SAKSFRAMLEGG. Med bakgrunn i overstående vedtak har Mosjøen og omegn næringsselskap KF utarbeidet følgende forslag til avtale mellom NærLab og PreBio.

Transkript

1 Saksbehandler: Børge Toft SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/185 Arkivnr.: 026 SAK: SAMMENSLÅING MELLOM NÆRLAB OG PREBIO I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det henvises til styrevedtak i NærLab i sak 07/09: Styret er i utgangspunktet positive til en sammenslåing mellom NærLab og PreBIO. MON KF i samarbeid med styret forestår forhandlingene mellom NærLab og PreBIO. Fremforhandlet avtale fremlegges i eierkommunens kommunestyrer. Med bakgrunn i overstående vedtak har Mosjøen og omegn næringsselskap KF utarbeidet følgende forslag til avtale mellom NærLab og PreBio. I innledningen til saken heter det at forslaget om at Nærlab (NL) skal bli med i PreBIO as (PB) er tatt opp i alle fire eierkommuner. Hensikten med overtagelsen er å styrke begge bedriftenes posisjon i markedet, gi et bedre tilbud til kundene og gi laboratoriene større utviklingsmulighet. Forslaget fra PB går ut på at overtakelsen skjer gjennom en kapitalutvidelse/ rettet emisjon mot eierne av NL. Man har fra PB tenkt seg at NL`s eiere går inn med mellom 10% og 20% av aksjekapitalen. Dagens aksjekapital i PB er kr ,-. De foreslår også at tinginnskudd fra NL beregnes etter 25% av balanseverdien, noe som vi har lagt til grunn i den videre vurderingen. Bakgrunnen for at PB verdsetter tingsinnskudd så lavt er at dette ble lagt til grunn ved stiftelsen av selskapet. Etter en overtagelse av NL opplyser PB at prisene vil bli samordnet. For den enkelte kommune betyr dette en økning av kostnader knyttet til kjøp av tjenester på inntil 30 %. Gjennom denne prisøkningen sikres et større grunnlag for driften av NL, og reduserer behovet for tilskudd fra kommunene. Kommunene må se denne prisøkningen i sammenheng med de totale kostnader som er knyttet til driften av NL de siste årene.

2 Forslag til gjennomføring: 1. Eierandel En eierandel på 10 % av aksjekapitalen av PB vil utgjøre kr ,- og 20 % vil utgjøre kr ,-. Dersom man går inn med en andel på 20 % vil man uansett være i mindretall i PB. En eierandel på 10 % må vurderes opp mot den innflytelse man får i selskapet. Vi foreslår at man går inn med 10 %. Fordeling på kommunene: Kommune Andel i % Kr Vefsn Alstahaug Grane Hattfjelldal Sum Tinginnskudd Regnskapet for NL viser at vi har balanseført anleggsmiddel på kr , som vil gi et tingsinnskudd på kr ,- totalt. Fordeling på kommune: Kommune Andel i % kr Vefsn Alstahaug Grane Hattfjelldal Sum Fond Regnskapet i NL viser at det er et fond på kr ,- Fordeling på kommunen: Kommune Andel i% kr Vefsn Alstahaug Grane Hattfjelldal Sum Bevilgning fra kommunen For å oppnå eierandel av dagens aksjekapital er det nødvendig med følgende bevilgninger på eierkommunen. Kommune Kr Vefsn

3 Alstahaug Grane Hattfjelldal Etter emisjonen der kommunen deltar med vil man sitte med en eierandel på 9%. (Ny AK: kr ) Kommune Andel i % etter emisjon Vefsn 4,5 % Alstahaug 2,8 % Grane 1,1 % Hattfjelldal 0,7 % Sum 9 % 5. Beredskapstilskudd og prisøkning Etter forslag fra PB legges det inn et beredskapstilskudd på kr som er knyttet opp mot avdelingen i Mosjøen og vil ikke utløses ved et eventuelt underskudd på driften av de andre avdelingene i PB. Kommune Kr. Vefsn Alstahaug Grane Hattfjelldal Til sammenligning har kommunen tidligere betalt såkalt konsulent utgifter, som er sammenlignbart med et beredskapstilskudd: Kommune Snitt Vefsn 195, , , , , , Alstahaug 105, , , , , , Grane 22, , , , , , Hattfj.dal 21, , , , , , Sum 344, , , , , , I alle årene, foruten 2006 som var et år med spesielt høye inntekter fra salg til andre, har kommunene betalt et høyere beredskapstilskudd enn forslaget fra PB. PB legger til grunn en prisøkning på inntil 30%. Går en ut fra at beste tilfelle 25% og verste tilfelle 30% får det følgende utslag beregnet på historiske tall for kjøp av tjenester fra deltakerkommunene: Faktiske utgifter til kontroll prøver Kommune Snitt 30% Økning 25% økning Vefsn 379, , , , , , , , Alstahaug 242, , , , , , , , Grane 98, , , , , , , , Hattfj.dal 59, , , , , , , , Sum 780, , , , , , , ,436.00

4 I denne beregningen vil en prisøkning under 25% gi en sannsynlig gi et lavere total utgift (beredskap + tjeneste kjøp) for deltakerne og motsatt dersom prisøkningen er høgere. Det er ikke mulig og fastlå utfallet eksakt og dette forholdet må veies opp mot de driftsfordeler man vil kunne oppnå, jfr innledningen. 6. Laboratoriet i Mosjøen Det forutsettes at laboratoriet i Mosjøen opprettholdes både for å beholde kompetansen og arbeidsplassene. Det forutsettes videre at alle ansatte i NL får tilbud om ansettelse i PB og ikke får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i dag. 7. Tilbakeføringsavtale Dersom samarbeidet i det nye selskapet ikke fungerer etter 1. år skal eierkommunen i NL ha rett ti å tre ut av selskapet på de samme vilkår som de gikk inn. Dersom de ønsker det skal de også ha rett til å overta NærLab-navnet. Administrasjonssjefens vurdering: Etter administrasjonsjefens vurdering bør Alstahaug kommune si nei til det fremlagte forslaget til avtale om sammenslåing av Nærlab og Prebio, dette begrunnes ut fra følgende: 1. Det ligger implisitt i styrets forslag til avtale at de fire kommunene skal gjøre bruk av Prebios tjenester uten at oppdraget settes ut på offentlig anbud eller på annet vis gjøres til gjenstand for konkurranse. Dette vil kunne innebære at anskaffelsesregelverket brytes, og med de innskjerpinger som er gjort i forhold til offentlige anskaffelser vil det kunne bli en uheldig sak for kommunen. 2. Det er ingen ting som tyder på at kommunens utgifter i forbindelse med analyse av prøver vil bli redusert ved en slik sammenslåing. Samtidig er det vanskelig å se for seg at den driftsmodellen Nærlab har i dag kan fortsette, da man etter 6 års drift ikke er i nærheten av å bli et selvfinansiert laboratorium. 3. Alstahaug kommune vil få redusert sin innflytelse over driften av laboratoriet. Et annet spørsmål kommunestyret må stille seg er om Alstahaug kommune av mer prinsipielle årsaker skal være eier i denne typen virksomheter, eller om vi skal kjøpe denne typen tjenester ut fra behov. Man kan også se for seg en løsning der man sender saken tilbake til Nærlabs styre, og ber dem utrede andre løsninger for drift, der man f.eks prøver og få med flere av kommunene på Helgeland inn på eiersiden. Til Formannskapsmøte 11. mai Siden denne saken var oppe i formannskapet den har Vefsn kommune valgt å gå inn som en av eierne i Prepio A/S. Det er fortsatt administrasjonens oppfattning at Alstahaug kommune bør avstå fra å bli en del av det nye selskapet Prebio A/S. Dette baseres både på de signaler formannskapet selv har gitt i forhold til kommunens mer prinsipielle rolle som eier i denne type selskap med så sterke næringsinteresser på det åpne

5 markedet. Men også basert på de problemstillinger som er skissert i forhold til styring av selskapet, og det regelverk som gjelder rundt offentlige anskaffelser. Administrasjonssjefen vil med bakgrunn i dette endre sin innstilling slik: Alstahaug kommunestyre avslår det forslag som er fremforhandlet om sammenslåing av Nærlab og PreBio A/S. Hvis styret i Nærlab går inn for en sammenslåing av Nærlab og PreBio A/S vil Alstahaug kommune søke å avslutte sine eierinteresser i Nærlab. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre avslår det forslag som er fremforhandlet om sammenslåing av Nærlab og PreBio A/S. Kommunen ber styret i Nærlab se på andre omstillingsløsninger slik at Nærlab kan befeste sin posisjon i markedet, og samtidig gi kommunene det tilbud som de etterspør. Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef