen foreslår å tilføre gruppeansvar 2 undervisning og barnehage, tilskudd ikke kommunale barnehager kr , Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, Det er to saker som kan gi oss uforutsette utgifter de siste månedene, der beløpet er ukjent. Det ene er avtale om legevaktsformidling som er under utarbeidelse med sykehuset, det andre er en sak om kjøp av tjenester for en klient med særlig utfordrendeproblemadferd og rusmisbruk. Ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 310 NAV. Anslag avvik ved årsslutt, mindreforbruk ca , Forventer bosetting litt over planlagt antall, noe som vil medføre økte overføringer. Noe usikkerhet rundt en mulig familiegjenforening. Om denne blir gjennomført vil vi motta ytterligere overføring på vel kr , noe som vil innebære et avvik på omtrent Fin utvikling når det gjelder utgifter til økonomisk sosialhjelp, har et mindreforbruk i forhold til budsjett på vel kr pr Gruppeansvar 316 Barne og ungdomsvern, henviser til vedlagte regnskapsrapport for barnevern Alstahaug fra Leirfjord kommune (vedlegg 10). Gruppeansvar 330 Pleie omsorg, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværenede tidspunkt Gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede, Anslag avvik ved årsslutt, merforbruk kr , Svært krevende tjenestemottakere og kjøp av tjenester har gjort den økonomiske situasjonen utforderende. Resultatet etter gjennomgang og rapportering av ressurskrevende tjenester vil først bli kjent vår 2014 og utbetales etter anordningsprinsippet. Side 19 av 59

20 Sak 65/13 Det gjøres av vurdering av enhetsleder på bakgrunn av de siste års erfaringer. Det er tilført ressurs på , dette har gjort budsjettsituasjonen bedre enn tidligere i år, når 2013 utgiftene gjøres opp (vår 2014), har enhetsleder en forhåpning om å få bedre resultat enn anslaget som er gitt. Rammeområde Plan og utvikling Gruppeansvar 400 Bygg eiendom, Anslag avvik ved årsslutt, mindreforbruk ca , Kjøp av tjenester kompangseres lavere forbruk på lønn og er et resultat av at vi ikke har fått besatt ledige stillinger allerede ved avgang. Dette har også redusert ønsket aktivitet i noen grad og medført et noe lavere forbruk. Øvrige driftsposter med avvik gr.art 11 skyldes i hovedsak lavere priser og redusert forbruk strøm. Her er det videre et etterslep i kostnader som ikke er bokført. Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk enhet, Anslag avvik ved årsslutt, merforbruk kr Alle ansvarsområder i Kommunalteknisk sektor er i henhold til budsjett, med unntak av 6400 Veg som har et merforbruk på ca kr , Det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til omfanget av vintervedlikehold for resten av året. Kommunale avgifter for 4. termin faktureres i uke 46. Administrasjonssjefen foreslår å tilføre Kommunalteknisk enhet, veger, kr , Gruppeansvar 460 Plansektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 470 Landbruk miljø, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde 500 Finansieringstransaksjoner Gruppeansvar 500 Finans. Skatt og rammetilskudd. Budsjettet er på kr , fordelt på rammetilskudd stor kr , netto inntektsutjevning stor kr samt skatteanslag stort kr Budsjettet ble revidert opp med ca.1,9, mill. kr. i forbindelse med behandlingen av regnskapsrapport/ tertialrapport pr. 2. tertial. Eiendomsskatt. Budsjettert eiendomsskatt er på kr Budsjettet ser ut til å holde, jfr. budsjettregulering i juni. Utbytte Helgelandskraft. Budsjettert utbytte er på kr , budsjettet holder, jfr. budsjettregulering i juni. Side 20 av 59

21 Sak 65/13 Avdrag på lån. Budsjettet er på kr Budsjettet holder. Renter. Nettobudsjettet er på kr INVESTERINGER: Bygg/eiendom Prosjektene: Avlastningsbolig, Ungdomsskolen, omsorgsbolig har underforbruk grunnet lav framdrift som henger sammen med avgang av personell. Kulturbadet har god framdrift pr. dato. Underestimerte kostnader på noen fag vil gi økt underdekning utover tidligere rapportert. Underdekning i prosjektet på ca 10 millioner. Kommunalteknisk enhet Fortau Botnveien del 1, under prosjektering, forbruk 10% Grunnerverv "Tårekanalen", under prosjektering, forbruk 0% Rehab Snorres gate, under prosjektering, forbruk 22% Horvnes I4, under utførelse, forbruk 39% Boligfelt Haugerud, under prosjektering, forbruk 4% Rehab Vann og avløp 2013, under utførelse, forbruk 60% Lager VAmateriell, under utførelse, forbruk 9% Rehab Botnveien del 3, under utførelse, (se 13711) forbruk 163% Rehab Torolvs gate, under utførelse, forbruk 90% Avløpspumpestasjoner, under utførelse, forbruk 106% Plansektor Prosjekt Planlegging teknisk div. reguleringsplaner, forbruk: 92,8% BUDSJETTREGULERINGER DRIFT OG INVESTERING Driftsbudsjett Administrasjonssjefen foreslår: 1) Iforbindelse med erstatningssak (komm.styrets vedtak 83/11) tilføres ansvar 1989 tilfeldige utgifter/inntekter kr , 2) Kommunalteknisk enhet, veger, tilføres kr , 3) Undervisning og barnehage, ikkekommunale barnehager tilføres kr , 4) Kr jfr. pkt. 13 dekkes inn slik: Kr , overføres fra NAV Kr , overføres fra Bygg/eiendom Kr , overføres fra Finans renter Side 21 av 59

