Høringsnotat - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier

Transkript

1 13. september 2016 Høringsnotat - forslag om endring av forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier På vegne av Klima- og miljødepartementet, sender Miljødirektoratet på høring forslag til endring i forskrift 29. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer (forskriften), hjemlet i naturmangfoldloven. Forslaget innebærer at 19 krypdyrarter (reptilarter) (se liste over artene som omfattes av forslaget på s. 4), blir oppført i forskriftens vedlegg II (organismer som kan innføres uten tillatelse). Dette betyr at artene kan innføres til Norge for innelukket hold innendørs, uten tillatelse etter forskriften. I tillegg ber Miljødirektoratet om innspill til om tre arter av frosk (argentinsk hornfrosk, trefarget dvergfrosk og Whites trefrosk) også bør oppføres på forskriftens vedlegg II. Miljødirektoratets høring må ses i sammenheng med Mattilsynets forslag om å tillate innførsel, omsetning og hold av de samme 22 krypdyr- og amfibieartene under dyrevelferdsloven. Forslaget ble oversendt Landbruks- og matdepartementet den 6. mai Fastsettelse og ikrafttreden av endringer i de to regelverkene vil bli samkjørt. Tolv av de 19 artene Miljødirektoratet foreslår å føre opp i vedlegg II, er omfattet av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES). For disse artene vil det være krav om tillatelse før innførsel til Norge. Norge er forpliktet etter CITES, og kan ikke gjøre unntak fra dette kravet. Høringsfristen er 25. oktober Miljødirektoratet ønsker særlig innspill til følgende: Risiko for uheldige følger for naturmangfoldet i Norge ved å unnta 19 reptilarter fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer (se liste over artene på s. 4). Risiko for uheldige følger for naturmangfoldet i Norge ved å unnta argentinsk hornfrosk (Ceratophrys ornata), trefarget dvergfrosk (Epipedobates tricolor) og Whites trefrosk (Litoria caerulea) fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer. Bakgrunn for høringen Miljødirektoratet foreslår med dette å unnta en rekke arter fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer (forskriften). Bakgrunnen for høringen er at Mattilsynet, den 6. mai 2016, oversendte Landbruks- og matdepartementet (LMD) en tilråding om å tillate innførsel, omsetning og hold av bl.a. 22 reptil- og amfibiearter, med hjemmel i en ny forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr under dyrevelferdsloven. Mattilsynets forslag innebærer at artene blir unntatt fra forskriftens generelle forbud mot innførsel, omsetning og hold av eksotiske dyr. Innførsel av disse artene krever i dag tillatelse etter forskrift om fremmede organismer, jf. forskriften 6. 1

2 Hjemmelsgrunnlag Formålet med forskrift om fremmede organismer, som er hjemlet i naturmangfoldloven, er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Hovedregelen i forskriften er at innførsel av organismer krever tillatelse, jf. 6. Det er gitt en rekke unntak fra denne bestemmelsen, bl.a. i 7 første ledd bokstav a, som fastslår at det ikke kreves tillatelse ved innførsel av organismer som er oppført i vedlegg II, såframt de vilkår som følger av vedlegget etterleves. Hjemmelsgrunnlaget for forskriften 7 første ledd bokstav a er naturmangfoldloven 29 fjerde ledd andre punktum, som fastsetter at det kan gis forskrift om at bestemte organismer kan innføres uten tillatelse. I lovens forarbeider framgår det at hjemmelen kan være relevant å benytte der erfaring tilsier at en art ikke innebærer noen negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, jf. Ot. prp. nr. 52 ( ), side 400. Nærmere om forslaget I forbindelse med arbeidet med forskrift om fremmede organismer, gjennomførte Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2012, på oppdrag fra Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning), en vurdering av risikoen for skade på biologisk mangfold ved innførsel og hold av 26 krypdyr- og amfibiearter i Norge (NINA-rapport 820) 1. Vurderingen omfattet alle artene som nå sendes på høring. Rapporten konkluderer med at risikoen for skade på biologisk mangfold i Norge er svært lav ved innførsel og hold av de vurderte artene. Rapporten konkluderer også med at villfangst av artene i liten grad utgjør en trussel mot ville bestander, men peker samtidig på at handel med villfangede krypdyr og amfibier i stor grad er uregulert, og på at oversikt over den samlede handelen preges av manglende oversikt og kunnskap om konsekvenser. Fordi det var forbud mot innførsel og hold av reptiler under dyrevelferdsloven, vurderte Miljødirektoratet det da som lite hensiktsmessig å føre reptilarter på vedlegg II (organismer som kan innføres uten tillatelse) under forskrift om fremmede organismer. Dette fordi det kunne ha skapt et inntrykk av at innførsel til Norge av disse artene generelt var tillatt, selv om de fortsatt var forbudt under dyrevelferdsloven. I forbindelse med vurderingen av om enkelte arter av reptiler og amfibier bør foreslås oppført på vedlegg II under forskrift om fremmede organismer, ga Miljødirektoratet NINA i oppdrag å foreta en oppdatering av kunnskapsstatus for de artene som ble vurdert i NINA-rapport 820. Den nye rapporten - Vurdering av risiko for det biologiske mangfold ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge oppdatering av status med vekt på klimaendringer og risiko for spredning av sykdommer ble ferdigstilt 18. mai Rapporten konkluderer med at klimaendringer i Norge ikke vil være så store at artene omfattet av NINA-rapport 820 vil kunne etablere seg i Norge. Når det gjelder amfibieartene, peker rapporten av 18. mai 2016 på risiko for uheldige konsekvenser for norske amfibiebestander som følge av mulig spredning av chytridiomycosis og ranavirus ved innførsel av amfibier til Norge. Chytridiomycosis, som fører til hudlesjoner hos amfibier, kan forårsakes av Batrachochytrium dendrobatidis (BD), som nå er registrert på over 520 amfibiearter fra 56 land. BD er påvist på alle de norske ville artene av amfibier, samt på 1 Dervo, B. K., Olstad, K., Kraabøl, M. og Qvenild, M Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge - NINA Rapport

3 argentinsk hornfrosk, trefarget dvergfrosk og Whites trefrosk, som er artene som er omfattet av Mattilsynets forslag. Batrachochytrium salamandrivorans (BSAL) kan også føre til chytridiomycosis, og har spredd seg bl.a. til Belgia og Nederland og desimert bestander av ildsalamander (Salamandra salamandra) der. Rapporten hevder at framveksten og spredning av Batrachochytrium hos amfibier har endret en tradisjonell oppfatning av at patogener ikke signifikant påvirker viltbestander. Videre peker rapporten på at ranavirus, som er et froskevirus som også kan ramme andre arter av amfibier, kan forårsake massedød hos amfibier, og at dødelige episoder har økt kraftig siden 1980-tallet. Rapporten konkluderer med at en restriktiv holdning til flytting av dyr, og gode rutiner ved feltarbeid med amfibier, er nødvendig for å hindre spredning av BD, BSAL og ranavirus til Norge. I forbindelse med pågående spredning av dødelig sopp på amfibier, viser Miljødirektoratet også til diskusjoner om spredning av sykdommer blant amfibier i Bernkonvensjonens ekspertkomite for herptiler, og nylig vedtatt anbefaling fra Bernkonvensjonen om stans i handel med salamandere, jf. rekommandasjon 2015/ Kunnskapsgrunnlaget om effekten reptilartene som foreslås oppført på vedlegg II under forskrift om fremmede organismer kan ha for naturmangfoldet, vurderes å være tilstrekkelig i denne saken, jf. naturmangfoldloven 8. Føre var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, vurderes dermed ikke som relevant i denne sammenheng. Da kunnskapsgrunnlaget tilsier at risikoen for skade på biologisk mangfold i Norge ved å tillate innførsel av de 19 reptilartene er svært lav, foretas ingen nærmere vurdering av naturmangfoldloven 10 til 12. På bakgrunn av eksisterende kunnskap om risikoen for uheldige følger for det biologiske mangfold i Norge ved innførsel og hold av reptiler, mener Miljødirektoratet at det vil være forsvarlig å unnta alle reptilartene Mattilsynet foreslår å tillate innførsel og hold av under dyrevelferdsloven, fra kravet om innførselstillatelse under forskrift om fremmede organismer. Miljødirektoratet foreslår på denne bakgrunn at reptilartene oppført i tabellen nedenfor kan innføres til Norge for innelukket hold innendørs uten tillatelse etter forskrift om fremmede organismer. 2 Recommendation No. 176 (2015) on the prevention and control of the Batrachochytrium salamandrivorans chytrid fungus: FCD4 F&BackColorLogged=FFC679&direct=true 3

4 Tabell: Reptilarter foreslått unntatt fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer Vitenskapelig navn Norsk navn CITES-status Status på IUCNs rødliste Slanger Morelia viridis grønn trepyton CITES liste II livskraftig Morelia spilota teppepyton CITES liste II livskraftig Python regius kongepyton CITES liste II livskraftig Boa constrictor kongeboa CITES liste II, underart ikke vurdert occidentalis på liste I Corallus hortulanus hagetreboa CITES liste II ikke vurdert Epicrates cenchria regnbueboa CITES liste II Ikke vurdert Lampropeltis getula kongesnok livskraftig Pantherophis guttatus kornsnok livskraftig Lampropeltis triangulum melkesnok livskraftig Øgler Phelsuma madagascariensis stor daggekko CITES liste II livskraftig Rhacodactylus ciliatus kranset gekko sårbar Eublepharis macularius leopardgekko Ikke vurdert Uromastyx ocellata pigghaleagam CITES liste II livskraftig Pogona vitticeps skjeggagam Ikke vurdert Varanus acanthurus dvergvaran CITES liste II livskraftig Timon lepidus syn. Lacerta lepida perlefirfisle nær truet Skilpadder Testudo hermanni gresk landskilpadde CITES liste II nær truet Chelonoidis carbonaria syn. Geochelone carbonaria Chinemys reevesi syn. Mauremys reevesii rødfotet skogskilpadde kinesisk trekjølskilpadde CITES liste II CITES liste III, tillatelse kreves for eksemplarer med opphav i Kina ikke vurdert sterkt truet CITES liste I: Arter det er forbudt å innføre om ikke det foreligger særskilte unntak under konvensjonens bestemmelser, herunder eksemplar oppdrettet i fangenskap. CITES liste II: Arter som krever eksporttillatelse utstedt av ansvarlig CITES-myndighet i eksportstaten før innførsel til Norge. CITES liste III: Arter som krever eksporttillatelse fra land som har listeført arten på eget initiativ (unilateralt) og som har bedt partene i CITES om assistanse for å kontrollere handelen. 4

