Den 16. november 2016 holdt Bergen bystyre møte i Gamle Rådhus. Møtet startet kl og ble hevet kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 16. november 2016 holdt Bergen bystyre møte i Gamle Rådhus. Møtet startet kl og ble hevet kl Til stede under opprop: Det Norske Arbeiderparti: Marte Mjøs Persen, Geir Steinar Dale, Lubna Boby Jaffery, Linn Katrin Pilskog, Rune Bakervik, Lillian Vangberg, Roger Valhammer, Kristin Akselberg, Endre Meyer Tvinnereim, Ronja H. Løseth Breisnes, Øystein Hassel, Nils Gunnar Knudsen, Shady Abusaada, Ruth Sølvi Brudvik, Per E Stiegler, Rolf Jens Brunstad, Natacha Vallebona Rivera, Rasmus Haugen Sandvik, Reidar Staalesen, Stig Morten Frøiland, Linda Lein, Ragnhild Hoff Eilertsen, Hallgeir Utne Hatlevik vara og Karl Johan Kirkebø - vara Høyre: Henning Warloe, Hilde Onarheim, Jana Midelfart Hoff, Norvald Bjarne Visnes, Charlotte Spurkeland, Asle Steiestøl Wingsternes, Eivind H. Hermansen, Didrik Fasmer, Anette Strand, Anine Frølich, Robert Monsen, Jacob Mæhle, Lise Wergeland Strømmen, Sara Berge Økland, Kjersti Pettersen vara og Sentoorvasan Singaravel vara Fremskrittspartiet: Tor A. Woldseth, Eiler Macody Lund, Daniel C.E. Hägglund, Christian Haugen vara og Marte J. Monstad - vara Sosialistisk Venstreparti: Mikkel Grüner, Hilde Maria Boberg Andresen, Lillian Blom, Kerim Hestnes Nisancioglu og Andreas Madsen Berg Kristelig Folkeparti: Marita Moltu, Harald Berge Breistein, Elisabeth Leirgul og Per Erik Gåskjenn - vara Miljøpartiet De Grønne: Sondre L. Båtstrand, Randi Elisabeth Amundsen Diane Alexandra Berbain og Øystein Bønes - vara 465

2 Venstre: Per-Arne Hvidsten Larsen, Åsta Årøen, Njaal Hendrik Neckelmann og Ingrid Nergaard Fjeldstad Rødt: Sofie Marhaug Senterpartiet: Ove Sverre Bjørdal 64 representanter til stede ved opprop. Henry Berg (A) møtte kl Raymond Larsen (A) møtte kl Torstein Dahle (R) møtte kl Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet: Jan Davidsen Raa - uoppsettelig arbeid Liv-Wigdis Smith - syk Fremskrittspartiet: Silje Hjemdal - uoppsettelig arbeid Miljøpartiet De Grønne: Ingrid Randisdatter Fjellberg - syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Arbeiderpartiet: Margareth Eilifsen (uoa) ble avløst av Karl Johan Kirkebø kl Hallgeir Utne Hatlevik ble avløst av John Brattåker fra kl.1700-slutt Thor Brekkeflat ble avløst av Henry Berg fra kl Høyre: Dag Skansen (uoa) ble avløst av Sentoorvasan Singaravel kl Geir Kaland (uoa) ble avløst av Kjersti Pettersen kl Fremskrittspartiet: Helge Stormoen (uoa) ble avløst av Marte J. Monstad kl Kristelig Folkeparti: Trygve Birkeland (uoa) ble avløst av Per Erik Gåskjenn kl Habilitetsvurdering: Til sak : Bystyret fant Ragnhild Hoff Eilertsen (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. 466

3 Til sak Bystyret fant Ove Sverre Bjørdal (Sp) inhabil. Han er i henhold til vedtak i BEBY inhabil i revisjonssaker fra Deloitte. Steinulf Tungesvik (Sp) møtte. Fra byrådet: Møteleder: Fra bystyrets kontor Merknader til dagsorden: Byrådsleder Harald Schjelderup, Byråd Dag Inge Ulstein, Byråd Erlend Andreas Horn, Byråd Pål Hafstad Thorsen, Byråd Rebekka Ljosland, Byråd Julie Andersland og Byråd Anna Elisa Tryti Ordfører Marte Mjøs Persen (A) Rådgiver Marte Holm Rådgiver Ragnar Zakariassen Førstekonsulent Birgitte Worren Bratland Førstekonsulent Heidi Johannesen Førstekonsulent Bodil Bøe Vetaas Førstekonsulent Arne Reinhard Vågenes Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Godkjenning av protokoll fra BEBY Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Kjøreplan og saker til gjennomsyn BEBY Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Følgende dokumenter ble sendt ut i forkant av møtet: Kjøreplan for bystyrets møte Orienteringsskriv - Opprettelse av ny Etat for inkludering Muntlige spørsmål til bystyret Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Se muntlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Ragnhild Hoff Eilertsen (A) stilte spørsmål vedr sykefravær i hjemmebaserte tjenester. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 467

4 105. Henning Warloe (H) stilte spørsmål vedr julegudstjenester. Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet Eiler Macody Lund (FrP) stilte spørsmål vedr Krohnsminde Idrettsplass. Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet Hilde Maria Boberg Andresen (SV) stilte spørsmål vedr. bemanning i SFO. Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet Harald Berge Breistein (KrF) stilte spørsmål vedr finansiering av Senter for krisepsykologi. Byråd Dag Inge Ulstein besvarte spørsmålet Sondre L. Båtstrand (MDG) stilte spørsmål vedr Dakota Access Pipeline. Byråd Dag Inge Ulstein besvarte spørsmålet Åsta Årøen (V) stilte spørsmål vedr Norsk Kulturminnefond. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet Sofie Marhaug (R) stilte spørsmål vedr aktivitetskort og AdO. Byråd Julie Andersland besvarte spørsmålet Ove Sverre Bjørdal (Sp) stilte spørsmål vedr politiets prioritering i narkotikasaker. Byrådsleder Harald Schjelderup besvarte spørsmålet Ruth Brudvik (A) stilte spørsmål vedr internett på sykehjem. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet Robert Monsen (A) stilte spørsmål vedr Fløen og sikkerhetsutfordringer. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 468

