Hold av herptiler i Norge Forslag til positivliste med kommentarer
|
|
- Brage Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hol av herptiler i Norge Forslag til positivliste me kommentarer Laget av Norsk Herpetologisk Forening (NHF) på forespørsel fra Mattilsynet August 2008
2 Innhol 1. Innlening Litt om herptilhoyen...2 Historikk...2 Hol av herptiler...3 Terrariet...3 Fôring Om antall arter...3 Lovlig og ulovlig yrehol...4 Regler asert på faglig kunnskap Kriterier for valg av arter...5 Dyrevelfer...5 Diversitet...6 Håntering og hol...6 Omsetning Forslag til positivliste...6 Rurikkforklaringer...6 Slanger...7 Øgler...8 Skilpaer...9 Amfiier Viktige arter som ikke er på positivlisten Areiet viere Oppsummering...11 Sie 1
3 1. Innlening Norge har hatt et totalforu mot privat hol av reptiler og amfiier (herptiler) sien På tross av foruet anslås et at et i ag finnes minst herptiler i norske hjem. Totalforuet har vært omstrit og forvaltningsmynigheter og anre har ve flere anleninger tatt opp ehovet for en revurering av forskriftene. I forinelse me areiet me ny lov om yrevelfer og forskriftene knyttet til enne, ønsker mynighetene nå å gjennomgå og oppatere regelverket for hol av eksotiske yr. Lanruks- og matepartementet har erfor et Mattilsynet om å sette i gang areiet me å utareie en positivliste for hol av reptiler og amfiier i Norge. Me akgrunn i ette er Norsk Herpetologisk Forening (NHF) et om å utareie et forslag til en kort og en lang liste over herptiler som ut fra et yrevelfersperspektiv kan egne seg for hol i Norge. NHF laget i 2001, på opprag fra aværene Lanruksepartementet, et tilsvarene forslag. Den gang le oppfølgingsareiet utsatt i påvente av en nye loven om yrevelfer. Dette okumentet tar utgangspunkt i areiet fra 2001, men er oppatert i forhol til oppraget som er gitt og i forhol til ny kunnskap om og erfaring runt e aktuelle artene. 2. Litt om herptilhoyen Historikk I Norge har reptiler og amfiier vært holt og avlet som hoyyr sien slutten av 1960-årene, om enn i egrenset omfang til å egynne me. NHF le stiftet i 1970 og herptiler egynte å ukke opp i yreforretningene på enne tien. I 1977 tråte "Forskrift om hol av eksotiske yr" i kraft. Forskriften forø alt hol av herptiler, mens et ikke le satt noen egrensninger for yregrupper som fugl og fisk. Det le ikke gitt noen faglig egrunnelse for ette prinsipielle skillet mellom yregruppene. Det norske herptilmiljøet protesterte, men var lite og le ikke hørt. Internasjonalt var 70 og 80-årene en viktig perioe for oppygging av kunnskap om hol og avl av herptiler i terrarium. Privat hol av herptiler som hoyyr fikk en sterk opplomstring i enne perioen, først og fremst i Europa og USA. Trenen nåe også Norge, og førte til en sterk økning av ette yreholet opp gjennom 90-årene og fram til i ag, på tross av foruet. På grunnlag av salg av fôr og utstyr, anslår zooransjen at et i ag finnes minst herptiler i lanet. Det norske totalforuet står i sterk kontrast til lierale regler i våre naolan (og stort sett resten av veren). I Tysklan, Storritannia og Sverige er hol av herptiler en relativt vanlig og fortsatt voksene hoy. Her finnes et store, aktive og kunnskapsrike herpetologiske miljøer. Artsutvalget er stort og e fleste vanlige arter kan kjøpes over isk i yreforretninger. Sie 2
4 Hol av herptiler Selv om folk flest har liten kjennskap til hvoran herptiler holes i fangenskap, er et ikke vanskelig å hole e vanligste artene på en tilfresstillene måte. Utstyret som kreves er i ag hyllevare i større yreforretninger. Uner eskriver vi kort hvoran et vanlig terrarium kan innrees, og hvoran man kan fôre e fleste hoy-herptiler. Terrariet Terrariet konstrueres gjerne i glass, plast og/eller tremateriale. Det skal være perforeringer i sier/lokk som gir go ventilasjon. Trelevene arter trenger et høyt terrarium, mens akkelevene arter trenger et terrarium me stort unnareal. Enkelte velger å ygge terrariene selv, men i ag kan terrarier i nær sagt alle størrelser og fasonger kjøpes gjennom yreforretningene. Dagaktive øgler og skilpaer ør ha UV-lys, enten i form av naturlig sollys eller spesielle lysrør som selges i yreutikker. Man ruker gjerne en varmepære eller en varmematte til å varme opp terrariet. Varmekilen plasseres i en ene enen av terrariet slik at yret selv kan regulere temperaturen ve å evege seg mellom en varme og en kale elen av terrariet. Semiakvatiske arter skal ha en stor vannskål eller en egen vannel. Arter fra fuktige områer usjes jevnlig me en lomstersprøyte eller om man ønsker å legge litt mer penger i terrariet, kan man investere i et automatisk overrislingsanlegg, noe som lir mer og mer vanlig. I unnen av terrariet ruker man gjerne et materiale som er hygienisk og lett å skifte ut, for eksempel ark, spon, avispapir eller akvariegrus. Terrariet skal innehole gjemmesteer hvor yret kan ligge skjult, samt innrees me for eksempel grener, røtter, steiner og planter. For mange herptileiere vil mye av gleen ve hoyen være å innree et terrarium som i størst mulig gra gjenskaper artens naturlige leveområe, enten et er en fuktig, tett regnskog eller et steinete ørkenlanskap. Norske yreforretninger får utstyret sitt gjennom internasjonale grossistfirmaer som fører alt nøvenig (og tenkelig) terrarieutstyr. Det er ikke vanskeligere å sette opp et terrarium enn et stanar akvarium. Fôring Slanger fôres me gnagere, i hovesak mus og rotter. Disse kan kjøpes frosne i yreutikker. De tines og varmes litt opp før e rukes som føe. Insetivore øgler fôres gjerne me kulturerte fôrinsekter som sirisser og melormer. Disse kan kjøpes i yreutikk eller man kan avle em selv. På sommersti kan man også fange inn fôrinsekter selv. Herivore arter som lanskilpaer og en el øgler fôres me frukt, grønnsaker og ville vekster som løvetann og kløver. En el arter kan me forel få vitamin- og mineraltilsku på maten, også ette fås i yreutikker. 3. Om antall arter Etter ønske fra Mattilsynet har NHF laget et forslag til liste over herptilarter som vi mener er meget got egnet for hol som hoyyr. Mattilsynet ønsket en kort liste me maksimalt 10 arter, samt en lang liste me runt 30 arter, hvilket følger neenfor. (Av praktiske hensyn er listene kominert. Vi har laget en liste me 30 arter er e 10 mest egnete/viktigste artene er markert me fet skrift og en stjerne foran artsnavnet.) Sie 3
