NYTT. Kompetanseutfordringer i Skatteetaten. - få hele kontoret ut på tur oppfordrer YS. side 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYTT. Kompetanseutfordringer i Skatteetaten. - få hele kontoret ut på tur oppfordrer YS. side 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORENING"

Transkript

1 NYTT Nr /29. årgang Outsourcing Telefonsaken ruller viere Sie 4 Sie 6 - få hele kontoret ut på tur oppforrer YS Kompetanseutforring i Skatteetaten Sie 10 Spennene verv Sie 16 Kompetanseutforringer i Skatteetaten sie 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORENING et YS-forbun

2 Møte me... Leeren har oret Torunn Haugen Aler: 29 år og noen måneer Kontorste: Oslo Likningskontor Stilling: Rågiver Hva jobber u me? Jeg er ansatt ve service - og informasjonssenteret som tar seg av publikum. Her har jeg et faglige ansvaret ve avelingen når et gjeler forskus og ligningsspørsmål. Folkeregisteret har jeg ikke greie på, så et er et noen anre som tar seg av. Som leer, hva er e største utforringene i in forening? Jeg skulle ønske at melemmene hae større engasjenment. Ellers er et en utforring å få ti til å sette seg inn i alt som skjer i en ellers nokså travel hverag. Reaktørens eget hjørne Hva skjer mens ere venter på ROS? Oslo omorganiserer staig vekk. Vi er nå elt inn i 3 avelinger, person, næring og aministrasjon. I tillegg har vi et samlokaliseringsprosjekt gåene me Akershus fylkesskattekontor, Oslo fylkesskattekontor og Skattefogen i Oslo og Akershus. Vi skal Torunn Haugen Dette nummeret av SkL -Nytt har ikke mye internt organisasjonsstoff. Nå står årskonferanser for tur og jeg regner me at et vil prege neste nummer. Jeg vil gjerne ha biler og stoff fra ere var et åpning av etatens nye intranett. Den er en av e viktigste informasjonskilene vi har. Bruk en flittig. Intranettet er tilrettelagt for å ele/finne informasjon og kunnskap. Det er blitt enklere å finne fram til rett og ønsket informasjon. Informasjonen er gitt når en ligger er. Vår oppgave er å oppsøke en. Det nye intranettet er flott, bare så syn at et ennå vil ta lang ti før alle fylkene får sine lokale flytte sammen snart, og a blir vi ca 850 personer uner samme tak. Foreløpig vet vi ikke verken når eller hvor. Hvilke kompetansetiltak har ere planlagt for kontoret i 2006? Oslo Likningskontor har, og har allti hatt, en fylig intern opplæring. I år er et mange kurs rettet mot 1.linje. I tillegg har vi flere som hospiterer ve anre avelinger enn e som jobber er til vanlig, for å øke sin og kontorets totale kompetanse. Etaten som en attraktiv arbeisplass, hva må til? Jeg tror vi trenger litt mer "ro" nå. For mange har et vært mye omorganiseringer siste årene og et er nok mange som er litt ree for fremtien. Vi må satse på å tilby goe arbeisplasser, hvor et er mulighet for egenutvikling og kompetanseheving. I tillegg har jo selvfølgelig lønnen enel å si. sier er. Må vi vente helt til regionene er på plass? "Nye intranett" har ikke fått noe navn ena og et er utlyst navnekonkurranse. Det blir spennene å se hva "barnet" skal hete. Vinterferien står for tur. og i eler av lanet bør et være nok snø til en skitur eller to. Go Tur. Outsourcing strier mot mine verier! ROS-rapporten ventes å bli sent ut fra Finansepartementet på høring i isse ager. Som kanskje noen har fått me seg så har et vært en viss spenning i forhol til om ROS måtte vente til et var tatt stilling til ny fylkesstruktur. Debatten om fremtiig regional struktur i Norge er i full gang og noen mener at et ville være uhelig om Skatteetaten regionaliseres rett i forkant og muligens på en annen måte enn et en formelle regionsstrukturen blir. Dersom et blir slik at alle statlige etater skal følge ny regionstruktur er jeg enig i at Skatteetaten bør vente. Å gjennomføre en omstrukturering bare for å måtte gå gjennom en ny en er ganske menigsløst. Å veta at alle etater skal ha lik regionsstruktur er like meningsløst etter min mening. Da tar man ikke hensyn til en enkelte etats behov eller brukernes behov. Ei heller tenker man på en belastningen et kan bli for e tilsatte i etater som må omstruktureres på nytt. Selv om ROS-rapporten nå senes ut på høring må vi være forberet på at prosessen kan stoppe opp eller enre karakter. Da er et viktig at vi fortsetter et aglige utviklingsarbeiet og ikke blir verken motløse eller hovmoige. Mange støtter ROS. Men et er også noen som motarbeier prosessen. De aller fleste syns nok at agens arbeissituasjon ikke er go nok. Og a er et viktig å tenke på at ersom noe skal bli bere så må noe enres. Man kan være enig eller uenig i e enringene som vetas, men når e er vetatt er et viktig å gå inn i et me en tro på forbering. En viktig forutsetning for at vi alle skal få en go arbeissituasjon fremover er at etaten har nok penger til et kompetanseløftet som skal gjennomføres. I tillegg til at et må være nok penger til selve kompetansehevingen må et også være nok penger til å rive kontorene uten at et utføres rovrift på e tilsatte. Dette vil jeg ha fokus på fremover. Jeg kommer også til å bruke energi på å kjempe mot arbeisgivers ønske om å outsource eler av støttefunksjonene i SKD. Et slikt forslag strier fullstenig mot alle mine verier, et strier etter min mening mot etatens personalpolitikk og et strier mot IA-avtalen. Dessuten er ette forslaget et årlig signal til etaten i forkant av en stor omstilling. Er et ette noen kan risikerer etter ROS? Hvorfor foreslås et? Ikke for å spare penger, for et gjør arbeisgiver ikke. For å skaffe seg erfaring kanskje? Og hva skal erfaringen brukes til? Jeg håper jeg har feil svar i tankene. Men nå er et vinterferie og her på østlanet er et masse snø og flott skiføre. Da vil jeg bare støtte YS sin oppforring om en skiag! Reis gjerne hele kontoret ut på skiag et gir ny energi og D-vitaminer! - Vi har hatt hektiske arbeisager og har vært gjennom en mørk vinter me mye vær så langt. Sola er omsier i fer me å krype frem. Da er et vel greit at båe arbeisgivere og ansatte tillater seg å stoppe opp litt, for rett og slett å nyte hveragen. Vi trenger og fortjener et fra ti til annen. Kari M Norheim Kari M. Norheim Innhol Leer...s.3 Outsourcing...s.4 Telefonsaken...s.6 Årets Hoveoppgjør...s.7 Skattefogkontorene...s.8 Verv og vinn...s.9 Kompetanseutforringer...s.10 Hva skal staten rive me?...s.12 Finn tilbake til basisprouktet...s.13 Ny bensinavtale...s.14 Likestilling...s.15 Spennene verv leig...s.16 Etiske retningslinjer...s. 17 Små nytt...s.18

