Kommunekompasset Evalueringen av forvaltningspraksisen i Bærum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunekompasset Evalueringen av forvaltningspraksisen i Bærum kommune"

Transkript

1 Kommunekompasset Evalueringen av forvaltningspraksisen i Bærum kommune KS-K rapport 22/2012

2 Innhold Forord Generelt Metode Resultat Forvaltningspraksis pr fokusområde Offentlighet og demokratisk kontroll Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering Politisk styring og kontroll Lederskap, ansvar og delegasjon Resultatfokus og effektivitet Kommunen som arbeidsgiver Utviklingsstrategi og lærende organisasjon Kommunen som samfunnsutvikler Avslutning

3 Forord Kommunestyret i Bærum vedtok i forbindelse med behandling av budsjettet for 2013 å gjennomføre en Kommunekompassevaluering av kommunens forvaltningspraksis. Hensikten er å få vurdert egen forvaltningspraksis opp mot beste praksis, for så og la dette være med på å danne beslutningsgrunnlag for en diskusjon om i hvilken retning man ønsker at Bærum kommune skal videreutvikle seg i åra som kommer. Denne rapporten angir hvordan Bærum kommune scorer på de ulike fokusområdene som Kommunekompasset evaluerer. Rapporten sammenligner også Bærum kommune med øvrige norske og svenske kommuner som har benyttet denne metodikken. Resultatene i Bærum er jamt over veldig gode. Bærum kommune skårer nest høyest i Norge og niende høyest i Skandinavia av de 30 norske og 45 øvrige skandinaviske kommunene som har benyttet Kommunekompasset siden Resultatet gir slikt sett et bilde av at man over de siste årene har jobbet systematisk med utviklingen av den kommunale forvaltningspraksisen i kommunen. Bærum kommune har gjort et meget godt utviklingsarbeid og er på mange områder forbilledlig gode, og et eksempel til inspirasjon for svært mange skandinaviske kommuner. KS-K håper også at den gode skåren i denne evalueringen inspirerer Bærum kommune til å fortsette dette gode arbeidet, da det fortsatt også er et utviklingspotensial på de fleste områder i kommunen. KS-Konsulent as takker for oppdraget og ønsker Bærum kommune lykke til med et spennende og viktig utviklingsarbeid. Oslo, juni

4 1. Generelt Kommunekompasset er et verktøy for strategisk utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen i kommunen. Verktøyet tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon med fire hovedoppgaver: Kommunen som politisk-demokratisk arena Kommunen som ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne Kommunen som myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter Kommunen som samfunnsutvikler Kommunekompasset er utviklet for å avspeile kompleksiteten i disse oppgavene. Utgangspunktet for kriteriene ble utviklet av en internasjonal ekspertgruppe i forbindelse med utdelingen av en pris til "Årets kommune" i Ansvarlig for prisutdelingen var den tyske allmennyttige Bertelsmann Stiftung. Disse kriteriene er siden tilrettelagt og tilpasset for norske forhold av professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo og 1. amanuensis Morten Øgård ved Universitetet i Agder (se Kommunekompasset, Evaluering i kommunal organisasjonsutvikling, Kommuneforlaget 1997, for en nærmere presentasjon). Verktøyet blir fortløpende oppdatert av KS/KS-K, for at det til en hver tid skal være tilpasset omgivelsene og hva som er beste praksis for en kommune. Verktøyet er senest revidert i februar 2010, denne gangen i samarbeid med søsterorganisasjonene til KS i Sverige og Danmark. Det betyr at Kommunekompasset fra 2010 er et skandinavisk verktøy, noe som muliggjør sammenligninger på tvers av landegrensene. Se nettsiden for å sammenligne Bærum med øvrige norske, svenske og danske kommuner som har benyttet Kommunekompasset siden Her kan man også sammenligne kommuner på de enkelte dimensjonene, samt finne absolutt beste praksis («Gullstjerner»). Vi vil allikevel påpeke at den største verdien med Kommunekompasset er å bruke det som et støtteverktøy for utvikling av egen kommunal forvaltningspraksis. Det vil si at man etter en vurdering, velger seg ut en del områder som man setter i gang et systematisk utviklingsarbeid på. Etter 2-3 år kan man gjennomføre en ny evaluering og man vil kunne vurdere om igangsatte tiltak har hatt ønsket effekt. For enklest å forklare hvordan Kommunekompasset virker, kan man trekke paralleller til skolen. I skoleverket finnes det en Læreplan som sier noe om hva elevene bør kunne på de ulike trinnene. Det finnes altså en idé om hva som er det 4

5 optimale kunnskapsnivået. Elevene får karakterer som beskriver hvor nærme dette idealet de er. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer hvor langt unna eller hvor nærme man er dette idealet. Idealkommunen som beskrives av Kommunekompasset er en kommune som jobber systematisk og planmessig, som har fokus på helhet og sammenheng, som vektlegger resultater og effektivitet, som er åpen og brukerorientert, som kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater og som evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon. 2. Metode Kriteriene i Kommunekompasset består av følgende 8 fokusområder: 1. Offentlighet og demokrati 2. Tilgjengelighet, innbygger- og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler Kriteriene tar sikte på å beskrive kommunenes faktiske systemer, rutiner og programmer på disse forskjellige områdene, altså deres iverksatte tiltak, gjeldende prosedyrer og løpende forvaltningsprosesser på vurderingstidspunktet. Planlagte, men ikke igangsatte prosesser og oppgaver, honoreres ikke. Kommunene som evalueres må kunne dokumentere sine tiltak på de forskjellige områdene for å få uttelling for dem. Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av: System/prosess hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen Omfang i hvor stor del av kommunen systemet benyttes Resultat hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen 5

6 Evaluering/analyse hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid På hver av disse 8 fokusområdene måles kommunens resultater ut i fra til sammen 177 spørsmål/indikatorer. Det kan scores inntil 100 poeng på hvert hovedområde, i alt 800 poeng. I Bærum kommune er det gjennomført intervjuer med deler av formannskapet, rådmann, tidligere fungerende rådmann, kommunalsjefer, stabsdirektører, et utvalg tjenesteledere (10 stk) og hovedtillitsvalgte. På bakgrunn av svarene i intervjuene har KS-K gitt en scoresetting på de åtte fokusområdene. 3. Resultat Kommunekompasset er et standardisert verktøy. Dette betyr at verktøyet og scoresettingen benyttes på samme måte i alle andre kommuner som blir evaluert 1. Fordelen med dette er at kommunene, i tillegg til å kunne sammenligne seg med seg selv over tid, får en mulighet til å sammenligne seg med andre dersom det er ønskelig. I og med at det er ulike muligheter for organisasjonsutvikling i kommune-norge avhengig av ressursgrunnlag og kompetanse i den kommunale organisasjon, har vi valgt å gruppere resultatene fra kommunene etter kommunestørrelse basert på innbyggertall. Kommunekompasset i Norge opererer med tre grupperinger: Mindre enn innbyggere Mellom innbyggere Mer enn innbyggere Bærum kommune tilhører gruppen kommuner med mer enn innbyggere. I denne gruppen er det totalt 7 kommuner som er evaluert en eller flere ganger ved hjelp av Kommunekompasset i Norge etter I tillegg er nesten samtlige av de svenske kommunene som er evaluert større enn innbyggere. 1 I Norge er det to personer som er sertifisert til å gjennomføre Kommunekompassevalueringer. Dette for å sikre likest mulig vurdering av kommunene. 2 Fra og med 2010 bruker man versjon 2.0 av Kommunekompasset. Et stort antall kommuner er også evaluert med versjon 1.0 i perioden , men de er ikke med i sammenligningene her. 6

7 Bærum kommune scorer totalt 535 poeng av 800 mulige. Dette er i helt i toppen av de norske kommunene som har blitt målt. Kun Lom som har benyttet Kommunekompasset som styringsverktøy siden 2002 skårer høyere. Når resultatet likevel ikke er helt sammenlignbart med Lom, skyldes dette at Lom tilhører gruppen av kommuner med mindre enn innbyggere. Her er kravene til selve systemet noe svakere enn for kommuner over innbygger. Resultatet i Bærum ligger høyest i kommunegruppa og dermed godt over gjennomsnittet blant kommunene med mer enn innbyggere som er evaluert ved hjelp av Kommunekompasset. Dette gruppegjennomsnittet ligger på 372, som er over gjennomsnittet for alle norske kommuner som ligger på 361. Forskjellene fremkommer i diagrammet nedenfor: Bærum Alle kommuner Snitt kommuner > innbyggere Stolpene i diagrammet visualiserer variasjonen i gjennomsnittlig score. Hva som faktisk gjør at det er slik, er det vanskelig å si sikkert. Men ut i fra det tallgrunnlaget KS-K besitter, ser det ut til at det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og resultat i Kommunekompasset. Dette er ikke så underlig i og med at større kommuner ofte kan dra stordriftsfordeler av å drive med utviklings- og forbedringsarbeid. Av de femten kommunene med høyest score i Kommunekompasset har fem over innbyggere og syv mellom og innbyggere. Av de ti kommunene med lavest score har syv under innbyggere og tre mellom og innbyggere. Vel så interessant er det å se på sammenhengen mellom inntektsnivå og resultat. Av de 10 kommunene som skårer dårligs i Norge i Kommunekompasset kan 8 7

8 klassifiseres som kommuner med høye eller middels inntekter, mens av de 10 som skårer best er 7 kommuner lavinntektskommuner. Den sterkeste sammenhengen ser altså ut til å ligge på kommuneøkonomi. Rike kommuner tenderer i større grad enn fattige kommuner til å forsøke og «kjøpe» seg ut av en del utfordringer. Hvis vi ser på totalscoren for Bærum sammenlignet med andre kommuner, ligger Bærum i 2013 helt i toppen av de kommunene som er evaluert. Nedenfor følger oppsettet som viser resultatet fra samtlige kommuner som har gjennomført Kommunekompassevalueringer etter Bærums resultat fra denne evalueringen er vist som grønn stolpe. 3 Kommunekompasset gjennomgikk en omfattende revisjon i Den nye Kommunekompassversjonen er noe mer krevende enn den gamle, så resultatforholdet mellom kommuner som er evaluert etter og gammel versjon er ikke helt sammenlignbare. 8