5 Det er viktig å unerstreke at NHF stiller seg positiv til en innføring av egge listene, men ønsker i enne forinelse å argumentere for innføring av en lange listen. Lovlig og ulovlig yrehol Det faktum at et finnes ulovlige yr i lanet, representerer i seg selv et stort yrevelfersprolem. Mynighetene har ingen kontroll me yrenes velfer i forinelse me transport (ofte smugling) og salg. Mynighetene får ikke påvirket hvilke arter som omsettes. Man får altså ikke styrt holet mot mer egnete arter fori alt er "like ulovlig". Nye eiere får vanskeligere tak i kvalitetssikret informasjon ve anskaffelse. Dyreeiere tør ikke oppsøke veterinær om et yr lir sykt. De overståene prolemene er ikke relatert til yregruppen, men skyles et faktum at yreholet er ulovlig. Det er altså et poeng i seg selv å få en større el av herptilholet lovlig. Om man, som en ytterlighet, tenker seg at man estemmer seg for å tillate kun 2-3 arter, ville man i praksis være like langt. Potensielle herptileiere ville fortsatt ikke forstå foruet, og et ulovlige holet ville sannsynligvis fortsette som før. Som en annen ytterlighet, kunne man tenke seg at alle herptilarter le lov. Da ville man, naturlig nok, li kvitt et ulovlige yreholet, men man ville miste muligheten til å styre holet ort fra uhelige arter. NHF mener at 30 lovlige arter i utgangspunktet er et fornuftig kompromiss, mens en liste me 10 arter vil være i minste laget for at flertallet vil føle at e gis et lovlig alternativ som ekker eres interesser, muligheter, lommeok og kompetanse. Dersom mynighetene me positivlisten ønsker å få kontroll over et staig økene illegale holet av herptiler i Norge, vil e i klart større gra oppnå ette ve innføring av en lange listen. NHF anslår at om lag % av yrene som nå holes vil li lovlige ersom en korte listen innføres, mens om lag 90 % av e anslåtte ulovlige herptilene vil falle innenfor en lange listen. Mynighetene vil sålees ha større kontroll over hva som finnes og omsettes i Norge, og holet vil etter hvert styres mot lovlige og ere egnete arter, for eksempel ve at folk velger en kinesisk trekjølskilpae, fremfor en røøret terrapin om e ønsker seg en sumpskilpae. Samtiig, vil en slik liste skape større forståelse og respekt for regelverket ettersom flere vanlige, og opplagt got egnete arter, inklueres. Regler asert på faglig kunnskap Hovekritikken mot e gjelene forskriftene går på at e i liten gra er faglig funert. De aseres ikke på faktisk kunnskap om artenes iniviuelle ehov. Norske mynigheter har satt seg høye mål for en nye loven om yrevelfer. I forareiet legges et opp til at loven skal lee an i areiet for synet på yr og ehanlingen av yr, også i internasjonal sammenheng. Om mynighetene vil lage "verens este yrevelferslov", må minstekravet være at loven og forskriftene aseres på gjelene fagkunnskap, ikke på gamle vaner, synsing eller tilfeligheter. Sie 4
6 Sett i ette perspektiv lir et fullstenig galt at en velegnet art forlir ulovlig fori "positivlista er full". Ieelt sett ure antall arter på positivlista komme fram som et resultat av areiet me å fastslå hver enkelt arts egnethet. Da NHF areiet me forslaget til positivliste i 2001, var et ikke estilt noe estemt antall. Resultatet en gang le 30 arter. Vi holer fast ve at ette er et fornuftig antall om man legger yrevelfersmessige aspekter til grunn. NHF ønsker å unerstreke at en lange listen kun omfatter 30 av totalt a herptilarter. Vi snakker altså om å tillate en svært liten anel av verens herptiler. Man kan gjerne trekke paralleller til åe akvariehol og hunehol, er en tilsvarene egrensning i utvalget ville være meningsløst. Om en lange positivlisten innføres, vil et norske regelverket fortsatt være lant e aller strengeste og mest restriktive i Europa og veren forøvrig. 4. Kriterier for valg av arter Dyrevelfer Hovefokus ve valg av arter har vært yrevelfer. I egrepet yrevelfer legger vi et positive målet at yr skal ha et got og trives. Dette inneærer at et tas utstrakt hensyn til en enkelte arts naturlige atfer og ehov. De aktuelle yrene må være got tilpasset hol i private hjem og et må være mulig å ekke yrenes ehov uten inngåene artskunnskap, yrt spesialutstyr og omfattene areisinnsats. Vi har a lagt vekt på følgene kriterier: Det skal være enkelt å tilfresstille artens fysiske asisehov i terrariet, heruner krav til lys, temperatur, luftfuktighet og naturlig atfer. Artene skal ha ernæringsehov som enkelt kan ekkes ut i fra hva som tilys av fôr i e fleste yreutikker. Dyrene må ha lavt stressnivå, og sålees være lette å håntere. Dyrene må ha en egnet størrelse for hol i private hjem. Arten skal være veletalert i fangenskap, altså opprettet i flere generasjoner i etyelig omfang. Det skal ikke være prolemer me yrevernmessig uhelig transport (eks. grønn iguan som importeres fra Latin-Amerika) og viltfangst. I tillegg har vi sett et nøvenig å ta hensyn til anre viktige kriterier som vi mener ør ligge til grunn ve valg av arter til en positivliste: Arten må vureres ut i fra vernestatus (CITES-lister og Bern-konvensjonen). Arten må ikke kunne etalere seg i norsk natur (jf. Viltloven). Arten må ikke kunne representere noen trussel for mennesker, grunnet giftighet eller størrelse. Mattilsynet har ønsket en reegjørelse for hvorfor e valgte artene er spesielt got egnet for hol i Norge. Det må her poengteres at isse yrene holes i tempererte terrarier, og at egnetheten av arten sålees er uavhengig av terrariets lokalitet. Av regionale hensyn har vi tatt høye for at artene skal være lett tilgjengelig i Norge og e anre skaninaviske lanene, samt faren for etalering i norsk natur. Sie 5
7 Diversitet I vårt forslag har vi tatt me mange av e artene som er vanligst og enklest å hole, men samtiig forsøkt å få et utvalg som gir noe iversitet. Det er for eksempel flere gekko-arter som er vanligere enn vergvaran eller perlefirfisle, men e sistnevnte er likevel valgt for at vi ikke skal ene opp me en liste me nesten are gekkoer, hvilket ville resultert i et lite hensiktsmessig regelverk. Vi har altså lagt en viss vekt på å få til en sprening i valg av arter innen e ulike herptilgruppene, a et er ønskelig å få fanget opp så stor el som mulig av et nå illegale yreholet, samt gi folk et reelt alternativ som ekker eres iniviuelle ønsker og muligheter. Vi vil imilerti presisere at et hele tien har vært et overornet krav at alle e forslåtte artene skal tilfresstille alle e kriteriene som er satt iht. yrevelfer. Håntering og hol Herptiler er generelt lite sosiale yr som i naturen har egrenset kontakt me artsfrener, men en el arter kan me forel holes sammen i minre grupper. I privat hol kan noen arter gi en positiv respons på kontakt me mennesker, men a gjerne knyttet til fôringssituasjoner eller søken etter varme. Mange herptiler vil oppleve håntering som en stressituasjon i større eller minre gra. Da nyegynnere ofte har et ønske om å kunne håntere yret, har vi valgt reptiler som stresses lite ve håntering. Når et gjeler amfiier ør håntering uansett reuseres til et minimum på grunn av eres ømfintlige hu. Omsetning NHF har tatt som utgangspunkt at en art på positivlisten skal være egnet for omsetning i yreutikker, og håper at et vil være krav om at veilening for stell og hol skal følge all omsetning av herptiler. Ve utforming av listene er et lagt til grunn i at alt salg skjer til personer over 16 år. 5. Forslag til positivliste Rurikkforklaringer Størrelse: Normal maksimumsstørrelse (entimeter) Levesett: a) agaktiv ) nattaktiv ) trelevene ) akkelevene e) semiakvatisk f) akvatisk Føe: a) herivor ) insetivor ) omnivor ) arnivor Sie 6
8 Slanger Norsk navn latinsk navn * Kornsnok Pantherophis guttatus (Elaphe guttata) * Kongesnok Lampropeltis getula Grønn trepyton Morelia viriis Melkesnok Lampropeltis triangulum * Kongepyton, allpyton Python regius * Teppepyton Morelia spilota * Kongeoa Boa onstritor Hagetreoa Corallus hortulanus Regnueoa Epirates enhria Utreelse Sørøstlige stater i USA Sørlige USA og Mexio Ny Guinea, anre Inonesiske øyer og Nor- Australia USA til Sør- Amerika Størrelse Levesett (m) Vest-Afrika 150 Australia og New Guinea Mellom- og Sør-Amerika Mellom- og Sør-Amerika Mellom- og Sør-Amerika Føe Kommentar Kanskje en mest utrete slangeart i privat hol. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Kongesnoken finnes i flere unerarter og fargevarianter, elvis som følge av omestisering. En art me lang "fartsti" som terrarieyr. En populær art, velegnet for iotopterrariet. Viser karakteristisk, oppkveilet hvilepositur på greiner. Bør hånteres minst mulig. Fargerik art me mange unerarter. Mange fargevarianter eksisterer som et resultat av selektiv avl. En populær, letthånterar, usevanlig rolig art som nå finnes i et utall farge- og mønstervariasjoner. Kanskje en pytonarten som oftest holes som terrarieyr i Skaninavia. Finnes i en rekke unerarter og fargevarianter. Svært go fôringsrespons krever økt oppmerksomhet når man tar yret ut av terrariet. Øvrig håntering er normalt prolemfritt. En av e tiligst etalerte terrarieyrene. Blir relativt stor, men har normalt et freelig gemytt. En unerart (B.. oientalis) er på CITES I listen. Den avles imilerti i stort antall slik som e anre unerartene. Slankygget, trelevene art som viser stor variasjon i farge og mønster. Flere unerarter, hvorav to er vanlige i terrariehoyen. Sie 7
9 Øgler Norsk navn latinsk navn * Leopargekko Eulepharis maularius * Stor aggekko Phelsuma maagasariensis Pigghaleagam Uromastyx oellata Perlefirfisle Laerta lepia * Skjeggagam Pogona vittieps Blåtungeskink Tiliqua sinoies * Dvergvaran Varanus aanthurus Yemenkameleon Chamaeleo alyptratus Kranset gekko Rhaoatylus iliatus Panterkameleon Furifer (Chamaeleo) paralis Utreelse Pakistan og Inia Størrelse Levesett (m) 24 Maagaskar 26 a Nor-østlige Afrika Spania, Portugal og Frankrike 30 a 60 a Australia 50 a Australia og New Guinea 45 a Australia 60 a Saui-Araia og Yemen 60 a Ny Caleonia 22 Maagaskar 60 a Føe a a Kommentar Kanskje en mest utrete øgleart i fangenskap. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Den største og mest rouste av aggekkoene. Den ør hånteres me forsiktighet pga. ømtålig skinn. Forenklet fôring p.g.a. prefarikkert spesialfôr. Rolig, herivor art. Krever høy varme og høy lysintensitet. Roust art. Beskyttet av Bern-konvensjonen, men avles på lisens av europeiske opprettere. En roust og rolig art som på få år har litt en av e mest populære og utrete hoyartene. En rolig art som er lett å håntere, og som er nærmest altetene. En velegnet og populær art som avles i staig større antall. Noe plasskrevene. En av e mest veletalerte kameleonartene i terrariehoyen. Eter også noe plantekost. En relativt ny, men velegnet art innen terrariehoyen. Viser økene utreelse p.g.a. stort opprett. Forenklet fôring me prefarikkert fôr. Populær, fargerik art som nå avles i etyelig antall, også i Norge. Sie 8
