SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/2039 Arkivnr.: S00 SAK: GASSTRANSPORT FRA NORSKEHAVET Konsekvensutredning for gasstransport fra Norskehavet - Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet I II III Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev datert fra Statoil ASA vedr konsekvensutredning for rørledningsdelen av NSGI prosjektet Saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsekvensutredningen i sin helhet (118 sider +vedlegg). Denne er dog tilgjengelig på under Miljø og samfunn og konsekvensutredninger og myndighetssøknader. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sammendrag Med hensyn til ringvirkninger knyttet til bygging, drift og vedlikehold, må dette utredes på en mer grundig måte. Det må også utredes hvordan rørgaten kan legges på en måte som gjør det lettest mulig å ta mindre mengder gass inn til kysten av Nordland for industriell utnyttelse på et senere tidspunkt. Bakgrunn Statoil legger fram konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av NSGI rørledningsprosjekt på vegne av rettighetshaverne (Statoil (48,4 %), Petoro (13,2 %), Shell (8,5 %), Total (6,3 %), ExxonMobil (6,1 %), ConocoPhillips (4,1 %), RWE DEA (3,5 %), Edison (1,7 %), Maersk (1,7 %), OMV (1,7 %), GDF Suez (1,6 %), E. ON Ruhrgas (1,6 %) og Centrica (1,5 %).).

2 Rørledningsprosjektet består av 481 km rørledning fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna, med forbindelse til gassfeltene Linnorm, Zidane og Kristin. Tilkoblingen til Kristin inkluderer en rørledning på 31 km. Prosjektet er en del av i alt tre enkeltstående prosjekt: Utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet Utvidelse av gassprosessanlegget på Ormen Lange Nyhamna. Alle de tre prosjektene er avhengige av hverandre, men de er allikevel formelt sett enkeltstående utbygginger. Aasta Hansteen vil produsere gass til NSGI røret, og Nyhamna vil ta i mot gassen.

3 Figur 1 Planlagt rørtrase Problemstilling Investeringene i rørledningsdelen av NSGI utgjør 1,5-3,5 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden Totale investeringer er satt til 11,1 milliarder kroner. Et prosjekt som NSGI rørledningsprosjektet er derfor viktig for norsk næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter i det norske samfunnet. Konsekvensutredningen sier videre at prosjektet også kan gi lokale virkninger rundt forsyningsbaser, på Aukra og i Karmøy/Haugesund.

4 I driftsfasen forventes det at omtrent 73 % av verdiskapningen i leveransene til NSGI rørledningen vil tilfalle norsk næringsliv. Samlet ventes en norsk verdiskapning til drift av NSGI rørledningen i et normalår på ca. 17 millioner 2011-kr, med hovedvekt på transportvirksomhet, tjenester til oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Transportvirksomhet ventes å få den største verdiskapningen i driftsfasen med vel 6 millioner 2011-kr pr år. Dels vil dette være leie av inspeksjons- og vedlikeholdsfartøyer og dels basevirksomhet. Siden det ennå ikke er bestemt hverken om rørbeskyttelse og/eller mellomlagring av rør skal foregå i Norge, eller hvor dette i så fall skal skje, sier konsekvensutredningen at det foreløpig ikke er mulig å stedfeste lokale virkninger av bygging av NSGI rørledningen. Imidlertid sier utredningen at det er mulig å gjøre noen estimater basert på erfaringstall. Ut fra dette er det estimert at mellomlagring av rør vil kunne gi en lokal verdiskapning på rundt 110 millioner 2011-kr over en byggeperiode på to-tre år. Rørbeskyttelse vil tilsvarende, dersom det gjøres i Norge, gi en anslått lokal verdiskapning på rundt 200 millioner 2011-kr. Videre vil det bli behov for betydelige steinleveranser til underlag og overlegning av rørledningen. Hvor mye stein det dreier seg om er foreløpig ikke endelig avklart, men en norsk verdiskapning på millioner 2011-kr fordelt over et par år antydes. Konsekvensutredningen tar derfor i mindre grad stilling til de lokale og regionale ringvirkningene. For NSGI rørledningen viser beregningen nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på ca årsverk. Disse er beskrevet i figur 2. Figur 2 Nasjonale sysselsettingsvirkninger ved utbygging av NSGI rørledningen fordelt på næring og tid. Årsverk. Konsekvensutredningen sier at lokale sysselsettingsvirkninger rundt landbaserte støttefunksjoner til NSGI prosjektet i utbyggingsfasen foreløpig ikke kan stadfestes. Den beregner imidlertid virkningene løselig til rundt 120 årsverk fordelt over to-tre år for mellomlagring av rør, rundt 240 årsverk for en eventuell norsk rørbeskyttelsesvirksomhet og rundt 40 årsverk for leveranser av stein til å understøtte rørledningen.

5 Vurderinger Forslaget til konsekvensutredning tar for seg røret som en ren infrastruktur fra aktuelle felt utenfor Nordland til Nyhamna. Det utredes ikke hvordan dette røret kan være med på å bestemme framtidig infrastrukturoppbygging i nordlige del av Norskehavet. Videre vil det være av stor betydning at basen i Sandnessjøen blir brukt i utlegging av rørene. Dette vil kunne ha stor næringmessig betydning for industrimiljøet på Helgeland. Det er en utfordring at utredningen ikke tar for seg lokale og regionale ringvirkninger på en mer gjennomgående måte enn hva som er gjort. I utredningen vises det kun til erfaringstall fra andre utbygginger uten å relatere de til hva som er mulig å få til i Norskehavsregionen med den infrastrukturen, den kompetansen og det næringslivet som finnes her. Saksbehandlers innstilling til vedtak Det er Alstahaug kommune sin oppfatting at gassrøret fra Aasta Hansteen til Nyhamna vil være bestemmende for mye av den kommende infrastrukturutviklingen i Norskehavet. Det primære målet for Alstahaug kommune i alle slike saker er å sikre størst mulig lokale ringvirkninger av all aktivitet på Nordlandssokkelen. Dette er ikke behandlet på en gjennomgående god måte i dokumentet. Fra Alstahaug kommune ønsker vi å fremheve følgende momenter; 1. Alstahaug kommune mener at betydningen dette prosjektet vil kunne få for lokalt og regionalt næringsliv, må utredes på en mer grundig måte enn hva som er gjort. Kapittelet om samfunnsmessige konsekvenser (kapittel 8) må derfor gjennomgås på nytt og oppdateres. Lokale og regionale virkninger må gjennomgås med større detaljeringsgrad. Videre må det gjøres en mulighetsstudie knyttet til rørlagring, rørbeskyttelse og steinleveranser. Her må en særlig se på naturlig arbeidsfordeling mellom etablerte baser. I dette arbeidet forventes det at Sandnessjøen får en sentral rolle, da forsyningsbasen der ligger nærmest rørgaten i om lag 50 % av strekket. 2. Alstahaug kommune mener at det må utredes hvordan bruk av ulike kontraktsstrukturer vil kunne ha betydning for videre utvikling av de petroleumsrettede miljøene i Sandnessjøen og Helgeland. Eksempelvis har miljøer på Helgeland og Nordland vært sentrale i arbeidet med fundamentering av rørgater i forbindelse med Skarv-utbyggingen. Erfaringsmessig vil flere og mindre kontrakter gi større muligheter for lokalt og regionalt næringsliv. Dette må gjøres i henhold til EØS reglene. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for rørledningsprosjektet. Forslaget er skrevet i kursiv ovenfor. Sandnessjøen, den Stig-Gøran Olsen Næringssjef

6 I møte i Alstahaug Olje-og Gassutvalg satte repr Hanne Nora Nilssen fram følgende tilleggsforslag; Pkt 1 etter siste linje; Videre forventes det at Statoil legger inn klimagassutslipp som en bestemmende faktor for valg av kontraktør. Forslaget ble enstemmig vedtatt. ALSTAHAUG OLJE-OG GASSUTVALGS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar forslag til høringsuttalelse vedrørende Konsekvensutredning for rørledningsprosjektet med følgende tillegg; Pkt 1 etter siste linje; Videre forventes det at Statoil legger inn klimagassutslipp som en bestemmende faktor for valg av kontraktør. IKKE RØR LINJA