9 Lom 2011 Bærum Mandal Kristiansund 2012 Orkdal Kristiansund 2010 Hemne 2011 Gausdal Skaun Marnardal 2013 Lillehammer Sauda Ulstein Sykkylven 2012 Rendalen 2012 Lenvik Marnardal 2011 Eide Nesodden Tynset Åsnes Ørland Skodje Gloppen Meldal Midtre Gauldal Meland Ibestad Storfjord Engerdal Sør-Odal Hjelmeland Rendalen 2010 Marnardal 2009 Kåfjord Dersom vi begrenser utvalget til norske kommuner i gruppen for de med mer enn innbyggere ser bildet slik ut: 9

10 Kommuner med mer enn innbyggere som er evaluert med Kommunekompasset Bærum 535 Mandal 519 Kristiansund Orkdal 456 Kristiansund Lillehammer 410 Strand 353 Lenvik 347 Nesodden Som vi ser her skårer Bærum klart høyest i Norge i gruppen med kommuner med mer enn innbyggere. I et skandinavisk perspektiv kan Bærum sammenligne seg med kommuner som Nacka, Örebro, Hammarö, Vësterås, Piteå og Kungsbacka for å nevne noen. Alle disse er relativt store svenske kommuner (mer enn innbyggere) som kan dokumentere en helhetlig og god kommunal forvaltningspraksis. 10

11 Nacka Ôrebro Eskiltuna Hammarõ Pitå Bærum Kungsbacka Karlstad For å gjøre egne sammenligner, besøk I det videre forlater vi total scoren og går ned til de enkelte fokusområdene. I tabellen nedenfor kan vi se hvordan scoren på de åtte fokusområdene fordeler seg for Bærum kommune: Offentlighet og 2. Tilgjengelighet, 3. Politisk styring demokrati innbygger og brukerorientering og kontroll Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver Utviklingsstrategi og lærende organisasjon Kommunen som samfunnsutvikler Som vi ser scorer Bærum kommune høyt på mange av områdene. Det er kun på områdene 1 Offentlighet og demokrati (49) og område 2 Tilgjengelighet, innbyggerog brukerorientering (56 poeng) at resultatet kan sies å være middels. Noe av det samme er også tilfelle på område 3 Politisk styring og kontroll og område 7 11

12 Utviklingsstrategi og lærende organisasjon. På øvrige områder er skåren svært høy både i et norsk og et skandinavisk perspektiv. I spindeldiagrammet nedenfor har vi sammenlignet Bærum kommune med alle de andre kommunene i landet (35 stk) som er evaluert etter Kommunekompasset versjon 2.0, av KS-Konsulent as siste 3 år 4 : Bærum vs alle kommuner evaluert med Kommunekompasset Kommunen som samfunnsutvikler 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 1. Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 6. Kommunen som arbeidsgiver 4. Lederskap, ansvar og delegasjon Gjennomsnitt Norge 5. Resultatfokus og effektivitet Bærum Som vi ser av diagrammet scorer Bærum godt over landsgjennomsnittet på samtlige dimensjoner. Størst er det positive avviket på område 5 Resultatfokus og effektivitet og område 6 Kommunen som arbeidsgiver. 4 Før dette gjennomført KS-K et 50-talls evalueringer i perioden I tillegg har Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo gjennomført et ukjent antall evalueringer. 12

13 Det samme er tilfelle hvis vi sammenligner med bare kommuner med over innbyggere: 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler 1. Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Politisk styring og kontroll 6. Kommunen som arbeidsgiver 4. Lederskap, ansvar og delegasjon Bærum 5. Resultatfokus og effektivitet Snitt kommuner > innbyggere Bærum kommune gjennomførte en kommunekompassevaluering tilbake i Kommunekompasset versjon 2.0, som benyttes i dag er ikke direkte sammenlignbart med versjon 1.0. som ble benyttet den gangen. I overgangen mellom versjon 1.0 og 2.0 gjorde man i Sverige en del evalueringer med begge versjoner. Dette indikerte at versjon 2.0 av Kommunekompasset er strengere enn versjon 1.0, og at man må legge til poeng på versjon 2.0 for at den skal bli sammenlignbar med versjon 1.0. Nedenfor har vi sammenstilt evalueringen fra 1999 og

14 90 80 Score Bærum 1999 og Offentlighet og2. Tilgjengelighet, 3. Politisk styring demokrati innbygger og brukerorientering og kontroll 4. Lederskap, ansvar og delegasjon Resultatfokus og effektivitet 6. Kommunen som arbeidsgiver 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 8. Kommunen som samfunnsutvikler Diagrammet viser skåren for 1999 (rød søyler) og 2013 (blå søyler). Som vi ser er alle områder med unntak av område 1 Offentlighet og demokrati og område 2 Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering høyere og til dels betydelig høyere i 2013 enn resultatene fra Når man i tillegg i snitt må legge ca 8-10 poeng på hver dimensjon i 2013, så ser man at utviklingen fra 1999 har vært til dels betydelig. I det påfølgende vil vi gjennomgå alle de 8 fokusområdene. Vi vil peke på sterke og svake sider, samt si noe om grunnlaget for scoresettingen og hva som skal til for ytterligere å forbedre forvaltningspraksisen på hvert område. 14

15 4. Forvaltningspraksis pr fokusområde FOKUSOMRÅDE 1 Poeng 2013 Offentlighet og demokratisk kontroll Dette første fokusområdet tar for seg kommunens kontakt med innbyggerne i et demokratiperspektiv. Sum Max 1 Offentlighet og demokrati Fins det en plan / strategi for utvikling av demokrati og informasjon? 6,8 15,0 1.2 Hvordan informeres innbyggerne? 12,7 20,0 1.3 Hvordan informeres innbyggerne om resultater? 9,0 25,0 1.4 Hvordan fremmes innbyggerdialog og deltakelse? 13,6 30,0 1.5 Etikk - hvordan motvirkes korrupsjon? 7,0 10,0 1.1 Fins det en plan / strategi for utvikling av demokrati og informasjon? 6,8 15,0 Bærum kommune har ikke utviklet en helhetlig plan eller vedtatt en strategi for hvordan man ønsker at demokratiet i Bærum skal fungere og utvikle seg. Man har imidlertid vedtatt ICLEI sine strategier og mottatt utmerkelsen for Good Governance uten at det i dag er veldig stor bevissthet om dette i kommunen, og ei heller en tydelighet på hvordan man skal jobbe systematisk for å utvikle lokaldemokratiet. Kommunen har vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi som utløper nå i Strategien er relativt godt kjent, men dette er et område som er i rivende utvikling og man kjenner nå behov for å oppdatere den. Dette arbeidet settes i gang høsten Hvordan informeres innbyggerne? 12,7 20,0 Innbyggerne informeres om saker og politiske vedtak på kommunens hjemmesider, der de er tilgjengelige for offentlige innsyn henholdsvis før og etter møter i politiske organer. Kommunen presenterer ikke saker systematisk for innbyggerne i form av korte og lettfattelige sammendrag, men ved spesielle og viktige saker presenteres disse likevel på hjemmesiden. For å markedsføre politiske møter annonseres disse på ordinær måte i avisa, på kommunens nettsider og på Facebook, samt at møteplanen ligger ute på kommunens hjemmeside. Møtene i Kommunestyret overføres på nett og kan sees på YouTube i etterkant, men er ikke koblet sammen med sakspapirer og protokoller på kommunens 15

16 nettsider, slik at det ville vært lett å finne sammenhengene. Kommunen benytter systematisk Facebook og Twitter som kommunikasjonskanaler for å spre informasjon ut til innbyggerne, og har også i noen grad tatt i bruk video (Youtube) for å bygge omdømme og utvikle dialogen med innbyggerne i Bærum. Kommunen gir ut avisen Bæringen 11 ganger pr år. Denne benyttes systematisk til å informere innbyggerne om positive og viktige ting som har skjedd i kommunen og i kommunal sammenheng, samt at man også informerer om viktige hendelser, frister, arrangementer osv frem i tid. Publikasjonen Bæringen fremstår som en Gullstjerne i Kommunekompass-sammenheng (dvs absolutte beste praksis som de aller fleste andre kommuner kan lære av). 1.3 Hvordan informeres innbyggerne om resultater? 9,0 25,0 Det foregår ikke en samlet og systematisk rapportering på mål og resultater ut til innbyggerne med det siktemål å bevisstgjøre innbyggerne på hvor Bærum kommune er gode og hvor man har et utviklingspotensial i forhold til sammenlignbare kommuner. Men kommunen er flink til å rapportere om stort og smått igjennom avisen Bæringen. Kommunen har en meget god årsmelding som man forsøker å få ut til befolkningen gjennom nettsider, media, Facebook og Twitter, etc, men man lager ikke en egen kortversjon av denne til innbyggerne eller et dedikert nummer av Bæringen som setter fokus på de resultatene som kommunen skaper. Resultatene fra innbygger- og brukerundersøkelser publiseres fortløpende på nettsidene og gjennom Bæringen, men man har ingen elektronisk løsning for innsyn og som gir innbyggerne/brukerne mulighet å sammenligne resultatene mellom de ulike tjenestestedene eller med andre kommuner. Resultatene fra forvaltningsrevisjonene legges også fortløpende ut på nett, uten at man har en bestemt strategi for hvordan innbyggerne skal informeres og engasjeres. Bærum kommune bruker ikke aktivt resultatene som kommer frem i kommunens informasjonssystemer til dialog og for å skape engasjement og debatt blant innbyggerne, eksempelvis gjennom Oppvekstkonferanser, Kvalitetsdager eller Lokaldemokratihøringer. 1.4 Hvordan fremmes innbyggerdialog og deltakelse? 13,6 30,0 Kommunen jobber ikke systematisk for å gi innbyggerne reell deltagelse/innflytelse («Medborgerdialog») i sentrale beslutningsprosesser gjennom året i form av brukerpaneler, brukergrupper, høringer m.m, men man har noen spredte forsøk med folkemøter når det er aktuelle temaer oppe på dagsorden. Innbyggerne inviteres til deltakelse i arealplanlegging gjennom tilgang til informasjon og påvirkningsmulighet iht lovverket, men kommunen har ikke en større helhetlig arbeidsform til dette ut over lovens krav. Kommunen har hatt en del folkemøter i forbindelse med ny samfunnsdel av kommuneplanen og i forbindelse med Fornebu-utbyggingen. Kommunen jobber også i noen grad aktivt med å involvere berørte målgrupper i politiske prosesser vedrørende viktige saker. Dette er dog kanskje først og fremst mer som et forebyggende virkemiddel for å unngå støy, enn som et virkemiddel for å trekke brukernes/innbyggernes kompetanse og erfaring inn i beslutningsprosessen. 16

17 Kommunestyret har «offentlig spørretid» ved Kommunestyret ordinære møter der det settes av inntil 30 minutter slik at innbyggerne muntlig eller skriftlig kan stille spørsmål til politikere eller administrasjon. Kommunen avholder ikke noen form for politikerkafeer hvor innbyggerne kan komme i direkte dialog med politikerne og det finnes heller ikke noen form for «elektronisk forslagskasse» eller lignende hvor innbyggerne kan komme med innspill og forslag til politikerne (ut over direkte e-postkontakt). Det ligger informasjon om hver enkelt politiker på kommunens hjemmesider som gjør det mulig for innbyggerne å ta kontakt med politikerne med informasjon om navn, telefon og e- post, men uten (lett tilgjengelig) informasjon om roller og den enkelte politikernes interessefelt. Kommunen gjennomfører ikke systematisk innbyggerundersøkelser i egen regi for å fange opp innbyggerens syn på kommunen, men benytter seg av Difi-undersøkelsen for å kartlegge hvilke perspektiver innbyggerne har på egen kommune. På denne scorer kommunen svært godt. 1.5 Etikk - hvordan motvirkes korrupsjon? 7,0 10,0 Kommunen har oppdaterte etiske retningslinjer som virker å være relativt godt kjent i organisasjonen. Kommunen har egne etikkveiledere som reiser rundt til de ulike tjenestestedene og jobber med etisk refleksjon (blant annet ved bruk av et brettspill). Alle nyansatte må signere på at de har mottatt og lest etiske retningslinjer. Kommunen mottok også i 2009 en pris for sitt arbeid med etisk handel. Kommunen har også retningslinjer for interne varslingsrutiner, men det er ikke etablert noen tydelige kanaler hvor eksterne (innbyggere, leverandører mm) kan tipse om betenkelig forhold. Kommunen har et omfattende Internkontrollsystem som motvirker misbruk og korrupsjon av offentlige midler. Styrker Utfordringer Svakheter Har en informasjons-/ kommunikasjonsstrategi Møteinnkallinger, saksutredninger og protokoller ligger i sin helhet tilgjengelig på kommunens internettsider Gode på bruk av sosiale medier (Facebook/ Twitter) God kontaktinformasjon til politikerne på nettsiden Har egen kommuneavis / informasjonsblad Systemet for arbeid med etiske retningslinjer er gjennomarbeidet og retningslinjene er relativt godt kjent Har et omfattende internkontrollsystem Bli bedre på å markedsføre politiske møter overfor innbyggerne Kommunisere kommunens resultater mer systematisk ut til innbyggerne Tilgjengeliggjøre resultatet fra forvaltningsrevisjonen på en bedre måte Utvikle innbyggerdialogen videre for å involvere innbyggerne i beslutningsprosesser Systematisere arenaer hvor innbyggerne kan komme i kontakt med politikerne Utvikle plattform og løsning for overføring av politiske møter på nett Har ikke en egen strategi for utvikling av demokratiet Lager ikke sammendrag/ kortversjoner av politiske saker Har ikke elektronisk forslagskasse fra innbyggerne til politikeren Sammenstiller ikke, sammenligner ikke og presenterer ikke resultatene systematisk for innbyggerne Bruker ikke resultatene som fremkommer til systematisk dialog med innbyggerne for å skape engasjement Har ikke gjennomført egen Innbyggerundersøkelse Ingen etablerte eksterne kanaler for tips om etiske betenkelig forhold 17

18 FOKUSOMRÅDE 2 Poeng 2013 Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering Dette fokusområdet tar for seg kommunens kontakt med innbyggerne i et tjenesteperspektiv. 2 Tilgjengelighet og brukerorientering Fins det en helhetlig strategi for brukerorientering i kommunen? 6,0 15,0 2.2 Hvordan jobber kommunen med tilgjengelighet og service? 11,3 25,0 2.3 Hvordan informerer kommunen om service og tjenester? 6,8 15,0 Hvordan jobber kommunen med fritt brukervalg og brukerens muligheter til å ,0 15,0 påvirket kommunens tjenestetilbud? 2.5 Hvordan jobber kommunen med brukerundersøkelser? 13,5 15,0 Hvordan jobber kommunen med forventningsavklaringer på tilbudt tjenestenivå og 2.6 6,0 15,0 for tilbakemeldinger / klager fra brukerne? 2.1 Fins det en helhetlig strategi for brukerorientering i kommunen? 6,0 15,0 Bærum kommune har ingen eksplisitt overordnet plan eller strategi for brukerorientering. Fokuset på brukeren og service rettet mot denne, er dog viktig i alle tjenestene og man har administrative vedtatte verdier (åpenhet, mot og respekt) som også skal gjelde alt arbeid ut mot brukerne. Det har vært jobbet med ulike prosjekter knyttet til brukerfokus innenfor de ulike sektorene men det finnes ikke en felles overbygning og plan for dette arbeidet, noe som gjør at dette for kommunen som helhet fremstår som noe fragmentert. Sum Max 2.2 Hvordan jobber kommunen med tilgjengelighet og service? 11,3 25,0 Det foregår ikke en helhetlig systematisk opplæring av ansatte i Bærum kommune med fokus på brukermøte og service, men noen få tjenestesteder (parkeringsvakter og ISI gjenvinningsstasjon) har systematisk fokus og opplæring på dette. I PLO har man jobbet mye med etikk gjennom etisk refleksjon, hvor det ligger som en forutsetning at tjenesteyter skal møte brukerne med en respektfull og vennlig holdning, men dette er ikke på tilsvarende måte satt i system for hele kommunen. Servicefokuset er et tydelig kriterium ved nyansettelser og «personlig egnethet» anses som 18

19 et svært viktig kriterium, selv om ikke alle tjenestesteder har dette som like tydelig krav til nyansatte. Fortsatt kan formell kompetanse og ansiennitet gå foran. Evnen til å yte service påvirker i liten grad utviklingen i lønnsnivået. Kriteriet «brukerorientering» ligger i den lønnspolitiske planen for lokale forhandlinger, men det blir lite vektlagt i forhandlingene. Kommunen benytter ikke egne serviceundersøkelser og måler ikke jevnlig tilgjengelighet og opplevelse av service ut over det som gjøres gjennom de enkelte brukerundersøkelsene. Unntaket her er brukerundersøkelsene til svømmehallen som fokuserer eksplisitt på dette, samt at man i deler av PLO og Plan/Byggesak har systematisk måling på klager og avvik. I fronttjenesten på Veiledningstorg måler man tilgangen til kommunen (svartid). Kommunen har ikke et system (ut over lønn) som premierer medarbeidere eller enheter som utmerker seg med spesiell positiv brukerbehandling og service. Det kan eksempelvis være månedens serviceenhet, månedens servicemedarbeider eller lignede. 2.3 Hvordan informerer kommunen om service og tjenester? 6,8 15,0 Kommunen måler og vurderer jevnlig informasjonen på kommunens nettsider ut i fra et innbygger-/brukerperspektiv. Kommunen skåre 6 av 6 mulige stjerner på nettsidevurderingene til difi.no og man bruker dette verktøyet for kontinuerlig å utvikle strukturen på kommunens nettsider. Kommunen bruker også fokusgrupper bestående av innbyggere og brukere når man arbeider med forbedring av nettsidene. Bærum kommune har ingen portal/nettside som muliggjør sammenligninger mellom kommunens enheter ut i fra et brukerperspektiv, eksempelvis for å synliggjøre hva som er forskjellene på barnehagene når det gjelder pedagogisk innretning, åpningstider, voksentetthet, pedagogisk kompetanse, oppnådde resultater, etc. Kommunen har ikke et dedikert servicetorg, men et «veiledningstorg» der innbyggerne kan få hjelp til å finne frem i den kommunale forvaltningen. Kommunens arealer og informasjonsløsninger er i stor grad tilpasset brukere med ulike behov, så som universell utforming på bygg, stor skrift, kontrastfilter, (i noen grad) ulike språk, etc på nettsider/informasjonsmateriell. I tillegg har man jobbet veldig aktivt med «Klart språk»-prosjektet for å forenkle og tydeliggjøre språkbruken i kommunale sammenhenger. Her er en Bærum en referansekommune i norsk sammenheng. Kommunen har relativt stort omfang av e-servicetilbud (skjemaportal), men det er bare søknad om SFO-plass som er fullelektronisk i hele saksbendlingskjeden. Hvordan jobber kommunen med fritt brukervalg og brukerens muligheter til å ,0 15,0 påvirke kommunens tjenestetilbud? Bærum kommune har ikke jobbet eksplisitt for å innføre muligheten for frie brukervalg på alle tjenesteområder hvor det ligger til rette for det, men i praksis er det valgmuligheter både innenfor barnehager og i pleie- og omsorgstjenestene (så fremt det er plass). På skoleområdet er fortsatt kretsgrensene som styrer valget for brukerne. Omfanget på tjenestene som ytes er i stor grad behovsprøvet og vedtaksbasert. Brukerne kan i noen grad selv bestemme omfanget på tjenestene, men da først og fremst på barnehageområdet og 19

20 SFO, samt at man eventuelt kan kjøpe tjenester av private. I Bærum kan brukerne velge private tilbyder på barnehage, skole og hjemmetjenester. I tillegg har man et prosjekt på gang for å få dette til for hjemmesykepleie også. Kommunen er flink til å skreddersy tjenestene basert på brukernes individuelle behov. Mens man i Bærum har man mulighet til å sette opp 5 valg på søknad på barnehager, har man vanligvis i andre kommuner 2-3 valg, og man har klageadgang hvis man ikke får innvilget et av de to første valgene. Pengene følger ikke automatisk brukerne gjennom året hvis brukeren velger å bytte tjenestested, med unntak av der hvor man går over fra kommunale til private tilbydere. 2.5 Hvordan jobber kommunen med brukerundersøkelser? 13,5 15,0 Bærum kommune har en helhetlig og systematisk rutine for gjennomføring av brukerundersøkelser i kommunen. Det gjennomføres i halvparten av kommunens tjenesteområder det ene året og den andre halvparten påfølgende år. Det er mange fordeler ved å være en så stor kommune som Bærum er. Ulempen er at de enkelte sektorene blir så store at det blir vanskelig å se og lære på tvers av sektorgrensene. Man sammenstiller for eksempel ikke resultatene fra brukerundersøkelsene som gjennomføres på tvers av sektorer slik at man kan se hvilke brukeropplevde resultater de ulike sektorene skaper, og man går da glipp av et godt grunnlag for mye læring på tvers. Internt i sektorene lages det derimot (dog i noe varierende grad) sammenstillinger som viser enhetenes resultater i brukerundersøkelsene på tvers. Kommunen har egenutviklede brukerundersøkelser og kan dermed ikke sammenligne sine resultater med andre kommuner, men gjør mange sammenstillinger internt. Bærum kommune benytter også i noen grad andre systematisk metoder/verktøy for å innhente brukernes opplevelse av tjenestene. Man har brukerråd på Seniorsentrene og Brukerråd ved alle tjenestesteder i PLO. Skole bruker de faste organene (først og fremst FAU), mens man ikke har slike arenaer på teknisk sektor. I tillegg har man innenfor PLO vært med i et EU-prosjekt hvor man jobbet med brukerorientert tjenesteutvikling. Hvordan jobber kommunen med forventningsavklaringer på tilbudt tjenestenivå 2.6 6,0 15,0 og for tilbakemeldinger/klager fra brukerne? Kommunen har serviceerklæringer for enkelte tjenester, men også her er det litt ulik praksis. På PLO-området sendes den ut sammen alle vedtak, på barnehagene er det opp til den enkelte barnehage hvordan man bruker den, mens skole og teknisk sektor ikke har serviceerklæringer. Kommunen har ikke etablert noe helhetlig system for innhenting eller oppfølging av synspunkter og klager som kommer inn til kommunen, men også her fins det ulike løsninger på sektorene. På PLO har man et ferdiglaget skjema som heter «Tilbakemelding på kvalitet», mens på teknisk abonnerer kommunen på tjenesten «Fiks gata mi» samt at man får mye tilbakemeldinger på e-post. Innkomne klager til tjenesteområdene håndteres i egen avdeling i tråd med eget regelverk. 20

21 Styrker Utfordringer Svakheter Vurderer nettsidene jevnlig ut i fra et bruker-/ innbyggerperspektiv Godt system for gjennomføring og oppfølging av brukerundersøkelser Flinke til å sammenligne brukerundersøkelser på tvers av enheter for å lære Gode til å tilpasse tjenestene til brukernes behov Universell utforming på bygg, nettsider og informasjonsmateriell Videreutvikle kommunens nettsider med sikte på fullført saksbehandling på alle områder gjennom e-service Sette service som egen dagsorden for alle avdelinger Tydeliggjøre og ta i bruk service som kriterium i lønnspolitiske retningslinjer Bli flinkere til å sammenligne brukerundersøkelser på tvers av sektorer i et læringsperspektiv Få på plass systematikk for å innhente brukernes synspunkter i hele kommunen gjennom brukerråd/dialogmøter Ta i bruk serviceerklæringer som verktøy for servicefokus i hele organisasjonen Ta i bruk alternative tilbydere til de kommunale tjenestene (der hvor det kan ligge til rette for det) Har ikke servicekontor med saksbehandling Det finnes ingen egen strategi for brukerorientering Opplærer ikke systematisk de ansatte i møte med brukerne/ serviceholdninger Måler ikke systematisk opplevelse av tilgjengelighet og service Legge til rette (elektronisk) for sammenligninger av resultatene fra brukerundersøkelsene mellom enhetene i kommunen Kommunen har ikke et helhetlig system for å innhente synspunkter og håndtere klager/ tilbakemeldinger Premierer ikke eksplisitt avdelinger eller enkeltpersoner som lykkes i god brukerbehandling/service 21

22 FOKUSOMRÅDE 3 Poeng Politisk styring og kontroll Dette fokusområdet tar for seg kommunens styringssystem, dvs hvordan er transformasjonen fra politiske vedtak og ut i organisasjonen, samt tilbakerapportering til politisk nivå. 3 Politisk styring og kontroll Gjennomsyres kommunen av et helthetlig system for styring og oppfølging? 6,4 15,0 3.2 Styres kommunen av tydelige politiske mål? 14,4 25,0 3.3 Hvordan rapporterer administrasjonen til politisk nivå og har politikerne muligheter til å føre tilsyn med administrasjonen? 22,0 25,0 3.4 Hvordan er delegasjonen og ansvarsfordelingen mellom politisk nivå og administrasjonen? 20,0 20,0 3.5 Hvordan fremmes en gjensidig forståelse av oppgaver, roller og spilleregler mellom politikere og administrasjon? 5,1 15,0 3.1 Gjennomsyres kommunen av et helthetlig system for styring og oppfølging? 6,4 15,0 Sum Max Bærum kommune har ikke en visuelt tydelig beskrevet styrings- og oppfølgingsmodell i sitt budsjett/handlingsplan, men arbeidet skjer allikevel etter et etablert mønster som er gjennomgående for hele organisasjonen og som er godt kjent for de fleste som virker i Bærum kommune. Årsrapportene og handlingsplanen er ikke internt konsistente i den forstand at det rapporteres på mål for tjenester i årsrapporten som ikke er fastsatt i handlingsplanen, og dokumentene er heller ikke like i struktur, noe som både vanskeliggjør behandlingen og sammenhengen mellom dokumentene for politikere og innbyggere. Bærum kommune har ikke en tydelig visjon som er gjennomgående og gjeldende for hele kommunen. Flere av tjenesteområdene har allikevel utviklet visjoner som de har et eierforhold til. Eksempelvis har barnehagene «Det er stort å være liten i Bærum» og Natur og miljø har visjonen «Rik på opplevelser». Bærum kommune har de interne verdiene «Åpenhet, Mot og Respekt» som sine kjerneverdier og som man har brukt mye tid på å forankre i den administrative organisasjonen gjennom ulike prosesser, verktøy («Verdispillet») og arbeidsformer. Kommunen har dog ikke noen felles forankrede verdier som gjelder for hele kommune både administrativt og politisk. 22

23 3.2 Styres kommunen av tydelige politiske mål? 14,4 25,0 Bærum kommune styres delvis av tydelige og helhetlige mål, men kommunens styringsdokumenter (Handlingsprogrammet) inneholder ikke tydelige målbare resultatindikatorer for de ulike sektorene, kun på overordnet nivå gjennom det overordnede styringskortet. Det er også få gjennomgående helhetlige mål som er felles og gjelder for hele organisasjonen. Kommunen har ikke utviklet en egen eierskapsmelding for å synliggjøre og ivareta/legge en strategi for Bærum kommunes eierinteresser. Men man har opprettet et politisk underutvalg til formannskapet som ivaretar dette. Ut over dette virker det å være relativt lite fokus på disse selskapenes styring i det øvrige politiske miljøet. Det er god sammenheng mellom de politiske målformuleringene og fordeling av ressursene i budsjett og økonomiplanen i Bærum. Alle handlingsplaner har dekning i økonomiplanen og alle planer inneholder vurdering av økonomiske konsekvenser. Bærum kommune har god kontroll på de driftsrelaterte kostnadene. Politikerne er veldig opptatt av økonomi og at man skal ha god kontroll på den økonomiske driften. Hvordan rapporterer administrasjonen til politisk nivå og har politikerne ,0 muligheter til å føre tilsyn med administrasjonen? Styringen skjer ut i fra de rammer som legges i det fireårige Handlingsprogrammet om høsten og det rapporteres tilbake til kommunestyret løpende gjennom året ved økonomimelding 1, økonomimelding 2 og årsrapport. Rapporteringen skjer gjennom aggregering av data fra enhetens rapportering. Rapporteringen gjennom året (økonomimelding 1 og 2) viser forbruk av budsjett koblet opp mot resultatoppnåelse på mål. Rapporteringen er god når det gjelder økonomi. På medarbeiderperspektivet rapporteres det på igangsatte tiltak for å nå målene samt sykefravær, mens det for tjenesteperspektivet i liten grad rapporteres på resultater, men først og fremst på løpende driftsaktiviteter. Kommunen lager ikke eksplisitte resultatsammenligninger mellom enheter og sektorer som synliggjør resultat- og måloppnåelse på ulike dimensjoner til politisk nivå. Men man er gode på å sammenligne seg med andre for på den måten få et bedre referansepunkt i forhold til egen produksjon. Sammenligningen skjer særlig i regi av ASSS-nettverkene, samt med Asker kommune. Arbeidet med forvaltningsrevisjon foregår på en slik måte at politikerne gis bedre mulighet til å vurdere kommunes virksomhet både i et kontroll- og læringsperspektiv. Alle partiene har en representant i kontrollutvalget og rapportene følges opp i kommunestyret (etter tilrådning fra revisjonen). Hvordan er delegasjonen og ansvarsfordelingen mellom politisk nivå og ,0 20,0 administrasjonen? Bærum kommune praktiserer full delegering lengst mulig ut i linje til myndiggjorte ledere og medarbeidere. Delegasjonsreglementet ble nylig behandlet politisk og enstemmig vedtatt. Budsjettet vedtas på programområder og tjenestelederne har fullt ansvar for både økonomi, personell og fag innenfor sine områder. 23

