Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK 2016

Transkript

1 Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK Mai Thon Congress Gardermoen

2 Kort om Håvard Moe Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Ledererfaring fra Oslo kommune 13 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

3

4

5 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet. Fürst og Høverstad ANS

6 Samband resurser resultat? Ex. klasstorlek Haninge (2015)

7 Samband resurser - resultat? EX. antal barn i barngrupp - Haninge

8 Interessenter Innbyggere, bruker, næringsliv, nabokommuner, stat, mm Politikk Strategier, Budsjetter og mål Ressursinnsats (input) Prosesser Produkter (output) Resultater (outcome) Impact Budsjett/ økonomiplan KOSTRA (Kommunebarometeret) Tertial/ Årsmelding KOSTRA (Kommunebarometeret) Tertial/ Årsmelding BedreKommune Skoleporten SSB etc

9 Økonomiledelse: Ledelse Diagnose Tiltak Nåsituasjon Ønsket situasjon

10 Utviklingsledelse: Ledelse Diagnose Tiltak Nåsituasjon Ønsket situasjon

11 Hva er Kommunekompasset? For enklest å forklare hvordan Kommunekompasset virker, kan man trekke paralleller til skolen: I skoleverket finnes det beskrevet i læreplanen, en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivå for en elev Elevene får så karakterer som forteller noe om hvor nære eller langt unna dette idealet de er. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer så hvor langt unna eller hvor nærme kommunen er dette idealet. Ideen om hva den optimale kommune bør ha av rutiner, prosesser, arbeidsformer og samhandlingsmønstre er utviklet av KS/KS-K, KL og SKL, i samarbeid med professor H. Baldersheim (UiO) og 1. amanuensis Morten Øgård (UiA )

12 Felles nordisk verktøy De nordiske arbeidsgiver- og interesseorganisasjonene (KS-K/KS, SKL og KL) har gått sammen om å utvikle en nordisk modell som benyttes i alle tre land. Omkring 150 svenske og 100 norske kommuner har gjennomført en eller flere kompassmålinger siden 1997 Ca 50 norske kommuner har gjennomført en eller flere evaluering med versjon 2.0 Verktøyet er sist revidert mai 2016 Foreliggende Kommunekompasset versjon 2.1 er nå et norsk/svensk verktøy. Se

13

14 Gjennomsnitt Norge Gjennomsnitt Sverige

15 Hvordan ser idealkommunen ut? Idealkommunen er en kommune som: jobber systematisk og planmessig jobber helhetlig og integrert vektlegger resultater og effektivitet er åpen og brukerorientert kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon

16 Poenggivning 8 fokusområder 177 spørsmål/målepunkter 100 poeng på hvert område Maks 800 poeng Poenggivning på hvert spørsmål gis ut i fra: System/prosess hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert er systemet/prosessen? Omfang i hvor stor del av kommunen benyttes systemet? Resultat hvordan evner kommunen å lære av resultatene samt ta de inn i organisasjonen? Evaluering/analyse hvordan utvikler kommunen systemet/prosessen og bruker det over tid?

17 8 fokusområder 1. Offentlighet og demokrati 2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler

18 3 Politisk styring og kontroll 3.1 Gjennomsyres kommunen av et helthetlig system for styring og oppfølging? a) Har kommunen en overordnet ide / visjon som er styrende for hele kommunens virke? b) Har kommunen et overordnet verdigrunnlag, kultur e.l som gjelder for hele kommunens virke? c) Har kommunen en tydelig beskrevet og etablert styrings- / oppfølgingsmodell som er gjennomgående for hele organisasjonen? Eks helhetlig styring 3.2 Styres kommunen av tydelige politiske mål? 3.3 a) Styres kommunen av tydelige og helhetlige mål? b) c) d) e) Inneholder kommunes helhetlige virksomhetsplan / strategidokument resultatindiaktorer for de ulike målområdene? Eks kvalitet, effektivitet, volum m.m. Finner man igjen strategidokumentets mål og resultatindikatorer i enhetenes budsjett og virksomhetsplaner? Finner man igjen strategidokumentets mål og resultatindikatorer i kommunalt eide bedrifters, KFs budsjett og virksomhetsplaner? Er det en sammeheng mellom de politiske målformuleringene og fordelingen av ressurser i budsjettet? Felles prosess? Hvordan rapporterer administrasjonen til politisk nivå og har politikerne muligheter til å føre tilsyn med administrasjonen? a) Viser rapporteringen til politisk nivå forbruk av budsjett koblet opp mot resultatoppnåelse på mål? b) Fins det faste rapporter og rapporteringsrutiner på økonomi og tjenester eks tertialvis? c) Rapporterer adm resultater på mål og aggregeres dette fra enhetenes rapporteringer? d) e) Rapporterer adm resultatsammenligninger mellom enheter / sektorer? Eks produktivietsutvikling, sykefravær. Rapporterer adm resultater på en slik måte at de er sammenlignbare med andre kommuner / leverandører? f) Gjennomføres systematisk forvaltningsrevisjon på en slik måte at polikerne gis bedre mulighet til å vurdere kommunens virksomhet?

19 Poenggivning 8 fokusområder 177 spørsmål/målepunkter 100 poeng på hvert område Maks 800 poeng Poenggivning på hvert spørsmål gis ut i fra: System/prosess hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert er systemet/prosessen? Omfang i hvor stor del av kommunen benyttes systemet? Resultat hvordan evner kommunen å lære av resultatene samt ta de inn i organisasjonen? Evaluering/analyse hvordan utvikler kommunen systemet/prosessen og bruker det over tid?

20 Metode Intervjuer med: Formannskapet Rådmann Ass. Rådmann/kommunalsjefer Et utvalg virksomhetsledere Ledere (og medarbeidere) i stab Hovedtillitsvalgte På bakgrunn av svarene i intervjuene samt dokumentstudier gir KS-K gitt en scoresetting på de åtte fokusområdene opp mot beste praksis (Norge og Sverige).

21 Viktige momenter Kommunekompasset er ikke et revisjonsverktøy (rett/galt), men et strategiverktøy (hva skal vi velge/prioritere)! Kommunekompasset sier ikke noe om tjenestekvalitet Det er mulig å skåre lavt, men fortsatt gi gode tjenester (men sannsynligheten er da stor for at produktiviteten er lav) Kommunekompasset måler først og fremst hva du har gjort Vedtatte og planlagte tiltak gir ikke uttelling Noen av indikatorene kan det være at din kommune ikke ønsker å fokusere på. Det er derfor ikke sikkert at den teoretiske høyeste skåren er 800 poeng

22

23 Kommuner med mellom innbyggere Ulstein 2015 Tynset 2015 Gausdal Skaun Åsnes Midtre Gauldal 2015 Ulstein 2013 Sykkylven Tynset 2012 Åsnes 2013 Ørland Gloppen Sund Midtre Gauldal 2010 Meland Røros Sør-Odal

24 Poeng 8 fokusområder Offentlighet og 2. Tilgjengelighet, 3. Politisk styring demokrati innbygger og brukerorientering og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler

25 Åsnes vs alle kommuner evaluert med Kommunekompasset Kommunen som samfunnsutvikler 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 1. Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 6. Kommunen som arbeidsgiver 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet Gjennomsnitt Norge Åsnes

26 Åsnes vs kommuner med mellom innbyggere 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler 1. Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 6. Kommunen som arbeidsgiver 4. Lederskap, ansvar og delegasjon Åsnes 5. Resultatfokus og effektivitet Snitt kommuner mellom og innbyggere

27 Score Åsnes 2015 og Offentlighet og demokrati 2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet Kommunen som arbeidsgiver Kommunen som Utviklingsstrategi samfunnsutvikler og lærende organisasjon

28 Skandinavisk database på