Hold av herptiler i Norge

Transkript

1 Hol av herptiler i Norge Forslag til positivliste me kommentarer Laget av Norsk Herpetologisk Forening (NHF) på forespørsel fra Lanruksepartementet, septemer 2001

2 Innhol 1. Innlening Litt om hol av herptiler... 2 Terrariet... 2 Fôring Kriterier for utvalg av arter... 3 Generelt... 3 Elleve viktige kriterier Forslag til positivliste... 4 Rurikkforklaringer... 4 Slanger... 5 Øgler... 6 Skilpaer... 7 Amfiier Viktige arter som ikke er på positivlisten Kommentar... 9 Sie 1 av10

3 1. Innlening I Norge har reptiler og amfiier (herptiler) vært holt og avlet som hoyyr sien slutten av 1960 årene, om enn i et i egrenset omfang. Internasjonalt var 70 og 80 årene en viktig perioe for oppygging av kunnskap om hol og avl av isse yregruppene i terrarium. Privat hol av herptiler som hoyyr fikk en sterk opplomstring i enne perioen, først og fremst i Europa og USA. "Bølgen" nåe også Norge, og førte til en sterk økning av ette yreholet opp gjennom 90 årene, på tross av at et her har vært forut å ha herptiler i fangenskap sien De siste årene har et vært areiet me ulike muligheter for enring av Forskrift om hol av eksotiske yr. I en forinelse fikk Norsk Herpetologisk Forening (NHF) forespørsel fra Lanruksepartementet om å lage et forslag til "positivliste" for hol av herptiler i Norge. Me anre or en liste over e arter man kunne tenke seg tillatt holt i Norge. 2. Litt om hol av herptiler Selv om få i Norge har kjennskap til hvoran herptiler holes i fangenskap, er et ikke vanskelig å hole e vanligste artene på en tilfresstillene måte. Ofte kan flere arter innen samme gruppe holes på samme måte, eventuelt me små variasjoner i for eksempel temperatur. Uner eskriver vi kort hvoran et "stanar" terrarium kan innrees, og hvoran man kan fôre e fleste hoy herptiler. Terrariet Terrariet konstrueres gjerne i glass, plast og/eller tremateriale. Det skal være perforeringer i sier/lokk som gir go ventilasjon. Trelevene arter trenger et høyt terrarium, mens akkelevene arter trenger et terrarium me stort unnareal. Dagaktive øgler og skilpaer ør ha UV lys enten i form av naturlig sollys eller spesielle lysrør som selges i yreutikker. Man ruker gjerne en varmepære eller en varmematte til å varme opp terrariet. Varmekilen plasseres i en ene enen av terrariet slik at yret selv kan regulere temperaturen ve å evege seg mellom en varme og en kale elen av terrariet. Semiakvatiske arter skal ha en stor vannskål eller en egen vannel. Arter fra fuktige områer usjes (me en lomstersprøyte) oftere og i større menger enn arter fra tørrere områer. I unnen av terrariet ruker man gjerne et materiale som er hygienisk og lett å skifte ut, for eksempel ark, spon, avispapir eller akvariegrus. Terrariet skal innehole gjemmesteer hvor yret kan ligge skjult, samt innrees me for eksempel grener, røtter, steiner og ev. planter. Fôring Slanger fôres me gnagere, i hovesak mus og rotter. Disse kan kjøpes frosne i yreutikker. De tines og varmes litt opp før e rukes som føe. Insetivore øgler fôres gjerne me kulturerte fôrinnsekter som sirisser og melormer. Disse kan kjøpes i yreutikk eller avles selv. På sommersti kan man også fange inn fôrinnsekter. Herivore arter som lanskilpaer og en el øgler fôres me frukt, grønnsaker og ville vekster som løvetann og kløver. En el arter kan me forel få vitamin og mineraltilsku på maten, også ette fås i yreutikker. Sie 2 av10