22 Sak 65/13 Nr. Rammeområde Oppr.budsjett Utg.opp/ Utg.ned/ Rev. budsjett innt.ned innt.opp Rådmannens kontor Kommunalteknisk Undervisning/barneh NAV bygg/eiendom finans Sum Investeringsbudsjett På bakgrunn av nytt regelverk for regnskapsføring av prosjekter i investeringsregnskap må kommunen ved årets slutt foreta en del budsjettjusteringer for å tilpasse årets bevilgninger til årets forbruk. Regelverket kan sammenfattes slik: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig altså årsavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende og årlige bevilgninger er nødvendig for å pådra utgifter i budsjettåret. 3. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredstille kravet til balanse og realisme. 4. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt midler som er øremerket finansiering fra andre. 5. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Det medfører at lån som ikke er benyttes i 2013 på det enkelte prosjekt innarbeiders i budsjett for Følgende budsjettmidler (ubrukte lånemidler) overføres til 2014 og investeringsbudsjett 2013 reguleres ned. Overføringene skyldes endret framdrift /utsatt oppstart Prosjekt Navn Oppr.Budsjett Utgift. opp/ Utgift ned/ Nytt budsjett 2013 Innt. ned Innt.opp Kulturbadet SUS inngangsparti Avlastningsbolig PU Idrettsanlegg Grunnerverv Tårekanal Nærmiljømiljø skoler Lager VA materiell Fortau Botnveien del Sum: Side 22 av 59

23 Sak 65/13 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre tar foreliggende regnskapsrapport pr til etterretning. De budsjettreguleringene som framgår av saksframlegget vedtas. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Heidi Mathisen Økonomikonsulent Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre tar foreliggende regnskapsrapport pr til etterretning. De budsjettreguleringene som framgår av saksframlegget vedtas. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 23 av 59

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 71/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Siv Kristin Berge Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2429 Arkivnr.: 231 M60 SAK: RENOVASJONSGEBYR FOR 2014 I Saksdokumenter (vedlagt): Epost fra SHMIL datert Representantskapsprotokoll fra SHMIL f.o.m. sak 12/13 t.o.m. sak 20/13 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Renovasjonsgebyr for 2014 SHMILs representantskap behandlet i møte (sak 16/13) renovasjonsgebyrer for Målet for SHMIL er å få selvkostregnskapet mest mulig i balanse. SHMIL hadde ved årsskiftet et underskudd på 82,12 kr. pr abonnent. SHMIL foreslår å justere prisene på renovasjonsgebyret med 2,9 %. Renovasjonsgebyret for 2014 er foreslått som under: Dunkstørrelse Grunngebyr Volumavh. gebyr Sum eks.mva Sum inkl. mva (liter) (kr) (kr) (kr) (kr)

25 Sak 66/13 Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir i.h.t. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmaterialer, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig slutttbehandlingsavgift. Abonnenter som inngår fellesløsninger/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 100, eks. mva. Bringeabonnementer betaler 2/3 avgift av satsene for 80 liters dunk (33% rabatt). Dette utgjør kr , eks mva i Hytteabonnenment økes fra kr. 240, til kr 260, eks. mva pr. mnd. Ordningen er behovsbasert og minste beregningsgrunnlag er to tømminger (dvs. 1 mnd). Gebyr for dunkbytte holdes på samme nivå som i fjor, kr. 152, eks mva pr. bytte. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering holdes på samme nivå som i fjor, kr 400, eks. mva for 2 hjuls dunker (80L t.o.m. 390L) og kr 800, eks. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2. gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter endres fra kr 640, til 800, eks mva. Administrasjonsgebyret øker fra kr. 35, til kr. 40, pr abonnent. Det har ikke vært endringer på satsen de siste fem årene derfor har SHMIL valgt økning i Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Kommunens tillegg til renovasjonsgebyret Kommunens tillegg til renovasjonsgebyret for 2013 på kr. 300, eks mva pr. abonnent foreslås videreført til Dette skal m.a. dekke drift og vedlikehold av pumpestasjon for sigevann på nedlagt avfallsfylling Nyjord samt prøvetakinger/overvåking av sigevann til Sandneselva. Renter og avdrag på lån (kapitalkostnader) i forbindelse med avslutning av avfallsfyllinga, ligger også inne i dette gebyret. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs renovasjonsgebyrer for Det kommunale tillegget på renovasjonsgebyret for 2014 videreføres fra 2013 med kr. 300, eks. mva pr. abonnent. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Siv Kristin Berge avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltredes. Sandnessjøen den Tom Andre Jjohansen Enhetsleder Side 25 av 59

26 Sak 66/13 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltredes. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs renovasjonsgebyrer for Det kommunale tillegget på renovasjonsgebyret for 2014 videreføres fra 2013 med kr. 300, eks. mva pr. abonnent. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 26 av 59