24 Samspillet mellom politikk og administrasjon virker ryddig i Bærum. Tidligere hadde man en opplevelse av at det kunne være litt uryddige linjer mellom politikk og administrasjon, men dette er det nå ryddet opp i. Det forekommer sjelden at enkeltpolitikere tar direkte kontakt med ledere nede i organisasjonene uten at det er klarert med rådmann først. Heller ikke motsatt oppleves det at dette skjer (mer enn det som er naturlig gjennom bekjentskap og vennskap). Utfordringen kan kanskje være at man i Bærum er for opptatt av grensegatene og at man mister noe av kraften som ligger i grenseflatene mellom den politiske og administrative delen av organisasjonen. Hvordan fremmes en gjensidig forståelse av oppgaver, roller og spilleregler 3.5 5,1 15,0 mellom politikere og administrasjon? Bærum kommune benytter få former for felles arenaer (eksempelvis budsjettkonferanser, årsmeldingskonferanser) hvor politikerne i kommunestyret og alle ledere møtes til «formell uformell» dialog omkring strategiske utfordringer. Det hender at formannskapet har slike seminarer med rådmannen og hans topplederteam. Kommunen har også forsøkt seg med noen politiske verksteder hvor også administrasjonen har bidratt, eksempelvis i forbindelse med omsorgsmeldingen, men man har ingen tradisjon for verksteder, felles temakonferanser og høringer sammen med administrasjonen som arbeidsform. Det meste av informasjonen til politikerne tilflyter i form av orienteringer i kommunestyret og den informasjon de får gjennom sakspapirer, media og ombudsrollen. Noen folkevalgte er også flinke til å stille på folkemøter og andre tilstelninger. Planutvalget er mye ute på befaringer, men ellers er det først og fremst orienteringer knyttet til konkrete saker som gir mulighet for politisk innsikt og kompetansebygging. Kommunen har gjennomført folkevalgtopplæring i begynnelsen av hver ny valgperiode, men har ellers ikke noen tradisjon for å jobbe systematisk med dette. Man opplever det heller ikke som et voldsomt behov da man i det store og det hele har politikere med svært mye kompetanse. Kommunen har ikke gjennomført en egen folkevalgtundersøkelse («Medarbeiderundersøkelse» for de folkevalgte). Styrker Utfordringer Svakheter God systematikk i sammenligningene med andre kommuner Gjennomført og helhetlig delegeringsreglement Gode rapporteringsrutiner gjennom året Systematisk forvaltningsrevisjon God sammenheng mellom de politiske ambisjonene og tilgjengelig ressurser Ryddige og klare linjer i samspillet mellom politikk og administrasjon Utvikle en tydelig beskrevet styrings- og oppfølgingsmodell (årshjul) Utvikle en felles eiet verdiplattform med politikerne Ha politisk resultatfokus på mer enn bare økonomi Vurder om politikerne i større grad burde dra på tjenestebesøk/befaring ute i tjenestene Holde fokus på folkevalgtopplæring gjennom hele perioden Har ikke en helhetlig kommunevisjon Mangler tydelige resultatindikatorer i Handlingsprogrammet på sektornivå. Har ikke en tydelig årlig eierskapsmelding for styring av IKS, KF, AS, etc Få eller ingen resultatindikatorer på tjenesten behandles politisk Gjennomfører ikke dialogseminar mellom politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte Gjennomfører ikke «Folkevalgtundersøkelser» for å vurdere de folkevalgtes arbeidsvilkår 24

25 FOKUSOMRÅDE 4 Poeng Lederskap, ansvar og delegasjon Dette fokusområdet tar for seg hvordan lederskap, ansvar og delegasjon forvaltes og etterleves i kommunen. 4 Lederskap, ansvar og delegasjon Fins det en helhetlig strategi for lederskap, ansvar og delegasjon i kommunen? 13,5 15,0 4.2 Hvilket ansvar har enhetene for budsjett, personell og organisasjon? 7,0 10,0 Hvordan beskrives organiseringen av og ansvaret for samarbeid på tvers av ,6 20,0 sektorer? 4.4 Hvordan tydeliggjøres ledernes personlige ansvar i organisasjonen? 9,2 15,0 4.5 Hvordan utøver toppledelsen sitt ansvar overfor enheten? 15,1 20,0 4.6 Hvordan jobber kommunen med lederutvikling? 19,3 20,0 4.1 Fins det en helhetlig strategi for lederskap, ansvar og delegasjon i kommunen? 13,5 15,0 Bærum kommune har en overordnet og helhetlig plattform for hva som er god kommunal ledelse. Denne er utviklet i tverrfaglige ledernettverk og siden forankret inn i hele ledergruppa gjennom felles prosesser på tjenesteledersamlingene. Denne legges også til grunn for introduksjonsprogrammet for nye ledere i Bærum kommune. Men det mangler nok fortsatt noe på å kunne si at man har en ens og felles ledelsespraksis i tråd med lederplattformen i hele kommunen. Sum Max 4.2 Hvilket ansvar har enhetene for budsjett, personell og organisasjon? 7,0 10,0 Enhetslederne har fullt ansvar for et rammebudsjett som de disponerer og er ansvarlige for. De kan fritt opprette og avvikle stillinger samt gjøre organisatoriske endringer forutsatt økonomisk dekning innenfor gjeldende ramme og at gjeldene reglement for medbestemmelse og drøftinger følges. Eneste begrensning er at lederne ikke har anvisningsmyndighet på beløp over kr Bærum har lenge praktisert en organisasjonsfilosofi med myndiggjorte medarbeidere, men flere av informantene vi snakket med, tok til orde for at det nok var blitt litt mer linjestyring igjen de senere årene. Det foreligger også et system for fremføring av mer-/mindreforbruk, men det var stor usikkerhet i ledergruppa om hvordan dette systemet egentlig fungerte. Her bør regler og prosedyrer for dette tydeliggjøres. 25

26 Hvordan beskrives organiseringen av og ansvaret for samarbeid på tvers av ,6 20,0 sektorer? Bærum kommune er veldig aktive på tverrsektorielt prosjektarbeid både internt i kommunen og med andre eksterne parter. Særlig gjelder dette arbeidet rundt barn og unge som er et område med stort fokus og omfattende tverrfaglig arbeid. Kommunen har en felles prosjektmal, men det er ulikt i hvilken grad denne faktisk benyttes. Prosjekter i Bærum kommune er ikke beskrevet i en egen helhetlig prosjektoversikt hvor det tydelig fremgår formål, tidsperspektiv, ansvar, etc. På investeringsprosjektene derimot har man full kontroll på dette. Når det gjelder tversektorielle prosesser rundt enkeltbrukere så er dette godt beskrevet i individuelle opplæringsplaner, individuelle planer i PLO, etc. Kommunen har mye fokus på god dokumentasjon rundt disse prosessene. 4.4 Hvordan tydeliggjøres ledernes personlige ansvar i organisasjonen? 9,2 15,0 Bærum kommune benytter et system med lederkontrakter hvor resultatkravene tydelig angis. Lederne opplever at de blir systematisk fulgt opp på bakgrunn av disse 1-2 ganger pr år og at de har gode ledersamtaler rund måloppnåelse og krav/forventninger til lederrollen. Det er dog ikke slik at det klart fremkommer tydelig av lederavtalen at man kan få andre arbeidsoppgaver i kommunen hvis man ikke oppnår tilfredsstillende resultater. Kommunen benytter ingen andre former for systematisk vurdering som gjelder alle ledere, men kommunalsjefene har vært igjennom en prosess med 360-evalueringer. I pleie- og omsorgssektoren har man i tillegg et tydelig system hvor man følger opp lederne på konkrete måleindikatorer hvert kvartal. Kommunen forsøker i noen grad å belønne gode lederprestasjoner gjennom lønn. Lønnssystem er på papiret tett koblet til resultater, men det er vanskelig for den enkelte leder å se den direkte effekten av dette da forhandlingen i stor grad skjer sentralt i kommunen. Men god ledelse belønnes ofte gjennom andre og mer virkningsfulle metoder. I en så stor kommune som Bærum er det alltid muligheter for karriereutvikling og avansement for både ledere og ansatte som viser innsats og gode resultater. 4.5 Hvordan utøver toppledelsen sitt ansvar overfor enheten? 15,1 20,0 Ledelsesstrukturene i Bærum kommune oppleves å fungere relativt godt for å ivareta spredning av informasjon, samt diskutere mål, oppgaver, resultater og vurderinger. Det er dog en utfordring å samle en så stor organisasjon i et helhetlig perspektiv. Det er alltid en fare for at de som sitter på toppen av organisasjonen blir så travle at de bremser utviklingen på lavere nivåer, fordi det ikke er kapasitet nok til å følge opp alt som krever ledelsesfokus. Det oppleves nok tidvis som dette også er tilfelle i Bærum, uten at det er et stort problem. Det blir også fort mye enveiskommunikasjon når man har ledersamlinger da det er mange som har mye de gjerne skulle informert om. Rådmannen og kommunalsjefene oppleves som støttespillere for de underliggende enhetene, selv om mange skulle ønske at de hadde litt tettere og oftere kontakt enn det som er tilfelle i dag. Den daglige lederstøtten henter tjenestelederne nå i stor grad hos seksjonslederne. 26

27 Det er stor trygghet i organisasjonen på at du får nødvendig støtte og backing fra overordnet ledelse og stabene dersom det skulle oppstå problemer av ledelsesrelatert art i Bærum kommune. Samtidig er det litt frustrasjon over at enkelte støttesystemer ikke fungerer som de burde. «Skolenes kontorfellesskap» oppleves som svært nyttig for rektorene, mens øvrige tjenestesteder ikke har den samme tilgangen på faglige kontorstøttetjenester. 4.6 Hvordan jobber kommunen med lederutvikling? 19,3 20,0 Ved overgangen til 2-nivå/resultatenhetsmodellen i Bærum kommune arbeidet man veldig systematisk med lederutvikling for alle tjenestelederne. På grunn av veldig ulik størrelse er det ulikt kontroll spenn i de forskjellige sektorene, og at ledernivåer må tilpasset det som gir effektiv styring, har man nå gått litt bort i fra denne begrepsbruken (2-nivå) og vektlagt effektive lederstrukturer i stede. Man har dermed ulike lederskoleringer for på understøttete denne endringen. Særlig er det nå fokus på å utvikle avdelingslederne i sin rolle. Man har også en egen lederskole for alle nyansatte i Bærum som oppleves som svært nyttig og bra. Lederutviklingen i Bærum skjer både i egen regi og i samarbeid med eksterne partnere så som BI, AgendaKaupang, Henning Bang, m.fl. Kommunen har et tjenestelederforum for alle tjenesteledere ( stk) som møtes et par ganger i året. Utfordringen er å få dette fora til å fungere som en arena for strategiske tverrfaglige diskusjoner og ikke bare et informasjonsforum. Tidligere hadde man tverrfaglige ledernettverk, men disse er nå nedlagt etter å ha utspilt sin rolle (etter 10 års vellykket drift). Mye av disse strategiske diskusjonene foregår nå innenfor sektorene. Kommunen har et eget opplegg for å rekruttere og utvikle ledertalenter fra egen organisasjon. Man har hatt et program gående med 23 deltager som ble opplevd som svært nyttig og utviklende for de som deltok. Dette er en Gullstjerne i Kommunekompasset. Styrker Utfordringer Svakheter Har en tydelig lederplattform Bred delegering av fullmakter til lederne Gode på å beskrive pågående prosjekter Har lederavtaler Driver et helhetlig og sammenhengene ledeutviklingsarbeid i samarbeid med ekstern partner Ledelsesstrukturene er hensiktsmessige og velfungerende Synlig og tydelig rådmann og kommunalsjefer Gode støttefunksjoner til ledelsesrelaterte problemstillinger Har gode lederarenaer Gode på lederutvikling i samarbeid med flere eksterne partnere Har et eget opplegg for å utvikle og rekruttere ledertalenter i egen organisasjon Tydeliggjøre systemet for fremføring av mer/ mindreforbruk for lederne Holde kontinuerlig fokus på å beskrive tverrsektorielle prosesser og prosjekter slik at man til en hver tid har oversikt over pågående arbeid Bli enda bedre og tydeligere på å belønne gode lederprestasjoner Ta i bruk andre verktøy for systematiske lederevalueringer (ut over lederavtalen) i hele organisasjonen Lederavtalen er ikke tydelig på at det kan få konsekvenser for egen funksjon hvis man ikke leverer Mangler tverrfaglige ledernettverk 27

28 FOKUSOMRÅDE 5 Poeng Resultatfokus og effektivitet Dette fokusområdet tar for seg hvordan kommunen jobber med å koble ressursinnsats og resultater som oppnås, dvs effektiviteten i organisasjonen. Dette er meget bra - høyest i Norge og tredje høyest i Skandinavia. 5 Resultater og effektivitet Strategi for resultatstyring og effektivitetsutvikling 10,5 15,0 5.2 Hvordan synliggjør kommunen sammenhengen mellom kostnader og resultat i budsjettprosessen? 16,0 20,0 5.3 Hvordan jobber kommunen med utvikling av arbeidsprosesser, oppfølging og kontroll? 14,0 20,0 5.4 Hvordan kommuniseres og føres strategiske diskusjoner om ressurser og resultat? 7,5 15,0 Hvor aktivt benyttes sammenligninger som et ledd i utvikling av service og ,6 20,0 effektivisering? 5.6 Eksternt samarbeid for å styrke servicetilbudet og øke effektiviteten? 10,0 10,0 5.1 Strategi for resultatstyring og effektivitetsutvikling 10,5 15,0 Bærum kommune har en egen helhetlig strategi for resultatstyring gjennom sitt system for å drive balansert målstyring. Dette har man lang erfaring med. På overordnet nivå ligger resultatene rimelig stabilt (siden Bærum er så stor), mens på tjenestestedene går det litt opp og ned, noe som gir muligheten til å følge opp på det nivå hvor resultatene skapes. Sum Max Det finnes ikke en helhetlig strategi for effektivitetsutvikling, dvs et dokument hvor det settes fokus på hva/hvilke tiltak som virker best og som gir mest effekt for hver krone som settes inn. Midler til skole fordeles eksempelvis ut i fra en demografimodell og ikke ut i fra en sosioøkonomisk resultatbasert modell. Hvordan synliggjør kommunen sammenhengen mellom kostnader og resultat i 5.2 budsjettprosessen? Alle kostnader belastes og konteres på tjeneste i henhold til KOSTRA. 16,0 20,0 Kommunen har i noen grad beregnet hva de ulike tjenestene faktisk koster og i noen grad lagt dette til grunn for aktivitetsnivået i budsjettet gjennom ulike demografimodeller. 28

29 Kommunen jobber jevnlig med effektivitetsutvikling gjennom å sammenligne ressursbruk (tid/penger) med oppnådde resultater og kvalitet gjennom arbeidet som gjøres i ASSSnettverkene. Kommunen har mye fokus på produksjonsindeksen som utvikles ifbm arbeidet i ASSS nettverkene, men det ser likevel ikke ut til at man aktivt tar i bruk resultatene her og fortar tilpasninger/endringer i ressurstildelingen. Hvordan jobber kommunen med utvikling av arbeidsprosesser, oppfølging og ,0 20,0 kontroll? Bærum kommune har en veldig systematisk og målrettet oppfølging hver måned både på sektor og tjenestenivå når det gjelder økonomi og sykefravær. Hvis man har overskridelser på budsjettene blir man tett fulgt opp. Det samme gjelder resultatoppfølgingen på styringsindikatorene, men her har man litt større utfordringer i og med at man ikke har så mange (gode) månedlige resultatindikatorer å forholde seg til. Bærum jobber systematisk med prosessforbedring med det formål å effektivisere og forenkle prosessene. Kommunen er godt i gang (har jobbet 1 ½ år) med å implementert LEAN-tenkning rundt om i organisasjonen. Man begynner nå å se enkelte effekter av dette rundt om på tjenesteområdene. Hvordan kommuniseres og føres strategiske diskusjoner om ressurser og 5.4 7,5 15,0 resultat? Kommunen har i noen grad et system som gjennom året muliggjør for politiker og ledere både på sentral og enhetsnivå å følge med på utviklingen av ressursforbruk og resultat sett i sammenheng med målsettinger. Til politisk nivå skjer rapporteringen tre ganger pr år gjennom økonomimelding 1, økonomimelding 2 og årsrapporten. Kommunen benytter ikke lenger noe felles business intelligence system, men man er i ferd med å skifte økonomisystem. Når dette er på plass, vil man få bedre oversikter her. Bærum kommune forsøker så godt som mulig og å informere de ansatte om utviklingen på både resultater og ressursbruk løpende gjennom året. Man har faste medbestemmelsesmøter på alle tjenesteområder hvor dette skal være tema, men også her er det tidvis store forskjeller, avhengig av ledernes fokus og prioriteringer. Det finnes arenaer der leder på alle nivåer løpende diskuterer ressursbruk og resultatoppnåelse. Dette skjer først og fremst på møtene i de ulike sektorene. Men også på tjenesteledersamlingene som avholdes 2 ganger pr år, setter man noe fokus på dette. Utfordringen er å få en god dialogform på disse møtene som bidrar til kontinuerlig utvikling, læring og forbedring. Hvor aktivt benyttes sammenligninger som et ledd i utvikling av service og ,6 20,0 effektivisering? Bærum kommune jobber helhetlig med å sammenligne seg med andre kommuner for å avdekke forskjeller i kvalitet, produktivitet og effektivitet. Dette skjer først og fremst gjennom arbeidet med ASSS-nettverkene, men også i noen grad med Asker kommune (som ikke er med i ASSS). På enhetsnivå jobber man også systematisk med sammenligninger på tvers av 29

30 tjenestestedene for å avdekke forskjeller i kvalitet, resultat og effektivitet. Intensitet og fokus på dette varierer en del fra sektor til sektor, men generelt er det mye læring på tvers mellom tjenestelike enheter (skole, barnehage, sykehjem etc). På enhetsnivå foregår det relativt lite sammenligninger med enheter i andre kommuner, da Bærum kommune er så stor at tilsvarende variasjon/ulikheter (som det er mulig å lære av) også finnes i mellom enhetene internt i kommunen. 5.6 Eksternt samarbeid for å styrke servicetilbudet og øke effektiviteten? 10,0 10,0 Bærum kommune er så stor at det ikke er behov for særlig omfang av interkommunalt samarbeid for å dele på kostnader. Man har det på brann, legevakt, og krisesenter. Dette er områder hvor samarbeid oppleves formålstjenlig. Bærum kommune har et stort og systematisk frivillighetsarbeid. Eksempelvis deltar kommunen i «Frivilligbørs». Frivilligbørs som er en møteplass for bedrifter, frivillige organisasjoner og offentlige tjenestesteder. Målsettingen er etablering av sosiale partnerskap og frivillige samarbeidstiltak, som bidrar til utvikling av frivillighet i lokalmiljøet. Frivillighet er et område som også har stort politisk fokus i kommunen og man ser det som helt nødvendig å arbeide med frivillighet og innovasjon i tiden som kommer. Dette området er en Gullstjerne i Kommunekompasset. Styrker Utfordringer Svakheter Har en strategi for resultatstyring og effektivitet gjennom BMSsystemet Kostnader konteres og belastes på tjenestesteder (man følger KOSTRA) Systematisk oppfølging av avvik på økonomi Sammenligner seg systematisk med andre for å kunne avdekke forskjeller i kvalitet, resultat og effektivitet (ASSS-nettverket) Jobber systematisk med prosessoptimalisering (LEAN) Samarbeider godt med frivilligheten for å utvikle kvaliteten og effektiviteten i tjenestetilbudet Arbeide for å utvikle flere objektive månedlige resultatindikatorer på tjenestenivå i hele organisasjonen Gi politikere og innbyggere bedre innsyn i tjenestenestenes resultater Skaffe seg enda bedre oversikt over hva de enkelte tjenestene koster og legger dette til grunn for aktivitetsnivået i budsjettet Utnytte bedre de etablerte arenaer, på tvers av enheter, for å diskutere helhetlig ressursbruk og resultatoppnåelse Holde fokus på kvaliteten i interne møtefora for å diskutere ressursbruk og måloppnåelse i hele organisasjonen. Strategiarbeid er noe som foregår i hele organisasjonen i en kunnskapsbedrift ikke bare på toppen Trekke de ansatte mer med i diskusjonen omkring ressursbruk og resultater gjennom året Har ikke et system som muliggjør for utenforstående å følge med på ressursbruk og resultater 30