4 3. Kriterier for utvalg av arter Generelt NHF har formulert en liste me 11 kriterier som vi mener ør ligge til grunn ve valg av arter til en positivliste. Lanruksepartementet ønsket et forslag som inneholt fem til ti arter fra hver gruppe (slanger, øgler, skilpaer og amfiier). Når et gjeler skilpaer og amfiier, egrenser antallet arter seg naturlig ut fra kriteriene vi har formulert. Antallet slanger og øgler som tilfresstiller kriteriene, overstiger rammen som er satt. Her har vi valgt e artene som er vanligst holt, men samtiig forsøkt å få et utvalg som gir noe iversitet. Det er for eksempel flere gekko arter som er vanligere enn vergvaran eller perlefirfisle, men e sistnevnte er likevel valgt for at et ikke skal være are gekkoer på listen. Vi har funnet et hensiktsmessig å samle alle artene av Lampropeltis uner en rurikk a e er lette å ientifisere til slekt, men finnes i et utall unerarter og fargevarianter som kan være vanskelig å skille. Unerartene kan holes uner ientiske terrarieforhol. Det inneærer imilerti at vi går ut over rammen på 10 arter på slangelisten. Herptiler er generelt lite sosiale yr som i naturen har egrenset kontakt me artsfrener som el av en naturlig atfer. I fangenskap kan noen arter gi en positiv respons på kontakt me mennesker, men a gjerne knyttet til fôringssituasjoner eller søken etter varme. Mange herptiler vil oppleve håntering som en stressituasjon i større eller minre gra. Da nyegynnere ofte har et ønske om å kunne håntere yret, har vi valgt reptiler som stresses lite ve håntering. Når et gjeler amfiier ør håntering uansett reuseres til et minimum på grunn av eres ømfintlige hu. Mens nyegynneren gjerne ønsker å håntere yret, legger ofte entusiasten vekt på anre ting, for eksempel utseene, at man kan ygge spesielle iotoper til yrene osv. Det er erfor mange arter som er populære og utret lant "vierekommene" som ikke er me på positivlisten. Eksempler her er pilgiftfrosk og grønn trepyton. NHF ser et som viktig at en art på positivlisten er egnet for omsetning i yreutikker, og håper at et vil være krav om at veilening for stell og hol skal følge all omsetning av herptiler. Ve utforming av positivlistene tas et utgangspunkt i at alt salg skjer til personer over 16 år. Vi vil også anefale at importtillatelse kun gis for opprettsyr. Det ieelle hoyyret oppfyller alle kriteriene vi har formulert. Det vil nøvenigvis være noen arter som ikke oppfyller alle "krav" 100 %, ette er kommentert ve en enkelte art på positivlisten. Historiske aspekter eller artens traisjon som hoyyr er også kommentert for noen arter. Sie 3 av10

5 Elleve viktige kriterier 1. Enkelt å tilfresstille artens fysiske ehov i terrarium (lys, temperatur, fuktighet me mer) 2. Enkelt å tilfresstille artens ernæringsehov 3. Lavt stressnivå 4. Lett å håntere 5. Egnet størrelse 6. Arten er veletalert i fangenskap (opprettet i flere generasjoner i etyelig omfang) 7. Lite prolemer me yrevernmessig uhelig transport (eks. grønn iguan importeres fra Latin Amerika) 8. Goe muligheter for ientifikasjon 9. Vurering av vernestatus (CITES/EU liste, Bern konvensjonen) 10. Arten representerer ikke en fare for mennesker 11. Arten kan ikke etalere seg i Norsk natur (i hht. Viltloven) 4. Forslag til positivliste Rurikkforklaringer Størrelse: Normal maksimumsstørrelse Levesett: a) agaktiv ) nattaktiv ) trelevene ) akkelevene e) semiakvatisk f) akvatisk Føe: a) herivor ) insetivor ) omnivor ) arnivor Sie 4 av10

6 Slanger Norsk navn latinsk navn Utreelse Str (m) Levesett Føe Kommentar Kongeoa Boa onstritor Mellom og Sør Amerika En av e tiligst etalerte terrarieyrene. En unerart (B.. oientalis) er på CITES I listen. Den avles imilerti i stort antall slik som e anre unerartene. Regnueoa Epirates enhria Rosenoa Lihanura travigata Flekket pyton Antaresia maulosa Kongepyton Pyton regius Teppepyton Morelia spilota "Beauty snake" Elaphe taeniura Kongesnok/melkesnok Lampropeltis sp.(me unntak av Lampropeltis triangulum triangulum) Sør Amerika 200 California, Arizona og norvest i Mexio Østkysten av Australia Vest Afrika 150 Australia og New Guinea Sørøst Asia 180 USA og Latin Amerika sør til Euaor Viltfangee yr importeres fortsatt i stort antall til l.a. USA. I Europa er et go tilgang på yr opprettet i fangenskap. Kanskje en pytonarten som oftest holes som terrarieyr i Skaninavia. Finnes i en rekke unerarter og fargevarianter. Svært go fôringsrespons krever økt oppmerksomhet når man tar yret ut av terrariet. Øvrig håntering er normalt prolemfri. Kongesnoker/melkesnoker er lette å ientifisere til slekt. De finnes i et utall unerarter og fargevarianter, elvis som følge av omestisering. (L. triangulum triangulum har en norlig utreelse som muliggjør overlevelse i norsk natur). Kornsnok Elaphe guttata Sørøstlige stater i USA 130 Kanskje en mest utrete slangeart i fangenskap. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Sie 5 av10

7 Øgler Norsk navn latinsk navn Utreelse Str (m) Levesett Føe Kommentar Leopargekko Eulepharis maularius Stor aggekko Phelsuma maagasariensis Tokaygekko Gekko geko Tykkhalegekko Hemitheonyx auiintus Pakistan og Inia 24 Maagaskar 26 a Sørøst Asia 25 Vest Afrika Kanskje en mest utrete øgleart i fangenskap. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Den største og mest rouste av aggekkoene. Den ør hånteres me forsiktighet pga. ømtålig skinn. Kraftig itt ve håntering. Roust art. Perlefirfisle Laerta lepia Smaragfirfisle Laerta viriis Skjeggagam Pogona vittieps Blåtungeskink Tiliqua sinoies Dvergvaran Varanus aanthurus Hjelmaselisk Baselisus plumifrons Spania, Portugal, Frankrike og Norvest Afrika Sentral og Sør Europa 70 a 40 a Australia 50 a Australia og New Guinea 45 a Australia 60 a Mellom Amerika a Beskyttet av Bernkonvensjonen (me unntak av en Norafrikanske L. l. pater), men opprettere i f.eks. Tysklan avler arten på lisens. Beskyttet av Bernkonvensjonen, men opprettere i f.eks. Tysklan avler arten på lisens. En roust art som på få år har litt en av e mest populære og utrete hoyartene. En velegnet og populær art som avles i staig større antall. Sie 6 av10

8 Skilpaer Norsk navn latinsk navn Utreelse Str (m) Levesett Føe Kommentar Gresk lanskilpae Testuo hermanni Maurisk lanskilpae Testuo graea Sør Europa 17 a Runt Mielhavet 25 a a a På grunn av utret hol i Norge har vi tatt me enne arten. Det er gitt mange ispensasjoner for hol. Arten er ikke helt enkel som hoyyr, l.a. fori en har spesielle ernæringsehov, ehøver vale me mer. Det som er nevnt om T. hermanni, gjeler også enne arten. Røfotet skogskilpae Geohelone aronaria Fra Panama til Argentina 35 a a En stor art, men likevel kanskje en lanskilpaeart som egner seg est for hol. Sammenlignet me e to foregåene artene, er en enklere å tilfresstille når et gjeler ernæring, temperatur, lys me mer. Amfiier Norsk navn latinsk navn Argentinsk hornfrosk Ceratophrys ornata Cranwells hornfrosk Ceratophrys ranwelli Klofrosk Xenopus laevis Orientalsk klokkerfrosk Bomina orientalis Whites trefrosk Litoria aerulea Ilsalamaner Salamanra salamanra Røuket salamaner Cynops pyrrhogaster Axolotl Amystoma mexianum Utreelse Str (m) Argentina 12 Argentina og Paraguay Øst og Sør Afrika 12 Levesett Føe 12 f Kommentar Lite privatopprett. Arten opprettes primært kommersielt. Svært lik foregåene art, og hyrier lir prousert. En alino variant er også vanlig. Asia 5 f Skiller ut lokalirriterene stoffer. Australia og Inonesia 11 Lite privatopprett. Arten opprettes primært kommersielt. Eurasia 15 f Beskyttet av Bernkonvensjonen, men opprettere i f.eks. Tysklan avler arten på lisens. Japan 12 f Mexio 20 f "Gjelle salamaner" Sie 7 av10

9 5. Viktige arter som ikke er på positivlisten Tigerpyton (Python molurus ivitatus) Tigerpytonen avler lett, og hol i fangenskap er svært utret. Den oppnår imilerti en voksenstørrelse på opptil 5 meter og krever erme stor plass. Veksten er hurtig, og mange eksemplarer lir ofte et avheningsprolem for eieren. Selv om arten er rolig og lett å håntere, gjør størrelsen en til en potensielt farlig art. Grønn trepyton (Morelia viriis) Grønn trepyton er meget populær og utret lant entusiaster. Den lir imilerti lett stresset ve håntering, og krever høy luftfuktighet. Arten kan erfor ikke regnes som et egynneryr. Grønn iguan (Iguana iguana) Grønn iguan avles på farmer i El Salvaor og Costa Ria og omsettes i stort antall som små unger. Arten er meget populær som hoyyr, men prolematisk av flere grunner. Iguanunger er ømtålige, og kan lie overlast i forinelse me transporten fra Mellom Amerika. Hol av arten kan også være prolematisk a en oppnår en voksenstørrelse på 150 m og enkelte inivier, særlig hanner, kan være aggressive. Grønne iguaner er aktive og krever et stort terrarium som voksne. Stort plassehov kominert me eventuell uønsket afer har gjort at voksne iguaner ofte ønskes omplassert. I tillegg er et ikke helt enkelt å tilgoese grønne iguaners ernæringsmessige ehov. Deres krav til variert, næringsrik vegetailsk kost er ikke lett å tilfresstille om vinteren i Norge. Denne arten er likevel så tallrik i Norge at omfattene hol vil forekomme. Det må også nevnes at ve riktig hol vil grønne iguaner li meget tamme, og at e uten tvil får et "forhol" til menneskene runt seg. Vår konklusjon er at ette ikke er et nyegynneryr, men et egnet hoyyr for en voksne, noe erfarne reptileier. Vannagam (Physignathus oininus) Vannagam ligner på grønn iguan, men er enklere å tilgoese i fangenskap. Den er minre av størrelse og lettere å tilfresstille ernæringsmessig (omnivor). Fangenskapsopprett i Europa er foreløpig egrenset, men hvis ette enres vil ette li en egnet art som ør stå på en eventuell positivliste. Vannskilpaer Flere noramerikanske arter avles på kommersielle farmer, og ungene selges i stort antall i zoologiske forretninger. I Norge er vannskilpaer kanskje en herptilen som oftest holes i fangenskap. Flere av artene har et norlig utreelsesområe som muliggjør overlevelse i norsk natur. Det er essverre ikke uvanlig me feilernæring av vannskilpaer, og ette er en gruppen av reptiler som utgjør størst risiko for mennesker me hensyn på salmonellasmitte. Hol av vannskilpaer på en forsvarlig måte krever en over gjennomsnittlig innsats når et gjeler renhol og utstyr. Mange arter lir etter hvert ganske store og hol av voksne yr krever et stort akvarium. Store eksemplarer lir ofte et avheningsprolem for eieren. Noen velegnee tropiske arter avles i staig større antall av entusiaster, men kan foreløpig ikke regnes som veletalerte i fangenskap. Sie 8 av10

10 Russisk steppeskilpae (Testuo horsfieli) Det er gitt et stort antall ispensasjoner for hol av enne arten i Norge. På grunn av et eskjeent opprett i fangenskap anefaler vi ikke enne arten. Mange av eksemplarene på markeet er viltfangete yr fra et tiligere Sovjetunionen. Pilgiftfrosk Pilgiftfrosker er meget utret og opprettes i stort antall av entusiaster. De er imilerti ikke egnet for nyegynnere a e stiller spesielle ernærings og miljøkrav. 6. Kommentar NHF har i flere år areiet for enring av et norske regelverket omkring hol av herptiler. Vi ønsker erfor areiet me reviering av agens forskrift hjertelig velkommen. Vi mener likevel at en positivliste ikke er en este løsningen. Et av prolemene me en positivliste er at en vil være mangelfull. Det er allti arter som ikke står på listen som i utgangspunktet er like egnet som hoyyr som e som står er. Forskjellsehanling uten saklig grunn er nettopp et vi vil ort fra. Folk flest har liten forståelse for et foru som oppfattes som usaklig. Derme vil et ulovlig yrehol fortsette, me e prolemer et fører me seg. En viktig forutsetning for at en positivliste skal fungere, er at en ikke er statisk. Som tiligere nevnt finnes flere arter som i utgangspunktet er egnet, men som vi har valgt å ikke ta me fori et ikke er så vanlig me opprett i Europa ennå. Slike ting enres staig, og man ør kunne føye nye arter til listen når tien er moen. Da kan heller ikke totalantallet yr på listen være asolutt. Egnethet ør være viktigere enn at listen er "full". Selv om NHF mener at en negativliste me farlige og vanskelige arter er ere og riktigere enn en positivliste, innser vi at et finnes lant annet politiske grunner for at en positivliste lir løsningen på "herptilprolemet" i første omgang. Vi håper erfor at vi kan ha en åpen ialog fremover verørene utformingen av listen, og vi er gjerne ehjelpelige me eventuelt fremtiig arei me forskrift og retningslinjer. Sie 9 av10