10 Skilpaer Norsk navn latinsk navn Gresk lanskilpae Testuo hermanni Leoparskilpae Geohelone paralis Kinesisk trekjølskilpae Chinemys reevesi Utreelse Størrelse (m) Levesett Sør-Europa 20 a Øst-Afrika og Sør-Afrika Kina og Korea 50 a 20 a f Føe a a Kommentar På grunn av utret hol i Norge har vi tatt me enne arten. Det er gitt mange ispensasjoner for hol. Arten er ikke spesielt enkel som hoyyr, l.a. fori en har spesielle ernæringsehov, ehøver vale me mer. En roust art som opprettes i etyelig antall i Europa. Stor art som krever mye plass. Forenklet fôring me prefarikkert fôr for vannskilpaer. Amfiier Norsk navn latinsk navn Argentinsk hornfrosk Ceratophrys ornata Klofrosk Xenopus laevis Orientalsk klokkerfrosk Bomina orientalis Whites trefrosk Litoria aerulea Røuket salamaner Cynops pyrrhogaster * Melkefrosk Trahyephalus resinifitrix Trefarget vergfrosk Epipeoates triolor Ilsalamaner Salamanra salamanra Utreelse Størrelse (m) Levesett Argentina 12 Øst- og Sør- Afrika Føe 12 f Kommentar Enkel å hole. Stor appetitt og stillesittene levevis kan gi femeprolemer. Lite privatopprett, arten opprettes primært kommersielt. Arten har lang "fartsti" åe som forsøksyr og som hoyyr. Akvatisk levevis gjør arten velegnet for akvariehol. Asia 5 f Veletalert terrarieart me regulært opprett i privat hol. Skiller ut lokalirriterene husekret. Australia og Inonesia 11 Japan 12 f Norlige Sør-Amerika 10 Euaor 3 a Sør- og Mellom- Europa 20 Enkel å hole. Lite privatopprett, arten opprettes primært kommersielt. Akvatisk art, velegnet for akvariehol. Roust trefrosk som også avles i Norge. Fargerik og agaktiv liten frosk, velegnet for regnskogsterrariet. Lanlevene salamaner. Enkel å hole, men tåler ikke høye temperaturer. Giftig husekret. Sie 9
11 6. Viktige arter som ikke er på positivlisten Tigerpyton (Python molurus ivitatus) Tigerpytonen avler lett, og hol i fangenskap er svært utret. Den oppnår imilerti en voksenstørrelse på opptil 5 meter og krever erme stor plass. Veksten er hurtig, og mange eksemplarer lir ofte et avheningsprolem for eieren. Selv om arten er rolig og lett å håntere, gjør størrelsen at en må kategoriseres som en potensielt farlig art. Grønn iguan (Iguana iguana) Grønn iguan avles på farmer i El Salvaor og Costa Ria og omsettes i stort antall som små unger. Arten er meget populær som hoyyr, men prolematisk av flere grunner. Iguanunger er ømtålige, og kan lie overlast i forinelse me transporten fra Mellom-Amerika. Hol av arten kan også være prolematisk a en oppnår en voksenstørrelse på 150 m og enkelte inivier, særlig hanner, kan være aggressive. Grønne iguaner er aktive og krever et stort terrarium som voksne. Stort plassehov kominert me eventuell uønsket afer har gjort at voksne iguaner ofte ønskes omplassert. I tillegg er et ikke helt enkelt å tilgoese enne artens ernæringsmessige ehov. Deres krav til variert, næringsrik vegetailsk kost er ikke lett å tilfresstille om vinteren i Norge. Denne arten er likevel så tallrik i Norge at omfattene hol vil forekomme. Det må også nevnes at ve riktig hol vil grønne iguaner li meget tamme, og at e uten tvil får et "forhol" til menneskene runt seg. Vår konklusjon er at ette ikke er et nyegynneryr, men et egnet hoyyr for en voksne, noe erfarne reptileier. Vannagam (Physignathus oininus) Vannagam ligner på grønn iguan, men er enklere å tilgoese i fangenskap. Den er minre av størrelse og lettere å tilfresstille ernæringsmessig (omnivor). Fangenskapsopprett i Europa er foreløpig egrenset, men hvis ette enres vil vannagam kanskje kunne føres opp på en framtiig positivliste. Det skal imilerti påpekes at arten, grunnet størrelse og aktivitetsnivå, krever stor plass. Røøret terrapin (Pseuemys sripta) Røøret terrapin er en sumpskilpae som avles på kommersielle farmer, og ungene selges i store antall i zoologiske forretninger. I Norge er hol av vannskilpaer vanlig innen herptilhoyen, og røøret terrapin utgjør en vesentlig el av ette holet. Røøret terrapin har imilerti et norlig utreelsesområe som muliggjør overlevelse i norsk natur, og et er av enne grunn ikke ønskelig me hol av enne arten i Norge. Vannskilpaer er en gruppen av reptiler som utgjør størst risiko for mennesker me hensyn til salmonellasmitte, så hol av vannskilpaer på en forsvarlig måte krever en over gjennomsnittlig innsats når et gjeler renhol og hygiene. Arten lir ganske stor, og hol av voksne yr krever et stort akvarium. Elre eksemplarer lir sålees ofte et avheningsprolem for eieren. Russisk steppeskilpae (Testuo horsfieli) Det er gitt et stort antall ispensasjoner for hol av enne arten i Norge. På grunn av et eskjeent opprett i fangenskap anefaler vi ikke enne arten. Mange av eksemplarene på markeet er viltfangete yr fra et tiligere Sovjetunionen. Sie 10
12 7. Areiet viere For at en positivliste skal kunne fungere over ti, vil NHF unerstreke viktigheten av at en slik liste er ynamisk. Dette fori kunnskapen om artene og forståelsen av yrenes ehov og atfer staig øker. Det vil erfor til enhver ti finnes arter i hoyen som gravis får fotfeste i et internasjonale herptilmiljøet og som på sikt vil kunne li like populære lant norske hoyherpetologer som e som står på listen i ag. Et eksempel på ette er kranset gekko (Rhaoatylus iliatus) som i 2001 ikke var vanlig i hanelen, men som har vist seg å være en svært enkel art å hole, og som i ag opprettes i stor skala til et internasjonale markeet. Ve vurering av eventuelle enringer av listen i fremtien stiller vi fra NHF selvfølgelig vår kompetanse til isposisjon, og ønsker å ira i et samarei me mynigheten runt ette. Mens nyegynneren gjerne ønsker et "kjæleyr" som kan hånteres, legger ofte entusiasten vekt på anre ting, for eksempel artens utseene og atfer eller ønske om å ygge spesielle iotoper til yrene osv. Det er mange arter som av enne grunn er populære og utret lant "vierekommene" som ikke er me på en foreslåtte positivlisten. Disse artene kan holes like got me tanke på yrevelfer, men krever noe mer kunnskap, areisinnsats og/eller utstyr. NHF er i enne sammenheng om at et i framtien åpnes for å søke om ispensasjon for hol av enkelte arter utover e som står på positivlisten. Dette a i hovesak ersom en korte listen lir innført. Dispensasjon vil kunne gis på grunnlag av okumentert kunnskap (estått kurs) og evt. eskrivelse/tegninger av terrarier. Vi viser her til merkna Til 6 Kompetanse og ansvar i Høringsnotat me utkast til ny lov om yrevelfer er et åpnes for "å innføre krav om formell kompetanse også utenfor næring". NHF har tatt som utgangspunkt at en art på positivlisten er egnet for omsetning i yreutikker, og håper at et vil være krav om at veilening for stell og hol skal følge all omsetning av herptiler (og anre yr). NHF ønsker å ira til å sikre go yrevelfer for isse yrene, og ønsker erfor å ira til å utareie veileninger for hol og anefalinger for terrariestørrelser et. for e aktuelle artene. Dette vil være me på å øke kompetansen åe hos e som holer yrene, samt e som eventuelt skal selge yrene i utikk, og sålees sikre yrene et est mulig liv i e private hjem. 8. Oppsummering NHF gleer seg over et areiet som nå lir gjort fra mynighetenes sie for å få på plass en ny lov om yrevelfer og tilhørene forskrifter. Som yreentusiaster støtter vi helhjertet opp om e overornee prinsipper som kommer til uttrykk i Stortingsmeling nr. 12 ( ) Om yrehol og yrevelfer og Høringsnotat me utkast til ny lov om yrevelfer. Spesielt vil vi legge vekt på etyningen av kunnskap og informasjon som et viktig grunnlag for alt got yrehol. Hol av yr skal skje me omsorg og respekt for yrs egenart og skal aseres på yrenes naturlig ehov. Vi mener et er riktig at samfunnet setter høye etiske mål for hvoran vi ønsker at yr skal ehanles. Det ser nå ut til at et 30 år gammelt totalforu mot hol av herptiler kan gå mot slutten. Vi håper at ette vil li gjennomført. De gjelene forskriftene er ikke i trå me Sie 11
13 prinsippene som eskrives i stortingsmelingen og i høringsnotatet til en nye yrevelfersloven. Det kategoriske skillet mellom yregrupper (fisk/fugl/herptiler et.) er ikke asert på gjelene faglig kunnskap om artenes naturlige afer og ehov. Om man legger forommer til sie og tar for seg en enkelte art, mener NHF at man lant herptilene vil finne yr som egner seg utmerket til privat hol. Vi vil faktisk påstå at man lant herptilene vil finne noen av e artene som er aller est egnet som private hoyyr. Mange herptiler har lite sosial omgang me artsfrener, e er fra naturens sie lite arealkrevene og e har et generelt relativt lavt kognitivt nivå. Alt ette skulle tilsi at e vil kunne tilpasse seg og trives i privat hol forutsatt at e gis et riktig tilpasset fysisk miljø og riktig ernæring. Vi mener at innføring av en positivliste for hol av herptiler på sikt vil gi en etyelig ering av yrevelferen for enne yregruppen i Norge. Sie 12
Hold av herptiler i Norge
Hol av herptiler i Norge Forslag til positivliste me kommentarer Laget av Norsk Herpetologisk Forening (NHF) på forespørsel fra Lanruksepartementet, septemer 2001 Innhol 1. Innlening... 2 2. Litt om hol
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKA EINAR BELSOM HØS 2017 FORELESNINGSNOA 6 rouksjonsteknologi og kostnaer* Fokuset i ette notatet er på beriftenes atfer uner ulike markesformer, fra tilfellet er beriften
DetaljerHøringsnotat - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier
13. september 2016 Høringsnotat - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier På vegne av Klima- og miljødepartementet, sender Miljødirektoratet på høring forslag til endring
DetaljerHøringsuttalelse. Miljødirektoratet referanse: 2014/7968
22.oktober 2016 Oslo Reptilpark AS Postboks 6656 St. Olavsplass 0129 Oslo Høringsuttalelse Miljødirektoratet referanse: 2014/7968 Oslo reptilpark støtter Mattilsynets forslag om å endre på dagens regelverk
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I REGELVERKET FOR HOLD AV EKSOTISKE DYR
Deres ref: Vår ref: 2015/199171 Dato: 11.01.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I REGELVERKET FOR HOLD AV EKSOTISKE DYR Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet
Detaljer1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene. a 8 + ( ) 8 ( ) +. a Temperaturen er C. Så reuseres en me C. Da lir temperaturen C C 8 C Temperaturen er C. Så reuseres en me x. Da lir temperaturen
DetaljerAnalyser av indekser på Skoleporten 2017
Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2017 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2018 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg Analyser av inekser
DetaljerHøyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet
Christian Wenelborg og Joakim Caspersen Høyt presterene elevers vurering av læringsmiljøet Analyser av Elevunersøkelsen 2013 og 2014 Rapport 2016 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg og Joakim Caspersen
DetaljerANALYSER AV INDEKSER PÅ SKOLEPORTEN
Christian Wenelborg ANALYSER AV INDEKSER PÅ SKOLEPORTEN Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 2018 Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2018 Analyser på
DetaljerSaaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt
Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,
DetaljerKapittel 23 KURSREGNING, FORHOLD OG PROPORSJONER
Valuta Kjøp Antall AUD Australske ollar 4,1050 1 CAD Canaiske ollar 4,6630 1 CHF Sveitsiske franc 493,5000 100 CYP Kypriotiske pun 1,3950 1 DKK Danske kroner 97,8700 100 EUR Euro 7,785 1 GBP Pun sterling
DetaljerTrafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.
1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune. 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største
DetaljerSkandinavias største reptilportal
-,.-. a.- Dc nnr. -r (-?..- Skandinavias største reptilportal - www repnet Landbruks- og matdepartementet Akersgt. 59 (R5) Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Forslag til ny lov om dyrevelferd av 16.11.2007.
DetaljerLogaritmer og eksponentialfunksjoner
Logaritmer og eksponentialfunksjoner Dette er fra e to første forelesningene i MA02 våren 2008. Noe er skrevet mer ut, men mange etaljer er utelatt. De er utelatt me vilje, for at u skal fylle em ut selv!
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014
Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15
DetaljerAnalyser av indekser på Skoleporten 2016
Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2016 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2017 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg Analyser av inekser
DetaljerDeterminanter. Kapittel 6. Determinanter for 2 2-matriser. La oss beregne arealet av dette parallellogrammet. Vi tegner på noen hjelpelinjer:
Kapittel 6 Determinanter En matrise inneholer mange tall og erme mye informasjon så mye at et kan være litt overvelene Vi kan konensere ne all informasjonen i en kvaratisk matrise til ett enkelt tall som
DetaljerVedr. Hold av herptiler og vurdering av en positivliste
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. februar 2009 Vedr. Hold av herptiler og vurdering av en positivliste Dyrevernalliansen ønsker med dette å bidra med momenter som taler
DetaljerKONGELIG RESOLUSJON. Klima- og miljødepartementet Statsråd: Vidar Helgesen Dato: 11. mai 2017
KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Statsråd: Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 11. mai 2017 Forskrift om endring i forskrift om fremmede organismer unntak fra krav om tillatelse for
DetaljerPASIENTERFARINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
PASIENTERFARINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Hjemmesie: norspis.no E-post: norspis@nlsh.no Pasientata Navn Føselsnr. (11 siffer) i Dette spørreskjemaet hanler om hvilke erfaringer u hae ve vår behanlingsenhet.
Detaljer1P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene
1P kapittel 1 Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene 1.1 a 10 8 10 + ( ) 10 8 10 1 10 ( ) 10 + 1 1. a Temperaturen er C. Så reuseres en me 11 C. Da lir temperaturen C 11 C 8 C Temperaturen er
DetaljerPer W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan
Hvforskningsinstituttet Ref.i: Dok.i: KS&SMS.5.3-01 D00805 Teknisk toktleer rpport Skjem Versjon: 1.09 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet v: KRR Gokjent v: PWN Gjeler fr: 30.10.2012 Hensikten me utfylling v
Detaljera a b b b c C c c d e Dysleksi men ikke «bare» det fokus på tilleggvansker av atferdsmessig art
a a a B A a B C e e f f Dysleksi men ikke «are» et fokus på tilleggvansker av atfersmessig art For arn og unge me ysleksi er et svært tikrevene å tilegne seg og utvikle funksjonelle lese- og skriveferigheter.
DetaljerImport av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen
Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011
Detaljer4. Viktige kvantemekaniske teoremer
FY1006/TFY4215 Tillegg 4 1 TILLEGG 4 4. Viktige kvantemekaniske teoremer Før vi i neste kapittel går løs på treimensjonale potensialer, skal vi i kapittel 4 i ette kurset gå gjennom noen viktige kvantemekaniske
DetaljerOppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.
Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 5 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET MER ØVING Oppgve 1 Digrmmet neenfor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4?
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerLEGALISERING AV HOLD AV REPTILER OG AMFIBIER
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2008/50043 Dato: 16.05.2011 Org.nr: 985 399 077 LEGALISERING AV HOLD AV REPTILER OG AMFIBIER Bakgrunn Vi viser til oppdrag
DetaljerKapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider
1.2. Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteer Kapittel 1 Innlening og motivasjon 1.1 Innlening Mye av agens virksomhet på WWW, alt fra nettbanker til bibliotekkataloger, er ynamisk, interaktiv
DetaljerKapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving
Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?
DetaljerBrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område
BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbei mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 3 kommuner i Helse Fonnas områe Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget
DetaljerLøsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009
Løsningsforslag eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I høsten 9 OPPGAVE (a) Vi har w = + ( ) =. I et komplekse plan ligger w i 4. kvarant og vinkelen θ mellom tallet og en relle aksen har tan θ =, vs. at
DetaljerPASIENTTILFREDSHET. Pasientdata Navn Fødselsnr. Spørsmål 1. Ønsket du at andre i familien eller nær venn skulle bli involvert i din behandling?
PASIENTTILREDSHET Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) i I ette skjemaet blir u bet om å gi in vurering av behanlingen u har mottatt me tanke på spiseforstyrrelsen. I tillegg inneholer skjemaet spørsmål
DetaljerVekstrater og eksponentiell vekst ECON 2915 Vekst og næringsstruktur
Vekstrater og eksponentiell vekst ECON 2915 Vekst og næringsstruktur KÅRE BÆVRE Høsten 2005 1 Vekstrater og eksponensiell vekst 1.1 Vekstrater i iskret ti Vekstraten til en størrelse Y angir hvor stor
DetaljerBARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år
BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Forelreunersøkelsen, 1-12 år Weunersøkelse 1500 forelre me rn i leren 1-12 år Bkgrunnsinformsjon Kjønn Mnn Kvinne Aler (netrekksmeny?) Hr u rn i leren mellom 1-12 år? (FILTER:
DetaljerLøsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel.
Løsningsforslag FYS / FY / FYS Elektromagnetisme, torsag 8. esember Ve sensurering vil alle elspørsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenummer), men vi forbeholer oss retten til
DetaljerPERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende
PERSONOPPLYSNINGER Hjemmesie: norspis.no E-post: norspis@nlsh.no Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn.
Detaljer4. Viktige kvantemekaniske teoremer
FY1006/TFY4215 Tillegg 4 1 TILLEGG 4 4. Viktige kvantemekaniske teoremer Før vi i neste kapittel går løs på treimensjonale potensialer, skal vi i kapittel 4 i ette kurset gå gjennom noen viktige kvantemekaniske
DetaljerPERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende
PERSONOPPLYSNINGER Hjemmesie: norspis.no E-post: norspis@nlsh.no Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn.
DetaljerSivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998
Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 998 Fag STE 67 VVS-teknikk Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høgskolen i Narvik øsningsforslag Kontinuasjonseksamen.
DetaljerAVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket
Srhetsatabla Opphavsrett, 2015, 3M Company. Alle rettigheter reservert. Kopiering og/ eller nelasting av enne informasjonen me en hensikt å sørge for riktig bruk av 3M proukter er tillatt forutsatt at:
DetaljerTilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk
ZOO-1 ARENDAL AS Torbjørnsbu 3 4847 ARENDAL Deres ref: Vår ref: 2017/171252 Dato: 11. oktober 2017 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk Vi viser til inspeksjonen
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013
Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer
DetaljerBeregning av massesenter.
Fsikk for ingeniører 5 Bevegelsesenge og assesenter Sie 5 - Beregning av assesenter Definisjoner i ri C Figuren til venstre viser et lite utsnitt av en sk av så partikler, er i er assen til en partikkel
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:
DetaljerPASIENTERFARINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
PASIENTERARINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Hjemmesie: norspis.no E-post: norspis@nlsh.no Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) i Dette spørreskjemaet hanler om hvilke erfaringer u hae ve vår behanlingsenhet.
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova Utarbeidd av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Revidert
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerVeterinær Kari O. Lutro Klinikken for fugler og eksotiske dyr Forneburingen Fornebu Tel
1 Veterinær Kari O. Lutro Klinikken for fugler og eksotiske dyr Forneburingen 47 1360 Fornebu vet@karilutro.no Tel 0047-95 00 45 46 www.karilutro.no Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 Trondheim Fornebu,
DetaljerLøsningsforslag til øving 14
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY13 Elektromagnetisme Vår 29 Løsningsforslag til øving 14 Oppgave 1 Den påtrykte strømmen I genererer et H-felt H ni på langs overalt inne i spolen (pga Amperes lov
DetaljerPer W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar Sørensen Ørjan
Teknisk toktleer rpport Skjem Ref.i: KS&SMS-5-3-01 Dok.i.: D03205 Versjon: 2.01 Forftter: KRR Gokjent v: Per W.Nieuwejr Sist enret: 20.08.2018 Hensikten me utfylling v ette skjemet er å ir til t lle om
DetaljerPer W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar Sørensen Ørjan
Teknisk toktleer rpport Skjem Ref.i: KS&SMS-5-3-01 Dok.i.: D03205 Versjon: 3.00 Forftter: KRR Gokjent v: Per W.Nieuwejr Sist enret: 17.04.2019 Hensikten me utfylling v ette skjemet er å ir til t lle om
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerFugletetraederet. Øistein Gjøvik
Øistein Gjøvik Fugletetraeeret Nå skal vi lage et romlegeme u kanskje ikke har sett før. Det er ikke noe mystisk ve selve figuren, men en hører ikke til lant e mest rukte i unervisningen. Lag figuren før
DetaljerHøringsuttalelse. Mattilsynets referanse: 2015/199171
10.04.2016 Oslo Reptilpark Postboks 6656 0129 St. Olavs plass Høringsuttalelse Mattilsynets referanse: 2015/199171 Norge har lenge hatt en av verdens strengeste lover på en ufarlig hobby som er akseptert
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016
Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova Utarbeidd av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Revidert
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerTeknisk appendiks ECON 2915 Vekst og næringsstruktur
Teknisk appeniks ECON 2915 Vekst og næringsstruktur KÅRE BÆVRE Høsten 2005 Versjon 1 Dette notatet er ment som en støtte for stuenter som tar kurset ECON 2915 - Vekst og utvikling. Her behanles en el sentrale
DetaljerBrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og Korfor. Kartlegging kommuner i Helse Fonna-området
BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbei mellom Helse Fonna, IRIS og Korfor Kartlegging 29 kommuner i Helse Fonna-områet Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget
DetaljerKraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 3, høst 2005
Kraftelektronikk (Elkraft høst), Løsningsforslag til øvingssett 3, høst 005 Ole-Morten Mitgår HiA 005 Oppgave Dioelikeretter: a) Dioene er snu, strømmen går i motsatt retning. (Husk at strømmen kan bare
DetaljerAndre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir
2 1 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion n Arhiteture Kort repetisjon fr forrige gng Komintorisk logikk Anlyse v kretser Eksempler på yggelokker Forenkling vh. Krnugh-igrm
DetaljerImport av matvarer. Knut Erik Rekdal /
Import av matvarer Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen har økt mer
Detaljera 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.
Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 4 TALL OG ALGEBRA MER ØVING Oppgve 1 Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller e ulike okstvene? Se på uttrykket O = 2π. Hv står e ulike symolene for? Forklr hv
DetaljerMatvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3
Detaljer4. Viktige kvantemekaniske teoremer
FY1006/TFY4215 Tillegg 4 1 TILLEGG 4 4. Viktige kvantemekaniske teoremer Før vi i neste kapittel går løs på treimensjonale potensialer, skal vi i kapittel 4 i ette kurset gå gjennom noen viktige kvantemekaniske
DetaljerKari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål
Kari Kolbjørnsen Bjerke Oppstartprøve Bokmål Del 1 Salto Zoo I Salto Zoo er det dyr fra hele verden. Det er både ville dyr og husdyr. Det er løver, lamaer, slanger, sjimpanser og krokodiller. Dørene åpnes
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerVeiledning om hold av landskilpadde
Bates Basic 12/04 Foto: Kai Myhre hold av landskilpadde Denne brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norsk herpetologisk forening. www.mattilsynet.no Norsk herpetologisk forening: www.noherpetologiskforening.homestead.com
DetaljerForelesning 2: Førsteordens lineære differensiallikninger
Forelesning 2: Førsteorens lineære ifferensiallikninger Tron Stølen Gustavsen 16. januar, 2009 Innhol Lesning 1 2.1. Likninger me konstante koeffisienter 1 2.2. Generelle koeffisienter 4 Referanser 5 Lesning.
DetaljerPERSONOPPLYSNINGER. Pasientdata Navn Fødselsnr. Dato for innhenting av personopplysninger. Nasjonalitet. Norsktalende
PERSONOPPLYSNINGER Pasientata Navn øselsnr. (11 siffer) Dato for innhenting av personopplysninger Datoen a personopplysningene i ette skjemaet ble hentet inn. Nasjonalitet Lan Norsktalene Kan pasienten
DetaljerEksamen i ELE620, Systemidentikasjon (10 sp)
DET TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for ata- og elektroteknikk Eksamen i ELE620, Systemientikasjon (10 sp) Dato: Manag 15 esember 2014 Lenge på eksamen: 4 timer Tillatte hjelpemiler: Kun
DetaljerRisikovurdering - Dyrevelferd ved hold av visse arter som familieog hobbydyr
Risikovurdering - Dyrevelferd ved hold av visse arter som familieog hobbydyr Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 10.01.2011 ISBN: 978-82-8082-414-1
DetaljerSkiferspisser i Sør-Norge en typologisk komparasjon
Skiferspisser i Sør-Norge en typologisk komparasjon Av Frerik Solli Masteroppgave i arkeologi Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Vår 2015 Foror Først
DetaljerIntegrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016
Integrsjon et supplement til Klkulus Hrl Hnhe-Olsen 14. novemer 2016 Dette nottet er ment som et supplement og elvis lterntiv til eler v kpittel 8 i Tom Linstrøm: Klkulus (åe 3. og 4. utgve). Foruten et
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 Høst 2014
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4100 Matematikk 1 Høst 014 Løsningsforslag Øving 03.7. Økningen i uksen, F, kan approksimeres som se sie 131 i boka F F =
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå.
Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen (vløpsforskrift for Jæren) Vettt v kommunestyret i x kommune en xx.xx.2009 me hjemmel i Forskrift om enring v forskrift 1. juni
Detaljer1b) Schwarzschil-metrikken er iagonal, og vi har at g tt = 1, c = r, c ; g rr =, r r r r, =,1, r, ; g =,r ; g '' =,r sin : (9) At raielle baner eksist
Eksamen i klassisk feltteori, fag 74 50, 8. esember 1998 Lsninger 1a) Vi antar at x +, x x =0; (1) og at c = g x x. Sa gjr vi en koorinattransformasjon x 7 ex,ogskal vise at ex + e, ex ex =0; () er c =
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerKristin Stevik BOSETTING ÅMOT. om forutsetninger for bosetting av ansatte fra Rena leir
Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT om forutsetninger for osetting v nstte fr Ren leir Høgskolen i Hemrk Rpport nr. 5 Online versjon Utgivelsesste: Elverum Det må ikke kopieres fr rpporten i stri me ånsverkloven
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerM1_01. Funksjonene f og g er definert ved f( x)= x 1. g( f( x)) er da lik. b ( x + 3) d ( x + 2) e x MA M1 Side 1
Funksjonene f og g er efinert ve f( )= 1 og g ( ) = ( +3). M1_01 g( f( )) er a lik a ( 1)( + 3) b ( + 3) 1 c ( ) ( + ) e + 8 MA13001 M1 Sie 1 En funksjon f er efinert ve: M1_0 f( )= 1 hvis < 1 f( )= +1
DetaljerØkonomianalyse Bodø kommune 2018 RAPPORT 2019, VERSJON BODØ KOMMUNE
Økonomianalyse Boø kommune 2018 RAPPORT 2019, VERSJON 25.4. BODØ KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: Boø kommune RAPPORT NR: 1020766 RAPPORTENS TITTEL: Økonomianalyse Boø kommune 2018 ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET
DetaljerLokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen
Utvlg for tekniske sker 29.04.09 sk 21/09 velegg 1 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen Vettt v bystyret i NN kommune en NN.NN.2008 me hjemmel i Forskrift om enring
DetaljerGrensesjikts approksimasjon. P.-Å. Krogstad
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Energi og Prosessteknikk N-749 Tronheim - NTNU Grensesjikts approksimasjon P.-Å. Krogsta
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2013
Nork fyikklærerforening Fyikkolympiaen Nork finale. uttakingrune Freag. mar kl. 9. til. Hjelpemiler: Tabell/formelamling, lommeregner og utelt formelark Oppgaveettet betår av 6 oppgaver på ier Lykke til!
DetaljerVBS. Forbindelses- og festesystemer Festesystemer
VS. Forinelses og fesesysemer Fesesysemer OO Quickrørfeser OO MuliQuickvariale rørfeser OO SarQuickrørfeser OO Quickpipe rør Klemøyler Rørkleer Sikkplugger OORIP eningsfeser Feseklaer uneån Siffese Saler
DetaljerAvlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge
Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere
DetaljerVitenskapet. uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder.
Amøbegjellesykom engelsk: AGD, forårsaket av Paramoeba perurans, var en mest tapsbringene laksesykommen i irske og skotske opprettsanlegg i 2012, og samme år ble AGD påvist i fem norske opprettsanlegg.
DetaljerApril: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger
April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova Utarbeidd av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Revidert
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerDet norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN
Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over
DetaljerHøring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats
REGNSKAP NORGE Støperigata 2, 0250 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no Finansdepartementet Sendt elektronisk Vår ref: Fs1926/RHH Deres ref: 19/285 Oslo,
DetaljerSjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i saker etter plan- og bygningslova
Sjekkliste for vurering av risiko og sårarheit i saker etter plan- og ygningslova Utarei av Fylkesmannen i Møre og Romsal. Reviert 15.12.2016 Plan- og ygningslova 28-1 fastset krav om sikker yggegrunn,
DetaljerEksamen i Ikkelineær dynamikk, fag TFY 4305 Onsdag 30. november 2005 Løsninger
Eksamen i Ikkelineær ynamikk, fag TFY 4305 Onsag 30. november 2005 Løsninger 1) Den generelle løsningen av ligningen u t + cu x =0eru(x, t) =f(x ct), er f er en vilkårlig funksjon av en variabel. Hvoran
Detaljer