3 SKD SKD Skatteirektoratet velger outsourcing Alle berørte parter får tilbu om fortsatt jobb hos ny arbeisgiver. Er ette et bere og tryggere alternativ enn en garantert usikker framti i Skatteetaten? 25 tilsatte ve rifts- og støttefunksjoner i irektoratet på Helsfyr oppfatter situasjonen som svært alvorlig og utrygg. Outsourcing Skatteirektoratet har valgt å gå inn for å outsource enkelte rifts- og støttefunksjoner i irektoratet på Helsfyr, som f.eks. vaktmester, renhol, arkiv og forværelse. SkL synes ette er skuffene og sterkt beklagelig og kan ikke si oss enige i at et er store foreler ve en slik løsning. I tillegg er vi prinsipielt uenig i at en etat som vår skal gå til outsourcing av slike tjenester. Vi har tatt ette opp me fornyingsminister Heii Grane Røys som svarte at ette ikke er regjeringens politikk, men at e ulike etater har fullmakt til å gjøre slike grep. Vi har også bet om et møte me finansepartementet om ette, men har foreløpig ikke en ato for et slikt møte. Det er ca. 25 tilsatte som er berørt av ette og som selvfølgelig oppfatter situasjonen som svært alvorlig og utrygg. Organisasjonene og vernetjenesten er i sving på ulike fronter, for hvilke rettigheter og plikter har man i en slik situasjon? MOD (Moerniseringsep artementet som et het en gang) har i brev til Skatteirektoratet uttalt seg om ette, og utrag av noen punkter gjengis neenfor. Virksomhetsoverragelse Først og fremst slår MOD fast at ette er en virksomhetsoverragelse etter arbeismiljøloven. Dette er av vesentlig betyning i forhol til hvilke rettigheter e berørte tar me seg over i Jens Chr. Batt, nestleer i SkL Skuffene og beklagelig at Skatteirektoratet velger outsourcing. ny virksomhet. Problemet her er at et kom ny arbeismiljølov pr 1. januar i år og som et vil komme enringer i alleree i februar mars som følge av ny regjerning. Det tas erfor forbehol i punktene neenfor mht om et vil komme enringer. Reservasjonsrett I en nye arbeismiljøloven lovfestes et en reservasjonsrett ve virksomhetsoverragelse slik at e kan motsette seg å bli overført til ny arbeisgiver. Dersom reservasjonsretten utøves, mefører et at arbeisforholet me tiligere arbeisgiver opphører. For arbeistakere som har vært ansatt i til sammen minst 12 måneer, er reservasjonsretten kombinert me en fortrinnsrett til ny ansettelse hos tiligere arbeisgiver i ett år etter overragelsen. Stillingsvern I staten har vi hatt et sterkt stillingsvern etter tjenestemannsloven 10. Den forrige regjeringen foreslo å ta bort ette og harmonisere et me reglene om reservasjonsrett som nevnt ovenfor. Dette ble ikke gjennomført, og en gamle tjenestemannsloven gjeler fortsatt inntil en nye regjerningen kommer me forslag til en ny. Om et sterke stillingsvernet blir beholt kan man erfor ikke si noe om ena. Selv me en gamle loven så kunne spørsmålet reises om et er grunnlag for å si opp en arbeistaker ersom virksomheten ikke har behov for ham. Kan et erfor hene at en overføring til ny arbeisgiver kan være et bere og tryggere alternativ enn en usikker framti i virksomheten? Lønn og arbeisvilkår I en nye arbeismiljøloven vil reglene om tariffavtalers stilling ve virksomhetsoverragelse bli enret. Arbeistaker vil fortsatt behole sine iniviuelle arbeisvilkår som følger av tariffavtale. Dette fori ny arbeisgiver De ansatte opplever situasjonen som alvorlig og utrygg tisplan for en viere prosessen er: ca 15. februar Oppstart utarbeielse av konkurransegrunnlag ca 20. april Kunngjøring ca 23. juni Prekvalifisering gjennomført ca 22. august Konkurransegrunnlag ferigstilt ca 10. september Frist for leveranørene til å levere tilbu ca 15. oktober Avtale signert ca 20. esember Virksomhetsoverragelse SKD s blir bunet av tariffavtale som tiligere arbeisgiver var bunet av. Dette gjeler fram til enne tariffavtalen utløper eller ny tariffavtale inngås. Pensjon Også regler om pensjonsrettigheters stilling er enret i ny arbeismiljølov. Hoveregel er at kollektive pensjonsorninger overføres uenret til ny arbeisgiver ve virksomhetsoverragelse. I tilfeller er ette ikke lar seg gjøre (som ve overgang fra offentlig til privat sektor), skal ny arbeisgiver sikre arbeistakerne rett til viere opptjening i annen kollektiv pensjonsorning. Hva vil skje viere? Skatteirektoratet har sagt at alle berørte ansatte vil få tilbu om fortsatt jobb hos ny arbeisgiver. En enelig avkla- ring av hvor mange og hvem vil skje i forbinelse me kravspesifisering og sluttforhanlinger. Alle ansattes rettigheter og plikter skal ivaretas i henhol til gjelene lover og avtaler, og etatens personal- og organisasjonspolitikk. Skatteirektoratet skal arbeie ut i fra intensjonen om å sikre så goe lønnsog arbeisvilkår som mulig ve overføring til ny arbeisgiver. Arbeistake rorganisasjonene skal sikres reell mevirkning og meinnflytelse i prosessen. Hver ansatt skal ha en samtale me avelingens leer og vil få tilbu om tolk. De vil også få tilbu om juriisk bistan fra en ekstern avokat. Jens Chr. Batt 4 5

