a a b b b c C c c d e Dysleksi men ikke «bare» det fokus på tilleggvansker av atferdsmessig art

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "a a b b b c C c c d e Dysleksi men ikke «bare» det fokus på tilleggvansker av atferdsmessig art"

Transkript

1 a a a B A a B C e e f f Dysleksi men ikke «are» et fokus på tilleggvansker av atfersmessig art For arn og unge me ysleksi er et svært tikrevene å tilegne seg og utvikle funksjonelle lese- og skriveferigheter. Noen har i tillegg vansker av atfersmessig karakter. Det er ette et rettes søkelys mot i artikkelen, spesielt mot sosiale/emosjonelle vansker og oppmerksomhetsvansker. Dette gjøres etter en presentasjon av ysleksi spesielt og av avvikene atfer generelt. Noen særtrekk ve avvikene atfer som et kan være nyttig å kjenne til, er også tatt me. E f g g h i AV ANN-MARI KNIVSBERG, ANNE ELISABETH DAHLE OG ANNE BRIT ANDREASSEN Dysleksi rukes som en etegnelse for vevarene lese- og stavevansker. Vansker me oravkoing og staving er karakteristiske kjennetegn ve ysleksi (Hulme og Snowling, 2009). Kunnskap om okstavene og e tilhørene språklyene er nøvenig for å kunne avkoe or og for å kunne stave or. For mange elever me ysleksi er et vanskelig å lære og huske hvilke språklyer som hører til e enkelte okstaver eller okstavkominasjoner. En go leser utvikler automatisert oravkoingsferighet, mens elever me ysleksi strever me å lese or raskt og nøyaktig. Prolemene me oravkoing vil virke negativt inn på leseflyten (Torgesen, 2005). Svak oravkoing og årlig leseflyt vil i neste omgang påvirke et primære me lesingen, selve forståelsen av teksten. Det er utviklet flere kognitive moeller som illustrerer hvoran lesing foregår, men et er fortsatt mye uavklart i forhol til en kognitive eareiingen som er nøvenig for å kunne lese. Det er imilerti enighet om at svært mange elever me ysleksi har vansker me e fonologiske prosessene som er nøvenige for å kunne avkoe or (Hulme og Snowling, 2009). De har også anre vansker av fonologisk art som å ientifisere eller manipulere enkeltlyer eller stavelser i et muntlige språket. Dette kan gi seg utslag som vansker me å rime eller me å skifte ut lyer i or, ette klarer arn uten fonologiske vansker når e snakker «kråkespråk» eller «røverspråk». Det er heller ikke uvanlig at elevene har korttisminnevansker. Dette kan gjøre et vanskelig for em å huske og gjengi tilfelig sammensatte lyer. Mange har prolemer me hurtig enevnelse av kjente gjenstaner eller tall. Det er også rapportert at noen er mer vare for støy enn et som er vanlig. Anre har prolemer me å hole egreper som høyre og venstre fra hveranre eller prolemer me retningssans. Diagnosen ysleksi stilles på grunnlag av særtrekk vi kan sie

2 j k j K l q r w x w X y v w r S s x e m t z y f m U z z a g h n O n o p v w æ Ø Æ ø å æ ø i x å oservere eller se. Hva særtrekkene skyles, har vært gjenstan for forskning i ulike fagtraisjoner, og et har litt fremsatt flere ulike hypoteser om årsaker til ysleksi. Det er, i følge Hulme og Snowling (2009), mest forskningsmessig støtte for at vanskene er språkaserte og forårsaket av en svikt i et fonologiske systemet. Hulme og Snowling (2009) presenterer også en sentral hypotese hvor rask automatisk enevning av kjente ojekter er en kjernefaktor i tillegg til e fonologiske vanskene. Anre sentrale hypoteser som e gjør ree for, tar utgangspunkt i visuelle vansker, perseptuelle vansker, oppmerksomhetsvansker og motoriske vansker som er rapportert ve ysleksi. Det er mulig at vi står foran et paraigmeskifte når et gjeler synet på unerliggene årsaker til ysleksi. Me utgangspunkt i nevroiologisk forskning har Shaywitz og Shaywitz (2008) utforret en fonologiske forståelsesmoellen. De peker på at anre kognitive mekanismer, spesielt knyttet til oppmerksomhet, er viktigere ve lesing enn tiligere antatt, og at vansker me isse mekanismene er en mevirkene årsak til lesevansker. Forekomsten av ysleksi er ofte oppgitt til å være a. 5 %, ifølge Hulme og Snowling (2009) er en mellom 3 og 6 %. Av e som får iagnosen ysleksi, er % gutter eller menn (Amerian Psyhiatri Assoiation, 2000). Dysleksi går igjen i familier. Disposisjonen arves (Hulme og Snowling, 2009), men vi vet ikke hvem av arna i en familie me ysleksi som eventuelt vil utvikle lese- og stavevansker. Det er også et faktum at noen elever har atfersvansker eller emosjonelle vansker i tillegg til ysleksi. Det le rapportert alleree for over 40 år sien (Rutter og Maughan, 2005). Det le imilerti økt forskningsfokus mot ette først etter at Caron og Rutter i 1991 rapporterte at et er svært vanlig at to eller flere utviklingsforstyrrelser forekommer samtiig. Flere stuier har i e senere år rettet søkelys nettopp mot ette fenomenet, som også vi ønsker å elyse sie 39