5 115. Christian Haugen (FrP) stilte spørsmål vedr finansiering av sykehjemsplasser. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet Mikkel Grüner (SV) stilte spørsmål vedr forvaltningsrevisjon Orange Helse AS. Byråd Dag Inge Ulstein besvarte spørsmålet Elisabet Leirgul (KrF) stilte spørsmål vedr Varden skole. Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet Diane Alexandra Berbain (MDG) stilte spørsmål vedr klarspråk. Byrådsleder Harald Schjelderup besvarte spørsmålet Interpellasjoner til bystyret Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr 35: Bystyret ber byrådet vurdere anskaffelse av Kjødetomten/Dikkedokken Nord for fremtidige kulturelle formål. til interpellasjon nr 36: Bystyre ber byrådet utrede muligheten for at byombudet kan fungere som en uavhengig tredjepart for barn og foreldre i mobbesaker. Bystyret ber byrådet vurdere om mobbing i barnehagen skal behandles som en del av handlingsplanen mot mobbing. Dersom dette ikke er hensiktsmessig ber bystyre byrådet behandle mobbing i barnehagen i en annen passende plan. til interpellasjon nr 37: Bystyret ber byrådet sikre at alle skolene har et godt likeverdig tilbud til de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste i skoletiden. til interpellasjon nr 38: Bystyret ber byrådet sikre tilbakeføring av parsellhagene i Fløen så snart som mulig og senest etter endt bygging i området i forbindelse med bybanen til Fyllingsdalen. Midlertidige erstatningsarealer innen rimelig avstand i anleggsperioden bør utredes dersom traséen setter parsellhagen ut av drift i mer enn et år. Bergen trenger flere såkalte «blågrønne strukturer»: parker, elver, vann, badeplasser og friluftsområder som er tilrettelagt for flest mulig bergensere. Byen vår har for få koloni- og parsellhager sammenlignet med andre byer. Bystyret ber byrådet legge til rette for flere slike der det er hensiktsmessig. Se interpellasjoner i spørsmålsregisteret på 469

6 35. Andreas Madsen Berg (SV) og Charlotte Spurkeland (H) fremmet interpellasjon vedr kjøp av Kjødetomten (tidl interpellasjon til BEBY ). Spørsmål: Er byrådet enig i at det er behov for et nytt kulturbygg som blant annet rommer et nytt musikkteater, og at Kjødetomten vil være godt egnet til dette formålet? Forslag fremsatt i bystyret Daniel Hägglund (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag til vedtak: «Bystyret ber om at Kjødetomten reguleres til kulturformål slik at tomten kan være lokasjon for musikk, teater og andre kunst- og kulturformer». Andreas Madsen Berg (SV) fremsatte på vegne av H og SV følgende forslag til vedtak: 1. «Kjødetomten/Dikkedokken Nord, reguleres til kulturformål slik at tomten kan brukes til musikkteater og andre fremtidige behov innenfor kulturformål. 2. Bystyret ber byrådet gå til anskaffelse av Kjødetomten/Dikkedokken Nord for fremtidige kulturelle formål.» Rune Bakervik (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende alternative forslag til vedtak: «Bystyret ber byrådet vurdere anskaffelse av Kjødetomten/Dikkedokken Nord for fremtidige kulturelle formål.» Andreas Madsen Berg (SV) fremsatte på vegne av H og SV følgende merknad: «Regulering av tomten må ses i sammenheng med nærliggende utviklingsprosjekter (Bærstadtomten/Dikkedokken Syd).» Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Forslag fra FrP fremsatt av Daniel Hägglund (FrP) fikk 33 stemmer (H+FrP+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Forslag fra H og SV, punkt 1,fremsatt av Andreas Madsen Berg (SV) fikk 33 stemmer (H+FrP+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Forslag fra H og SV, punkt 2, fremsatt av Andreas Madsen Berg (SV) fikk 28 stemmer (H+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Forslag fra A, KrF og V, fremsatt av Rune Bakervik (A) ble vedtatt med 62 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp) Merknad fra H og SV, fremsatt av Andreas Madsen Berg (SV) fikk 28 stemmer (H+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Byråd Julie Andersland besvarte spørsmålet. 470

7 36. Linn Katrin Pilskog (A) fremmet interpellasjon vedr mobbing i barnehagen. (tidl interpellasjon nr 34 til BEBY ). Spørsmål til byråden Hvordan jobber barnehager i Bergen for å forhindre mobbing? Har byråden planer om å intensivere og formalisere arbeidet mot mobbing i barnehagen? Forslag fremsatt i bystyret Reidar Staalesen (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende forslag til vedtak: «Bystyre ber byrådet utrede muligheten for at byombudet kan fungere som en uavhengig tredjepart for barn og foreldre i mobbesaker. Bystyret ber byrådet vurdere om mobbing i barnehagen skal behandles som en del av handlingsplanen mot mobbing. Dersom dette ikke er hensiktsmessig ber bystyre byrådet behandle mobbing i barnehagen i en annen passende plan». Sofie Marhaug (R) fremsatte på vegne av R følgende tilleggsforslag: «For å gjennomføre intensjonene i interpellasjonen kreves det økt bemanning i barnehagene. Bystyret ber byrådet ta dette med i saken om bemanningsnorm, jf. bystyrets vedtak 309/15 om at denne saken skal legges frem i 2016.» Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Forslag fra A, KrF og V fremsatt av Reidar Staalesen (A) ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra R fremsatt av Sofie Marhaug (R) fikk 8 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet. 37. Hilde Maria Boberg Andresen (SV) fremmet interpellasjon vedr evaluering av skolegudstjenester i Bergensskolen. Forslag fremsatt i bystyret Hilde Maria Boberg Andresen (SV) fremsatte følgende forslag til vedtak: Bystyret ber byrådet igangsette en evaluering av praksis rundt skolegudstjenester i kommunen. Evalueringen skal ta med seg all skoleaktivitet i forbindelse med gudstjeneste, inkludert tid som eventuelt blir brukt til forberedelser, og spesielt vurdere om alle elever som ønsker det får et likeverdig alternativt tilbud.» Kristin Akselberg (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende forslag til vedtak: «Bystyret ber byrådet sikre at alle skolene har et godt likeverdig tilbud til de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste i skoletiden.» 471

8 Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Forslag fra SV fremsatt av Hilde Maria Boberg Andresen fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Forslag fra A, KrF og V fremsatt av Kristin Akselberg (A) ble vedtatt med 62 stemmer (A+H+FrP+KrF+MDG+V+R+Sp). Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet. 38. Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fremmet interpellasjon vedr parsellhager. Spørsmål: Hvordan vurderer byrådet å sikre at vi får flere parsellhager i byen og at tilbudet økes i samsvar med den store interessen? Hvilke grå ubebygde tomter har vi i byen som kunne bli nyttiggjort til ett slikt formål? Forslag fremsatt i bystyret Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fremsatte på vegne av SV følgende forslag til vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å tilrettelegge for nye areal i nærhet til Bergen sentrum for parsellhager tilsvarende eller større enn dagens areal i Fløen parsellhage. 2. Bystyret ber byrådet sikre tilbakeføring av parsellhagene i Fløen så snart som mulig og senest etter endt bygging i området i forbindelse med bybanen til Fyllingsdalen. 3. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) ber bystyret byrådet om å kartlegge behovet for parsellhager i Bergen sentrum og tilrettelegg for disse der det er hensiktsmessig.» Endre M. Tvinnereim (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende forslag til vedtak: «Bystyret ber byrådet sikre tilbakeføring av parsellhagene i Fløen så snart som mulig og senest etter endt bygging i området i forbindelse med bybanen til Fyllingsdalen. Midlertidige erstatningsarealer innen rimelig avstand i anleggsperioden bør utredes dersom traséen setter parsellhagen ut av drift i mer enn et år. Bergen trenger flere såkalte «blågrønne strukturer»: parker, elver, vann, badeplasser og friluftsområder som er tilrettelagt for flest mulig bergensere. Byen vår har for få koloniog parsellhager sammenlignet med andre byer. Bystyret ber byrådet legge til rette for flere slike der det er hensiktsmessig.» Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Forslag fra SV punkt 1 og 3 fremsatt av Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Forslag fra SV punkt 2 fremsatt av Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fikk 33 stemmer (H+FrP+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. 472

9 Forslag fra A, KrF og V fremsatt av Endre M. Tvinnereim (A) ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet Høringsuttalelse - forslag til sentral forskrift om midlertidig økte bompengetakster Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Samferdselsdepartementets forslag om forskrift til midlertidig økte bompengetakster i samsvar med byrådets anbefaling. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Endre M. Tvinnereim (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), Harald Berge Breistein (KrF), Sondre L. Båtstrand (MDG), Njaal Hendrik Neckelmann (V), Torstein Dahle (R), Geir Steinar Dale (A), Daniel Hägglund (FrP), Lillian Blom (SV), Rolf Jens Brunstad (A), Marte J. Monstad (FrP), Roger Valhammer (A) og Rasmus Haugen Sandvik (A). Forslag fremsatt i bystyret: Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag: «Bergen kommune tar Samferdselsdepartementets forslag om forskrift til midlertidig økte bompengetakster til orientering.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: «Bystyret mener at det ikke er grunnlag for å svare på høringsutkastet vedrørende økning av bompengetakstene til 225 kr. per passering, da dette ikke blir aktuelt å innføre i Bergen. Bystyret mener at det er helt andre og mer positive tiltak som bør iverksettes, og ber byrådet utrede mulighet for å få ned biltrafikken i de områdene der verdiene på forurensningen er helsefarlig, uten å bruke virkemidler som økte bompenger, og særdeles ikke i den foreslåtte størrelsesorden på 225 kr. per passering. Begrunnelse: Slike tiltak rammer de svake gruppene i samfunnet og de som ikke har mulighet til å komme frem på annen måte enn å bruke bil. Tiltaket ønskes også gjennomført innenfor bompengeringen, og er derfor også svært usosialt for dem som ikke kjører inn i områder som er utsatt for høy luftforurensning. Forøvrig vil vi gjøre bystyret og byrådet oppmerksom på at det er andre kilder til forurensning i området enn biltrafikken. Vedovner og oljefyrer står for kanskje brorparten av partikkelutslippene i og rundt Danmarksplass.» 473

10 Torstein Dahle (R) fremsatte på egne av R følgende tilleggsforslag: «Bystyret ber om at det lages en søknadsbasert unntaksordning for husholdninger med dokumentert dårlig kollektivtilbud og lav inntekt.» Votering: Alternativt forslag fra H fremsatt av Norvald Bjarne Visnes (H) fikk 16 stemmer (H) og var dermed falt. Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 5 stemmer (FrP) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Tilleggsforslag fra R fremsatt av Torstein Dahle (R) fikk 6 stemmer (MDG+R) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse til utredning om Ringveg Øst og E39 nord i Åsane Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret avgir følgende høringsuttalelse til utredningen om Ringveg Øst og E39 nord for Åsane på vegne av Bergen kommune: Bergen kommune vil innledningsvis gi honnør til Statens vegvesen for å ha gjennomført et grundig utredningsarbeid. Prosjektet har bestrebet seg på å besvare en rekke spørsmål som har vært på både den faglige og den politiske dagsorden, og har ikke minst gjort en stor jobb med å dokumentere kjente og mindre kjente effekter et nytt ringvegsystem vil kunne få for transportsystemet i Bergen. Bergen kommune slutter seg til Statens vegvesens hovedkonklusjon om at konsept «øst» vil være å foretrekke fremfor konsept «vest», for ny E39 Sjølinjen/Fjøsanger til Arna og ny E16 mot Vågsbotn, og videre til Nordhordalandsbroen. Bergen kommune slutter seg også til vegvesenets konklusjon om nødvendigheten av at Ringveg Øst kombineres med økte restriksjoner i det sentrale byområdet for å gi vesentlig trafikkreduksjon og mulighet til omdisponering av dagens vegareal. Bergen kommune understreker at en utbygging av Ringveg Øst med den standard som Statens vegvesen legger opp til, forutsetter slik pakke av restriktive tiltak som er vist i utredningen, herunder etablering av kollektivfelt. Bergen Kommune mener det er ønskelig at prosjektet planlegges mest mulig sammenhengende og kontinuerlig. 474

11 Bergen kommune ser at det ikke er andre fullgode alternativer til S2 som kryssprinsipp for Sjølinjen/Fjøsanger og legger til grunn at dette alternativet velges. Bergen kommune ser utfordringene med å få til en forlengelse av Ringvei øst vestover mot Ringvei vest, men mener likevel at en bør arbeide videre med slike løsninger for å få til et helhetlig veisystem. Etter kommunens vurdering reflekterer vegvesenets begrunnelse av konsept en tydelig forståelse av de særegne problemstillinger som kjennetegner storbyenes transportutfordringer. Konseptet som velges skal ikke først og fremst bidra til raskere og bedre fremkommelighet for bilistene som skal gjennom byen minst like viktig er målet om å redusere sårbarhet og øke fleksibiliteten i transportsystemet. Med et funksjonelt ringvegsystem er det i større grad mulig å styre og påvirke reisemønstre og reisemåter både for de som bor i byen og for de som bare er på gjennomreise. Samlet sett kan dette resultere i et transportsystem som blir mer klima- og miljøvennlig, mer robust og som bidrar til å skape en bedre by å bo i. I rapporten er dagens trafikkmønstre i Bergen grundig beskrevet, delvis for å begrunne hvorfor bygging av et nytt ringvegsystem i seg selv ikke løser alle utfordringer knyttet til mye biltrafikk i sentrale deler av byen. Bergen kommune kjenner seg igjen i beskrivelsen av dagens trafikkmønstre, men ser det verken som overraskende eller problematisk at det kreves bruk av flere samtidige virkemidler for å oppnå de ønskede effektene av tiltaket. Det er naturlig at en økning i samlet vegkapasitet gjennom bygging av en ny ringveg, ikke er et egnet virkemiddel til å redusere byens biltrafikk. Bergen kommune peker på at en vesentlig del av begrunnelsen for å bygge Ringveg Øst, vil være å redusere vegkapasitet gjennom byen, og erstatte dette med bedre tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange. Med utbygging av ny Ringveg Øst og samtidig økte restriksjoner i sentrumsrettet trafikk, viser rapporten et potensial for reduksjon i trafikkarbeidet på % mellom Fjøsanger i sør og Midtbygda i nord (for konsept «øst»), samtidig som den samlede trafikken i Bergen går ned med 4 %. Dette er løfterike prognoser, og vil kunne være et betydelig bidrag til å forbedre luftkvaliteten og frigjøre sentrale deler av byen fra trafikkbelastning, forbedre fremkommelighet for gjennomgangstrafikk og særlig nyttetrafikk, samt redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. En viktig grunn til at Bergen kommune ser disse prognosene som løfterike, er at modellberegningene som ligger til grunn gir forhåpninger om enda sterkere effekter i praksis: Transportmodellene forutsetter at personer gjør valg basert på kjente forklaringsfaktorer dersom det skjer trendbrudd der personer velger ut fra andre kriterier, vil ikke modellene fange opp dette. I dag står vi midt oppe i et «grønt skifte» hvor enkeltpersoner nettopp foretar valg ut fra ny forståelse og nye preferanser. Transportmodellene har velkjente svakheter ved at de ikke i tilstrekkelig grad fanger opp forbedringer av tilbud innenfor kollektivtransport og gange- og sykkel. Dette medfører betydelig sannsynlighet for at modellen underrapporterer positive konsekvenser av tiltak som fremmer klima- og miljøvennlige transportformer. Beregningene er gjort med utgangspunkt i dagens befolkning og arealbruk. Enda større effekter vil kunne forventes med en økende befolkning som i stadig større grad tar innover seg behovet for endring av reisevaner, og som bor stadig tettere. I den forbindelse vises det til det langsiktige arbeidet med fortetting som har pågått i Bergen de siste år, forsterket ved ny kommuneplan (samfunnsdel) vedtatt i juni 2015, samt pågående arbeid med ny arealplan (KPA). Dette er en samfunnsutvikling som både vil gjøre det enklere og mer effektivt å sette i verk restriktive tiltak som beskrives i rapporten. Her nevnes kollektivtraseer, strengere parkeringsnormer etc. Bergen kommune er videre enig med Statens vegvesen i at også samfunnsøkonomiske hensyn trekker i retning av at konsept «øst» er det riktige, ettersom betydelige oppgraderinger av eksisterende veg mellom Midttun via Arna til Vågsbotn vil måtte gjennomføres uansett. 475

12 Bergen kommune ber om at et mer moderat utbyggingsalternativ av «konsept øst» belyses grundigere i den videre formelle planprosessen. Etter Bergen kommune sin vurdering, bør utbyggingsalternativene av en fremtidig Ringvei Øst ta opp i seg ønsket om å totalt sett få til en trafikkreduksjon i Bergenstrafikken. Sett i lys av Paris-avtalen og Norges forpliktelser til å realisere et nullutslippssamfunn frem mot 2050, ville det være naturlig å utrede utbyggingsalternativer som tar høyde for en fremtidig lavere trafikkmengde. Det er ikke mulig å realisere det paradigmeskiftet vi står overfor dersom all ny vegutbygging baseres på kontinuitet og videreføring av dagens vekstprognoser for biltrafikken. Uavhengig av valg av løsning for en ny Ringveg Øst, mener Bergen kommune at det må arbeides for å finne løsninger på kort sikt for å utbedre Fv 580 (særlig Grimesvingene). Dette arbeidet bør ha et særlig fokus på løsninger for å forbedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende. Bergen kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om valg for E39 nord for Åsane. Anbefalingen om konsept «øst» for blant annet å legge best mulig til rette for å flytte trafikk ut av det sentrale byområdet, innebærer samtidig at aktuelle traseer videre nordover begrenser seg til de østligste traseene. En naturlig konsekvens av dette er at tidligere valgt trasé gjennom kommunedelplan fra 2001 (N5) oppheves. Bergen kommune vil derfor ta initiativ til å starte opp et nytt kommunedelplanarbeid som kan erstatte bystyrets vedtak av 19. februar 2001, sak «Åsane nord. Ev 39 Midtbygda Nordhordlandsbrua. 2. gangs behandling av kommunedelplan». Bergen kommune ber Statens Vegvesen prioritere oppstart av KDP for E 39 Åsane Nord høyt. Nytt trasevalg for E 39 Åsane Nord må ikke medføre en ytterligere utsettelse for realisering av ny vei. Ny vegløsning fra Nordhordalandsbroen til Bergen har vært på dagsorden i over 20 år. Dagens E 39 Åsane nord er bygget for en ÅDT på 5000, mens dagens trafikk ligger på rundt ÅDT. Dagens vei er ulykkesbelastet og representerer en miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Det er mange lokale avkjørsler som skaper store trafikale problemer. En ny vei fra Norhordalandsbroen mot Eikås i dagen, vil etter Bergen kommunes syn medføre store utfordringer. Dersom denne legges i åpen løsning i hele strekket vil den være svært negativt for store deler av området Åsane nord, og er derfor lite aktuelt. Konseptet som velges må ta hensyn til å bedre forholdene for lokalsamfunnet i Åsane Nord og legge bedre til rette for kollektivtrafikk. Samtidig må en kommunedelplan ta høyde for at området har et potensial for en gang i fremtiden å benyttes til boligutbygging i tråd med gåbyen Bergen, og det må i den forbindelse vurderes hvordan en ny trase påvirker verdien av området som boligreserve, og i hvilke grad et slikt område skal kunne være påkoblet ny trasé. Samlet sett bør valg av trasé resultere i et transportsystem som blir mer klima- og miljøvennlig, mer robust og som bidrar til å skape en bedre by å bo i. Bergen kommune ser det ikke som naturlig at verken ny kommunedelplan om Ringveg Øst eller E39 nord i Åsane utarbeides som statlig plan. Statens vegvesen har bedt høringspartene om å ta særskilt stilling til planprosess med eventuell statlig plan. Bergen kommunes generelle holdning er at arealplanlegging er en 476

13 kommunal kjerneoppgave, og viser til at statlig plan er å anse som en unntaksordning i planog bygningsloven. Når det gjelder dette konkrete planarbeidet, er Bergen kommunes syn basert på følgende argumenter: Begge planene er fysisk avgrenset til Bergen kommune, selv om særlig plan for E39 nord for Åsane er tett knyttet til nabokommuners interesser. Det er stor grad av enighet mellom nasjonale og lokale interesser, noe som tilsier at det ikke er behov for statlig plan. Planarbeidet vil omfatte vurderinger og valg av løsninger som har stor betydning for byutviklingen. Statens vegvesen identifiserer selv flere av disse i opplistingen av behov og mål for prosjektet. Vegvesenet er tydelig på behovet for at disse tydeliggjøres og vektes i forbindelse med oppstart av formelt planarbeid. Dette er komplekse avveininger som Bergen kommune både vil ha de sterkeste interessene i og de beste forutsetningene for å håndtere. Uansett valg av planmyndighet, ser Bergen kommune det som særlig viktig at partene i det formelle planarbeidet legger til grunn de ambisiøse målsettingene på klima- og miljøområdet som en vesentlig inngangsfaktor. Dette vegtiltaket har potensial til å skape positive effekter for transportsystemet i Bergen og Bergensområdet, men det avhenger blant annet av hvordan målstrukturen defineres og vektes, hvordan metodiske verktøy og modeller anvendes, og evnen til å identifisere fremtidsrettede løsninger. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Harald Berge Breistein (KrF), Øystein Bønes (MDG), Njaal Hendrik Neckelmann (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Lillian Vangberg (A), Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), Eiler Macody Lund (FrP), Per-Arne Larsen (V) og Trygve Birkeland (KrF). Forslag fremsatt i bystyret: Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, H, KrF, V og Sp følgende alternative forslag: «Bystyret avgir følgende høringsuttalelse til utredningen om Ringveg Øst og E39 nord for Åsane på vegne av Bergen kommune: Bergen kommune vil innledningsvis gi honnør til Statens vegvesen for å ha gjennomført et grundig utredningsarbeid. Prosjektet har bestrebet seg på å besvare en rekke spørsmål som har vært på både den faglige og den politiske dagsorden, og har ikke minst gjort en stor jobb med å dokumentere kjente og mindre kjente effekter et nytt ringvegsystem vil kunne få for transportsystemet i Bergen. Bergen kommune slutter seg til Statens vegvesens hovedkonklusjon om at konsept «øst» vil være å foretrekke fremfor konsept «vest», for ny E39 Sjølinjen/Fjøsanger til Arna og ny E16 mot Vågsbotn, og videre til Nordhordalandsbroen. Bergen kommune slutter seg også til vegvesenets konklusjon om nødvendigheten av at Ringveg Øst kombineres med økte restriksjoner i det sentrale byområdet for å gi vesentlig trafikkreduksjon og mulighet til omdisponering av dagens vegareal. Bergen kommune understreker at en utbygging av Ringveg Øst med den standard som Statens vegvesen legger 477

14 opp til, forutsetter slik pakke av restriktive tiltak som er vist i utredningen, herunder etablering av kollektivfelt. Bergen Kommune mener det er ønskelig at prosjektet planlegges mest mulig sammenhengende og kontinuerlig. Bergen kommune ser at det ikke er andre fullgode alternativer til S2 som kryssprinsipp for Sjølinjen/Fjøsanger og legger til grunn at dette alternativet velges. Bergen kommune ser utfordringene med å få til en forlengelse av Ringvei øst vestover mot Ringvei vest, men mener likevel at en bør arbeide videre med slike løsninger for å få til et helhetlig veisystem. Etter kommunens vurdering reflekterer vegvesenets begrunnelse av konsept en tydelig forståelse av de særegne problemstillinger som kjennetegner storbyenes transportutfordringer. Konseptet som velges skal ikke først og fremst bidra til raskere og bedre fremkommelighet for bilistene som skal gjennom byen minst like viktig er målet om å redusere sårbarhet og øke fleksibiliteten i transportsystemet. Med et funksjonelt ringvegsystem er det i større grad mulig å styre og påvirke reisemønstre og reisemåter både for de som bor i byen og for de som bare er på gjennomreise. Samlet sett kan dette resultere i et transportsystem som blir mer klima- og miljøvennlig, mer robust og som bidrar til å skape en bedre by å bo i. I rapporten er dagens trafikkmønstre i Bergen grundig beskrevet, delvis for å begrunne hvorfor bygging av et nytt ringvegsystem i seg selv ikke løser alle utfordringer knyttet til mye biltrafikk i sentrale deler av byen. Bergen kommune kjenner seg igjen i beskrivelsen av dagens trafikkmønstre, men ser det verken som overraskende eller problematisk at det kreves bruk av flere samtidige virkemidler for å oppnå de ønskede effektene av tiltaket. Det er naturlig at en økning i samlet vegkapasitet gjennom bygging av en ny ringveg, ikke er et egnet virkemiddel til å redusere byens biltrafikk. Bergen kommune peker på at en vesentlig del av begrunnelsen for å bygge Ringveg Øst, vil være å redusere vegkapasitet gjennom byen, og erstatte dette med bedre tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange. Med utbygging av ny Ringveg Øst og samtidig økte restriksjoner i sentrumsrettet trafikk, viser rapporten et potensial for reduksjon i trafikkarbeidet på % mellom Fjøsanger i sør og Midtbygda i nord (for konsept «øst»), samtidig som den samlede trafikken i Bergen går ned med 4 %. Dette er løfterike prognoser, og vil kunne være et betydelig bidrag til å forbedre luftkvaliteten og frigjøre sentrale deler av byen fra trafikkbelastning, forbedre fremkommelighet for gjennomgangstrafikk og særlig nyttetrafikk, samt redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. En viktig grunn til at Bergen kommune ser disse prognosene som løfterike, er at modellberegningene som ligger til grunn gir forhåpninger om enda sterkere effekter i praksis: Transportmodellene forutsetter at personer gjør valg basert på kjente forklaringsfaktorer dersom det skjer trendbrudd der personer velger ut fra andre kriterier, vil ikke modellene fange opp dette. I dag står vi midt oppe i et «grønt skifte» hvor enkeltpersoner nettopp foretar valg ut fra ny forståelse og nye preferanser. Transportmodellene har velkjente svakheter ved at de ikke i tilstrekkelig grad fanger opp forbedringer av tilbud innenfor kollektivtransport og gange- og sykkel. Dette medfører betydelig sannsynlighet for at modellen underrapporterer positive konsekvenser av tiltak som fremmer klima- og miljøvennlige transportformer. Beregningene er gjort med utgangspunkt i dagens befolkning og arealbruk. Enda større effekter vil kunne forventes med en økende befolkning som i stadig større grad tar innover seg behovet for endring av reisevaner, og som bor stadig tettere. I den forbindelse vises det til det langsiktige arbeidet med fortetting som har pågått i Bergen de siste år, forsterket ved ny kommuneplan (samfunnsdel) vedtatt i juni 2015, samt pågående arbeid med ny arealplan (KPA). Dette er en samfunnsutvikling som både vil gjøre det enklere og mer 478

15 effektivt å sette i verk restriktive tiltak som beskrives i rapporten. Her nevnes kollektivtraseer, strengere parkeringsnormer etc. Bergen kommune er videre enig med Statens vegvesen i at også samfunnsøkonomiske hensyn trekker i retning av at konsept «øst» er det riktige, ettersom betydelige oppgraderinger av eksisterende veg mellom Midttun via Arna til Vågsbotn vil måtte gjennomføres uansett. Bergen kommune ber om at et mer moderat utbyggingsalternativ av «konsept øst» belyses grundigere i den videre formelle planprosessen. Etter Bergen kommune sin vurdering, bør utbyggingsalternativene av en fremtidig Ringvei Øst ta opp i seg ønsket om å totalt sett få til en trafikkreduksjon i Bergenstrafikken. Sett i lys av Paris-avtalen og Norges forpliktelser til å realisere et nullutslippssamfunn frem mot 2050, ville det være naturlig å utrede utbyggingsalternativer som tar høyde for en fremtidig lavere trafikkmengde. Det er ikke mulig å realisere det paradigmeskiftet vi står overfor dersom all ny vegutbygging baseres på kontinuitet og videreføring av dagens vekstprognoser for biltrafikken. Uavhengig av valg av løsning for en ny Ringveg Øst, mener Bergen kommune at det må arbeides for å finne løsninger på kort sikt for å utbedre Fv 580 (særlig Grimesvingene). Dette arbeidet bør ha et særlig fokus på løsninger for å forbedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende. Bergen kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om valg for E39 nord for Åsane. Anbefalingen om konsept «øst» for blant annet å legge best mulig til rette for å flytte trafikk ut av det sentrale byområdet, innebærer samtidig at aktuelle traseer videre nordover begrenser seg til de østligste traseene. En naturlig konsekvens av dette er at tidligere valgt trasé gjennom kommunedelplan fra 2001 (N5) oppheves. Bergen kommune vil derfor ta initiativ til å starte opp et nytt kommunedelplanarbeid som kan erstatte bystyrets vedtak av 19. februar 2001, sak «Åsane nord. Ev 39 Midtbygda Nordhordlandsbrua. 2. gangs behandling av kommunedelplan». Bergen kommune ber Statens Vegvesen prioritere oppstart av KDP for E 39 Åsane Nord høyt. Nytt trasevalg for E 39 Åsane Nord må ikke medføre en ytterligere utsettelse for realisering av ny vei. Ny vegløsning fra Nordhordalandsbroen til Bergen har vært på dagsorden i over 20 år. Dagens E 39 Åsane nord er bygget for en ÅDT på 5000, mens dagens trafikk ligger på rundt ÅDT. Dagens vei er ulykkesbelastet og representerer en miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Det er mange lokale avkjørsler som skaper store trafikale problemer. En ny vei fra Norhordalandsbroen mot Eikås i dagen, vil etter Bergen kommunes syn medføre store utfordringer. Dersom denne legges i åpen løsning i hele strekket vil den være svært negativt for store deler av området Åsane nord, og er derfor lite aktuelt. Konseptet som velges må ta hensyn til å bedre forholdene for lokalsamfunnet i Åsane Nord og legge bedre til rette for kollektivtrafikk. Samtidig må en kommunedelplan ta høyde for at området har et potensial for en gang i fremtiden å benyttes til boligutbygging i tråd med gåbyen Bergen, og det må i den forbindelse vurderes hvordan en ny trase påvirker verdien av området som boligreserve, og i hvilke grad et slikt område skal kunne være påkoblet ny trasé. Samlet sett bør valg av trasé resultere i et transportsystem som blir mer klima- og miljøvennlig, mer robust og som bidrar til å skape en bedre by å bo i. 479

16 Bergen kommune ser det ikke som naturlig at verken ny kommunedelplan om Ringveg Øst eller E39 nord i Åsane utarbeides som statlig plan. Statens vegvesen har bedt høringspartene om å ta særskilt stilling til planprosess med eventuell statlig plan. Bergen kommunes generelle holdning er at arealplanlegging er en kommunal kjerneoppgave, og viser til at statlig plan er å anse som en unntaksordning i planog bygningsloven. Når det gjelder dette konkrete planarbeidet, er Bergen kommunes syn basert på følgende argumenter: Begge planene er fysisk avgrenset til Bergen kommune, selv om særlig plan for E39 nord for Åsane er tett knyttet til nabokommuners interesser. Det er stor grad av enighet mellom nasjonale og lokale interesser, noe som tilsier at det ikke er behov for statlig plan. Planarbeidet vil omfatte vurderinger og valg av løsninger som har stor betydning for byutviklingen. Statens vegvesen identifiserer selv flere av disse i opplistingen av behov og mål for prosjektet. Vegvesenet er tydelig på behovet for at disse tydeliggjøres og vektes i forbindelse med oppstart av formelt planarbeid. Dette er komplekse avveininger som Bergen kommune både vil ha de sterkeste interessene i og de beste forutsetningene for å håndtere. Uansett valg av planmyndighet, ser Bergen kommune det som særlig viktig at partene i det formelle planarbeidet legger til grunn de ambisiøse målsettingene på klima- og miljøområdet som en vesentlig inngangsfaktor. Dette vegtiltaket har potensial til å skape positive effekter for transportsystemet i Bergen og Bergensområdet, men det avhenger blant annet av hvordan målstrukturen defineres og vektes, hvordan metodiske verktøy og modeller anvendes, og evnen til å identifisere fremtidsrettede løsninger.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag i 3 punkt: «Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Statens Vegvesen sin utredning «Ringveg Øst og E39 nord i Åsane»: 1. Bystyret mener at Kj51 = Kj05 (konsept øst) er det beste alternativet for en europavei E39 utenom Bergens sentrum. Denne traseen har også god tilkobling til europavei 16 i Arna. Den er også en mulighet for tilkobling av trase mot Ringveg Vest i Fyllingsdalen. Europaveier er hovedpulsåren i vegnettet og må derfor ha god kapasitet til å få unna gjennomgangstrafikken så effektivt som mulig. 2. Bystyret mener at strekningen fra Klauvaneset (Nordhordalandsbroen) til Vågsbotn må igangsettes først og at dersom strekket nevnt som N3 ikke kan la seg realisere like hurtig som den allerede vedtatte Nyborgstunnelen (N4/N5) så bør man vurdere å bruke denne traseen (N4/N5). 3. Bystyret ønsker ikke å ta vekk reguleringsplanen for Nyborgstunnelen (N4/N5), og heller ikke si fra seg de midlene som ligger i Nasjonal Transportplan til denne traseen uten at disse midlene overføres til eventuelt ny trase N3 som går fra Vågsbotn til Nordhordalandsbroen.» 480

17 Øystein Bønes (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende alternative forslag: «Bystyret avgir følgende høringsuttalelse til utredningen om Ringveg Øst og E39 nord for Åsane på vegne av Bergen kommune: Sett i lys av Bergen kommunes vedtatte mål om 10 % reduksjon i biltrafikken innen 2020, med 2013 som basisår, jamfør vedtak i sak 292/15, kan ikke bystyret støtte utbygging av nye firefelts motorveier. Bystyret ønsker at Statens Vegvesen vurderer en utbedring av Grimesvingene som et alternativ til en storstilt bygging av Ringvei Øst. Bystyret ønsker å flytte tungtrafikken ut fra sentrum, samtidig som det ikke er ønskelig å øke den totale kapasiteten på veiene, siden økt veikapasitet er ensbetydende med økt forurensning. I likhet med Naturvernforbundet er vi derfor skeptiske til de kostbare versjonene av Ringvei Øst som presenteres i Vegvesenets rapport,, og vil heller foreslå utbedret tofeltsvei mellom Nesttun og Arna. Bystyret ønsker å utbedre veistykket på i området rundt Grimevatnet på Hardangervegen, og kjøre tungtransporten gjennom en tunnel. Dette vil gi langt mindre inngrep i nærmiljø, naturkvaliteter, kulturmiljø og landskapsbilder enn de to hovedalternativene i den foreliggende utredningen. Gevinsten ved bystyrets alternative ringvei øst er ikke bare økt trygghet for beboere og trafikanter, i sentrum så vel som langs Grimevatnet, men også store økonomiske besparelser ved å avstå fra å bygge firefelts motorvei. De summene kan vi bruke på å styrke kollektivtilbudet og bygge trygge sykkelveier. Det er både mennesker og miljø godt tjent med. Bystyret vil legge til at Nyborg-tunnelen ikke er aktuell politikk, da denne vil kunne gi en uakseptabel økning i trafikken inn mot Åsane. Bystyret etterlyser fullstendige klimaregnskap for de fremlagte alternativene.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende tilleggsforslag i 7 punkt: 1. «Sak 351/16 Høringsuttalelse til utredning om Ringveg Øst og E39 nord i Åsane: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Statens vegvesen sin utredning «Ringveg Øst og E39 nord i Åsane» i samsvar med byrådets anbefaling, og med følgende presiseringer: Det er av avgjørende betydning at den totale vegkapasiteten ikke økes som en konsekvens av Ringveg Øst-utbyggingen. 2. For å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike trasévalgene må den videre planprosessen belyse hvordan økning i kollektivtilbudet vil påvirke trafikkprognosene (spesielt Bybanen mot Åsane og dobbeltspor til Arna), og økning av gange/sykkel. 3. Etter Bergen bystyre sin vurdering, må et mer moderat utbyggingsalternativ av «konsept øst» utredes. Det må vektlegge trafikksikkerhet og trafikkstøy for alle bebyggelsesområder langs strekningen. Det utredes tofeltsvei Ringvei øst mellom Nesttun og Vågsbotn med to separate tunnelløp. 4. Gang- og sykkelveg for strekningen utredes samtidig. 5. For N- alternativene utredes reversibelt kollektivfelt som reguleres etter plan og bygningsloven. 6. Bystyret etterlyser klimaregnskap for de aktuelle alternativene. 7. Bystyret ber om trafikkanalyser for de aktuelle alternative og hvordan de samsvarer med bystyrets mål om en samlet trafikkreduksjon.» 481

18 Votering: Alternativt forslag fra A, H, KrF, V og Sp fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 51 stemmer (A+H+KrF+V+Sp). Alternativt forslag punkt 1-3 fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 5 stemmer (FrP) og var dermed falt. Alternativt forslag fra MDG fremsatt av Øystein Bønes (MDG) fikk 6 stemmer (MDG+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1-2 fikk 5 stemmer (SV) og var dermed falt. Tilleggsforslag fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 9 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Statens vegvesen sin utredning «Ringveg Øst og E39 nord i Åsane» i samsvar med byrådets anbefaling. 2. Bergen Bystyre ber Statens Vegvesen prioritere oppstart av KDP for E 39 Åsane Nord høyt. Nytt trasevalg for E 39 Åsane Nord må ikke medføre en ytterligere utsettelse for realisering av ny vei. Ny vegløsning fra Nordhordalandsbroen til Bergen har vært på dagsorden i over 20 år. Dagens E 39 Åsane nord er bygget for en ÅDT på 5000, mens dagens trafikk ligger på rundt ÅDT. Dagens vei er ulykkesbelastet og representerer en miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Det er mange lokale avkjørsler som skaper store trafikale problemer. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Statens vegvesen sin utredning «Ringveg Øst og E39 nord i Åsane» i samsvar med byrådets anbefaling Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial slik det framgår av saksutredningen. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Linn Katrin Pilskog (A), Didrik Fasmer (H), Eiler Macody Lund (FrP), Elisabeth Leirgul (KrF), Sofie Marhaug (R) og Henning Warloe (H). 482

19 Merknader fremsatt i bystyret: Didrik Fasmer (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad: «I praksis vil organisatorisk differensiering for å gi mer tilpasset undervisning for elever med stort læringspotensial i noen tilfeller bety undervisning utenfor klassefellesskapet. Slik undervisning bør likevel kunne skje dersom elev og foresatte selv ønsker det.» Eiler Macody Lund (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende merknad: «Det gis ekstra tilbud både i og etter skoletid for å utnytte elevenes læringspotensial.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad fra H fremsatt av Didrik Fasmer (H) fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Merknad fra FrP fremsatt av Eiler Macody Lund (FrP) fik 27 stemmer (H+FrP+MDG+R) og var dermed falt. Komite for barnehage, skole og idrett behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse - Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten 5 20 år og helsestasjon for ungdom (HFU). Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget. 2. Fastlegen har en nøkkelrolle når det gjelder barn og unge på sin pasientliste med tanke på å følge opp helseproblemer, forebygging og henvisning til andre instanser. 3. Skolehelsetjenesten må dimensjoneres og skreddesys den ulike skoles behov. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Anine Frølich (H) Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. 483

20 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget med følgende endring: Avsnittet på side 4 i saksfremlegget som begynner med setningen «Bergen kommune slutter seg til disse vurderingene og er positiv til at et krav om spesialisering i allmennmedisin for allmennleger i kommunehelsetjenesten blir forskriftsfestet» blir erstattet av følgende avsnitt: Bergen kommune er positiv til at kravet om spesialistutdanning i allmennmedisin skal gjelde for allmennleger i kommunehelsetjenesten. Men vil gjerne presisere at det for Bergen kommune er viktig å kunne ansette de legespesialistene kommunen til enhver tid har behov for, uten å kreve at disse blir spesialister i allmennmedisin i tillegg. Som eksempel kan nevnes at det er ansatt geriatere som sykehjemsleger og indremedisiner på enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Selv om det for disse kan være behov for målrettet opplæring i andre måter å jobbe på i primærhelsetjenesten enn det man er vant til fra spesialisthelsetjenesten, representerer disse viktige faglige ressurser i kraft av sin spesialistgodkjenning. Det fremstår som urimelig at disse skal avkreves å bli spesialister i allmennmedisin i tillegg til sin tidligere spesialistgodkjenning for å kunne arbeide i kommunehelsetjenesten. Bergen kommune ønsker at kommunene, ved behov for andre legespesialiteter, selv må kunne vurdere om det er behov for dobbelspesialisering eller ikke. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Jana Middelfart Hoff (H), Randi Elisabeth Amundsen (MDG), Torstein Dahle (R) og Ove Sverre Bjørdal (Sp). Forslag fremsatt i bystyret: Randi Elisabeth Amundsen (MDG) fremsatte på vegne av H, MDG og R følgende tilleggsforslag: «Avsnittet på side 4 i saksfremlegget som begynner med setningen «Bergen kommune slutter seg til disse vurderingene og er positiv til at et krav om spesialisering i allmennmedisin for allmennleger i kommunehelsetjenesten blir forskriftsfestet» blir erstattet av følgende avsnitt: Bergen kommune er positiv til at kravet om spesialistutdanning i allmennmedisin skal gjelde for allmennleger i kommunehelsetjenesten. Men vil gjerne presisere at det for Bergen kommune er viktig å kunne ansette de legespesialistene kommunen til enhver tid har behov for, uten å kreve at disse blir spesialister i allmennmedisin i tillegg. Som eksempel kan nevnes at det er ansatt geriatere som sykehjemsleger og indremedisiner på enhet for øyeblikkelig 484

21 hjelp døgnopphold. Selv om det for disse kan være behov for målrettet opplæring i andre måter å jobbe på i primærhelsetjenesten enn det man er vant til fra spesialisthelsetjenesten, representerer disse viktige faglige ressurser i kraft av sin spesialistgodkjenning. Det fremstår som urimelig at disse skal avkreves å bli spesialister i allmennmedisin i tillegg til sin tidligere spesialistgodkjenning for å kunne arbeide i kommunehelsetjenesten. Bergen kommune ønsker at kommunene, ved behov for andre legespesialiteter, selv må kunne vurdere om det er behov for dobbelspesialisering eller ikke.» Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende tilleggsforslag: «Et økt krav til kompetanse hos allmennlegene bør følges opp med tiltak for øke rekrutteringen av leger til allmennlegestillingene i kommuner som i dag sliter med å skaffe leger til ledige stillinger.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra H, MDG og R fremsatt av Randi Elisabeth Amundsen (MDG) ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra Sp fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp) fikk 33 stemmer (H+FrP+SV+MDG+R+Sp). Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse - Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik den fremkommer i saksutredningen med følgende tillegg: 1. «Spesialisthelsetjenesten kan ikke definere pasienter som utskrivningsklare før fellesmøte med kommunen er avholdt. 2. Antall karensdager knyttet til betalingsplikt settes til syv (7) dager. 3. Det skal innhentes ny høringsuttalelse fra kommunene når et bedre faktagrunnlag for betaling foreligger og før betalingsplikt iverksettes. Slik høringsuttalelse skal kun være knyttet til temaet betalingsplikt.» 485