4 Telefonsaken Årets hoveoppgjør Telefonsaken Telefonsaken ruller fortsatt viere. Det er en selvfølge for SkL at en kjennelse i i en tvistenemn må få konsekvenser. Samtiig er et uhelig og triste at ansatte i Skatteetaten som har mottatt lønnstillegg i go tro skal bli skaeliene. Vi arbeier erfor aktivt for å finne en go løsning på saken. YS me klare krav til årets hoveoppgjør Har ere hørt om saken uten helt å få me ere hva ette gjeler? Her skal vi forsøke å gjøre en oppsummering. Bakgrunnen for hele saken var at SKD ønsket å rye opp i orningen me tjenestetelefon i forhol til gjelene skatteregler, og at ansatte i etaten som hae behov for tjenestetelefon skulle få mobiltelefon isteet for fasttelefon. Der kunne saken ha stoppet, men SKD ønsket i tillegg å kompensere e som mistet ekning av fasttelefon me et lønnstrinn, uansett om e fikk mobiltelefon i steet eller ikke. Det ble ikke noe av en løsning i samrå me organisasjonene som opprinnelig var meningen. Det neste vi hørte var en instruks fra Sk til ytre etat om å gjennomføre en nye orningen og en berømmelige kompensasjonen. Det ble innkalt til forhanlinger om saken me hjemmel i nr 2 i hovetariffavtalen. Dette er en hjemmel som ikke kan tvistes - et betyr at arbeisgivers siste tilbu gjeler og lønnstilleggene til e som hae mistet fasttelefonen ble effektuert. Dette skjee på alle forhanlingssteer i hele etaten. Skatteetaten brukte feil hjemmel i hovetariffavtalen a e ønsket å kompensere for bortfall av fasttelefon i tjeneste. NTL-Skatt sente saken til Statens Lønnsutvalg me påstan om at SKD ikke kunne bruke enne hjemmelen i enne saken. Etter mye frem og tilbake ble saken behanlet av lønnsutvalget som særskilt nemn. Sk innrømmet feil hjemmelsbruk og nemna kom me en enstemmig kjennelse om at arbeisgiver hae brukt feil forhanlingshjemmel i saken. Etter kjennelsen sente SKD ut et brev er e fastslo at enne kjennelsen ikke ville få noen konsekvenser. Dette syns vi i SkL var merkelig, for hva er vitsen me nemnsbehanling ersom kjennelser som avgis ikke skal få konsekvenser??? Vi tok erfor ette opp me YS Stat som viere tok et opp me personalirektøren i staten. Etter ette sente Fornyings- og Aminist rasjonsepartementet (FAD) i januar et brev til SKD er e krever at alle lønnstillegg som er gitt på ette grunnlag må opphøre. Det er p.t. uvisst hvoran SKD vil håntere ette viere. SkL er gla for epartementets brev og mener et er en selvfølge at en kjennelse i en tvistenemn må få konsekvenser. Om ikke, ville vi være me på å unergrave tvisteløsningsinstituttet. Samtiig syns vi ette er svært uhelig og trist for e tilsatte i etaten som har mottatt lønnstilleget i go tro. Vi har erfor en stun arbeiet me å få til at et inngås en sentral særavtale mellom FAD og hovesammenslutningene som sikrer at e berørte ikke mister et lønnstrinnet e har mottatt. Vi i SkL håper at alle parter, båe arbeisgiver og e anre hovesammenslutningene, vil se på ette som en beste løsningen. Kari Myrjor Norheim YS vetok krav og forutsetninger i forbinelse me årets hoveoppgjør: - Sien våre melemmer representer alle sektorer i arbeislivet, er vi opptatt av at lønnsoppgjøret må bygge opp uner konkurranseutsatt sektor. Vi har også klare krav til regjeringen som en el av et inntektspolitiske samarbeiet, sier YS-leer Rani G. Bjørgen. Som en ansvarlig hoveorganisasjon som organiserer arbeistakere i hele arbeislivet, legger YS til grunn målet om viereutvikling av en sunn og konkurranseyktig norsk økonomi. Det betyr at vi støtter opp om Frontfagsmoellen, forutsatt at en tilpasses og omstilles i trå me enringer i norsk arbeisliv. Målet må være å få frem mest mulig reelle tall for lønnsutviklingen i konkurranseutsatt privat sektor, sier YS-leer Rani G. Bjørgen: - Vi er også oppmerksom på hvilken effekt lønnsøkningen vil kunne ha for rente og erme reallønnsveksten. Dersom lønnsveksten i årene framover kommer i utakt me e lanene vi konkurrerer me vil sentralbanken trolig reagere me å sette opp renten. I så fall risikerer folk me store lån å få mesteparten av lønnstilleggene sine spist opp av økte renteutgifter. YS krever at regjeringen innfrir løfter om fagforeningsfrarag og fjerner mobilskatten. YS har i år noen viktige krav til regjeringen knyttet til et inntektspolitiske samarbeiet. Vi forventer i trå me Soria Moria erklæringen, at fagforeningsfrarag økes ytterligere/til 3600 alleree i forbinelse me reviert nasjonalbusjett. Dessuten krever vi også at en urimelig, usosiale og istriktspolitisk fientlige skatten på elektronisk kommunikasjon fjernes, sier YS-leeren: - Dette er snakk om beskatning på et arbeisverktøy som i staig større gra blir en selvfølge for norsk arbeistakere. Stikkor er: Tråløse nettverkt på arbeisplasser, utrykningspersonell, mulighet for å kunne kombinere familie/arbeisliv me hjemmekontor; og ikke minst: legge til rette for arbeisplasser i istriktene ve hjelp av IKT. YS forventer at regjeringen respekterer partenes ansvar for AFP og likelønn. Alleree for 10 år sien ristet jeg meg til å avare mot at AFP-orningen var i fer me å utvikle seg vekk fra et en var ment å være: mulighet for en verig avgang fra arbeislivet for sliterne. Det betyr at jeg mener et kan være grunn til å se på om orningen er blitt for omfattene. Den iskusjonen skal imilerti kun skje i forhanlinger mellom partene, og er sålees ikke et tema som mynighetene skal gripe inn i. YS forventer erfor at et ikke skjer noen enringer i AFP-orningen ifm YS-leer Rani Bjørgen årets oppgjør, sier Bjørgen: - Når et gjeler hvoran profilen på lønnsforhanlingene skal se ut, er et en beslutning som ene og alene partenes ansvar. I en sammenheng legger YS til grunn at arbeiet me likelønn viereføres i alle tariffområer. Dette har vært på vår agsoren i snart 30 år. Selv om vi har oppnå mye, er et fortsatt rom for forbering. Rani Bjørgen 6 7

5 Innkreving Verving Hvoran står et til på skattefogkontorene? - stor gra av usikkerhet, savner informasjon, got i gang me kompetansehevingstiltak men hvor er leerne? Det var hovetrekkene i en uformell spørreunersøkelse blant melemmer på skattefogkontorene. Fra leersamlinga for Skattefogene. Fra venstre Froe G. Aarum(SJ), Ingri Sølberg(NTL-Skatt) og Jens Chr. Batt (SkL). Hvoran står et til hos ere? Det var spørsmålet jeg stilte til et utvalg av våre melemmer på skattefogkontorene for litt sien. Svarene jeg fikk var kanskje ikke uventee a et har skje mye, og vil fortsatt skje mye, på ette områet i etaten. Noen overraskelser fikk jeg likevel Usikkerhet Det mest fremtreene jeg fikk tilbakemeling om var en stor gra av usikkerhet ute på kontorene. Hva skjer me meg, mine oppgaver og min arbeisplass? Dette var ikke overraskene, tatt i betraktning e omveltningene e alleree har vært igjennom, og e som man vet vil komme. De fleste anre i etaten føler nok noe av et samme, men slik et ligger an nå så blir skattefogene berørt mer enn e fleste. I ROS-rapporten fremgår et bl.a. at innkreving skal samles mer enn i ag og a må man over på anre oppgaver ersom man ikke ønsker å flytte me. I tillegg skjer et mye unerveis, bl.a. vureres et en samling av skatte- og avgiftsregnskapet til en lansekkene enhet. Informasjon En kile til å reusere usikkerhet er informasjon. Problemet er at en informasjonen man mest ønsker hva skjer me meg? er et som er minst klart. Man kan kanskje alri få nok informasjon i en omstillingsprosess, men små ting som bare å informere om at et ikke er noe nytt vil være verifullt. Her var et et stort savn ute. Selv om et er en leers ansvar å informere, var et likevel stor forståelse for at leerne selv ikke har alle svarene å gi. Et lite hjertesukk, ikke glem e som av en eller annen grunn ikke er på jobb en agen informasjon gis. Kompetanse Fokus på kompetanse er en viktig faktor i en omstillingen vi står overfor. Der var jeg faktisk positivt overrasket over et jeg hørte. Det jobbes mye og på mange fronter me ulike kompetansehevingstiltak. Det er flott at mange har startet på ulike kurs og mouler, men noen steer var et ikke tilstrekkelig. Her er et bare å fortsette å jobbe til man er i mål. Å bli sett og hørt Igjen en viktig faktor, ikke bare i en omstilling, men også generelt. Jeg var kanskje mest overrasket over hvor usynlig mange av e ansatte oppfatter at leerne er. Riktignok er et å utøve go leelse viktig, men et innebærer vel også at leeren er synlig? I ette me å bli sett og hørt ligger også involvering, mevirkning og mebestemmelse. Her var et litt ymse ute på kontorene. Kanskje ikke verre enn i etaten ellers, men like fullt - her er et rom for forbering! Leersamling for fogene Den januar ble et arrangert leersamling for skattefogene. Tillitsvalgte fra e tre største hovesammenslutningene ble invitert til å elta på en el av samlingen. Temaet var våre forventninger til leerne i omstillingsprosessen. Unertegnee stilte for YS og syntes ette var en ypperlig anlening til å ta opp nettopp e punktene som er nevnt ovenfor. Noen rastisk enring i leerstilen som følge av ette er kanskje litt vel mye å forvente, men en go og nyttig ialog hae vi i hvert fall. Jens Chr. Batt VERV OG VINN SkL inviterer til årets vervekampanje. Takket være goe samarbeispartnere kan vi friste me en 23 LCD-TV eller et hjemmekinoanlegg av meget go kvalitet i vervepremie. Alt u trenger å gjøre er å verve 3 nye melemmer i løpet av 3 måneer! Vervekampanjen starter 01.mars 2006 og varer til 31.mai Hei SkL ere. Vi ønsker fortsatt flere melemmer til SkL. Erfaring fra i fjor viser at vervekampanjen var populær båe hos e som vervet og e som ble vervet. Jeg synes et er ekstra hyggelig å kunne tilby flotte vervepremier til e melemmene som står på litt ekstra og birar til at vi blir flere melemmer. En liten overraskelse senes også e som verver en og to melemmer. Lykke til! Hilsen Kari Verveperioe 01. mars- 31. mai-2006 Kari Norheim 8 9

6 Kompetanse Kompetanse Etaten trenger et omfattene kompetanseløft. Kompetanseløftet vil på en eller annen måte gjele alle som jobber i Skatteetaten. De utforringene som ROS - rapporten tilkjennegir krever breere og mer spesialisert kompetanse enn en mange besitter i ag. Dette hanler om en kompetansebevissthet som leere og mearbeiere må ta fatt i og utvikle sammen sier seniorrågiver Lill Pleym i OT. Alle kan ikke stuere samtiig. Man må prioritere ulike grupper til ulik ti. Hun ser for seg en eling mellom egen ytelse og hva man får av arbeisgiver. Staten trenger et omfattene kompetanseløft. Kompetanseløftet vil på en eller annen måte gjele alle som jobber i Skatteetaten. De utforringene som ROS - rapporten tilkjennegir krever breere og mer spesialisert kompetanse enn en mange besitter i ag. Dette hanler om en kompetansebevissthet som leere og mearbeiere må ta fatt i og utvikle sammen sier seniorrågiver Lill Pleym i OT. Alle kan ikke stuere samtiig. Man må prioritere ulike grupper til ulik ti. Hun ser for seg en eling mellom egen ytelse og hva man får av arbeisgiver. Hvilke utforringer har vi? Et kritisk og sårbart punkt i kompe- tanseutviklingsarbeiet er leeres og mearbeieres holning til enringer. Det er for eksempel en stor utforring å avvikle kompetanse vi ikke trenger, sier Lill Pleym. Motivasjon er en sterk rivkraft båe for en enkelte og for organisasjonenes utvikling. Unersøkelsen Holning til enringer i Skatteetaten(juni 2005) viser at mange ikke forstår hensikten me e store enringene som pågår, og at e mangler tilstrekkelig informasjon og mulighet for mevirkning. Mange er fornøye me egen arbeisinnsats og kompetanse for å utføre arbeiet på en tilfresstillene måte. Det er positivt at mange føler at e mestrer agens arbeisoppgaver, men et kan være kri tisk hvis man ikke ser at utforringene krever båe breere og mer spesialisert kompetanse enn en mange besitter i ag. Hva trenger vi? Etatens førstelinjetjeneste må styrkes. ROS-rapporten påpeker at vi trenger flere jurister, revisorer og økonomer. For egen el vil jeg legge til at vi også trenger flere samfunnsvitere og personer me en variert utanning og erfaring. Enree oppgaver/nye oppgaver vil kreve opplæring og omskolering. Større gra av spesialisering krever spisskompetanse båe faglig og metoisk. Båe leerne og mearbeierne må utvikle seg i takt me enringene. Nye problemstillinger krever utvikling og bevisstgjøring av nye arbeisformer. Hvoran skal etaten skaffe kompetansen en trenger? Ve nyrekruttering vil et bli ansatt jurister, revisorer og økonomer. For å heve en formelle kompetansen samarbeies et me høyskoler om en rekke stuier. Ulike tiltak er igangsatt på arbeisplassen for å utvikle kompetanse, her kan nevnes e-læring, hospitering og nye arbeisoppgaver. Dette vil et nok bli mer av etter hvert når et blir klarere hva en enkelte skal jobbe me framover. Hva gjøres i 2006? Det er satt ne en kompetansegrup pe me leere fra SKD og ytre etat. Gruppen skal utarbeie en sentral kompetansestrategi me konkrete satsningsområer og hanlingsplaner for å hole fokus på kompetanse som suksessfaktor for å oppnå ønskee resultater. Å gjennomføre et kompetanseløft for store grupper krever mer ressurser enn etaten i ag bruker på kompetanse. Kompetansemiler vil bli avsatt sentralt for å hole fokus på kompetanse som suksessfaktor. Det vil fortsatt være f Kompetanseutforringer i Skatteetaten Seniorrågiver Lill Pleym i aveling for organisasjonstjenester (OT) i Skatteirektoratet. Vi må ta ansvar for egen læring. Ikke vent på at noen skal legge til rette for eg. Ta grep selv sier Seniorrågiver Lill Pleym i OT. f f et leeransvar å sørge for at kontoret til enhver ti har tilstrekkelig kompetanse i forhol til å løse agens og morgenagens utforringer. Noen retningslinjer for kompetanseutvikling vil bli utviklet på sentralt nivå. Det vil bli en blaning av sentrale og lokale kompetansefremmene tiltak. En rekke sentrale og lokale tiltak iverksettes i Oversikt over isse finnes uner personal/kompetanse på intranettet. Hva kan u gjøre? Først og fremst er et lurt å være nysgjerrig. Oppsøk informasjon, en er gitt når en ligger på intranett. Ta et oppgjør me eg selv. Vil u være i Skatteetaten? Hva skal til for at u skal få arbeisoppgaver som er interessante for eg? Finn ut hva u selv kan gjøre, og hva u trenger fra arbeisgiver. Be om et u trenger. Utviklingssamtalen er en viktigarena. Der kan u sammen me in leer sette fokus på in kompetanseutvikling. Hvem skal gjøre jobben når alle stuerer? Til høsten starter stuiet Praksisorientert organisasjonsforståelse me jus og regnskap. Dette tilbuet vil bli gitt til 250 mearbeiere hvert år Etaten trenger et omfattene kompetanseløft sier seniorrågiver Lill Pleym i OT. over 3 år. Dette vil bli et største løftet, i tillegg til en rekke anre tiltak. Når så mange mearbeiere skal stuere, vil et kreve en ekstra innsats fra alle, båe e som stuerer og e som ikke stuerer. Da er et viktig at vi klarer å være litt rause me hveranre og tenker at neste gang er et kanskje min tur

7 YS Stat Hva skal staten rive me f i fremtien Vi er e første normenn sien steinaleren som bruker mer ti som konsumenter enn som prousenter. Sien pengene kom, er vi e første normenn som er avhengig av personinntekt og ikke av familieinntekt. Hvoran vil utviklingen gå? Professor Frank Aarebrot beskriver to senarier, en "himmel" og et "helvete". I hvilken retning går vi? Professor Frank Aarebrot. Professor Frank Aarebrot, ve institutt for sammenlignene politikk ve Universitetet i Bergen, var invitert til YS Stat konferanse for å se litt inn i framtien og gi noen betraktninger om hvorlees han tror staten vil se ut. Professoren beskrev et helvete og en himmel, to ulike senarier for hvorlees en tenkt utvikling kan gå. Skal fagbevegelsen få et beste senariet må en være offensiv, og se enringspotensialet før et blir påtvunget av nye leelsesieologier, mente Aarebrot. En stagnerene stat En stagnerene stat taper ambisjonsnivå. Den senker faglige krav, og minimaliserer kollektive løsninger. Privatisering er løsningen, hva er problemet? En stagnerene stat motsetter seg å ta konsekvense av samfunnsenringer lengst mulig. Den har fagforeninger som helst forsvarer seg mot anres forslag. Politikerne elsker sine løsninger uansett problem. I en stagnerene stat ominerer beriftsøkonomene over samfunnsøkonomene. Det kan være go beriftsøkonomi å utsette velikehol, utskrive pasienter raskt, spare på politiets utstyr og hole stillinger ubesatt, men et er årlig samfunnsøkonomi. En fortsatt aktiv stat En fortsatt aktiv stat beholer og øker sine ambisjoner. Den sikrer kollektive løsninger. Kvalitet i tjenesten er retningsgivene, men en tar hensyn til økonomi. Politikerne er problemorienterte, og innhenter informasjon. En fortsatt aktiv stat er skeptisk til konsulenter me forslag utgått fra management moter. Politikerne styrer ikke etter moter. Fagforeningenene forstår nøvenigheten av å tilpasse seg samfunnsforanring, og foreslår selv reformer. En fortsatt aktiv stat tenker samfunnsøkonomisk. Hensiktsmessighet avgjør riftsform. båe privatisering og sosialisering er mulig. New Public Management Aaraebrot er skeptisk til konsulenter me forslag utgått fra management moter. Dagens mote er New public management som han beskriver slik: Brukerunersøkelser er viktigere enn fagfolks meninger. Fagfolk tenker først og fremst på sine egeninteresser. Noen beslutninger esentraliseres, men bevilgningsmynighet esentraliseres ikke i samme gra. "De ansvarlige" skal sørge for ressursene. Bare "e ansvarlige" skal uttale seg. Lojalitetskrav og munnkurv kreves av e ansatte. I hvilken retning går vi? f Finn tilbake til basisprouktet YS Stat Fagforeningene må finne tilbake til basisprouktet. Hjertesaker og ialogen må yrkes, skjelettene må ryes ut av skapet og mearbeierne må være motiverte for foranring. Dansken Michael Valentin har skrevet bok om fagbevegelsen og gir overlevelsestips til organisasjonene. Det er i isse ager fagbevegelsen må avgjøre om e vil være enel av fortien eller fremtien. Skal e lykkes me et siste, må et legges til rette for at fagbevegelsens leelse får høre sannheten fra misfornøye melemmer. Melemmenes ønsker og behov må fram i lyset. Melemmene er ikke lenger en masse som har samme behov til samme ti. Det hanler om å skape et fellesskap me plass til forskjellighet. Han anbefaler agens fagforeninger og forbun å lage en ikke-test. Hva går u glipp av hvis u IKKE er melem her? Fagforeningene må greie å balansere mellom å være en serviceorganisasjon og en eltakerorganisasjon. fsju ogmeregler Michael Valentin har gjort som ansk film, laget "ogmeregler" for fagforeningsarbei. De lyer som følger: 1. Fokus på kjerneytelser. 2. Fellesskap og iniviualitet er ikke motsetninger men hveranres forutsetning. 3. Melemmenes interesse i fokus (bort me partipolitikk) 4. Engasjement og integritet skal være leertrå for alle valgte og ansatte. 5. Debatt framfor fortielse. 6. Lag en uunværlighetstekst. 7. Alle ansatte og fulltisvalgte skal ha et melem som verge, møt vergen minst fire ganger i året, forventninger og innsats avstemmes. Vergen skiftes ut hvert år for å sikre konstant ieutvikling. Fra venstre: Leer i SkL Kari Norheim, nestleer Jens Chr. Batt og sentralstyremelem Vegar Holmbakken på YS Stat konferansen Her i ivrig iskusjon om SkLs utforringer i fremtien etter å ha hørt ansken Michael Valentins forerag om overlevelsestips til fagbevegelsen. Fra venstre: Leer i YS Stat Tore Kvalheim og Michael Valentin.

8 Melemsforeler Likestilling Bensinavtale me Hyro Texaco - rabatt på listepris. Ny og gunstigere avtale er inngått. SkL har reforhanlet avtalen me Hyro Texaco. Me Hyro Texaco MasterCar får u rabatt på bensin og isel. Rabatten gis på listepris. I tillegg får u en rekke anre goe foreler. Likestillingsarbei staig like viktig Jenter er mer opptatt av likestilling enn gutter, ifølge en unersøkelse gjort blant ungommer mellom 15 og 25 år på vegne av Barne- og likestillingsepartementet. Dette bekrefter at vi fortsatt har mye ugjort når et gjeler likestillingsarbei. Samtiig er et nok grunn til å anta at utforringene er litt annerlees enn for en el år tilbake, sier YS-leer Rani G. Bjørgen. Ett kort mange foreler! Hyro Texaco MasterCar Årspris kr 0,- Bensin og Diesel Her får vi nå rabatt på 50 øre per liter bensin og 55 øre per liter iesel. Rabatten gis på listepris, på Hyro Texaco stasjoner, Uno- X automatstasjoner og Rema bensin automatanlegg. Listepris finner u på Bilvask Hver 6. bilvask er gratis. Reise og avlysningsforsikring Betaler u mist halvparten av reisen me Hyro Texaco MasterCar er u og in familie automatisk forsikret. Parafin og fyringsolje Rabatt på 15 øre per liter ve kjøp av parafin og fyringsolje i tillegg til gjelene markesrabatt. Strømavtale I e tre første månene får u Spot + 1,25 øre/kwh, og eretter Spot + 1,55 øre/kwh. Ingen fastle eller gebyrer i tillegg. For Spot : aglig oppatering finnes på Rabattert melemsskap hos Falck Tre måneers gratis Falck Bilmelemskap og eretter en fast rabatt på 15 % av orinær pris. Via melemskapet får u hjelp uansett årsak hele øgnet. Falck tilbyr også 15 % rabatt på anre tjenester. Dere som har Hyro Texaco kort me SkL avtale fra før Ifølge informasjon fra Hyro Texaco har alle som har kort fra før via enne avtalen, fått oppgraert sitt kort til å kunne gi samme foreler som her beskrevet. Hvoran få Hyro Texaco Mastercar Bestillingskjema og vilkår finner u velagt SkL-Info nr. 06/06, eller få en tilsent ve å kontakt SkLs sekretariat. Vilkår: Årspris kr 0, Varekjøpsgebyr kr 0 og fakturagebyr kr 0. Du får automatisk en kreittramme på kr men som kan utvies. Du får tilsent regning, vs en blir ikke automatisk trukket fra in konto. Me kortet kan u også betale taxi, restaurantbesøk og varekjøp samt heve beløp i minibanker. Sissel Skyltbekk Unersøkelsen viser at 91 prosent av jentene sier e er opptatt av likestilling. 74 prosent av guttene oppgir et samme. Samtiig sier hver fjere gutt at han ikke er interessert i likestilling. - Umielbart høres ette urovekkene ut, og et må vi ta på alvor. Samtiig har jeg behov for å si at likestillingsarbei er kommet langt. Når guttene i unersøkelsen sier at e ikke er opptatt av temaet fori et eksisterer likestilling nå, tror jeg nok at holninger blant agens unge er en annen enn et jeg vokste opp me. Like fullt er et nøvenig å fortsette arbeiet, sier YSleer Rani G. Bjørgen: - I arbeislivet erfarer vi essverre at et fremeles foregår forskjellsbehanling mellom kvinner og menn. Blant våre melemmer ser vi riktignok en utvikling hvor forskjellen i økene gra er knyttet til heltis- og eltisproblematikken. YS-leeren poengterer at likhet i lønn er et viktig tema lønnsforhanlingene. - Det skal ikke unerslås at mange opplever å få ulik lønn for likt arbei. Samtiig kan jeg i allefall på vegne av YS melemmer, si at vi har en positiv YS-leer Rani G. Bjørgen. utvikling. I større gra er man oppmerksom på at kvinner og menn selvsagt skal lønnes likt. Etter hvert har vi erfaringer fra enkelte forbun, at man i tariffavtaler bl.a. tar hensyn til føselspermisjon i tilknytning båe til karriere- og lønnsutvikling, sier Bjørgen: - YS har i snart 30 år jobbet målrettet me isse problemstillingene og jeg er gla for å kunne si at vi lykkes i å påvirke holninger på ette områet. For oss er et etter hvert blitt viktig også å rette søkelys mot likestilling i et bret og helhetlig perspektiv. Ve sien av at vi fortsatt skal jobbe aktivt me klassisk likestillingsarbei, er et nøvenig å rette mer oppmerksomhet runt anre iskrimineringsformer: knyttet til aler, seksuell orienteringer, funksjonshemminger og etnisitet. YS-leeren poengterer at e siste agers religionsebatt også reier seg om likestilling. - Som leer av lanets nest elste hoveorganisasjon er jeg grunnleggene opptatt av å bira til å utvikle et arbeisliv for alle. I arbeismiljøloven, som er arbeistakerens bibel, er et blant annet forbun mot iskriminering også pga religion. Respekt for ulike trosretninger, kulturell bakgrunn og etnisk opprinnelse er utvilsomt en staig større og viktigere utforring i vår mangfolige og globale veren, sier Bjørgen. Rani G. Bjørgen 14 15

9 Annonse Etiske retningslinjer Lyst på en utforring? Spennene verv leig i sentralstyret Vervene skal besettes av SkL melemmer. For vervet ser vi etter melemmer som: - er engasjerte - har stå på vilje - goe samarbeisevner - har evne til å by på seg selv Vi kan tilby: - varierte og spennene arbeisoppgaver - innflytelse som sentralstyremelem får u være me å påvirke beslutninger som former morgenagens Skatteetat og SkL som arbeistakerorganisasjon. - faglig utvikling u får anlening til å bygge go kompetanse på lover og avtaleverk i Staten. Du vil lære mye om organisasjonsutvikling, beslutningsprosesser, kulturbygging og samspillet mellom partene i arbeislivet. - anlening til å bygge nettverk - u treffer mange hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Du får elta på møter, kurs og konferanser i regi av SkL, YS og Skatteetaten. - go tilgang på informasjon - gotgjørelse -p.t. kr ,- i året Som topptillitsvalgt vil u få en hektisk og givene hverag. Båe arbeisti og noe friti vil gå me til vervet. Det vil være vanskelig å kombinere vervet me store faglige ambisjoner i in orinære stilling. En el reisevirksomhet må påregnes. Valgkomiteen har startet arbeiet me å sette sammen sentralstyre for SkL for perioen SkL organiserer alle profesjoner i hele Skatteetaten. Valgkomiteen ønsker å sette sammen ett sentralstyre som speiler båe breen og høyen i SkL. For ytterligere informasjon, ta kontakt me en i valgkomiteen: Sissel Eilefstjønn tlf: , Eel Leithe tlf: og Kari Schiøtz tlf: Etiske retninglinjer for statstjenesten Alle statsansatte er nå unerlagt statens nye etiske retningslinjer: De omfatter områer som hvilke gaver som kan mottas, "Whistleblowing", lojalitetskrav, statsansattes ytringsfrihet og retningslinjer om oppførsel overfor innbyggerne. Fornyingsminister Hile Grane Røys er ansvarlig for arbeisgiverfunksjonen i staten. Retningslinjene skal gjele generelt for hele statstjenesten,.v.s at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av isse retningslinjene. Det samme er regjeringens melemmer og alle politikere i epartementene. Målet for retningslinjene er å øke en etiske kvaliteten og bevisstheten i forvaltningen. De etiske retningslinjene er av overornet karakter og skal være generelle rettesnorer for leelsen og en enkelte ansatte. partementet som har overoppsyn me at reglene etterleves. Regjeringen og en enkelte statlige virksomhet må me utgangspunkt i retningslinjene viereutvikle og styrke en etiske bevissthet blant e ansatte. De etiske retningslinjene er bygget opp runt fem hovetemaer som er generelle bestemmelser, lojalitet, åpenhet, tillit til statsforvaltningen og faglig uavhengighet og objektivitet. Enhver ansatt har et selvstenig ansvar for å bira til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Mottak av gaver og anre foreler Statsansatte skal ikke ta i mot gaver, reiser, hotellopphol, bevertning, rabatter, lån eller anre ytelser eller foreler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke eres tjenestehanlinger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller anre en uberettiget forel. Dette gjeler også i tilfelle hvor isse forelene ikke vil påvirke eres tjenestehanlinger. Varslingsplikt om kritikkverige forhol Statsansatte må kunne varsle om kritikkverige forhol i forvaltningen. før Skal innbyggerne ha tillit til statstjenesten, er etisk kvalitet på tjenesteyting og mynighetsutøvelse en forutsetning. Det er moerniseringsevarsling skjer, bør forholet være tatt opp internt. Lyighetsplikt Statsansatte plikter å følge e rettslige regler og etiske retningslinjer som gjeler for virksomheten, samt ettekomme pålegg fra overornee. Lyighetsplikten mefører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk. Ytringsfrihet Statsansatte, så vel som alle anre, har en grunnleggene rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle anre forhol. Hensyn til innbyggerne Båe som mynighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betyelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen, og erme en enkelte ansatte, å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehanling og opptre me respekt overfor et enkelte inivi

10 Små-nytt Profileringsartikler Viktige verv i SkL Forbunsleer: Kari Myrjor Norheim, Mit-Telemark Nestleer: Jens Chr. Batt, Skien Vi gratulerer Ny jobb Per Magnar Stavlan sentralstyremelem og leer av SkL avelingen i Horalan er tilsatt ve Oslo Likningskontor, aveling personbeskatning. Han kommer fra Sunn Horalan likningskontor. Vi gratulerer og ønsker lykke til i ny jobb. Kurs og konferanser Grunnkurs for nye avelingsleere og fylkestillitsvalgte arrangeres i april, kursleere er Per Magnar Stavlan og Monica Bratvok. Konferanse for avelingsleere og fylkestillitsvalgte, arrangeres på Sunvollen april Årskonferanser febr Norlan 06.mars Rogalan mars Buskeru mars Horalan mars Troms 16.mars Hemark 22. mars Opplan mars Sogn og Fjorane Felles årskonferanser mars Oslo, Akershus, SKD og Østfol mars Sør - Østlanet ( - Buskeru) mars Møre og Romsal, Nor - og Sør - Trønelag SkLs vinopptrekker kr 25,- SkLs vase kr.250,- SkLs okumentmappe kr 150,- SkLs termos kr.75,- Styremelemmer: Per Magnar Stavlan, Sunnhorlan Vegar Holmbakken, Kristiansan Monica Bratvol, Asker og Bærum, Stjøral Liv M. Hægela, Vest-Ager FSK Dagny Hammer, Øvre Romerike Anne Kathrine Selsvik, Karmøy Varamelemmer: 1.Elisabeth Tønsberg, Øst-Telemark 2.Inger Sogn, SKD/BSS Grimsta 3.Erling Søgår, Mit-Hemark 4.Marit Hellum, Gjøvik Avelingsleere: Østfol: Kari M. Schiøtz, Freriksta Akershus: Erik Nøkleby, Follo Oslo: Torunn Haugen, Oslo Hemark: Jan Mobæk, Heemarken Opplan: Marit Hellum, Gjøvik Buskeru: Bente Knusen, Hokksun Vestfol: Inger Johanne B. Viken, Nor-Jarlsberg Telemark: Kjersti Peersen, Mit-Telemark Aust-Ager: Per Jarle Nørholmen, Grimsta Vest-Ager: Pål A. Guthe, Kristiansan Rogalan: Terje Vol, Jæren Horalan: Per M. Stavlan, Sunnhorlan Sogn og Fjorane: Jan Kåre Kjølsø, Sognal Møre og Romsal: Jan Olav Røal, Mole Sør Trønelag: Rita Myrvol, Tronheim Nor-Trønelag: Jostein Valan, Inre Namal Norlan: Elin D. Mjelle, Boø Troms: Bent M. Henriksen, Sør-Troms Sk: Inger Helen Jensen Kontaktle: Finnmark: Knut Bolan, Vest-Finnmark Sekretariatet: Aresse: Lakkegata 3, 0187 Oslo Tlf: Faks: E-post: Jens Chr. Batt, tlf Danica Milosevic, tlf Sissel Skyltbekk, tlf Dagny Hammer, tlf ( ons./tors. ) Møterom/Kari, tlf I tillegg har vi bra lager av følgene artikler: 60 år SkLs vekkerur kr. 135,- Reaksjonen: SkLs Styringsokumenter 2006 SkLs brevåpner i Telemarkmønster kr. 100,- Vi gratulerer Liv Peersen Sekretariatet/ Stjøral likningskontor Alle profileringsartiklene er subsiierte, og e senes essuten fraktfritt ut. For Tlf: / Mobil: hjerteligst me 60 års agen Det er oppnevnt en arbeisgruppe som skal arbeie me SkLs kostnaer. Ansvarlig reaktør: øvrig kan SkL-penner og SkL-krus senes e som måtte mangle ette - uten E-post: som var en Liv Peersen jobber ve Nærøy Styringsokumentr for perioen Kari M. Norheim, Tlf etatskontor i Nor - Trønelag De skal også se på Utgiver: Bestilling kan senes til: Skatteetatens Lansforening Hun har vært melem av LFL hvoran styringsokumentene er og SkL sien hun startet i brukt opp mot årlige prioriterte Danica M. Utforming: Heirun Klevan etaten. tiltak. Gruppen består av Ragnar Grina, Elin D. Mjelle, Knut Bolan Ansvarlig Trykk: Grenlan Reklame A/S og. Manusfrist for SkL-nytt nr 2/06 er 6. april Glass kr 20,- Krus kr 20,-

11 B-Bla (Returaresse) SkL-Nytt Lakkegata Oslo Informasjons- og innmelingsblankett Etternavn: Fornavn/ mellomnavn: Privataresse: Postnr.: Postste: Arbeisste: Jeg ønsker å få post tilsent: Privat På kontoret Ja, jeg ønsker å få tilsent ytteligere informasjon om : SkL YS Forsikring Bank Anre økonomiske foreler Ja, jeg vil bli melem i Skatteetatens Lansforening Føselsnr. (11 siffer): Stillingskoe (1): Ansiennitet (1): Stillingsanel (1): Lønnstrinn (1): Ja, jeg samtykker i at kontigenten (2) trekkes i lønnen Jeg ønsker hjelp til å mele meg ut av en annen fagforening For ivaretakelse av mine melemsbetingelser samtykker jeg i at SkL utleverer nøvenige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS' samarbeisparter. Ste: Dato: Unerskrift: 1) Se lønnslipp for stillingskoe, ansennitet, stillingsanel og lønnstrinn 2) Kontigenten utgjør 1,1 prosent av regulativlønn. Prosenten ekker også istriktsavelingens utgifter. Noen istrikstsavelinger har et minimalt tillegg som brukes lokalt til felles beste. Blanketten senes til: SkL, Lakkegt. 3, 0187 Oslo Telefon: Telefax:

Analyser av indekser på Skoleporten 2016

Analyser av indekser på Skoleporten 2016 Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2016 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2017 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg Analyser av inekser

Detaljer

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,

Detaljer

Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet

Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet Christian Wenelborg og Joakim Caspersen Høyt presterene elevers vurering av læringsmiljøet Analyser av Elevunersøkelsen 2013 og 2014 Rapport 2016 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg og Joakim Caspersen

Detaljer

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune. 1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune. 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

HR-seksjonen Etiske retningslinjer Toll- og avgiftsetaten

HR-seksjonen Etiske retningslinjer Toll- og avgiftsetaten HR-seksjonen 10.06.09 Etiske retningslinjer Toll- og avgiftsetaten FORORD Lojalitet, åpenhet, tillit og uavhengighet er viktige prinsipper i etatens etiske retningslinjer. Jeg ønsker at alle i etaten skal

Detaljer

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998 Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 998 Fag STE 67 VVS-teknikk Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høgskolen i Narvik øsningsforslag Kontinuasjonseksamen.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015 ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG November 2015 Formål Etikk brukes for å beskrive et samfunns oppfatning av hva som er rett og galt. Sykehusbygg tar utgangspunkt i de etiske retningslinjene som er

Detaljer

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider 1.2. Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteer Kapittel 1 Innlening og motivasjon 1.1 Innlening Mye av agens virksomhet på WWW, alt fra nettbanker til bibliotekkataloger, er ynamisk, interaktiv

Detaljer

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel.

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel. Løsningsforslag FYS / FY / FYS Elektromagnetisme, torsag 8. esember Ve sensurering vil alle elspørsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenummer), men vi forbeholer oss retten til

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer SIRDAL KOMMUNE Etiske retningslinjer For folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune Vedtatt i kommunestyre 26.06.10, sak 10/53 Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune 1.

Detaljer

Logaritmer og eksponentialfunksjoner

Logaritmer og eksponentialfunksjoner Logaritmer og eksponentialfunksjoner Dette er fra e to første forelesningene i MA02 våren 2008. Noe er skrevet mer ut, men mange etaljer er utelatt. De er utelatt me vilje, for at u skal fylle em ut selv!

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog 8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Fagforbunet Lansforbun Akaemikerforb. Utanningsforb. Sykepleierforbunet Fysioterapeutforbunet Ergoterapeutforbunet Forskerforbunet høyskoleut.forb. maskinistforbun Yrkesforbun Skoleleerforbun Raiografforbun

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN

ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN ETISKE RETNINGSLINJER FOR HORTEN KOMMUNE Kortversjon vedtatt av kommunestyret 19.11.2007 1. GENERELLE BESTEMMELSER Ansatte og folkevalgte i kommunen skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune. hjelp til å ta de riktige valgene

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune. hjelp til å ta de riktige valgene Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene ETISKE REGLER HJELP TIL Å HANDLE RIKTIG Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobbsituasjonen.

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Arbeidslivets grunnlov Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbei mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 3 kommuner i Helse Fonnas områe Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt.

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. NY SOM TILLITSVALGT Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. Som tillitsvalgt i Parat har du gjennom vårt opplæringsprogram

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Lærerundersøkelsen ( )

Lærerundersøkelsen ( ) Læreruersøkelse (2007-2013) - Stiftelse Troheim Iteratioal School Sample Coucte Ivite Aswere Stiftelse Troheim Iteratioal School Respose rate Aoy mise Data upate Vår 2013 19 12 63,16 22.05.2013 Læreruersøkelse

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen

Hovedavtaler som lederverktøy. Hvorfor hovedavtaler? Hovedavtaler - generelt. v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hovedavtaler som lederverktøy v/seksjonssjef Bjørn Ove Kvavik Legeforeningen Hvorfor hovedavtaler? Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen i 1935 Fredsplikt mot rettigheter

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

1. GENERELLE BESTEMMELSER

1. GENERELLE BESTEMMELSER Horten kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sdo_DokID» / «Sas_ArkivSakID» - «Sdo_DokNr» «Sas_ArkivID» Dato: «Sdo_DokDato» KVALITETSHÅNDBOK

Detaljer

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 1.8.2013-31.7.2015 1. Lønns- og arbeidsvilkår Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Følge opp sentrale

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»?

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Tor Nygaard Altinndagene 2013 Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Det vi skal snakke om: Offentlig databehov

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Roller og oppgaver for styret. Hvordan arbeide effektivt? Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke

Roller og oppgaver for styret. Hvordan arbeide effektivt? Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Roller og oppgaver for styret. Hvordan arbeide effektivt? Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Min erfaring med styrearbeid Egen erfaring fra styrearbeid i 10 små og mellomstore organisasjoner innen Media,

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet

Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Hva er Parat? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten, flytting eller

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder.

MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder. MR-møte 26.01.15. Samtalereferat fra møte med kirkesjef, personalsjef og fellesrådsleder. Per Johannes hadde en kort innledning og ga ordet til Øyvind Stabrun. Øyvind Stabrun innledet samtalen med å redegjøre

Detaljer

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder

Virksomhetsplan År/periode: NHF Region: Agder Virksomhetsplan År/periode: 2017-2018 NHF Region: Agder Innledning: Virksomhetsplanen skal først og fremst være et arbeidsdokument for tillitsvalgte og ansatte i NHF Agder Planen beskriver regionens viktigste

Detaljer

Langeholmen ro- og padleanlegg Områdereguleringsplan Kopi av innspill mottatt ved oppstart av planarbeid

Langeholmen ro- og padleanlegg Områdereguleringsplan Kopi av innspill mottatt ved oppstart av planarbeid .nr. 201212281-123 Langeholmen ro- og paleanlegg Områereguleringsplan Kopi av innspill mottatt ve oppstart av planarbei Bergen kommune Saksbehanler: Ola Mittun Postboks 7700 Telefon: 46888567 Seksjon:

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 13.12.2016, sak 71/16 Vedtatt av kommunestyret i sak 71/16, versjon 1, dato 13.12.2016 Innledning Målet med etiske

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER. For personer i tjeneste for Nordland fylkeskommune

ETISKE RETNINGSLINJER. For personer i tjeneste for Nordland fylkeskommune ETISKE RETNINGSLINJER For personer i tjeneste for Nordland fylkeskommune 2 INNLEDNING Personer i fylkeskommunal tjeneste er ansatte, politikere, tillitsvalgte, personer i fylkeskommunale råd og utvalg

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling 11.05.2016 Marit Moe, daglig leder KS Nord-Trøndelag marit.moe@ks.no 95 22 24 25 Disposisjon KS kurs

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Landsmøtet NYTT. God jul og godt nytt år. side 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND. Nr. 5-2006/29. årgang. Du kan hvis du vil.

Landsmøtet NYTT. God jul og godt nytt år. side 10 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND. Nr. 5-2006/29. årgang. Du kan hvis du vil. NYTT God jul og godt nytt år Nr. 5-2006/29. årgang Du kan hvis du vil Side 6 Hvor viktig er kommunikasjon i en organisasjon? Side 8 Den nye staten Hva driver dere på med i Oslo? Side 12 Side 16 Illustrasjon:

Detaljer

Sammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor

Sammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor Sammen for kvalitet Sammen for kvalitet Fagforbundet setter søkelyset på kvalitet på offentlige tjenester. Forbundet ønsker å vise i praktisk arbeid og med gode eksempler at medlemmene gjør en viktig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer