MØTEINNKALLING. Leder av kirkelig fellesråd, Håkon Grande, vil orientere om gjennomført restaurering av Leirfjord kirke. SAKSLISTE

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: Tid: 1000 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i kommunestyret. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Leder av kirkelig fellesråd, Håkon Grande, vil orientere om gjennomført restaurering av Leirfjord kirke. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 10/403 VALG AV MEDLEMMER BEDRIFTSFORSAMLING- HELGELANDSKRAFT 2/14 13/383 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV 3/14 14/76 REKRUTTERING AV KVIMMER TIL LOKALPOLITIKKEN - LOKALVALGDAGEN. 4/14 13/1046 BETALINGSSATS BARNEHAGER /14 13/1166 FRI BRUK AV BASSENGET TIL BABYSVØMMING 6/14 13/1049 GBNR 050/030 KJØP AV NÆRINGSAREAL 7/14 11/575 INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID - HELGELAND HAVN 8/14 13/556 KYSTPLAN HELGELAND 9/14 12/325 LANDBRUKSPLAN FOR LEIRFJORD /14 13/562 BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN NY BEHANDLING

2 Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

3 Sak 1/14 VALG AV MEDLEMMER BEDRIFTSFORSAMLING- HELGELANDSKRAFT Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune velger følgende medlem og vararepresentant til Helgelandskraft As bedriftsforsamling: 1. Magnar Johnsen med Unni Mikalsen som vara Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 7/14 Behandling: Trine Fagervik foreslo Magnar Johnsen til fast representant. Magnar Johnsen foreslo Unni Mikalsen som vararepresentant. Enstemmig vedtak i samsvar med Fagervik og Johnsens forslag. Vedtak: Leirfjord kommune velger følgende medlem og vararepresentant til Helgelandskraft As bedriftsforsamling: 1. Magnar Johnsen med Unni Mikalsen som vara Saksutredning: Helgelandskraft AS avvikler generalforsamling Onsdag I hht aksjelovens 6-35 og Helgelandskraft AS vedtekter 6,7 og 8, skal generalforsamlingen velge 2/3 dvs 18 medlemmer og personlige varamedlemmer til HKs bedriftsforsamling. Valgkomite som ble valgt på generalforsamling i 2013 består av: Kai Henriksen, leder (Rana) Edmund Dahle, (Sømna) Mildrid Søbstad,(Vefsn) I hht aksjonæravtalens 5 skal Leirfjord kommune med 13,3% eierandel nominere 2 representanter til bedriftsforsamlingen. Frist for innsending av forslag på medlemmer med personlig vararepresentanter til HKs bedriftsforsamling er Side 3 av 28

4 Sak 1/14 Vedlegg: Side 4 av 28

5 Sak 2/14 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 13/383-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: 1) Formannskapet vedtar, med hjemmel i KL 15 nr. 2, at Rita Helen Jensen gis permisjon fra politiske verv i Leirfjord kommune i tiden januar 2014 til juni 2015 på grunn av videreutdanning i Oslo. 2) Med hjemmel i KL 16 nr. 2 rykker Liv Eli Dahlberg opp som fast representant i kommunestyret med Inga Mari Nordahl-Salamonsen som 1. vararepresentant. 3) Med hjemmel i KL 16 nr. 3 og 5 velger kommunestyret en ny fast representant og to nye vararepresentanter til formannskapet. 4) Med hjemmel i KL 16 nr 5 velger kommunestyret nytt varamedlem til helse- og sosialutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 1/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1) Formannskapet vedtar, med hjemmel i KL 15 nr. 2, at Rita Helen Jensen gis permisjon fra politiske verv i Leirfjord kommune i tiden januar 2014 til juni 2015 på grunn av videreutdanning i Oslo. 2) Med hjemmel i KL 16 nr. 2 rykker Liv Eli Dahlberg opp som fast representant i kommunestyret med Inga Mari Nordahl-Salamonsen som 1. vararepresentant. 3) Med hjemmel i KL 16 nr. 3 og 5 velger kommunestyret en ny fast representant og to nye vararepresentanter til formannskapet. 4) Med hjemmel i KL 16 nr 5 velger kommunestyret nytt varamedlem til helse- og sosialutvalget Saksutredning: Rita Helen Jensen har i brev av 4. desember 2013 søkt om permisjon fra politiske verv i Leirfjord kommune. Hun søker permisjon i tiden fra januar 2014 til juni 2015 da hun skal ta videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rita Helen Jensen har følgende verv i inneværende valgperiode: 1) Fast medlem av kommunestyret 2) Fast medlem av formannskapet 3) 3. (og siste) vara i helse- og sosialutvalget Side 5 av 28

6 Sak 2/14 I henhold til Kommuneloven 15 nr 2 kan kommunestyret etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Denne myndigheten ble gitt til formannskapet i forbindelse med kommunestyrets behandling av nytt delegeringsreglement i K-sak 33/13. Framgangsmåte for suppleringsvalg framgår av KL 16. Når det gjelder valg av nytt medlem i formannskapet, skal organet suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte, det vil si Arbeiderpartiet. Ved valg må det også tas hensyn til kjønnsrepresentasjon i organet. Arbeiderpartiet har i formannskapet to faste medlemmer med tre vararepresentanter. Dersom en av vararepresentantene velges til fast representant, kan det være utilstrekkelig at det bare er to vararepresentanter igjen på listen. Saksbehandler foreslår derfor at det velges to nye vararepresentanter fra denne gruppen. Disse må være faste medlemmer av kommunestyret. Vedlegg: Kommuneloven 16 Side 6 av 28

7 Sak 3/14 REKRUTTERING AV KVIMMER TIL LOKALPOLITIKKEN - LOKALVALGDAGEN. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 14/76-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune takker ja til å delta i kommunal og moderniseringsdepartementets prosjekt «Lokalvalgdagen». Saksutredning: Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har invitert kommuner som fikk under 30% kvinner i kommunestyret ved forrige lokalvalg, til å delta i «Lokalvalgdagen». KMD mener at det er gjort viktige fremskritt i å øke andel kvinner i lokalpolitikken de senere år, mens det har vist seg vanskelig å endre måten man rekrutterer og nominerer til politiske verv på. Og at listeplassering og stemmetillegg har stor betydning for å bli valgt. Gjennom prosjektet «Lokalvalgdagen» tilbys kommunen besøk av en valgforsker som vil besøke kommunen og innlede for kommunestyret om dette temaet, samt en oppdatert forskningsstatus om hva som kan ha betydning for å få opp kvinneandelen. I tillegg vil det bli en statusgjennomgang av sammensetning av eget kommunestyre sammenlignet med sammensetning uten personstemmer, altså dersom partienes lister hadde avgjort hvem som ble valgt. KMD understreker at dette er ment som faglige innspill, og presiserer at det selvsagt er partiene som bestemmer listeplassering, stemmetillegg og hvem som frontes i valgkampen. Departementet koordinere Lokalvalgdagen, mens kommunen arrangerer møte og inviterer alle partier som vil stille liste ved neste lokalvalg. Selve møtet vil bli arrangert i løpet av høsten 2014 Vedlegg: Side 7 av 28

8 Sak 4/14 BETALINGSSATS BARNEHAGER 2014 Saksbehandler: Beate Skogsholm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: Oppvekst- og kulturetatens forslag til endring av barnehagesats f.o.m 1.mars 2014, vedtas som følger: Hel plass kr. 2405,- Halv plass kr. 1203,- Det foretas ingen budsjettregulering på grunn av mulig inntektsøkning, ettersom økningen vil ligge innenfor de feilmarginer en må operere med på inntektene fra foreldrebetaling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Oppvekst- og kulturetatens forslag til endring av barnehagesats f.o.m 1.mars 2014, vedtas som følger: Hel plass kr. 2405,- Halv plass kr. 1203,- Det foretas ingen budsjettregulering på grunn av mulig inntektsøkning, ettersom økningen vil ligge innenfor de feilmarginer en må operere med på inntektene fra foreldrebetaling. Saksutredning: Betalingssatser for Oppvekst- og kulturetaten 2014 ble behandlet og vedtatt som: Saksnr 133/13, møte i Formannskapet Saksnr 55/13, møte i Kommunestyret I saksutredning stod følgende å lese vedr barnehagesats: Betalingssatser barnehage Departementets føringer tilsier at makspris er kr Vår sats økes dermed med kr 30.- Leirfjord kommune justerte betalingssatsene for 2014 med en økning på ca 3%, men for barnehagen var den eksisterende makspris så lav at 3% økning ikke kunne gjennomføres, dermed økte prisen fra til i henhold til forrige regjerings forslag til statsbudsjett. Side 8 av 28

9 Sak 4/14 I ettertid er forutsetningene endret, og det nye statsbudsjettet tillater en makspris for barnehager på kr for hel plass. En korrigert økning får også betydning for halvplasskjøp. Vedtatt sats hel plass; ny sats for 2014: Vedtatt sats halv plass; 1165,- ny sats for 2014: Økningen i inntekter vil på årsbasis utgjøre kr. for hele barnehagesektoren på årsbasis.. M.h.t at forventet økning i inntekter ligger innenfor variasjonen en må forvente på inntektssiden i barnehagene (endring i søskenrabatt, flere barn under 3 år, ledige plasser etc), foretas ingen budsjettregulering. Vedlegg: Side 9 av 28

10 Sak 5/14 FRI BRUK AV BASSENGET TIL BABYSVØMMING Saksbehandler: Beate Skogsholm Arkiv: D23 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune gir gratis tilbud om babysvømming ( i varmukene; hver 2.uke) for aldersgruppen 0-18 mnd. Dagens ordning med egenandel på kr 40,- pr barn, pr gang, inkl. 2 voksne, videreføres. Avtale om tid i basseng gjøres med rektor v/ Leirfjord barne- og ungdomsskole. Babysvømmere imøtekommes vedr gratis bruk av basseng for høsten Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/14 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende endringsforslag: 2. setning i innstillingen erstattes med: Dagens ordning med egenandel på kr 40,- pr barn, pr gang, inkl. 2 voksne, videreføres. Administrasjonssjefens innstilling med Ivan Hauglands endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune gir gratis tilbud om babysvømming ( i varmukene; hver 2.uke) for aldersgruppen 0-18 mnd. Dagens ordning med egenandel på kr 40,- pr barn, pr gang, inkl. 2 voksne, videreføres. Avtale om tid i basseng gjøres med rektor v/ Leirfjord barne- og ungdomsskole. Babysvømmere imøtekommes vedr gratis bruk av basseng for høsten Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune gir gratis tilbud om babysvømming ( i varmukene; hver 2.uke) for aldersgruppen 0-18 mnd. Tilbudet er inkludert kommunal badevakt og gjeldende f.o.m vårhalvåret Avtale om tid i basseng gjøres med rektor v/ Leirfjord barne- og ungdomsskole. Babysvømmere imøtekommes vedr gratis bruk av basseng for høsten Saksutredning: En gruppe frivillige foreldre har sammen booket bassenget (i varmukene hver 2.uke) for å kunne gi tilbud om babysvømming. Dette gjelder kun barn i alderen 0-18mnd. I søknad fremkommer at tilbudet er godt mottatt og foreldregruppa søker om å låne bassenget vederlagsfritt f.o.m oppstart høsten Side 10 av 28

11 Sak 5/14 Babysvømming er et verdifullt tiltak, og med en streng regulering i forhold til alder, sikres de minste et trygt og godt bademiljø. Tiltaket kan imidlertid være sårbart, da de er avhengige av foreldre for å kunne gjennomføre bading (den godkjente badevakt forelder må være tilstede). Leirfjord kommune har egen kommunal tilsatt badevakt, tilknyttet adm på Leirfjord barne- og ungdomsskole. Det forutsettes at denne badevakten benyttes i tilbudet om babysvømming. Vedlegg: Side 11 av 28

12 Sak 6/14 GBNR 050/030 KJØP AV NÆRINGSAREAL Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: GBNR 05/030 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune selger kvm i grn 50 brn 30 til Nordland Eiendom AS. For kr 87 per kvm. Leirfjord kommune har rett til å kjøpe tilbake arealet til samme pris i løpet av 3 år, hvis ikke området er bebygd i henhold til godtjent reguleringsplan i løpet av denne perioden. Salgssum settes av til prosjekt for utvikling av infrastruktur på industriområdet på Leines. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune selger kvm i grn 50 brn 30 til Nordland Eiendom AS. For kr 87 per kvm. Leirfjord kommune har rett til å kjøpe tilbake arealet til samme pris i løpet av 3 år, hvis ikke området er bebygd i henhold til godtjent reguleringsplan i løpet av denne perioden. Salgssum settes av til prosjekt for utvikling av infrastruktur på industriområdet på Leines. Saksutredning: Nordland Eiendom AS har gjort en henvendelse til Leirfjord kommune om å få kjøpe ca kvm for å etablere et verkstedbygg. Arealet ligger nord-øst i det avsatte område for industri i kommunedelplan for Leines. Nordland Eiendom har varslet oppstart av detaljregulering iht kommunedelplan Leines i deler av området I2 og B3. Administrasjonen har gjort en markedsmessig vurdering på pris arealet der spesielt beliggenhet på selve industriområdet, og alternativ bruk av arealet og kommet frem at riktig pris på området vil være 87 kr per kvm. Vedlegg: Side 12 av 28

13 Sak 7/14 INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID - HELGELAND HAVN Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Innstilling: 1.Leirfjord kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS. 2.Leirfjord kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale. 3.Det framlegges egen avtale mellom Leirfjord kommune og Helgeland Havn IKS om utvikling og drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg. 4.Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2, 10, delegeres kommunestyrets forvaltningsansvar til Helgeland Havn IKS 5.Eventuelle ikke-prinsipielle endringsforslag i vedtekter eller selskapsavtalen overlates til havnerådet å ta stilling til. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1.Leirfjord kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS. 2.Leirfjord kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale. 3.Det framlegges egen avtale mellom Leirfjord kommune og Helgeland Havn IKS om utvikling og drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg. 4.Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2, 10, delegeres kommunestyrets forvaltningsansvar til Helgeland Havn IKS 5.Eventuelle ikke-prinsipielle endringsforslag i vedtekter eller selskapsavtalen overlates til havnerådet å ta stilling til. Saksutredning: Kommunestyret vedtok deltakelse i Helgeland havn IKS. Det var ventet at de andre deltakerkommune skulle gjøre et lignede vedtak. Det har inn til nylig ikke skjedd. Årsaken til det er at de kommunene som har hatt egne KF(Vefsn og Alstahaug) har hatt noen Side 13 av 28

14 Sak 7/14 innvendinger mot noen vedtekter og selskapsavtale i den opprinelige avtalen. Deres innvendinger er nå ivaretatt i den nye avtalen. De endringene som er gjort fra siste vedtak er følgende 1. Disposisjonsretten over eiendommer i kommunene overføres ikke automatisk 2. Ansatte i de 2 KF overføres ikke IKS`et 3. Istedenfor at KF`ene kjøper tjenester av IKS`et er IKS som kjøper tjenester av KF`ene 4. Strategiplan skal endelig utarbeides og vedtas av IKS`et når det er etablert.. Lov om havner og farvann av 17. april 2009 Lov om havner og farvann av 17. april 2009 gir kommunene et større ansvar en den gamle loven. Kommunene gis også større frihet til organisering av den kommunale havnevirksomhet. Forvaltningsoppgaver etter loven skal skje i kommunal regi. Andre havneoppgaver kan organiseres i samarbeidskonstellasjoner mellom kommunale og private aktører. Havne- og farvannsloven legger forvaltningsansvar og myndighet til både staten (departementet) og kommunene. Kommunens forvaltningsansvar og myndighet Utgangspunktet for kommunens forvaltningsansvar er havne- og farvannsloven 9, 2. ledd som lyder: Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Plikten er generelt angitt og er utgangspunktet for kommunens ansvar i sitt sjøområde etter havne- og farvannsloven. I tillegg til at 9, 2. ledd har en selvstendig betydning og vil gjelde der de øvrige pliktreglene eventuelt ikke passer, følger det nærmere innholdet i forvaltningsansvaret etter 9 av konkrete pliktregler i loven. Det er gjort unntak fra kommunens forvaltningsansvar for navigasjonsinstallasjoner. Det følger av havne- og farvannsloven 19 at staten har overordnet ansvar for alle navigasjonsinstallasjoner uavhengig av plassering. Det presiseres i denne sammenheng at den nye havne- og farvannsloven ikke endrer på eksisterende eierforhold eller inngåtte avtaler om drift- og vedlikehold knyttet til navigasjonsinstallasjoner. Se punkt 14 om navigasjonsinstallasjoner. Pliktreglene som konkretiserer kommunens ansvar etter 9, 2. ledd følger av 15 og 40, 3. ledd som lyder: 15. Uhindret ferdsel i farvannet mv. Myndigheten etter loven skal sørge for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres. Myndigheten etter loven kan treffe vedtak om avsperring av områder i farvannet eller på land når det er nødvendig av hensyn til sikkerheten. Side 14 av 28

15 Sak 7/14 Bestemmelsen gir kommunen en plikt til å holde sitt sjøområde farbart ved at det må reageres når det inntreffer hindringer eller ulemper som skaper vansker for skipstrafikken. Dette medfører en plikt til å holde farvannet farbart; innebærer i en viss utstrekning å holde oppsyn/inspisere og reagere ved behov en plikt til å reagere; ved forhold som kan hindre eller vanskeliggjøre ferdselen, for eksempel sørge for isbryting, fjerne drivende gjenstander, flytte oppankrede fartøy Når plikten inntrer og hvor langt den går må avgjøres i det konkrete tilfellet, der bl.a. farvannets beskaffenhet og type trafikk i farvannet mv. vil få betydning. 40. Drift og vedlikehold av havn mv. Eiere av havner og havneterminaler skal sørge for at havneanleggene driftes og vedlikeholdes slik at brukernes behov for havne- og transporttjenester i havnen blir dekket på en sikker og effektiv måte. Departementet kan treffe enkeltvedtak og gi forskrift om a) hvordan havneanleggene skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd, b) hvordan lasting, lossing, lagring og transport av gods skal foregå, c) hvilke oppgaver som for øvrig kan utføres ved havneanleggene, d) bruk av havner og bruk av sjøområder i tiknytning til havner for bestemte grupper av fartøy, e) hvordan virksomheten skal tilpasses behov knyttet til kombinerte transporter. Kommunen hvor havnen ligger skal påse at havneanlegg og løsøre som brukes i havnevirksomheten, er i forsvarlig stand. Kommunen kan gi pålegg om forsvarlig istandsetting eller fjerning av løsøre og havneanlegg som nevnt i første punktum. Å sørge for at havneanlegg mv. er i forsvarlig stand, jf. 3. ledd, innebærer et krav om å reagere ved forhold i strid med loven. Bestemmelsen må sees i sammenheng med resten av bestemmelsene i 40. I 1. ledd etableres en generell forsvarlighetsstandard som forutsettes utfylt med mer konkrete plikter i forskrifter i medhold av andre ledd. Forhold i strid med standarden vil være ulovlig. Hva som regnes som havneanlegg er definert i loven 4, 5. ledd. Både private og offentlig eide anlegg er omfattet. Løsøre er ting som ikke inngår i havneanlegg, som for eksempel containere, traller og lignende. Kaiområder regnes ikke som offentlig vei hvis ikke områdene står i beinveges samband med veg eller gate, jf. lov nr. 23 om veg 1, 2. ledd. ( html) I havnen må plikten etter havne- og farvannsloven 40, 3. ledd videre måtte avgrenses mot Arbeidstilsynets tilsynsoppgaver i medhold av forskrift nr om havnearbeid. ( Videre må plikten avgrenses mot bygningsmyndighetenes tilsynsoppgaver og sikringsplikter. Kommunens ansvar for farleder i sitt sjøområde Side 15 av 28

16 Sak 7/14 Staten har ansvaret og myndigheten i hovedleder og bi-leder, jf. havne- og farvannsloven 7, 2. ledd og farledsforskriften. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for eventuelle andre farledskategorier i sitt sjøområde. Dette ansvaret medfører ikke at kommunen har plikt til å etablere eller vedlikeholde farleder i sine sjøområder (for eksempel å opprettholde en viss dybde). Plikten er i utgangspunktet begrenset til å sørge for at farledene er farbare, samt å regulere bruken av dem. Ansvaret går med andre ord ikke lenger enn det som følger av 9, 2. ledd og 15 for kommunens sjøområde ellers. Der kommunen finner behov for ytterligere merking eller merking av nye områder, vil dette være søknadspliktig på vanlig måte til Kystverket. Kommunens organisering av farvannsforvaltningen delegering Hvordan kommunen velger å utføre oppgavene etter havne- og farvannsloven ligger innenfor kommunens råderett/autonomi, og loven legger ingen hindringer i veien for at kommunen overlater myndigheten til et havnestyre eller annet organ for å ivareta farvannsforvaltningen. Det vil være kommuneloven og generell forvaltningsrett som eventuelt setter skranker for kommunens delegering. Utgangspunktet etter havne- og farvannsloven er altså at kommunen kan delegere all myndighet etter loven. Se forøvrig lovens 10, 1. ledd som sier at kommunen kan delegere til interkommunalt samarbeid og selskap. Med blant annet utgangspunkt i ny havne- og farvannslov etablerte Helgeland regionråd et prosjekt om et felles havneselskap kalt Helgeland havn IKS. Etter at Helgeland regionråd gjorde seg ferdig med saksutredningen for Helgeland havn IKS, har havnestyrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF hatt denne saken til felles behandling to ganger. Siste møtet avholdt den 18.juni, Her ble følgende vedtak gjort: 1. Styrene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF går inn for å etablere et IKS i tråd med de premisser som er skissert i saksfremlegget. 2. Styrene ber administrasjonene gå i dialog med mulige deltagende kommuner for utarbeidelse av forslag til vedtekter og selskapsavtale. Forslaget fremmes for et felles styremøte i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF. 3. Avtalen og vedtektene for Helgeland havn IKS sluttbehandles i kommunestyrene. Den 23.august 2013 ble det innkalt til et felles møte med mulige deltagende kommuner, for å diskutere et mulig havnesamarbeid organisert gjennom et IKS. Her møtte representanter fra Alstahaug, Vefsn, Leirfjord, Herøy og Dønna. På dette møtet ble det bestemt at administrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen Havn KF skulle utarbeide endelige forslag til strategiplan og vedtekter for Helgeland havn IKS, og legge dette frem for kommunene og havnestyrene til behandling. Dette var i samsvar med vedtak i felles havnestyremøte. Havneadministrasjonene i Alstahaug havnevesen KF og Mosjøen havn KF gjennomførte et møte i Rødøy den , der man arbeidet med selskapsavtalen og et utkast/forslag til strategidokumentet for Helgeland havn IKS. Side 16 av 28

17 Sak 7/14 Dette utkastet/forslag til strategi og handlingsplan bygger på det arbeid som ble utført i 2012 av Netter analyse på oppdrag fra Helgeland Regionråd. Enkelte endringer er gjort for å tilpasse dokumentet den organisasjonsform som er foreslått i selskapsavtalen. Nasjonale føringer. Ved fremleggelse av Nasjonal Transportplan (NTP) fremhevet kystdirektør Kirsti Slotsvik viktigheten av effektive havner som et ledd i overføring av gods fra vei til sjø. Det offentlige vil legge til rette for dette på flere områder: Støtte til havnesamarbeid Støtte til investeringer i utpekte havner Insentivordning med støtte til vareeiere som velger sjøtransport fremfor veitransport Styrke forskning og utredning om godstransport til sjøs Legge til rette for at nye offentlige godsterminaler legges til havner Støtten skal rettes mot utpekte havner Skal styrke en rasjonell havnestruktur og kostnadseffektiv sjøtransport Antall utpekte havner vurderes i FKD. Både departementet og KV ønsker med andre ord et bredere og tettere samarbeid mellom havnene og vil stimulere til det med flere økonomiske virkemidler. Dersom vi ønsker å utvikle våre havner og styrke vår posisjon i vår region er det viktig å følge opp disse signalene. Det er nå toget (båten) går!! ALTERNATIVE SAMARBEIDSMODELLER. Havnealiansen Helgeland havn. Dersom det etablereres en samarbeidene havnealianse kun mellom AHV KF og MH KF gir det ingen mulighet for andre kommuner å overføre myndighet til alliansen, og dermed faller de viktigste argumentene for deltagelse fra de andre kommunene innen Helgeland regionråd bort. KF-ene vil da være selvstendige selskaper som oppretter en samarbeidsavtale som beskriver hva man skal samarbeide om, hvordan dette skal gjennomføres og finansieringen av dette. En havneallianse vil ikke være en egen juridisk enhet og vil ikke være en part i forbindelse med for eksempel felles innkjøp, avtaler, kunder, osv. Når det gjelder Havnealliansen Helgeland havn vil det måtte utarbeides samarbeidsavtaler som beskriver de forskjellig oppgaver som man ønsker å samarbeid om, og der finansiering er beskrevet nærmere i avtalen. De økonomiske rammene for Alliansen legges da i budsjettene til hvert enkelt KF. Helgeland havn IKS. Side 17 av 28

18 Sak 7/14 Denne modellen er benyttet i de fleste tilfeller der det er opprettet samarbeid mellom havner. Man har et avklart regelverk å forholde seg til i form av vedtekter og selskapsavtale. Innenfor dette lovverket vil de andre kommunene innen Helgeland regionråd og evt. andre kommuner delta med et klart mandat. Dette selskapet vil være en egen juridisk enhet og kan være avtalepart overfor eksterne aktører. Når det gjelder Helgeland Havn IKS vil økonomien som nevnt være ulik fra en Allianse. Et IKS er en egen juridisk enhet. IKS et må da også føre eget regnskap. Selv om man velger en løsning der man etablerer et IKS som ivaretar kun oppgavene med forvaltning, vil man likevel ha utgifter knyttet til regnskapsføring, revisjon og møtegodtgjørelse mv. Organisert som et IKS har man mulighet for å kreve inn anløpsavgift for å dekke kostnader til utøvelse av offentlig myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven. Kostnader knyttet til utøvelse av offentlig myndighet vil i denne sammenheng omfatte det å treffe enkeltvedtak og å gi forskrifter, samt nødvendig oppfølging av slike vedtak og krav som følger direkte av loven. I tillegg vil avgiften kunne dekke kostnader knyttet til: Tilretteleggelse for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde som: Navigasjonsinnretninger Investeringer og vedlikehold i farleden Fjerning av hindringer i farvannet Oppsynsfunksjoner Isbryting Rapportering og føring av statistikk Fjerning av fartøy (der kostnadene ikke kan inndrives hos den ansvarlige) Administrasjon, lønn mv. som knyttes til utøvelse av offentlig myndighet, tilrettelegging mv. Felleskostnader. Anløpsavgiften skal være kostnadsorientert og ingen inntektskilde for kommunene. Det stilles derfor krav om at inntektene fra avgiften ikke skal overstige kostnadene i løpet av en periode på 3-5 år. Nivået på anløpsavgiften kan variere fra kommune til kommune med bakgrunn i farvannets beskaffenhet i kommunens sjøområder, antall havner og trafikkgrunnlag mv. I prosjektet til Helgeland regionråd «Helgeland havn IKS» var det forutsatt å overføre ansatte fra de eksiterende KF, samt disposisjonsretten over havneområder og eiendommer til Helgeland havn IKS. Og de deltagende havner og kommuner skulle kjøpe tjenester av Helgeland havn IKS for å ivareta sine oppgaver. Alternativt kan man opprette Helgeland havn IKS og den enkelte havn/kommune foreslår selv hvilke oppgaver og disposisjonsretter som skal tillegges Helgeland havn IKS. Helgeland Havn IKS har da ikke egne ansatte og kan i starten kjøper tjenester av de eksisterende KF for å løse de oppgaver som selskapet skal utføre. Det er denne løsningen som nå foreslås etablert. Eksempler på arbeidsoppgaver som kan legges til et IKS: Forvaltning. Det er mulig å etablere et IKS, som i første omgang ikke ivaretar andre oppgaver enn forvaltning. IKS-et leier inn saksbehandlere fra et av KF-ene til å utføre dette, og IKS-et blir Side 18 av 28

19 Sak 7/14 fakturert for dette. Dette vil føre til en enhetlig forvaltning og økt profesjonalisering av arbeidsområdet. Forretningsdrift. Et IKS kan ivareta ulike typer av forretningsdrift for de deltagende havner, kommuner og det private næringsliv. Et eksempel på dette kan være ivaretagelse av ISPS arbeidet og drift av utleie av kaia, lager etc. Eierne av oppdraget faktureres for oppdraget. Næringspolitikk. Med de politiske føringer som er fremmet i NTP for perioden ville det være en stor styrke for havnene og deltagende kommuner om vi kunne opptre med en stemme for hele IKS et. Vi ville klart styrket vår posisjon ifm. utpeking av knutepunkthavner, støtte til investeringer osv. IKS-et vil også kunne bli et kompetansesenter for logistikkspørsmål i regionen. Etter hvert som selskapet utvikler seg kan man ta inn nye oppgaver etter behov. Jfr. liste: Teknisk samarbeid Lønnsarbeid Budsjett og regnskap KS og HMS arbeid Havnedatasystem (registrering av fartøybestillinger) Felles IKT plattform Felles telefonsentral Taktisk samarbeid Markedsføring Innkjøp, rammeavtaler Saksbehandling Strategisk samarbeid Felles profil Personalresurser Utvikling av IKS modellen Vedtekter og selskapsavtale Disse er utarbeidet slik at det er opp til den enkelte kommune å foreslå hva som eventuelt er ønskelig å legge til et Helgeland havn IKS. Meningen er at kommunestyrene i alle de samarbeidende kommunene skal vedta likelydende forslag til selskapsavtale. Når dette er gjort vil selskapsavtalens 9-2 tre i kraft. Dette gir grunnlag for at representanter for samarbeidskommunene enstemmig kan treffe beslutning om selskapsavtalens ikrafttredelse på den måte som er beskrevet i selskapsavtalens 9-2. Det tas sikte på at behandlingen i de samarbeidende kommunenes kommunestyrer skal være sluttført innen utgangen av Side 19 av 28

20 Sak 7/14 Etter den tidligere lovgivning var det nødvendig å få fastsatt såkalte havnedistriktsgrenser for å avgrense kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven. Etter den nye havne- og farvannsloven av 2009 er dette ikke lenger nødvendig. Grensene for kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter loven er nå automatisk fastlagt i havne- og farvannsloven 9. Etter denne bestemmelsen har kommunene automatisk fått ansvar og myndighet etter loven innen sine egne kommunegrenser på land og i sjøområdene ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Generelt om utarbeidelsen av forslaget til selskapsavtale. Tidlig i prosessen da Helgeland Regionråd satte i gang for å få etablert et interkommunalt havnesamarbeid, bestemte man for at man ønsket å opprette samarbeidet som et interkommunalt selskap etter Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Årsakene til dette var blant annet at man ønsket et samarbeid med egne styringsorganer til å ta se av havnesamarbeidet og at samarbeidet skulle kunne fungere som en selvstendig juridisk enhet. Man ønsket også en organisasjon som hadde særlige muligheter til å se havnene som en inkludert del av transportkjeden der bruk av såkalte intermodale transportløsninger særlig kunne vektlegges. Man ønsket også en sterk og fagkyndig enhet som kunne være en pådriver for å få utformet en overordnet transportpolitikk for hele samarbeidsregionen. Men mente også det var viktig at en slik organisasjon stå for en moderne, effektiv og fleksibel havnevirksomhet som kunne legge til grunn vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper i sin daglige virksomhet, men som også kunne overta samarbeidskommunenes ansvar for forvaltning og myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven. Det fremlagte forslaget til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS inneholder alle de bestemmelser som etter lov om interkommunale selskap må finnes i en slik avtale. For at brukerne av selskapsavtalen skal få et bilde av hvordan det interkommunale havnesamarbeidet fungerer, er det i forslaget til selskapsavtale også inntatt noen av de mest sentrale bestemmelsene som finnes i statlig fastsatte rammer for interkommunale selskaper og den kommunale offentlige havnevirksomheten. Det er viktig å huske at bestemmelsene for øvrig i disse lover og i annet statlig regelverk selvsagt også gjelder for et interkommunalt havneselskap etablert etter IKS-loven. Innenfor forvaltningsmodellen interkommunalt selskap (IKS) kan man velge ulike løsninger. I utkast til selskapsavtale for Helgeland Havn IKS er valgt en modell der de samarbeidende kommunene normalt ikke skal bidra med innbetalinger i selskapet, annet enn eventuell dekning av utgifter som påløper for å få etablert havneselskapet og daglig drift. I det fremlagte forslaget til selskapsavtale er det heller ikke lagt opp til noen eiendomsoverføring fra de samarbeidende kommunene til havneselskapet uten at den enkelte kommune selv ønsker det. Vedlagt saken følger utdypende kommentarer til selskapsavtalen. Utkast/forslag til Strategi / handlingsplan Helgeland havn IKS (HH) er et samarbeid mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Regionens beliggenhet ved hoved-leden langs kysten med nære forbindelser til hovedveinettet på land (E6, FV17), hovedbanenettet (Nordlandsbanen) og Sverige via FV73, gir havnetilbudet Side 20 av 28

21 Sak 7/14 konkurransefortrinn og styrker regionens muligheter som attraktivt område for næringsetablering og utvikling av nye, effektive transportløsninger. Det er viktig at havnenes rolle i transportavviklingen ses i sammenheng med det øvrige infrastrukturtilbudet og næringsutviklingen i regionen og fylket for øvrig. Dette har sammenheng med havnenes funksjon som godsfordeler sjø/land/sjø. Øket innsikt og kunnskap om terminaldrift og transport/logistikk, vil også bidra positivt til mer effektiv ressursbruk og bedre servicenivå overfor havne- og sjøtransportbrukere gjennom et behovstilpasset havnetilbud. Gjennom et interkommunalt samarbeid kan det tilrettelegges for en helhetlig planlegging av havne- og infrastrukturtilbudet i regionen. Det vil være mulig å samordne, forbedre og utvikle transport-, arealbruks- og næringsplaner som kan bidra til nye, bærekraftige løsninger på samferdselssiden både på infrastruktur-, gods- og passasjertransportsiden. Som BAS-region kan dette også ha positive effekter i planleggingen og tilretteleggingen av ferge- og hurtigbåttilbudet i regionen. Dette bidrar til at Helgeland havn IKS kan posisjonere seg som stamnetthavn i det nasjonale, overordnede havnenettverket. Strategiplanens rammer og satseområder Et overordnet siktemål med en felles, regional havnesatsing, er å oppnå et mer rasjonelt, behovstilpasset, fremtidsrettet og samtidig fleksibelt og forutsigbart havne- og sjøtransporttilbud rettet mot næringslivet i regionen. Det er næringslivets utfordringer og behov for gode transportløsninger som danner grunnlaget for vurdering av tiltak på havnesiden. Som en del av dette, kan en koordinert regional infrastruktursatsing ha stor betydning for transportavviklingen i flere tilgrensende regioner og mot Sverige. Her ligger det oppgaver som må gjennomføres på både kort og lang sikt. Helgeland havn IKS kan yte service og tilrettelegge havnetilbudet for persontrafikken og næringslivet i regionen, men også sikre at de enkelte samarbeidskommunenes strategiske oppgaver i nærings/kommuneplaner, tas hensyn til. Strategiområdene og delmålene/tiltakene i planperioden vil være styrt av den visjon og hovedmålsetting som er lagt til grunn for havnesamarbeidet i HR-regionen og de strategiområder og utfordringer som er gitt tidligere i rapporten. Noen av strategiområdene og tiltakene vil gripe inn i og påvirke hverandre. Øket aktivitet i utvikling av nye transportløsninger, kan også gi nye forvaltningsmessige oppgaver og stille krav til kompetanse. Dynamikken i dette tilsier at strategiplanen med tiltak må følges opp og evalueres jevnlig. VISJON: HOVEDMÅL: Helgeland havn IKS - Et ankerfeste for samfunnsutvikling Helgeland havn IKS skal fremstå som en aktiv samarbeidspartner i regionen og bidra til å tilby kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for brukere av havneselskapets tjenester. De fire viktigste strategiområdene er gitt ved: 1. Forvaltning i henhold til havne- og farvannsloven. 2. Utvikling av gode transportkorridorer og infrastruktur. 3. Felles markedsarbeid. 4. Utvikling og felles drift av kai, terminaler og anlegg/bygg. Side 21 av 28

22 Sak 7/14 Imidlertid vil det være det det nye selskapet som utarbeider og vedtar endelig strategi / handlingsplan for Helgeland havn IKS. FORSLAG TIL ENDRINGER FRA STYRENE I HAVN KF OG ALSTAHAUG HAVN KF Ved framlegging av saken foreligger et endringsforslag fra Mosjøen Havn KF. Forslaget har ingen prinsipiell betydning. Det bør derfor overlates til havnerådet å ta stilling til disse endringsforslagene. Styret for Alstahaug Havn KF skal behandle saken etter at min innstilling er lagt fram. Hvis det heller ikke her framkommer prinsipielle endringsforslag bør det gis fullmakt til havnerådet å ta stilling til endringsforslagene. Vedlegg: Selskapsavtale for Helgeland havn IKS Side 22 av 28

23 Sak 8/14 KYSTPLAN HELGELAND Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/556-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Plan- og næringsutvalget /14 Kommunestyret Innstilling: 1. Leirfjord Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Leirfjord kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Leirfjord Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 5/14 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Leirfjord Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Leirfjord kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Leirfjord Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). Saksutredning: Leirfjord formannskap har i møte 07. februar 2011 vedtatt Helgeland Regionråd sin anbefaling om å vedta mål og tiltak som er foreslått i handlingsplan for KomOpp-prosjektet. Vedtaket har ført til at det er initiert et interkommunalt samarbeid om kystsoner på Helgeland fordi disse kan planlegges bedre med felles innsats i forhold til kartlegging, faktainnsamlinger mv. Leirfjord kommune har per i dag ingen egen kystsoneplan. Areal i sjø er omtalt i kommuneplanens arealdel. For å få en helhetlig planlegging av sjøarealene i fremtiden vil ikke det være tilfredsstillende. Det kan også være at areal avsatt til for eksempel fiskeri og gytefelt Side 23 av 28

24 Sak 8/14 kan være misvisende slik at akvakulturområder i praksis utestenges uten at det er et faktisk grunnlag til stede for dette. I så måte vil en bedre kartlegging kunne legge til rette for en mer målrettet og muliggjøre en bedre forvaltning av havområdene innenfor Leirfjord kommune. Leirfjord kommune og øvrige kommuner har liten evne til å få gjennomført nødvendige kartlegginger bare ved egne ressurser. Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 14 kystkommuner på Helgeland. Sør- Helgeland Regionråd tok initiativ til samarbeidet basert på vedtak i kommunene om tilslutning til Handlingsplan for KOM OPP (kommuner og oppdrett) hvor ett av tiltakene var samarbeide om en interkommunal kystsoneplan. Kystplan Helgeland er medfinansiert av Nordland Fylkeskommune og av kommunene på Helgeland gjennom egeninnsats. Det forventes at kommunene setter av ressurser til planprosessen og at det føres timer for alt arbeid relatert til Kystplan Helgeland. Hovedmål for arealforvaltningen er å tilrettelegge for vekst og utvikling uten at det går på bekostning av verdifulle områder for primærnæring, reiseliv, natur og friluftsliv. Arbeidet skal legge til rette for god sameksistens i kystsonen og forebygge konflikter ved å ta kvalifiserte valg basert på fakta/kunnskap, bærekraftig arealbruk og ikke minst politikernes prioriteringer: Planen skal reflektere hensynet til bruk og vern og gi premisser for utvikling av de marine næringene på Helgeland ved å o sikre viktige høste- og ressursområder for fiskerinæringen o sikre arealer til viktige naturtyper og viktige områder for friluftsliv o avsette arealer for bærekraftig vekst og næringsutvikling innenfor akvakultur o primært legge nye områder for akvakultur til områder med minst mulig konflikt med fiske og natur- og friluftsliv Fremlagt planprogram tar ikke opp å vurdere konsekvensen av interkommunal vedtakelse av plan etter kap. 9 kontra vedtakelse av plan i kommunal regi etter kap. 11 i Plan- og bygningsloven. Ved interkommunale planer kan ikke kommunen fritt endre planen på et senere tidspunkt, men endringer må antagelig avgjøres av et flertall av de kommuner som har vedtatt planen. Vedlegg: 1. Oversikt over politiske vedtak og gruppeinndeling 2. Forslag til planprogram for Kystplan Helgeland Side 24 av 28

25 Sak 9/14 LANDBRUKSPLAN FOR LEIRFJORD Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/13 Plan- og næringsutvalget /14 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar landbruksplan for Leirfjord Landbruksplanen revideres fortløpende i planperioden etter behov innenfor hvert kapittel/tema i planen. Planen følges opp med nødvendige tiltak for å nå målene og løse strategiene gitt i planen. Berørte lag/foreninger og næringsorganisasjoner tas med på råd i vurderingene som fører fram til beslutningene for igangsetting av nye tiltak. Plan- og næringsutvalget er planmyndighet for oppfølging av landbruksplanen. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 19/13 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Leirfjord kommune vedtar landbruksplan for Leirfjord Landbruksplanen revideres fortløpende i planperioden etter behov innenfor hvert kapittel/tema i planen. Planen følges opp med nødvendige tiltak for å nå målene og løse strategiene gitt i planen. Berørte lag/foreninger og næringsorganisasjoner tas med på råd i vurderingene som fører fram til beslutningene for igangsetting av nye tiltak. Plan- og næringsutvalget er planmyndighet for oppfølging av landbruksplanen. Saksutredning: Leirfjord sin tidligere landbruksplan ble lagd for årene Behovet for en ny landbruksplan er til stede. Landbruksplanen ligger inne i kommunens planstrategi som en av planene som skal rulleres. I kommunestyret den 2. mai 2012 ble det bestemt at landbruksplanen skulle lages for årene Forslaget til visjon for landbruksplanen er Levende Leirfjordbygder, og tar utgangspunkt i visjonen for Nordland sin næringsstrategi for landbruket. Bakgrunnen for dette ligger i at landbrukspolitikken og regjeringens satsing på landbruket som en viktig del av distriktspolitikken i Norge. Næringsutøving og bosetting i distriktene med grunnlag i naturgrunnlaget og de menneskelige ressursene i bygda er grunnlaget for levende Leirfjordbygder. Planen er utformet som en rekke produktdatablad. Tanken bak er at man kan endre, fjerne eller legge til datablad underveis i planperioden. Side 25 av 28

26 Sak 9/14 Nærings- og forvaltningsutvalget har vært styringsgruppe for arbeidet med landbruksplanen. Planutkast vært på vært på høring. Da kom det inn 4 innspill til prosessen med utarbeidelse av planen. Disse har vært med i utarbeidelsen av det endelige forslaget til landbruksplan. Det ferdige høringsutkastet har vært på høring, og det er innkommet en uttalelse fra Bardal grendeutvalg. De mener hensynet til reindriftsnæringen er uteglemt i planen. Strategi rundt dette er tatt inn i kapitlet for arealforvaltning. I tillegg nevnes ønskede tiltak rundt mottak for landbruksavfall flere steder i kommunen, gjeninnføring av tilskudd til kjøp av melkekvoter, tilskudd til nyoppstartede sauebønder, tilskudd til driftsbygninger, ekstra tilskudd til utmarksbeiting, tilskudd til gjerder. Dette er tiltak som kan vurderes i forbindelse med oppfølging av landbruksplanen. De mener at problemet rundt finansiering i bruken av Inn på tunet-tjenester må diskuteres nærmere, og at det må arbeides for at tilbydere og kjøpere IPTtjenester arbeider for et tettere og mer forpliktende samarbeid om å løse innholdet i, kvaliteten i tjenesten og den økonomiske sikkerheten for tilbyderne av denne tjenesten. Dette er noe det må arbeides mer i forbindelse med oppfølging av i kommunen forbindelse med oppfølging av tiltak i landbruksplanen. De savner også at det i planen må synliggjøres bedre hvor mange arbeidsplasser som primærlandbruket generer i samfunnet rundt oss i tillegg til bonden selv. Det er gjort en presisering i innledningen i planen at landbruket har store ringvirkninger i forhold til sysselsetting i samfunnet rundt. Det anbefales at det vedlagte planforslaget til landbruksplan for vedtas. Planen følges opp med endringer, utforming av tiltak for å oppnå strategiene underveis i planperioden. Vedlegg: Landbruksplan for Leirfjord Side 26 av 28

27 Sak 10/14 BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN NY BEHANDLING Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Kommunestyret Formannskapets innstilling: ÅRSBUDSJETT 2014: 1. Kommunestyret vedtar budsjett for 2014 med sum driftsutgifter kr ,- og sum drifts inntekter på kr ,- 2. Kommunestyret vedtar slik fordeling av nettorammer for 2014: Rammeområde 1- Sentraladministrasjonen : ,- Rammeområde 2 oppvekst og kultur etaten : ,- Rammeområde 3 helse og sosialetaten : ,- Rammeområde 4 ressurs og utviklingsetaten: ,- Rammeområde 8 Finans og fellesutgifter : ,- INVESTERING: 3 Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 med en total investering på ,-, finansiert med et låneopptak på ,-. ØKONOMIPLAN. 4 Kommunestyret vedtar økonomiplan for SKATT: 5 Skatt på inntekt og formue utskrives for 2014 etter de maksimale satser som Stortinget vedtar. EIENDOMSKATT: 6 I medhold av eiendomskatteloven 3 og 4 videreføres i 2014 utskriving av eiendomskatt på verk og bruk. I tillegg videreføres eiendomskatt i resterende del av kommunen. Eiendomskatt er 7 promille for hele kommunen, med unntak av boliger og fritidseiendommer som skal ha en promillesats på 5,5. 7 I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav b fritas bygninger som har hostirisk verdi for Eiendomskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomskattelovens 7 bokstav c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 8 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a fritas Lysam AS og Leirfjord boligstiftelse for eiendomsskatt for Eiendomsskatten skal betale si 2 terminer: og Side 27 av 28

28 Sak 10/14 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattetakster. Siste alminnelige taksering for verk og bruk skal gjelde frem til eiendomsskattelovens 8 trer i kraft. Saksutredning: Forslag til budsjett 2014 fra posisjonen, ble i kommunestyret vedtatt. I tillegg til selve teksten i forslaget, ble det utdelt et vedlegg (talloppsett fra Arena) som grunnlag for forslaget/vedtaket. Det viste seg i ettertid at dette vedlegget inneholdt noen feil/manglende tall, i fht det som ble fremlagt muntlig i møte, og som fra posisjonens side skulle ligge inne i deres forslag. Det er ikke feil i selve vedtaksteksten som fikk flertall i kommunestyremøte , men for at det ikke skal være noen tvil om hva som er grunnlaget/forslagene og hva som er vedtatt, legges saken frem til ny behandling. Se for øvrig saksutredning til møte , som ligger som vedlegg. Formannskapet behandlet saken i møte , og administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt 5 mot 2 stemmer avgitt for FRP sitt forslag. Vedlegg: Samlet saksframstilling med vedlegg i K-sak 58/13 Side 28 av 28