31 31

32 FOKUSOMRÅDE 6 Poeng Kommunen som arbeidsgiver Dette fokusområdet tar for seg hvordan kommunen jobber med medarbeider- og arbeidsgiverrelaterte spørsmål. 6 Kommunen som arbeidsgiver - personalpolitikk Fins det en helhetlig personalstrategi? 12,8 15,0 6.2 Kommunen som attraktiv arbeidsgiver 14,8 20,0 6.3 Vektlegges kompetanse- og medarbeiderutvikling? 19,4 25,0 6.4 Hvordan skjer individuell lønnsfastsetting og belønnes gode prestasjoner? 8,0 15,0 6.5 Hvordan jobber kommunen med arbeidsmiljø? 12,8 15,0 6.6 Hvordan jobber kommunen med mangfold (etnisitet, kulturforskjeller og likestilling)? Sum Max 7,4 10,0 6.1 Fins det en helhetlig personalstrategi? 12,8 15,0 Bærum kommune har en helhetlig arbeidsgiverstrategi som er politisk vedtatt av kommunestyret i Arbeidsgiverstrategien fokuserer på følgende områder: 1. Styrke helhetlig lederkultur med fokus på medarbeiderskap og omstilling 2. Positivt mangfold på arbeidsplassen 3. Helsefremmende arbeidsplasser 4. Kultur preget av engasjement og arbeidsglede 5. Sterke fagmiljøer med gode utviklings- og karrieremuligheter 6. Systematisk omdømmebygging for god rekruttering 7. Føre en aktiv lønnspolitikk og bruk av andre goder Utfordringen er å løfte den frem med jevne mellomrom slik at den er kjent og blir praktisert av ledere på alle nivåer i organisasjonen. Kommunen har også en rekrutteringsstrategi, samt dedikerte ressurser og arbeidsgrupper som jobber med dette. Denne strategien skal revideres igjen i 2013 for å sikre at den er oppdatert og tilstrekkelig fokusert. Bærum kommune er i en region med hardt press og stor etterspørsel etter kompetansepersonell, og man er derfor helt avhengig av at man jobber strategisk og målrettet med rekruttering for å fylle kommunens stillingshjemler med kompetent og kvalifisert personell. 32

33 6.2 Kommunen som attraktiv arbeidsgiver 14,8 20,0 Bærum tilbyr ikke noen spesielle goder ut over lønn for å styrke spesielle yrkers attraktivitet. Man satser på at beliggenhet og muligheten for store fagmiljøer, samt gode ordninger for kompetanseutvikling skal være tilstrekkelig. I en virkelighet der det er knallhard kamp om kompetansen, er det et spørsmål om dette er en robust strategi. Kommunen har utviklet et godt «friskhetstilbud» for alle ansatte gjennom fokus på «Gnisten». Gnisten er en ordning som har som mål å øke de positive nærværsfaktorene på jobben samt redusere sykefraværet. Gnisten består av gruppetreningstilbud, trening ved bruk av klippekort på treningssenter, kostholdsveiledning, personlig treningstilbud, kor og ny energi - opplæring i et pause- og avspenningsprogram. Kommunen markedsfører seg som en attraktiv arbeidsgiver gjennom nettsiden, alle stillingsannonser, avisen «Bæringen», etc. Kommunen er også veldig bevisst på å ha studenter på praksisplass. Dette er et virkemiddel man har stor tro på og gode erfaringer med. I tillegg deltar man på utdanningsmesser og er til stede på arbeidslivsdager på enkelte høyskoler. 6.3 Vektlegges kompetanse- og medarbeiderutvikling? 19,4 25,0 Bærum har en nylig vedtatt en kompetansestrategi, som man nå jobber med å implementere i hele organisasjonen. Kommunen har kartlagt kompetansen i organisasjonen en gang i 2009 i forbindelse med kravet i tariffavtalen. Man benytter systemet «Dosier» for å holde oversikt, men det er ulikt i hvilken grad dette faktisk følges opp av lederne. Bærum kommune er systematiske på bruk av utviklingssamtaler (medarbeidersamtaler) som årlig aktivitet. De aller fleste stedene gjennomfører dette og man har som mål at alle ansatte skal tilbys dette, selv om man kanskje i praksis ikke helt får dette til på de aller største områdene. Kommunen bruker i noen grad individuelle karriereplaner som verktøy for medarbeiderutvikling. Dette gjelder særlig hvis man ønsker å ta en eller annen form for videreutdanning. Det finnes et system i kommunen for budsjettering og rapportering på midler avsatt til kompetanseheving. Kommunen bevilger årlig ca 4 millioner til utdanningsstipender som deles ut to ganger pr år. I tillegg har man dedikerte midler på de ulike sektorene, men her varierer det hvor mye som avsettes og hvordan disse midlene forvaltes. Kommunen har de siste tre årene jobbet systematisk med «medarbeiderskap» som er et eget medarbeiderutviklingsprogram. Det er utvalgte tjenesteledere samt to fra Utviklingsenheten som har vært prosessledere for dette. Kommunen har et eget «medarbeiderskapsspill» som man benytter i disse prosessene. Man opplever at dette programmet har endret de ansattes holdninger til eget arbeid og arbeidssted. Man har ikke lenger like stort «rettighetsfokus» og at man også må ta ansvar for egen læring og utvikling. Utfordringen nå er å finne en god måte å følge dette opp på. 6.4 Hvordan skjer individuell lønnsfastsetting og belønnes gode prestasjoner? 8,0 15,0 Bærum kommune har et lønnssystem med tydelige kriterier fastsatt i en lønnspolitisk plan. Planen er fra 2008 og forankret politisk og i samarbeid med tillitsvalgte. Planen oppfattes 33

34 som litt voluminøs og ikke så lett tilgjengelig. Dessuten er det en utfordring at mye av prosessene skjer sentralt uten at de lokale tjenestelederne er godt koblet på i prosessene og de opplever at de i liten grad er med på å påvirke disse forhandlingene. Det er dermed vanskelig å få til et lønnssystem som tydelig belønner grupper og individers innsats for resultat og måloppnåelse. Kommunen benytter ikke lønnssamtaler som et systematisk verktøy, men når noen ber om dette, får man det. Kommune har utviklet et eget skjema for samtalene som skal benyttes. Det oppleves som litt vanskelig da man som tjenesteleder sitter for langt unna muligheten til reelt sett å gjøre noe med det/følge det opp. 6.5 Hvordan jobber kommunen med arbeidsmiljø? 12,8 15,0 Bærum kommune gjennomfører en helhetlig medarbeiderundersøkelse annen hvert år rettet mot alle ansatt som et verktøy for å utvikle organisasjonen. Undersøkelsene gjennomføres via et egenutviklet questbacksystem, og det foreligger en egen strategi for hvordan dette systematisk skal følges opp på det enkelte tjenestested. Kommunen benytter i noen grad andre verktøy for å vurdere og å forbedre arbeidsmiljøet. Dette er først og fremst Medbestemmelsesmøtene som skal gjennomføres to ganger pr år, men også aktiviteter som Arbeidsmiljødagene, HMS-planen, personalmøter, ansatterevyen, arbeidsmiljøprisen, mm. Hvordan jobber kommunen med mangfold (etnisitet, kulturforskjeller og 6.6 8,4 10,0 likestilling)? Bærum kommune har tatt aktive grep for å øke mangfoldet i organisasjonen. Man har ikke en egen likestillingsplan, men man skal starte opp en prosess nå med en likestillings- og mangfoldsmelding. Kommunen har et tydelig mål om at 10 % av de ansatte ikke skal ha etnisk norsk opprinnelse. Kommunen har også vært med på Eu-finansierte prosjekter for å øke mangfoldet i organisasjonen. Man har kjørt kurs i «Flerkulturell forståelse», og drevet språkopplæring av egne ansatte i regi av kommunens eget voksenopplæringssenter. Om lag 12 prosent av kommunens medarbeidere kommer fra land utenfor Skandinavia. Rådmannen har videreført satsningen på å styrke norskkompetansen ved at 135 medarbeidere deltok på norskkurs. I tillegg ble det i 2012 innført krav om norskkompetanse ved tilsetting. Det er gjennomført ulike seminar om mangfoldskompetanse. Innenfor pleie- og omsorgstjenestene er det satt i gang et prosjekt som gir medarbeidere med sykepleierutdanning fra sitt hjemland hjelp til å bli offentlig godkjent sykepleier i Norge. I 2012 er det også gjort en undersøkelse i kommunen om rekrutteringspraksis blant minoritetsspråklige med høyere utdanning. Kommunen har ikke noen egen strategi for å benytte mangfoldet i egen organisasjon som en ressurs i kommunens servicearbeid (eks morsmål innen omsorg og pleie), men der hvor det ligger til rette for dette gjøres det. Eksempelvis ble mange av de ansatte med flerkulturell kompetanse involvert når man gjennomførte Eurovison Song Contest. Dette området er en Gullstjerne i kommunekompass-sammenheng. 34

35 Styrker Utfordringer Svakheter Kommunen har en helhetlig personal/ arbeidsgiverstrategi Har en egen rekrutteringsstrategi Gjennomfører årlige medarbeidersamtaler etter et fastlagt system Finnes et system med budsjettering og rapportering på kompetansemidler Markedsføre seg som en attraktiv arbeidsgiver Kommunen gjennomfører medarbeiderutvikling/ medarbeiderskap Bruker mangfold som en systematisk ressurs i arbeidsmiljøet Har et godt «friskliv»- tilbud til egne ansatte Følge opp og ta i bruk kompetansekartleggingen som er gjennomført Tilby lønnssamtaler systematisk til alle ansatte Leve ut den lønnspolitiske planen I større grad vektlegge belønning av individuelle prestasjoner i lokale lønnsforhandlinger Ta i bruk flere verktøy for arbeidet med arbeidsmiljøutvikling Ta i bruk individuelle karriereplaner systematisk for flere ansatte Har ingen andre goder ut over godt arbeidsmiljø for å styrke spesielle yrkers attraktivitet Kommunen har ingen systematisk aktiviteter gående for å motvirke diskriminering og særbehandling blant kommunens ansatte 35

36 FOKUSOMRÅDE 7 Poeng Utviklingsstrategi og lærende organisasjon Dette fokusområdet tar for seg hvordan kommunen jobber med utvikling, fornyelse, innovasjon og organisatorisk læring. 7 Utvikling av virksomheten Hvordan beskrive kommunens strategiske kvalitetsarbeid og utvikling av servicen? 11,4 15,0 7.2 Hvilke metoder og verktøy benyttes for å utvikle virksomheten og kvalitet? 13,3 25,0 Lærer man gjennom å samarbeide med andre eller ved å se på andres gode ,8 20,0 praksis? 7.4 Hvordan jobber kommunen med kreativitet og innovasjon? 7,8 20,0 7.5 Hvordan jobber kommunen med IKT-støttesystemer for å effektivisere det interne arbeidet? 16,2 20,0 7.1 Hvordan beskrive kommunens strategiske kvalitetsarbeid og utvikling av servicen? 11,4 15,0 Bærum kommune har ikke hatt en helhetlig plan/strategi for arbeidet med utvikling, innovasjon og kvalitet. Men i samfunnsdelen til den nylig vedtatte kommuneplanen er dette en av fire hovedsatsninger for kommunen i perioden frem mot Her heter det at Utviklingskommunen Bærum skal: Sum Max hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver Det er meget innovativt at Bærum løfter dette som en så sentral del av kommuneplanen. Dette er en Gullstjerne i Kommunekompasset. Bærum har også ambisiøs IKT-strategi fra 201, som er godt kjent og godt forankret i organisasjonen. Hovedstrategien her er i større grad å gå fra egenutviklede systemer til mer bruk av standardisert programvare. Denne rulleres igjen høsten

Kommunekompasset - 2015 Evaluering av forvaltningspraksisen i Øvre Eiker kommune

Kommunekompasset - 2015 Evaluering av forvaltningspraksisen i Øvre Eiker kommune Kommunekompasset - 2015 Evaluering av forvaltningspraksisen i Øvre Eiker kommune KS-K rapport 27/2015 Innhold Forord... 3 1. Generelt... 4 2. Metode... 5 3. Resultat... 6 4. Forvaltningspraksis pr fokusområde...

Detaljer

Kommunekompasset Evaluering av Gausdal kommune 2013

Kommunekompasset Evaluering av Gausdal kommune 2013 Kommunekompasset Evaluering av Gausdal kommune 2013 KS-K rapport 11/2013 Innholdsfortegnelse 1. Forord 3 2. Generelt 4 3. Metode 5 4. Resultat 6 5. Forvaltningspraksis pr fokusområde 13 Offentlighet og

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

KOMMUNEKOMPASSET. Evaluering av forvaltningspraksisen i Skaun kommune

KOMMUNEKOMPASSET. Evaluering av forvaltningspraksisen i Skaun kommune KOMMUNEKOMPASSET Evaluering av forvaltningspraksisen i Skaun kommune KS-K Rapport 9 2012 1 Innhold Forord... 3 1. Generelt... 4 2. Metode... 5 3. Resultat... 6 4. Forvaltningspraksis pr fokusområde...

Detaljer

Kommunekompasset Evaluering av Ibestad kommune - 2012

Kommunekompasset Evaluering av Ibestad kommune - 2012 Kommunekompasset Evaluering av Ibestad kommune - 2012 KS-K rapport 20/2012 Innholdsfortegnelse 1. Forord 3 2. Generelt 4 3. Metode 5 4. Resultat 6 5. Forvaltningspraksis pr fokusområde 13 Offentlighet

Detaljer

KOMMUNEKOMPASSET. Evaluering av forvaltningspraksisen i Kristiansund kommune

KOMMUNEKOMPASSET. Evaluering av forvaltningspraksisen i Kristiansund kommune KOMMUNEKOMPASSET Evaluering av forvaltningspraksisen i Kristiansund kommune KS-K Rapport 1 2010 Innhold Forord...3 1. Generelt...4 2. Metode...5 3. Resultat...6 4. Forvaltningspraksis pr fokusområde...

Detaljer

Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK 2016

Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK 2016 Kommunekompasset - Hvor god er din kommune? KOMØK 2016 26. Mai Thon Congress Gardermoen Kort om Håvard Moe Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Endringer i kommuneloven 1. juli 2013 Rapporteringsplikt i årsberetningen: I kommuneloven 48 nr 5 innføres det et

Detaljer

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune

Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune Kjøreregler for samspillet mellom folkevalgt og administrativt nivå i Sørum kommune K:\Reglement\Raadmann\Kjøreregler politikk - administrasjon.docx 1 Vedtatt av Sørum kommunestyre 21.11.1996 i sak 87/96

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 STATUS OG VIDERE FREMDRIFT TILKNYTTET UTVIKLINGSPROGRAMMET «SAMAN

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni.

Sør-Aurdal kommune Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni. Driftstilpasning 2008-2011 Prosjektplan forprosjektet Behandlet i styringsgruppas møter 20. og 25. juni 1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune hadde i 2007 et negativt driftsresultat på over 8 mill kroner. På bakgrunn

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Etablering av helhetlig styring

Etablering av helhetlig styring Røros kommune Strategidokument for Etablering av helhetlig styring En spesifisering av Røros kommunes Utviklingsstrategi 2014-2016 Delstrategi 5- helhetlig styring vedtatt 19.06.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

-Sammen om service- SERVICEPLAN for Etnedal kommune 2014-2016

-Sammen om service- SERVICEPLAN for Etnedal kommune 2014-2016 -Sammen om service- SERVICEPLAN for Etnedal kommune 2014-2016 Innholdsfortegnelse 1.0. Bakgrunn for planen s. 3 2.0. Service i offentlig sektor s. 4 3.0. Rammer s. 4 4.0. Visjon og mål for service i Etnedal

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 3.desember 2014.

STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE. Rådmannen, 3.desember 2014. STYRINGSHJUL 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE Rådmannen, 3.desember 2014. 1 STYRINGSHJULET OVERSIKT Kommunens styringshjul (årshjul) sammenstiller den politiske og administrative aktiviteten som inngår den systematiske

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18 Vedtatt i kommunestyret, 28. januar 2015 Innledning Kommunikasjonsstrategien skal brukes av alle som kommuniserer eller informerer på vegne av Tromsø kommune. For at Tromsø kommune skal lykkes med samfunnsoppdraget

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Kvalitet i møte med innbyggere og brukere

Kvalitet i møte med innbyggere og brukere Kvalitet i møte med innbyggere og brukere Vi møter våre innbyggere og brukere med respekt, kunnskap og åpenhet Fornøyde innbyggere og brukere Brukerundersøkelser Tilbakemelding fra våre brukere Systematiske

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Kommunens administrative styringsmodell

Kommunens administrative styringsmodell Kommunens administrative styringsmodell Direktør Olve Molvik SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Sammen for en levende by Er til stede vil gå foran skaper framtiden

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle Nesodden kommune har i flere år gjennomført bruker- og medarbeiderundersøkelser i bedrekommune.no. Kommunen deler sine erfaringer med bruk av bedrekommune.no, og hvordan resultatene kan brukes i et styringsperspektiv

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

4. September 2014. Lederskap i en politisk styrt organisasjon. Presentasjon av KS-Konsulent as

4. September 2014. Lederskap i en politisk styrt organisasjon. Presentasjon av KS-Konsulent as 4. September 2014 Lederskap i en politisk styrt organisasjon Relasjon mellom politikk og administrasjon Kari Anne Hoff seniorrådgiver KS-k as +47 995 80 291 Kort om Kari Anne Personaladministrasjon og

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse

Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2015/4-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 02.01.2015 Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner.

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner. Møtebok Sted: Hurdal sykehjem, møterom. Tid: Fredag 30.01.2015 kl. 08.00 12:15. Tilstede Arne Solsrud (leder) medlemmer Jorunn Larsen Glosli (nestleder) Tilstede varamedlemmer Forfall Geir Mosteid Andre

Detaljer

Internkontroll i Bergen kommune. Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap

Internkontroll i Bergen kommune. Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap Internkontroll i Bergen kommune Liv Røssland Byråd for finans, eiendom og eierskap TILSYNSFUNKSJON KONTROLLFUNKSJON Bystyrets tilsyn og kontroll Byrådets rapportering og informasjon til bystyrets organer,

Detaljer

Innherred samkommune. Kvalitetskommune. Hvorfor, hvordan og for hvem? Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune

Innherred samkommune. Kvalitetskommune. Hvorfor, hvordan og for hvem? Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune Innherred samkommune Kvalitetskommune Hvorfor, hvordan og for hvem? 1 Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune Kommune-Norge skal skinne (Åslaug Haga, høsten 2006) 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer