SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/182 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSMELDING/REGNSKAP FOR 2015 I Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug kommunes regnskap for 2015 Alstahaug kommunes årsmelding for 2015 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling av regnskapssaken Alstahaug kommunes årsmelding (utvidet utgave) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Fomannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet og årsberetningen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Det henvises her til vedlagte revisjonsberetning og protokoll fra kontrollutvalgets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Nytt av året er at det er utarbeidet to utgaver av årsmeldingen, en kortversjon som tilfredsstiller regnskapsforskriftens krav til innhold og som følger regnskapssaken gjennom

2 hele behandlingsløpet, og en utvidet versjon som blir lagt fram for formannskap og kommunestyre. Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr etter bruk av disposisjonsfond på kr Administrasjonssjefen skisserer i det følgende kommunens økononomiske utfordringer med utdrag fra årsmeldingen. Netto driftsresultat. Netto driftsresultat i % av brutto driftsutgifter Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finanstransaksjoner, dvs. renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivinger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør minst ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgiftene. Alstahaug kommune har et negativt netto driftsresultat i både 2014 og 2015, og begge årene var resultatet svakere enn sammenligningsgruppene. Både kommunegruppen og landet forbedret netto driftsresultat kraftig fra 2014 til 2015 og begge gruppene ligger nå godt over anbefalt nivå, mens Alstahaug kommune forverret sitt resultat er det beste året for Kommune-Norge siden 2006 med et samlet resultat på godt over anbefalt nivå. Det er svært bekymringsfullt at Alstahaug kommune i et slikt godt regnskapsår for et samlet kommune Norge, har et negativt netto driftsresultat og forverrer resultatet i forhold til fjoråret.

3 Netto lånegjeld i % av driftsinntektene Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. Figuren viser at Alstahaug kommune har en kraftig økning i netto lånegjeld og ligger i 2015 på ca. 110 % av brutto driftsinntekter, mens kommunegruppen ligger på ca. 83 % og landsgjennomsnittet er på 73 %. Fra nylig utarbeidet KOSTRA-analyse av KS-konsulent, siteres: «Alstahaug har en veldig høy gjeldsgrad sammenlignet med øvrige norske kommuner, og det er bare syv kommuner som har høyere lånegjeld en Alstahaug.» «Hvorvidt dette er en smart strategi avhenger av tilstanden på realkapitalen (bygg, veier etc) i kommunen, og fremtidige investeringsbehov. Når gjeldsgraden blir så høy så fratar man kommende kommunestyrer muligheten til å foreta investeringer som de mener er viktig, samt at økonomien blir svært eksponert for eventuelle rentesvingninger.»

4 Arbeidskapital ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Alstahaug kommune økte sin arbeidskapital svakt i 2015, men ligger fremdeles på ca. halvparten av nivået for kommunegruppen og landet. Oppsummering drift. Kommunens økonomiske situasjon ble forverret i 2015, spesielt målt på indikatorene netto driftsresultat og lånegjeld. Regnskapskontrollen er imidlertid god. Budsjettet for 2016 er saldert med bruk av disposisjonsfond på nærmere 10 millioner kroner. I økonomiplanen er alle frie fond benyttet til å saldere driftsbudsjettene. Dette betyr at det er et økende misforhold mellom kommunens inntekter og utgifter. Videre er det en erkjennelse at kommunen har behov for flere sykehjemsplasser, sett i lys av prognosene for den demografiske utviklingen framover. I sist vedtatte økonomiplan er denne investeringen forskjøvet ut i tid. Kommunens har de senere år økt sin gjeld kraftig, spesielt den ikke-selvfinansierende delen av låneporteføljen. Dette hovedsakelig som følge av realiseringen av Kulturbadet. Dette medfører økt sårbarhet for renteøkninger og at større andel av kommunens driftsutgifter blir bundet opp til renter og avdrag. Kommunens evne til å ta opp nye lån er også blitt betraktelig redusert. Det fallende rentenivået de seneste årene har hjulpet på situasjonen. Kommunens likviditet er under press, bl.a. som følge av det ikke avsettes tilstrekkelig med midler til å dekke premieavvik. I økonomiplanperioden vil dette forsterkes ved at alle frie fond benyttes. Arbeidskapitalen er redusert de siste årene. Det har vist seg t vanskelig å få politisk flertall for nødvendige nedskjæringer på driften. Imidlertid er det i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 og økonomiplan vedtatt betydelige endringer innenfor driften av skole og barnehage som blant annet har som formål å redusere driftsnivået. Det er videre vedtatt igangsatt et omstillingsprosjekt som etter hvert må antas å bidra til å redusere driftsnivået.

5 Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet pr har en underdekning stor kr Dette skyldes i det vesentligste etterslep på inntekter knyttet til Prosjekt Bad-kultur. Merverdiavgift Kulturbadet. Regelverket for behandling av merverdiavgift ved oppføring og drift av kommunale kulturbygg er komplisert. Kommunesektoren må forholde seg til to sett regelverk for merverdiavgift, både den ordinære merverdiavgiftsloven og en egen ordning med kompensasjon for merverdiavgift. I utgangspunktet er kommuners, kommunale foretaks og interkommunale selskapers virksomhet kompensasjonsberettiget. Dette gjelder likevel ikke dersom kommunen eller foretaket/ selskapet driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre. Når et kulturhus driver med både kompensasjonsberettiget og ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet kan det dermed kreves kompensasjon for en forholdsmessig andel av merverdiavgiften på utgifter som anskaffes til bruk i både den kompensasjonsberettigede og ikke-kompensasjonsberettigede virksomheten. Videre kan det gjøres ordinært fradrag for inngående merverdiavgift på utgifter som anskaffes til bruk i avgiftspliktig virksomhet, eksempelvis serveringsvirksomhet i tilknytting til konserter og arrangementer. I utgangspunktet gjelder de samme regler for merverdiavgiftsbehandling ved oppføring av bygg som ved øvrige anskaffelser. Dette innebærer at det kan kreves forholdsmessig kompensasjon av og fradrag for merverdiavgift på investeringsutgiftene ut fra fremtidig planlagt aktivitet i bygget. Alstahaug kommune har ved oppføring og drift av Kulturbadet lagt til grunn prinsippene i Finansdepartementets uttalelse av samt prinsippene angitt av Skattedirektoratet i fellesskriv av Det er gjort en kartlegging av forventet tidsbruk i bygget, basert på 24 timer i døgnet/ 365 dager i året og merverdiavgiftskompensasjonen er avkortet forholdsmessig for den tiden Kulturbadet benyttes til ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet. Kommunen har i denne prosessen leid inn ekstern avgiftsekspertise og har hatt tett dialog med kommunerevisjonen. Kommunen er imidlertid kjent med at innenfor dette området i merverdiavgiftsregelverket stadig kommer nye presiseringer av hvordan regelverket skal fortolkes. Senest 29. januar 2016 avsa Oslo tingrett dom hvor temaet var om en kommune hadde rett på kompensasjon for investerings- og driftskostnader tilknyttet en svømmehall. Tingretten kom til at kommunens kompensasjonsrett var begrenset etter kompensasjonslovens paragraf 4 annet ledd nr.4. Dette p.g.a. at retten mente at svømmehallen dels var økonomisk virksomhet som kan være i konkurranse med aktører uten kompensasjon. Dommen er rettskraftig. Beregnet prosjektkostnad for Kulturbadet er på kr , hvor mva.komp. er forutsatt å finansiere kr I tillegg kommer merverdiavgiftskompensasjon for drift. Det henvises for øvrig til følgende presisering i revisjonsberetningen:

6 «Det vises til note 15 samt redegjørelse i årsberetningen, der det er opplyst at kommunen har fått kompensert inngående merverdiavgift knyttet til oppføring og drift av sitt nye kulturbygg i 2015 og tidligere år. Kommunen har vurdert anskaffelsene og bruken opp mot de begrensinger som finnes i lov om merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv og har konkludert med at inngående merverdiavgift i all hovedsak vil være kompensasjonsberettiget. Omfanget av justeringsforpliktelse og tilbakebetalingsplikt kan ennå ikke fastslås, og det er følgelig ikke gjort noen avsetting i årsregnskapet for en eventuell forpliktelse. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon om regnskapet.» Vurdering. Driftsregnskapet. Administrasjonssjefen anbefaler at regnskapsmessig mindreforbruk for 2015 avsettes til uspesifisert disposisjonsfond. Investeringsregnskapet. Det var her forutsatt at sluttregnskapet for Kulturbadet skulle behandles parallelt med regnskapssaken. Grunnet prosesser knyttet til kontakter med leverandører har dette tatt lengre tid enn forutsatt. En forutsetter imidlertid at sluttregnskapet behandles 2. halvår På denne bakgrunn anbefaler administrasjonssjefen at udekket beløp på inntil kr i investeringsregnskapet for 2015 finansieres ved låneopptak. Merinntekter eller mindreutgifter knyttet til Kulturbadet kommer til fradrag. Faktisk låneopptak skjer først etter at endelig sluttregnskap for Kulturbadet foreligger. Merverdiavgift Kulturbadet. Administrasjonssjefen anbefaler at kommunen tar stilling til problematikken knyttet til behandling av mva.avg.komp. vedr. Kulturbadet ved behandlingen av sluttregnskapet for prosjektet. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2015 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr godkjennes. 2. Det regnskapsmessige mindreforbruket avsettes i sin helhet til uspesifisert disposisjonsfond. 3. Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet for 2015 stort kr finansieres ved låneopptak på inntil kr Avdragstiden settes til 40 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å avtale øvrige lånevilkår. Merinntekter eller mindreutgifter knyttet til Kulturbadet kommer til fradrag og faktisk låneopptak skjer etter sluttbehandling av prosjektregnskapet for Kulturbadet i kommunestyret 2. halvår Årsmeldingen for 2015 godkjennes. Sandnessjøen, den Frank Pedersen Økonomisjef

7 VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstiling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef