Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK 2017

Transkript

1 Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK Mai Thon Congress Gardermoen

2 Kort om Håvard Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. 14 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Ledererfaring fra Oslo kommune Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Håvard Moe

3

4 Hvor i produksjonskjeden skapes resultatet? Ressursinnsats (input) Prosesser Produkter (output) Resultater (outcome) Impact Budsjett/ økonomiplan KOSTRA (Kommunebarometeret) Tertial/ Årsmelding KOSTRA (Kommunebarometeret) Tertial/ Årsmelding BedreKommune Skoleporten SSB etc

5 Vi er ikke bedre en prosessene våre

6

7 Hva er Kommunekompasset? For enklest å forklare hvordan Kommunekompasset virker, kan man trekke paralleller til skolen: I skoleverket finnes det beskrevet i læreplanen, en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivå for en elev Elevene får så karakterer som forteller noe om hvor nære eller langt unna dette idealet de er. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer så hvor langt unna eller hvor nærme kommunen er dette idealet. Ideen om hva den optimale kommune bør ha av rutiner, prosesser, arbeidsformer og samhandlingsmønstre er utviklet av KS/KS-K, KL og SKL, i samarbeid med professor H. Baldersheim (UiO) og 1. amanuensis Morten Øgård (UiA )

8 Utbredelse Har vært benyttet i Norge siden 1997 Over 10 kommuner har gjort en eller flere evalueringer Skille i 2010 da Kommunekompasset versjon 2.0 ble lansert i samarbeid med SKL i Sverige. Etter det har: 53 kommuner gjort det en gang 15 kommuner gjort det 2 ganger 4 kommuner gjort det 3 ganger Lom har gjort det 4 ganger

9

10 Gjennomsnitt Norge Gjennomsnitt Sverige

11 1: Lokaldemokrati - Norge 1: Lokaldemokrati- Sverige

12 2. Service og brukerorientering - Norge 2. Service og brukerorientering - Sverige

13 Hvordan ser idealkommunen ut? Idealkommunen er en kommune som: jobber systematisk og planmessig jobber helhetlig og integrert vektlegger resultater og effektivitet er åpen og brukerorientert kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon

14 Poenggivning 8 fokusområder 165 spørsmål/målepunkter 100 poeng på hvert område Maks 800 poeng Poenggivning på hvert spørsmål gis ut i fra: System/prosess hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert er systemet/prosessen? Omfang i hvor stor del av kommunen benyttes systemet? Resultat hvordan evner kommunen å lære av resultatene samt ta de inn i organisasjonen? Evaluering/analyse hvordan utvikler kommunen systemet/prosessen og bruker det over tid?

15

16 8 fokusområder 1. Offentlighet og demokrati 2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler

17

18

19 3 Politisk styring og kontroll 3.1 Gjennomsyres kommunen av et helthetlig system for styring og oppfølging? a) Har kommunen en overordnet ide / visjon som er styrende for hele kommunens virke? b) Har kommunen et overordnet verdigrunnlag, kultur e.l som gjelder for hele kommunens virke? c) Har kommunen en tydelig beskrevet og etablert styrings- / oppfølgingsmodell som er gjennomgående for hele organisasjonen? Eks helhetlig styring 3.2 Styres kommunen av tydelige politiske mål? 3.3 a) Styres kommunen av tydelige og helhetlige mål? b) c) d) e) Inneholder kommunes helhetlige virksomhetsplan / strategidokument resultatindiaktorer for de ulike målområdene? Eks kvalitet, effektivitet, volum m.m. Finner man igjen strategidokumentets mål og resultatindikatorer i enhetenes budsjett og virksomhetsplaner? Finner man igjen strategidokumentets mål og resultatindikatorer i kommunalt eide bedrifters, KFs budsjett og virksomhetsplaner? Er det en sammeheng mellom de politiske målformuleringene og fordelingen av ressurser i budsjettet? Felles prosess? Hvordan rapporterer administrasjonen til politisk nivå og har politikerne muligheter til å føre tilsyn med administrasjonen? a) Viser rapporteringen til politisk nivå forbruk av budsjett koblet opp mot resultatoppnåelse på mål? b) Fins det faste rapporter og rapporteringsrutiner på økonomi og tjenester eks tertialvis? c) Rapporterer adm resultater på mål og aggregeres dette fra enhetenes rapporteringer? d) e) Rapporterer adm resultatsammenligninger mellom enheter / sektorer? Eks produktivietsutvikling, sykefravær. Rapporterer adm resultater på en slik måte at de er sammenlignbare med andre kommuner / leverandører? f) Gjennomføres systematisk forvaltningsrevisjon på en slik måte at polikerne gis bedre mulighet til å vurdere kommunens virksomhet?

20 Metode Intervjuer med: Formannskapet Rådmann Ass. rådmann/kommunalsjefer Et utvalg virksomhetsledere (10 stk) Ledere (og medarbeidere) i stab Hovedtillitsvalgte På bakgrunn av svarene i intervjuene samt dokumentstudier gir KS-K gitt en scoresetting på de åtte fokusområdene opp mot beste praksis (Norge og Sverige).

21 Viktige momenter Kommunekompasset er ikke et revisjonsverktøy (rett/galt), men et strategiverktøy (hva skal vi velge/prioritere)! Kommunekompasset sier ikke noe om tjenestekvalitet Det er mulig å skåre lavt, men fortsatt gi gode tjenester (men sannsynligheten er da stor for at produktiviteten er lav) Kommunekompasset måler først og fremst hva du har gjort Vedtatte og planlagte tiltak gir ikke uttelling Noen av indikatorene kan det være at din kommune ikke ønsker å fokusere på. Det er derfor ikke sikkert at den teoretiske høyeste skåren er 800 poeng

22 Pris Deler av kommunekompassevalueringen kan finansieres etter søknad. For en kommune på betyr dette: Brutto ca reisekostnader Netto (for kommunen) ca

23 Kristiansund

24 Kommunekompasset er en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer så hvor langt unna eller hvor nærme kommunen er dette idealet.

25 Idealkommunen er en kommune som: Jobber systematisk og planmessig Jobber helhetlig og integrert Vektlegger resultater og effektivitet Er åpen og brukerorientert Kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater Evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon

26

27

28

29

30

31 En effektivt og godt drevet kommune Kristiansund er best i landet!

32

33

34 Sammenhengen Bedre på mange områder samtidig som vi blir mer effektive HVA TAR VI MED FRA KOMMUNEKOMPASSET? Staten kommer til å sette krav til effektiv forvaltning Klarer vi å ivareta effektivitet og kvalitet? Forvaltningen må være bærekraftig For samfunnet og for våre kolleger

35 BÆREKRAFT

36 INTEGRITET Politikk Ledelse Sektor Enhet Av d ÅPENHET RETTFERDI GHET FORSVALIG HET SAMHANDL ING

37 Vi må stole på hverandre og respektere hverandres roller

38 Svekket måloppnåelse og verdiskaping Sterkere planer om å slutte og høyere avgang Lavere (indre) motivasjon, mer fustrasjon og misnøye Svekket lojalitet, omdømmme og rekrutteringsmuligheter Svekket mestringstro, innsats og ytelse, redusert læring Mindre kollegial hjelpeatferd, ekstrarolle-atferd og fleksibilitet Svekket helse, høyere fravær, høyere personalkostnader og dårligere psykososialt arbeidsmiljø Linda Lai

39 Økt verdiskaping og måloppnåelse Bedre grunnlag for innovasjon og utvikling Økt indre motivasjon, økt innsats og ytelse, samt forsterket læring Redusert uønsket avgang (tap av verdifull kompetanse) Bedre psykisk helse, økt nærvær, lavere personalkost, bedre psykososialt a.miljø Høyere lojalitet til virksomheten, bedre omdømme og rekrutteringsgrunnlag Øker kollegial hjelpeatferd, ekstrarolle-atferd og fleksibilitet Linda Lai

40 Vis fram at hver kollega er gull!

41 FN bærekraftsmål Våre byer Strategier Sektorplaner Handlingsplan PLANVERK KOMMUNEPLAN Smart, modig, klok,varm SEKTORPLAN OPERASJONALISERING ÅRSRAPPORT KVARTALSRAPPORTER OG VIRKSOMHETSTYRING OPPFØLGING VISMA BI HANDLING HANDLINGSPLAN HANDLINGER

42 Arbeidsgiver og effektivitet Trivselsvenn gjør at den kloke og varme byen lyser opp Da forbedrer vi mindre ulikhet og bærekraftige byer og samfunn..når vi nå til høsten gir trivselsvenn et digitalt besøksverktøy lyser det kanskje litt opp i både den smarte og modige byen. Mindre ulikheter Bærekraftig by og samfunn