Høringsuttalelse. Miljødirektoratet referanse: 2014/7968

Transkript

1 22.oktober 2016 Oslo Reptilpark AS Postboks 6656 St. Olavsplass 0129 Oslo Høringsuttalelse Miljødirektoratet referanse: 2014/7968 Oslo reptilpark støtter Mattilsynets forslag om å endre på dagens regelverk vedrørende hold og innførsel av reptiler og amfibier i Norge. Vi legger også til høringsuttalelsen vår fra i april i år på Mattilsynets høringsrunde ref. nr 2015/ Risiko for overlevelse i nordisk natur Norge har et veldig lite antall reptiler og amfibier som naturlig hører til, og dette er takket være det tøffe klimaet vi har her. Ingen arter som er foreslått på positivlisten er arter som takler kulde og minusgrader, og selv temperaturer under 14 grader vil bli for tøft for de fleste på positivlisten. Tropiske herptiler generelt tåler store temperaturforandringer over lang tid svært dårlig, da de fysiologisk sett ikke er bygd til å takle det på samme måte som f.eks en norsk hoggorm er. Mange av artene på positivlisten legger egg, og reptilegg er svært ømfintelige for store temperaturforandringer eller upassende luftfuktighet. Mange på positivlisten produserer egg som krever en nøye kontrollert inkubering på 30 grader over dager. Hvis temperaturen endrer seg mer enn 5-10 grader over lengre periode så er det stor sjans for at egget enten dør, eller at fosteret i egget ikke utvikler seg på riktig måte. NINA har skrevet en nøye rapport ( rapport Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge) på dette emnet i 2012, med en oppdatert versjon skrevet i mai Tatt dette til betrakning, anser vi det som umulig for at de foreslåtte reptilene og amfibiene vil kunne overleve og etablere seg i norsk fauna. Dette var også et av de viktige kravene Mattilsynet hadde da den originale positivlisten ble produsert, og positivlisten har holdt seg innafor det.

2 Vi ønsker også sterkt å påpeke at dersom det under noen omstendigheter ville vært en reel risiko for at noen av artene som ønskes tillat kunne kunne vært en innvaderende og skadelig art for norsk flora og fauna så hadde Oslo reptilpark vært ekstremt imot lovlig import og hold av disse. Tropiske reptiler funnet i norsk natur Det hender fra tid til annen at man hører om funn av eksotiske reptiler i norsk natur, og dette er selvfølgelig en uting som aldri burde skje til å begynne med. Samtidig, så gir det oss et godt innblikk i praksis hvordan tropiske reptiler (ikke) takler nordisk klima. Av alle slanger som har blitt avbildet i media og slanger funnet ute som vi personlig har fått inn via Mattilsynet, så er det snakk om syke, tynne dyr i svært dårlig forfatning. I mange tilfeller er de også funnet døde. For noen år tilbake fikk vi inn en steppevaran (Varanus exanthematicus) som hadde blitt funnet ute på en golfbane, ingen vet hvor lenge den har gått ute, men vi vet for sikkert at hvis den ikke hadde fått den umiddelbare veterinærbehandlingen og oppfølgingen i ukene etter så ville den ha dødd av å ha vært nedkjølt altfor lenge og dehydrering. Denne arten kommer fra deler av Afrika hvor nettene ofte er mye kjøligere enn dagen, men selv klimaet i Norge ble altfor tøft. Faktum er, en vanlig norsk sommernatt er for kjølig for en tropisk reptilkropp, og det går slettes ikke mange dagene før dyrene vil være så nedkjølt at de ikke fungerer lengre som normalt. Dette er trist for dyrene det gjelder, men allikevel helt klart et positivt faktum, da sjansen for etablering av ville bestander er ekstremt lav. Andre dyrearter som man hyppigst finner satt ut i naturen er terrapiner/sumpskilpadder. Disse er med flere gode grunner valgt bort fra positivlisten, og ikke under noen omstendigheter støtter vi lovliggjøring av disse artene som faller under gul- eller rødøret terrapin, Trachemys scripta ssp. Dette er svært krevende arter som dessverre blir solgt som søte små rett over grensa, og folk innser ikke hvor store de blir, hvor dyrt utstyret er og hvor mye tid og plass disse dyrene krever. Vi vil også understreke rømte og utsatte kjæledyr og hobbydyr slettes ikke kun gjelder reptiler og amfibier, da dette skjer i alle dyregrupper, hvorav reptiler har lavest sjanse til å overleve nordisk klima. Vedrørende smitte og sykdom Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er helt klart svært ødeleggende i de landene soppen trives best i. Med det sagt, så anser vi ikke de 3 amfibiartene som foreslås tillat som noen direkte trussel mot norsk fauna, på grunn av disse opplysningene: Bd trives i veldige fuktige omgivelser hvor det ikke er altfor varmt, eller altfor kaldt, helst i områder høyt over havet. Tåkeskogområder i Australia og Mellom/Sør-Amerika har derfor vist seg å være mest gunstige for soppens overlevelse. Chytrid har ikke klatret noe særlig nord på kartet, og vi mener det kommer av klimatiske grunner som gjør at soppen ikke trives. Bd dreper raskt, det går sjeldent lengre enn 20 dager etter frosken er smittet før den er død. Dvs, importerte dyr som har smitten vil ikke leve lenge, og ved å følge enkle karanteneregler

3 så er en infeksjonspredning lett å unngå. Karantene oppfordres alltid uansett hvilke dyreart man anskaffer seg før man setter de sammen med resten av «flokken», enten om det er smågnagere, fugl eller herptil. Bd kan lett oppdages og omtales med suksessrik behandling med soppdrepende midler i privat eie. Smittede dyr har ofte en rødtone over hele huden, og vil krøke seg sammen og virke apatisk til all kontakt. Afrikansk klofrosk (Xenopus laevis) ble fjernet fra positivlisten fordi denne har nå i senere tid blitt bevist å være en bærer av soppen. Hva dette betyr, er at artene som er utsatt for å være bærere vil man ikke kunne se på om de har Bd, ettersom de er immune mot sykdommen og vil dermed ikke dø av den. Andre arter som også er bærere er Rhinella marina (agapadden) og Lithobates catesbeianus (Amerikansk oksefrosk). Av de tre amfibieartene som er foreslått på positivlisten, så er det ingen som er bærere av Chytrid. Chytrid er det mest sannsynlig å se blant viltfangstindivider, og siden viltfangst er noe vi sterkt ønsker å unngå uansett så kan chytrid lett unngås ved å kun tillate import av dyr med oppdretterbevis eller liknende. Vi viser også til Sverige, hvor det i mange år har vært fri flyt av herptiler, og det har ikke vært noen dokumenterte tilfeller av chytrid i naturen. Dersom Skandinavia skulle vært utsatt for å få chytrid i naturen, så er vi sterkt tvilende til at det vil være et resultat av lovlige amfibiearter i privathold, men heller fra smitte av naturlig viltlevende bestander fra andre land. Ved å legalisere noen herptilarter så vil man dermed ha mer tilsyn og kontroll over hva som kommer over grensen. Reptiler og amfibier blir holdt i tusentall i ulovlig eie den dag i dag i Norge, og dersom chytrid ville vært noen nevneverdig trussel så ville vi nok sett resultater av det for lenge siden både i Norge og Sverige. Stort sett støtter vi oss på føre-var-prinsippet, men ettersom det har vært holdt herptiler i Skandinavia i en årrekke uten å se noe til Chytridsmitte, så mener vi at føre-var-prinsippet ikke har noen hensikt i dette tilfellet. Sjansen for viltfangst på nevnte arter i høringsbrevet Først og fremst, artene som har blitt satt på positivlisten er arter som det allerede er bevist godt oppdrett på i Skandinavia, inkludert Norge. Fra førsteutkastet av Positivlisten (år 2008) utredet av NHF i regi av Mattilsynet står blant annet følgende: «Arten skal være veletablert i fangenskap, altså oppdrettet i flere generasjoner i betydelig omfang.

4 Det skal ikke være problemer med dyrevernmessig uheldig transport (eks. grønn iguan som importeres fra Latin-Amerika) og viltfangst.» Alle arter på positivlisten følger disse to kravene. Kranset gekko (Correlophus ciliatus) Kranset gekko er et spesielt tilfelle av hvordan dyr i privateie kan bidra til å hjelpe ville populasjoner vokse. Kranset gekko var trodd utryddet i naturen i mange tiår, frem til i 1994 hvor noen individer ble funnet. Disse individene ble tatt inn og avlet på, og har i vel over 10 år vært en av de mest tallrike gekkoene i fangenskap på verdensbasis. Fra en svensk nettside så viser det alene akkurat nå 15 online annonser hvor det er salg av individer fra private hjemmeoppdrett. Kranset gekko kommer fra en liten øygruppe langt ute i Stillehavet utenfor Australia, og er dermed en svært lite attraktiv smuglerrute generelt. Av alle individene som finnes på verdensbasis i privat eie så sjansen for at noen av disse er viltfangst uhyrlig liten. Takket være at gekkoen avler så lett i fangenskap, så har det vært null etterspørsel av viltfangsindivider. Med det så konkluderer vi med at det å tillate kranset gekko i Norge vil ikke på noe som helst plan ødelegge for den ville bestanden og øke viltfangst, og bør absolutt bli på positivlisten. Perlefirfisle (Timon lepidus) Denne arten er ikke spesielt utsatt for viltfangst, av særlig tre grunner: 1) Arten er ikke lovlig å eie i de landene den naturlig forekommer. 2) Arten avler veldig lett i fangenskap, og de legger mediumstore kull med egg flere ganger i året. 3) Arten er ikke blant de aller mest ettetraktede og populære (som for eksempel leopard gekko, kranset gekko eller skjeggagam er,) og dermed så vil de få kullene i året som allerede avles i både Norge og Sverige dekke etterspørselen mer enn nok. Kommersielt sett så eksisterer det ingen gevinst av viltfangst av disse, og dermed så finnes det rett og slett ikke noe særlig marked for det. Med det så konkluderer vi med at det å tillate perlefirfisle i Norge vil ikke på noe som helst plan ødelegge for den ville bestanden og øke viltfangst, og bør bli på positivlisten. Argentinsk hornfrosk (Ceratophrys ornata) Argentinsk hornfrosk avler lett og er en relativt lettstelt art. Viltfangst forekommer av og til i USA, men ettersom det både er dyrt og tidskrevende å importere dyr fra USA til Europa, og at arten allerede avles i moderate tall i Europa, så ser vi på det som en veldig liten bekymring av hva viltfangst angår. White s trefrosk (Litoria caerulea)

5 White s trefrosk er en svært lettstelt art, og avler lekende lett. De får mellom egg to ganger i året, hvilket betyr at 1-2 oppdrettere i skandinavia lett dekker etterspørselen på denne froskearten. Senest i februar år var det oppdrett på disse i Sverige. Viltfangst fra Australia er et ikke-eksisterende problem ettersom Australia har en av verdens strengeste exportregler. Viltfangst av arten fra Ny-Guinea forekommer i små doser, men sjansen for at disse skulle nå Norge er liten ettersom det allerede finnes oppdrettere som lett metter markedet nok som det er. Trefarget dvergfrosk (Epipedobates tricolor) Trefarget dvergfrosk eksisterer det allerede et stort oppdrett på i Norden, mye mulig av de mest oppdrettede amfibiene som finnes. Dette er en relativt lettstelt frosk som trives godt i tropiske terrarier, og avler like lett på lik linje som guppyfisk, og det er veldig vanlig å se salg av norskfødde individer relativt ofte. Frykten for viltfangst er forsvinnende liten, nettopp pga hvor lett oppdrett er på disse og dermed ikke «verdt gevinsten» å smugle viltfangede individer ut av moderlandet og helt til Norge. Felles for alle tre froskeartene er at dette er ikke sjeldne arter som er vanskelige, og dermed dyre å få tak i. Dette er arter som avler lett i fangenskap, og dermed finnes det ikke noe «nødvendig» marked for viltfangst for å dekke etterspørselen for artene. Med vennlig hilsen, Oslo Reptilpark Are Hogner Eier Camilla Bjerke Daglig leder