5 Amfibieartene Mattilsynet har foreslått å tillate innførsel av under dyrevelferdsloven (argentinsk hornfrosk, trefarget dvergfrosk, Whites trefrosk), krever i dag innførselstillatelse under forskrift om fremmede organismer. I rapporten NINA leverte den 18. mai 2016, framkommer det opplysninger om kunnskap om disse artene som gjør at Miljødirektoratet vurderer at det ikke er tilrådelig å åpne opp for innførsel av disse artene. Miljødirektoratet har ikke endelig konkludert med hensyn til dette, men ber om høringsinstansenes innspill til hvilke følger det kan få for naturmangfoldet å åpne opp for innførsel av disse artene uten søknad etter forskrift om fremmede organismer. Miljødirektoratet vil foreta en endelig vurdering av risikoen for naturmangfoldet og kunnskapsgrunnlaget knyttet til de tre froskeartene, i direktoratets oppsummering og anbefaling til KLD etter høringen. Mulige konsekvenser for truede eller rødlistede arter som ikke er omfattet av CITES-forskriften Flere av artene som foreslås oppført i vedlegg II til forskrift om fremmede organismer er truet i sine naturlige leveområder. For en rekke av disse artene vil det være krav om tillatelse før innførsel til Norge, jf. forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES-forskriften). For disse artene vil uttaket fra ville bestander være strengt regulert, og medfølgende CITES-tillatelse vil sikre en forutgående vurdering av uttaket fra ville bestander i opphavslandet. To av artene, perlefirfisle (Lacerta lepida) og kranset gekko (Rhacodactylus ciliatus) er oppført som henholdsvis nær truet og sårbar på IUCNs rødliste over truede arter 3, men er ikke omfattet av CITES. Perlefirfisle er også oppført på vedlegg II over truede dyrearter under Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, noe som betyr at Norge har forpliktet seg til å treffe nødvendige og egnede lovgivings- og administrative tiltak for å sikre beskyttelse av arten. Forslaget til forskriftsendring kan medføre økt innførsel av artene til Norge. Handel er imidlertid ikke oppført som en trussel mot perlefirfirsle i IUCNs rødliste, og heller ikke når det gjelder kranset gekko er handel oppført som en hovedtrussel, selv om det oppgis at ulovlig innsamling og handel kan være et problem enkelte steder der arten finnes naturlig. For øvrig vises det til Mattilsynets utkast til forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr, hvor det framgår at unntaket fra forbudet bare gjelder dyr som er født i fangenskap, og har foreldre som er født i fangenskap, og at dette skal dokumenteres ( 3). Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget I dag mottar Miljødirektoratet få søknader om innførsel av krypdyr og amfibier, noe som i hovedsak skyldes at det i utgangspunktet er forbudt å innføre og holde krypdyr og amfibier under dyrevelferdsloven. Forslaget om å unnta en rekke reptilarter fra kravet om innførselstillatelse under forskrift om fremmede organismer, vil bety at Miljødirektoratet ikke trenger å bruke ressurser på å saksbehandle søknader om arter som utgjør svært liten økologisk risiko dersom forbudet mot innførsel under dyrevelferdsloven oppheves. For å unngå unødvendig saksbehandling av søknader i en overgangsfase, er det viktig at fastsettelse og ikrafttreden av ny forskrift under dyrevelferdsloven og forskrift om fremmede organismer skjer samtidig

6 Forslaget innebærer lettelser for zoobransjen og publikum for øvrig, som vil slippe å søke om tillatelse for innførsel av en rekke arter. Miljødirektoratet er tilsynsmyndighet for forskrift om fremmede organismer, og må påregne noe ressursbruk bl.a. ved utarbeiding av informasjonsmateriell og håndtering av henvendelser fra publikum og andre etater. For å sikre at oppheving av kravet om tillatelse for de 19 reptilartene ikke misbrukes til å innføre andre arter uten forutgående tillatelse, må Miljødirektoratet påregne økt innsats knyttet til opplæring av, og henvendelser fra, tollvesenet. Tollvesenet må også regne med noe dokumentkontroll og stikkprøver for å sikre at unntakene fra krav om tillatelse for de foreslåtte artene ikke misbrukes. En rekke av artene er som nevnt dessuten regulert under CITES, noe som vil innebære en økning i antallet eksemplarer som må tollbehandles ved innførsel. Forskriftsendringen kan også medføre økt behov for oppstalling av dyr, bl.a. dyr som blir tilbakeholdt av tollvesenet i forbindelse med artsbestemmelse. Miljødirektoratet ber særlig Tolldirektoratet om å gi innspill til hvilke administrative og økonomiske konsekvenser de antar at forskriftsendringene vil ha for deres etat. 6