3 Kunnskap om hva elever me ysleksi kan streve me er viktig ve kartlegging av hva elevene mestrer ikke minst ve utareiing og tilrettelegging av opplæringstilu. Ulike traisjoner felles mål Målsettingen i e stuiene som er gjennomført, er felles. Den skal ira til økt kunnskap som skal komme personer me ysleksi og vansker av atfersmessig art til goe. Språkruken i stuiene reflekterer at forskningen er utført innen ulike fagmiljø og traisjoner. Sosiale og emosjonelle vansker rukes ofte som egreper om avvikene atfer innenfor en spesialpeagogiske og til els psykologiske traisjonen, åe i et praktiske areiet og i forskning. Vår forankring er i en spesialpeagogiske traisjonen, men vi vil først ganske kort rette søkelyset mot noen meisinske egreper og forskning, fori vi mener ette utyper og øker vår forståelse for elevgruppen som er i fokus. Det er innen et meisinske fagfeltet at ysleksi eksempelvis er litt kategorisert som en utviklingsforstyrrelse, i likhet me flere anre vansker som kan opptre sammen me ysleksi. Det å kominere kunnskap fra flere fagtraisjoner gjøres i staig økene gra. Et mer helhetlig perspektiv gir ere mulighet for å kartlegge sterke og svake sier hos elevene og tilrettelegge iniviuelle opplæringsprogram. Meisinsk eskrivelse og forståelse av avvikene atfer I en meisinske traisjonen lir utviklingsforstyrrelser antatt å ha en iologisk årsak, enten enne er kjent eller ikke. Det stilles meisinske iagnoser for en atferen som oserveres. Diagnosene er utviklet på grunnlag av rapporterte særtrekk som hyppig opptrer samtiig. Når ny meisinsk kunnskap genereres, kan iagnosene enre etegnelse eller innhol. To ulike iagnosesystemer enyttes i Norge. Det ene, ICD, er utviklet av Verens helseorganisasjon, og et anre, DSM, av en amerikanske psykiatriforening. I Norge rukes DSM som supplement til ICD. Diagnosesystemene har iratt til at forskning om utviklingsforstyrrelser kan sammenlignes og irar erme til økt kunnskap og forståelse for vansker elevene kan stri me. Et eksempel på ette er Attention Defiit/Hyperativity Disoer (AD/HD) som eskrives i iagnosesystemet DSM (Amerian Psyhiatri Assoiation, 2000). Vi ønsker imilerti også å unerstreke at elever me samme iagnose kan være svært forskjellige. Grunnen til ette er at noen utviklingsforstyrrelser, som eksempelvis AD/HD, er eskrevet me en lang rekke særtrekk. Det er retningslinjer for hvor mange særtrekk som må kjennetegne atferen for at iagnosen skal stilles. For AD/HD er et oppgitt 18 ulike særtrekk, 9 som eskriver uoppmerksomhet og 9 som eskriver hyperaktivitet og impulsivitet. De fleste som får iagnosen AD/HD, har særtrekk fra egge isse hovegruppene. Diagnosen stilles imilerti også ersom atferen are er kjennetegnet av 6 av særtrekkene på uoppmerksomhet eller 6 av særtrekkene for hyperaktivitet og manglene impulskontroll. Av e særtrekkene som kjennetegner AD/HD, er et flere forskere som har pekt på at et er mangelfull oppmerksomhet som ser ut til å forekomme hyppigst sammen me ysleksi, ikke hyperaktivitet eller manglene impulskontroll (se eksempelvis Willutt og Pennington, 2000a). Dysleksi og AD/HD er to av e vanligste utviklingsforstyrrelsene. Forekomsten for egge er, hver for seg, a. 5 %. De amerikanske forskerne Pennington, Willutt og Rhee (2005) har samlet informasjon fra en rekke stuier om samtiig forekomst av ysleksi og AD/HD. De rapporterer fra isse stuiene at mellom 15 og 40 % av e som har ysleksi også har AD/HD. Forekomsten er me anre or langt hyppigere enn et som kan forventes hvis vi ser på forekomsten av e to vanskene hver for seg. Dysleksi forekommer også oftere enn et som statistisk sett kan forventes, sammen me anre utviklingsforstyrrelser som språkvansker, matematikkvansker og motoriske vansker (Hulme og Snowling, 2009). Utviklingsforstyrrelsene er i DSM-manualen (Amerian Psyhiatri Assoiation, 2000) gitt etegnelsene Speifi Language Disorer, Mathematis Disorers og Developmental Coorination Disorer, og e er inngåene eskrevet av Hulme og Snowling (2009). Spesialpeagogisk eskrivelse av avvikene atfer I en spesialpeagogiske traisjonen eskrives elever me avvikene atfer gjerne som innavente, utagerene eller som elever me sosiale/emosjonelle vansker. Dette er ikke meisinske iagnoser. Hovefokus i et spesialpeagogiske areiet er å ira til en enkelte elevs positive utvikling gjennom ulike miljøfaktorer. Dette gjeler personalets kunnskaper, holninger, relasjonelle ferigheter og tilrettelegging av miljøet. For å kartlegge ekymringsfull atfer ruker åe fagpersoner i PP-tjenesten og i arne- og ungomspsykia- sie

4 triske institusjoner ofte ASEBA-materiellet (the Ahenah System of Empirially Base Assessment). Materiellet ygger på empirisk forskning og er stanarisert og normert. Ahenah-materiellet, som et ofte kalles, etter hoveforfatteren, er enyttet i kartlegging av atfer i over 80 kulturer (http://asea.org/). Materiellet er også mye rukt i forskning, og resultater er rapportert i over 6500 forskningspulikasjoner. Terminologien i materiellet er, som et vil framgå uner, i overensstemmelse me terminologi som ofte rukes i et spesialpeagogiske fagfeltet. I Ahenah-materiellet inngår oservasjonsskjema som fylles ut av forelre, av lærere og av elever over 11 år. Skjemaene innholer a. 115 utsagn som et skal svares på. De som svarer, skal ta stilling til om utsagnene passer, passer elvis eller ikke passer i et hele tatt på en atferen eleven viser eller opplever. Utsagnene er særtrekk som utgjør åtte unergrupper av atfer. Disse er gitt etegnelsene Sosial tilaketrekning, engstelse/epressive særtrekk, somatiske plager, sosiale vansker, tankemessige vansker, oppmerksomhetsvansker, normrytene atfer og aggressiv atfer. Ve skåring av skjemaene fremkommer en profil av e åtte unergruppene. Internalisert og eksternalisert atfer er sentrale egreper i materiellet. Internalisert atfer rukes som en samleetegnelse for e tre unergruppene Sosial tilaketrening, Engstelse/epressive særtrekk og Somatiske plager. Unergruppene Normrytene atfer og Aggressiv atfer inngår i samleetegnelsen eksternalisert atfer. Noen arn og unge har hovesakelig internalisert eller eksternalisert atfer, mens en treje gruppe har en kominasjon av egge (Ahenah, 1991a). Kartleggingen av atfer me Ahenah-skjemaene er en sreening som vil inikere om viere meisinsk utrening av en elev ør gjøres. Etter en siste revieringen av skjemaene framkommer et ve skåring også en profil som inikerer fem ulike meisinske iagnoser. Skåring av skjemaene gir nå to profiler. Den ene er i overensstemmelse me en spesialpeagogiske traisjonen og en anre me en meisinske traisjonen. Eksempler på stuier av avvikene atfer ve ysleksi I mange av stuiene som retter søkelys mot ysleksi og atfer, er Ahenah-materiellet (1991a,,) enyttet. Stuiene som presenteres, er eksempler på ette. I en norsk stuie av atfersvansker ve ysleksi var forelre, lærere og elever informanter (Heiervang, Stevenson, Lun og Hugahl, 2001). 25 elever me og 25 elever uten ysleksi eltok i stuien. Gjennomsnittsaleren var litt over 11½ år. Ahenah-materiellet har normer for normal atfer og avvik asert på rapporter fra amerikanske forelre. Norske forelre rapporterer lavere alvorlighetsgra av vansker enn amerikanske forelre gjør (Ahenah og Resorla, 2007). Bielenerg (1999) har innhentet ata som gir normer for atfer hos anske arn og unge. Disse normene er enyttet i enne stuien. Ifølge alle e tre gruppene av informanter hae elevene me ysleksi flere vansker enn elevene uten ysleksi. Informasjonen fra forelrene og lærerne viste signifikant forskjell i internalisert atfer mellom elevgruppene. Forelrenes svar viste også signifikant forskjell i eksternalisert atfer mellom e to gruppene. Elevene oppga at e hae mer avvikene atfer enn et forelrene og lærene formilet at elevene hae. I artikkelen som omhanler stuien, er et også gitt opplysninger om oppmerksomhetsvansker. Alle tre gruppene av informanter rapporterte om flere vansker på ette områet hos elevene me ysleksi enn hos elevene i kontrollgruppen. Forskjellen mellom e to elevgruppene var, ifølge forelrenes og lærernes svar, signifikant. Tilleggsvansker ve ysleksi le unersøkt av Willutt og Pennington (2000) i en tvillingstuie me 209 arn me og 192 arn uten ysleksi. Barna var i snitt a. 10½ år gamle. Kjønnsforskjeller og påvirkning av familiære faktorer le også unersøkt i stuien. Willutt og Pennington fant signifikant høyere forekomst av internalisert og eksternalisert atfer hos arna me ysleksi. Mens internalisert atfer syntes å være spesielt knyttet til ysleksi hos jentene, viste guttene me ysleksi mer eksternalisert atfer. Forskerne fant ingen sammenheng mellom ysleksi og internalisert atfer me hensyn til familiære faktorer. Det var imilerti signifikant høyere forekomst av eksternalisert atfer i familiene til arna som hae ysleksi og eksternalisert atfer. Det le også rapportert fra enne stuien at arna me ysleksi hae flere somatiske plager enn arna uten ysleksi. Atfer er også unersøkt i en stuie av norske arn og unge me alvorlig gra av ysleksi (Knivserg og Anreassen, 0410 sie 41

5 2008) og en kontrollgruppe uten ysleksi. Deltakerne i stuien var 70 arn og unge me og 70 arn og unge uten ysleksi. Gjennomsnittaleren eres var 12½ år. Deltakerne me ysleksi hae fonologiske vansker og store lesevansker til tross for at hae fått spesialpeagogisk hjelp over lang ti. Forelre, lærere og eltakerne selv var informanter. Ahenah-materiellet (1991a,,) le enyttet til å innhente informasjon om atfer, og e anske normene le enyttet til rapportering av ataene. Signifikant høyere forekomst av avvikene atfer le rapportert for elevene me ysleksi fra åe forelrene, lærerne og eltakerne selv. Forelrene rapporterte flest vansker, internalisert atfer hos over halvparten og eksternalisert atfer hos en fjereel av elevene me ysleksi. Alle e tre gruppene av informanter rapporterte signifikant høyere forekomst av oppmerksomhetsvansker hos elevene me ysleksi. Ifølge forelrene hae nesten halvparten av elevene me ysleksi oppmerksomhetsvansker. Resultatene fra e tre stuiene som er presentert, er i overensstemmelse me resultater fra anre stuier om samtiig forekomst av ysleksi og avvikene atfer (se for eksempelvis Knivserg og Anreassen, 2008.) Det er rapportert om mer internalisert enn eksternalisert atfer ve ysleksi, og et er rapportert om høyere forekomst av oppmerksomhetsvansker enn forventet hos elever me ysleksi. Noen peagogiske konsekvenser, særtrekk og tiltak Spørsmålet et er naturlig å stille, er hvoran vi kan nyttegjøre oss kunnskapen vi i ag har for at en på est mulig måte skal komme elever me ysleksi og avvikene atfer til goe. Slik vi ser et, er kunnskap om særtrekk ve avvikene atfer nyttig for å finne fram til elever som har vansker. Vi vil gi noen eksempler på ette. Det er også viktig å ha kunnskap om eller vite hvor en kan hente kunnskap om peagogiske tiltak for elevene. Dette vil vi også gi eksempler på. Særtrekk ve internalisert og eksternalisert atfer Internalisert atfer er, som nevnt, en samleetegnelse for sosial tilaketrekning, epressive særtrekk og engstelse samt somatiske plager. Det som kjennetegner atfer som eskrives som sosial tilaketrekning, er at eleven gjerne foretrekker å være alene og ikke vil snakke me anre. Han eller hun kan virke sjenert eller engstelig og hole ting for seg selv. Det er ikke uvanlig at eleven også har et lavt aktivitetsnivå og kanskje virker trist. Depressive særtrekk og engstelse kommer også til uttrykk som tristhet. Gråting, ensomhetsfølelse eller et å være re for å gjøre noe galt, er ikke uvanlig. Elever me slike vansker kan også føle seg minreverige, føle at ingen er gla i em eller at anre er ute etter em. De kan være anspente eller ree, mistenksomme eller ha mange ekymringer. Somatiske plager gjør hveragen vanskelig for noen elever. De har gjerne vont i hoet eller i magen. Det er ikke uvanlig at e klager over tretthet, svimmelhet eller kvalme. Somatiske plager refererer også til plager som rennene øyne eller røe, såre øyne, til utslett og anre huplager. Eksternalisert atfer er en samleetegnelse for normrytene atfer og aggressiv atfer. Det som kjennetegner normrytene atfer, er at eleven gjerne jukser, lyver, stjeler eller øelegger anres ting. Det er ikke uvanlig at elever me slik atfer utelir fra skolen eller rømmer hjemmefra. Elevene viser heller ikke skylfølelse etter å ha gjort noe galt. Misruk av alkohol og vaneannene stoff er også særtrekk ve normrytene atfer. Elever som etegnes som aggressive, er ofte kranglete og kommer opp i slagsmål. De har ofte raske foranringer i humøret og kan ha raseriutru eller vise et sinne som er vanskelig for anre å forstå. Det er ikke uvanlig at e plager eller moer meelever. Det er heller ikke uvanlig at e er ulyige åe hjemme og på skolen. Den aggressive atferen kan også gi seg utslag i at e øelegger åe sine egne og familiemelemmers ting. Oppmerksomhetsvansker, sosiale og tankemessige vansker Oppmerksomhetsvansker forines gjerne me eksternalisert atfer, men er ifølge Ahenah (1991a) også vanlig ve internalisert atfer. De kan komme til uttrykk som et å ha vansker me å være oppmerksomme på oppgaver som skal gjøres, eskjeer som tas imot og å konsentrere seg over ti. Elever me oppmerksomhetsvansker får gjerne ikke me seg etaljer, og e kan virke glemske. De mister gjerne ting som er viktig for at skolearei skal kunne utføres, penner eller øker for eksempel. De lir lett istrahert av uvesentlige stimuli og kan ha vansker me å organisere oppgaver som skal gjøres. Skoleareiet kan virke åe slurvete og rotete. Noen ganger kan et være vanskelig å få kontakt me elevene. Det sie

6 0410 sie 43

7 a Av e særtrekkene som kjennetegner AD/HD, er et flere forskere som har pekt på at et er mangelfull oppmerksomhet som ser ut til å forekomme hyppigst sammen me ysleksi, ikke hyperaktivitet eller manglene impulskontroll. h virker som om e agrømmer. Det er essverre ikke uvanlig at elever me slike vansker eskyles for å være late. Sosiale vansker og tankemessige vansker er også avvikene atfer (Ahenah og Resorla, 2001). Elever me sosiale vansker har vansker me å komme overens me anre arn. De er ofte avhengig av voksne eller klengete overfor voksne og oppfører seg gjerne som yngre enn e er. De lir ofte mislikt og ertet av anre. De foretrekker gjerne å være sammen me yngre arn. Tankemessige vansker er atfer som inikerer at elevene har tvangstanker, ikke får tanker ut av hoet. De kan formile at e hører eller ser ting som ikke anre hører eller ser. De kan også ha tvangshanlinger, gjøre e samme tingene om og om igjen, virke fjerne og ha et tomt, stirrene likk. Unerlige iéer og hanlinger kan også prege atferen. Om peagogiske tiltak Elever me ysleksi og avvikene atfer er, slik et framgår av eskrivelsene, svært forskjellige fra hveranre, selv om iagnosen eller etegnelsen for vanskene er like. Tiltak må utformes på grunnlag av en enkelte elevs ferigheter, kunnskap og ehov, og e må justeres i takt me elevens utvikling. For mange av elevene vil et være nøvenig å rette søkelys mot og sette inn tiltak for e ulike vanskene samtiig. Når et er sagt, vil vi allikevel peke på noen fellestrekk ve læringsetingelser og tiltak som kan være nyttige. Disse er mer inngåene eskrevet i Lesevansker og livsvansker om ysleksi og psykisk helse (Tønnessen, Bru og Heiervang, 2008) og i Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-aserte tiltak (Knivserg og Heer, 2009). Elevene som er i fokus, har opplev mange neerlag. Mange sliter me lavt selvile og mangelfull selvtillit. Når tiltak skal settes inn, er et viktig å ha fokus på emosjonelle og motivasjonelle forhol. Når ette nevnes først, er et fori opplevelse av mestring er av avgjørene etyning for trivsel, læring og utvikling. Å være raus me ros og fremheve et som er riktig, irar til et got læringsmiljø. Den som unerviser må være konkret i sin tilakemeling av hva eleven har mestret, enten et gjeler lesing eller eksempelvis økt oppmerksomhet. Det er viktig også å synliggjøre og framheve framgang. For mange elever og foresatte kan et være go hjelp å få forklaring på hva vanskene egentlig estår i. For noen etyr et at e kan skaffe seg ytterligere informasjon om en aktuelle vansken og få en ere forståelse for hvorfor ting er vanskelige. Me et fokus på hva eleven mestrer, hvilke sterke sier han eller hun har, kan ette ira til at eleven får større tro på egne ressurser. Det er et got grunnlag for viere arei. Det er ikke uvanlig at elever me ysleksi er lite planmessige i forhol til skolearei. Mange har fokus på etaljer og har go nytte av å lære ulike strategier for læring og mestring. Det er også vår praktiske erfaring fra utreningsarei at mange av elevene ikke forstår hvorfor e er satt til å gjøre ulike oppgaver og at framgang krever aktiv innsats for å lære. Det er viktig at e som unerviser, forsikrer seg om at elevene forstår hvorfor, ikke are hvoran oppgaver skal løses. Det ør rukes ti på å forklare hvoran areisoppgaver vil ira til at elevens ferigheter øker. Me aktiv tilakemel- sie

8 ing på et eleven mestrer, vil ette kunne ira til et aller viktigste, nemlig at eleven selv tror at et nytter me innsats. Samtiig er et meget viktig at e voksne runt eleven, åe hjemme og på skolen, også tror på innsatsen og formiler ette. Unervisningsoppleggene for elevene ør ha en klar struktur og systematikk. De ør også ira til at elevene lir mer evisst sin egen læring. Dette reier seg om når han eller hun lærer est, hva som er lett å lære og hvoran eleven går fram for å lære. Avslutningsvis vil vi også peke på at humor og glee er viktige element for å skape grounn for trivsel og go utvikling. Ann-Mari Knivserg er professor i spesialpeagogikk ve Lesesenteret ve Universitetet i Stavanger. Anne Elisaeth Dahle er universitetslektor og stipeniat i spesialpeagogikk ve Lesesenteret ve Universitetet i Stavanger. Anne BrittAnreassen er universitetslektor i spesialpeagogikk ve Lesesenteret ve Universitetet i Stavanger. REFERANSER ACHENBACH, T. M. (1991a). Manual for the hil ehavior heklist/4 18 an 1991 profile. Burlington, VT: University of Vermont, Department of Psyhiatry. ACHENBACH, T. M. (1991). Manual for the teaher s report forms an 1991 profiles. Burlington, VT: University of Vermont Department of Psyhiatry. ACHENBACH, T. M. (1991). Manual for the youth self-report an 1991 profile. Burlington, VT: University of Vermont Department of Psyhiatry. ACHENBACH, T. M. OG L. A. RESCORLA (2001). Manual for the ASEBA shool-age forms an profiles. Burlington, VT: University of Vermont, Researh Center for Chilren, Youth, an Families. ACHENBACH, T. M. OG L. A. RESCORLA (2007). Multiultural supplement to the manual for the ASEBA shool-age forms an profiles. Burlington, VT: University of Vermont, Researh Center for Chilren, Youth, an Families. AMERICAN PSYCHIATRIC ASSOCIATION (2000). Diagnosti an Statistial Manual of Mental Disorers. Text Revision: DSM-IV-TR (4th e.). Washington, DC: Amerian Psyhiatri Assoiation. ARNOLD, E. M., D. B. GOLDSTON, A. K. WALSCH, B. A. REBOUSSIN, S. S. DANIEL, E. HICKMAN ET AL. (2005). Severity of emotional an ehavioral prolems among poor an typial reaers. Journal of Anormal Chil Psyhology, 33(2), ASEBA, THE ACHENBACH SYSTEM OF EMPIRICALLY BASED ASSESSMENT, (hentet fra BIELENBERG, N. (1999). The Chil Behavior Cheklist (CBCL) an relate material: Stanarization an valiation in Danish population ase an linially ase samples. Ata Psyhiatria Saninavia Supplementum, 100, CARON, C. OG M. RUTTER (1991). Comoriity in hil psyhopathology: Consepts, issues an researh strategies. Journal of Chil Psyhology an Psyhiatry, 32, HEIERVANG, E., J. STEVENSON, A. LUND OG K. HUGDAHL (2001). Behaviour prolems in hilren with yslexia. Nori Journal of Psyhiatry, 55(4), HULME C. OG M. J. SNOWLING (2009). Developmental Disorers of Language, Learning an Cognition. Oxfor: Wiley-Blakwell. KNIVSBERG, A. M. OG A. B. ANDREASSEN (2008). Behaviour, attention an ognition in severe yslexia. Nori Journal of Psyhiatry, 62(1), KNIVSBERG, A. M. OG E. HEBER (2009). Lese- og skrivevansker. Fra terori til IKT-aserte tiltak. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. PENNINGTON B. F, E. WILLCUTT OG S. H. RHEE (2005). Analyzing omoriity. I: R. Kail (re.) Avanes in hil evelopment an ehavior, 33. Amsteram: Elsevier. RUTTER, M. OG B. MAUGHAN (2005). Dyslexia: Behavioural an Cognitive Psyhotherapy, 33(4), SHAYWITZ, S. E. OG B. A. SHAYWITZ. (2008). Paying attention to reaing. The neuroiology of reaing an yslexia. Development an Psyhopathology, 20, TORGESEN, J. K. (2005). Reent isoveries on remeial interventions for hilren with yslexia In M. J. Snowling og C. Hulme (Es.), Hanooks of Developmental Psyhology: The Siene of Reaing. A Hanook. Malen, MA: Blakwell Pulishing. TØNNESSEN, F. E., E. BRU OG E. HEIERVANG (2008). Lesevansker og livsvansker om ysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig Akaemisk. WILLCUTT, E. G. OG B. F. PENNINGTON, B. F. (2000a). Comoriity of reaing isaility an attention efiit/hyperativity isorer: Differenes y gener an sutype. Journal of Learning Disailities, 33, WILLCUTT, E. G. OG B. F. PENNINGTON (2000). Psyhiatri omoriity in hilren an aolesents with reaing isaility. Journal of Chil Psyhology an Psyhiatry an Allie Disiplines, 41(8), sie 45

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Hold av herptiler i Norge Forslag til positivliste med kommentarer

Hold av herptiler i Norge Forslag til positivliste med kommentarer Hol av herptiler i Norge Forslag til positivliste me kommentarer Laget av Norsk Herpetologisk Forening (NHF) på forespørsel fra Mattilsynet August 2008 Innhol 1. Innlening...2 2. Litt om herptilhoyen...2

Detaljer

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF)

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Hensikten med denne artikkelen er å presentere funn om forskjeller mellom grupper fra en norsk TRF-studie,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

«Et liv med dysleksi»

«Et liv med dysleksi» «Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009

Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009 Løsningsforslag eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I høsten 9 OPPGAVE (a) Vi har w = + ( ) =. I et komplekse plan ligger w i 4. kvarant og vinkelen θ mellom tallet og en relle aksen har tan θ =, vs. at

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker Matematikkvansker Kjennetegn Spesifikke matematikkvansker, kjennetegnes med et forståelses- og mestringsnivå som er markert svakere enn eget evnenivå og mestring i skolefagene for øvrig, på tross av en

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013 Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir 2 1 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion n Arhiteture Kort repetisjon fr forrige gng Komintorisk logikk Anlyse v kretser Eksempler på yggelokker Forenkling vh. Krnugh-igrm

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan Hvforskningsinstituttet Ref.i: Dok.i: KS&SMS.5.3-01 D00805 Teknisk toktleer rpport Skjem Versjon: 1.09 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet v: KRR Gokjent v: PWN Gjeler fr: 30.10.2012 Hensikten me utfylling v

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune. 1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune. 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år

BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Forelreunersøkelsen, 1-12 år Weunersøkelse 1500 forelre me rn i leren 1-12 år Bkgrunnsinformsjon Kjønn Mnn Kvinne Aler (netrekksmeny?) Hr u rn i leren mellom 1-12 år? (FILTER:

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider 1.2. Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteer Kapittel 1 Innlening og motivasjon 1.1 Innlening Mye av agens virksomhet på WWW, alt fra nettbanker til bibliotekkataloger, er ynamisk, interaktiv

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Foreldre- rollen. overgangs- fasen. h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES

Foreldre- rollen. overgangs- fasen. hp://wiseful.no/nyheter- ungdom/neverk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES Foreldre- rollen i overgangs- fasen PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES NØTTERØY KOMMUNE 2015 h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ Supporterrollen h"ps://kulturakademietbarcelona.wordpress.com/2013/03/05/fotballkamp-

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer