VURDERINGSRAPPORT DALSØYRA SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT DALSØYRA SKULE Dato

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Skuleregion HAFS består av 6 kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå 2-1 i forskrift til Opplæringsglova (om Verksemdsbasert vurdering): Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene, vart det i 2005 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i kommunane i Skuleregion HAFS at det skulle opprettast eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vere til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyte saman god praksis i regionen. Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 10 personar i Skuleregion HAFS er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 22 grunnskulane i regionen i løpet av 2-3 år, dvs. 8 skular pr år. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til skuleeigar og vidare til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Rapporten Vurderarane skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utfordringar skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje vere eit bidrag til kva ein skal arbeide vidare med innan det fokusområde som er vurdert. Det er ynskje at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på HAFS Regionråd si web-side på under menyvalet Skjema og dokument, ein månad etter at han er lagt fram for skulen og skuleeigar 2

3 2 FAKTA OM SKULEN ligg i Gulen kommune og er ein 1 10 skule. Den har 85 elevar fordelt slik på trinna: 1-4 har 28 elevar, 5 7 har 29 elevar og 8-10 har 28 elevar. Skulen vart bygd i 1977, men fekk ei utviding i Den ligg slik til at det er kort veg både til fjell og til sjø. Utearealet er stort med fotballbane og tennisbane. Skulen ligg nær barnehagen og elevane på småtrinnet kan leike der om dei vil. Det arbeider 12 lærarar og 4 assistentar ved skulen. Rektor er 60% stilling og inspektør er 40% stilling. Visjon for skulen og kommunen er: Samarbeid for utvikling; imøtekommande, kvalitesbevisste og framtidsretta. 3 VURDERINGSTEMA har bede om vurdering på følgjande tema: Læring og motivasjon 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. Tema: Læring og motivasjon KRITERIUM Skulen er ein lærande organisasjon TEIKN PÅ GOD PRAKSIS o administrasjonen har god kjennskap til dei tilsette sin fagkompetanse o administrasjonen er godt orientert om fagnivået i gruppene o bruken av lærarressursane vert vurdert jamleg o fordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpassa dei einskilde undervisningsgruppene o det fysiske miljøet og organiseringa av skuledagen gjev gode vilkår for positivt samspel o personalet har sams reglar og god motivasjon i arbeidet dei gjer o skulen evaluerer kartleggingsprøver og set inn tiltak der det er nødvendig o skulen gjennomfører undervegsvurdering 3

4 Skulen stimulerer elevane til motivasjon og læring Den profesjonelle lærar som arbeider med tilpassa opplæring og ulike arbeidsmåtar (Oppl.l. 1-2 og kap.5, læreplanverket sin generelle del og læringsplakaten) Den motiverte elev (Oppl.l. 1-2 og læreplanverket sin generelle del) Skule / heim samarbeid (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) o det er trivsel på skulen blant elevane o møbleringa av klasseromma inspirerer til læring o alle har noko å gjere i friminutta o lærarane har kompetanse i dei faga dei underviser i o det er god orden og stemning i klassane o personalet har god kompetanse innan klasseleiing og fremjing av sosial kompetanse o personalet og elevane viser respekt og toleranse for kvarandre o skulen stiller krav til elevar og føresette o alle møter presis til timane o elevane arbeider på ulike måtar (t.d. uteskule, leik, prosjektarbeid, stasjonsundervisning..) o elevane får uttrykkja seg på ulike måtar (t.d. dans, drama, foredrag, video ) o lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar og drøfter desse med kollegaer o ulike læringsstrategiar og arbeidsmåtar vert utprøvd og drøfta med elevane o lærarane ser kvar elev kvar dag o læraren viser engasjement og humor o elevane får arbeidsoppgåver som utfordrar dei o oppgåvene er tilpassa elevane sitt læringsnivå og fører til fagleg læring og utvikling o elevane får oppgåver som gjev høve til samhandling o elevane opplever dagleg meistring o elevane får trening i å disponera tida si o ulike læringsaktivitetar går føre seg samstundes o elevane har arbeidsro o elevar og lærarar er høflege og vennlege mot kvarandre o elevane hjelper, støttar og tek omsyn til kvarandre o elevane får vera med og vurdera eige arbeid o elevane kjenner vurderingskriteria o elevane får høve til å ta del i kunnskapstestar o foreldra er godt informerte om skulen sitt arbeid o arbeidsmåtar og læringsstrategiar som klassen bruker er godt kjent av dei føresette o dei føresette får jamleg melding om den faglege og sosiale utviklinga til eleven o skulen gjennomfører foreldresamtaler minst 2 gongar i året o det vert lagt til rette for tovegskommunikasjon når skule og heim møtast o dei føresette tar aktivt del i skulen sitt lærings- og motiveringsarbeid o skulen og føresette har tydelege mål for samarbeidet 4

5 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Interne: Lærarar, elevar, føresette og administrasjonen ved. Eksterne: Anne Kari Iversen og Bente Paulsen Hospitantar: Sidsel Anita Ekblad Itland og Åsa Øvrebø Stav 6 TIDSBRUK Det er avsett 1 veke til å vurdere ein skule. Dette inneber i hovudsak ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong for avklaringar og planlegging. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 3 dagar. Skulen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagane. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv informasjonsbearbeiding og oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. TID TILTAK ANSVAR Dato Avtale om møte med rektor og personale Vurderarane Veke 38 Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Val av metodar for informasjonsinnhenting. Vurderarane Møte med rektor og personalet ved skulen. Mål med dette møtet var: - å avklare vurderingstemaet Dato å presentere kriterium for Vurderarane/ vurderingstemaet personalet/rektor - å avklare kven som skal delta i vurderinga - å avklare ansvarsoppgåver for partane - ble samde om at rektor laga timeplan Veke 40 Skulen får kriterium og teikn på god praksis; glansbilete Vurderarane Veke 40 Skulen drøftar kriteria og kjem med eventuelle endringar og tillegg Rektor Veke Skulen gjennomfører nasjonal spørjeundersøking; elev -, foreldre- og lærarundersøkinga. Veke Vurderarane får tilgang til undersøkingane Veke 40- Oppsummering av skjema. Utarbeiding av 43 samtaleguidar. Veke 43 Dato Foreldremøte Dato okt. Dato okt Observasjon i klassar. Intervju med lærarar og elevar. Intervju med lærarar og elevar. Rektor Rektor Vurderarane Rektor/ vurderarane Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor set opp tidsplan. 5

6 Dato Intervju med administrasjonen Dato 23.okt 13.00: Samtale med rektor. 14:15: Framlegging av førebels rapport til personale. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Vurderarane Rektor/ vurderarar 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle- og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen gav vurderarane innsyn i handlingsplanen, kompetanseplanen, vekeplanane og utviklingsplanen. I vurderingsveka fekk vi Rutinar for karaktergjeving, ordensreglar for skulen og tiltaksplan ved mobbing for dei ulike trinna. Spørjeskjema Det vart avtalt med rektor at skulen gjennomførte elev-, foreldreog lærarundersøkinga før vurderingsveka og denne informasjonen fekk vurderarane tilsendt som pdf-fil. Oppsummering av spørjeskjema Oppsummeringa gav: overflatekunnskap om trivsel, læring og motivasjon blant elevane innblikk i korleis foreldra ser på skulen når det gjeld vurderingstemaet lærarane sitt syn på den daglege jobben dei gjer innanfor temaet Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, skulen sine planar og skulen sine ynskjer. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og elevane. Vi laga også spørsmål til foreldra på foreldremøtet og ein eigen 6

7 samtaleguide til administrasjonen. Observasjonsskjema vart og nytta i informasjonsinnhentinga. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå informantane, observasjonane, spørjeundersøkingane og dokumentanalysane mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt ein konklusjon. Elevarbeid ved 7

8 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET 1. Skulen er ein lærande organisasjon. Teikn: - Leiinga har kjennskap til dei tilsette sin fagkompetanse. - Fordeling av rom, utstyr og materiell til undervisninga er tilpassa dei einskilde undervisningsgruppene. - Leiinga prioriterer og set i gong med konkrete tiltak i samråd med personalet. - Personalet har sams reglar og god motivasjon i arbeidet dei gjer. Vi ser engasjerte lærarar med eit ynskje om utvikling og som er positive til endring. Dette er eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet. Vi har sett og høyrt gode døme på at leiinga er engasjert i utviklingsarbeid. Skal eit utviklingsarbeid drivast framover, er det ein viktig faktor at leiinga er deltakande og drivande i arbeidet. Personalet er svært positiv til leiinga og får nokre gonger tilbakemelding på arbeidet dei gjer. Vi har sett og høyrt at leiinga prioriterer og set i gang konkrete tiltak i samråd med personalet. Dei føresette uttaler at problemstillingar blir tatt tak i raskt, og at leiinga er ein viktig faktor i dette arbeidet. Dei sams reglane personalet har, er avgrensa innanfor teama på skulen. Ikkje så mange felles reglar for heile skulen. 2. Skulen stimulerer elevane til motivasjon og læring. Teikn : - Det er trivsel på skulen blant elevane - Møbleringa av klasseromma inspirerer til læring. - Lærarane har kompetanse i dei faga dei underviser i. - Det er god orden og stemning i klasseromma. - Personalet har god kompetanse innan klasseleiing og fremjing av sosial kompetanse. - Personalet og elevane viser respekt og toleranse for kvarandre. - Skulen stiller krav til elevar og føresette. Personalet og elevane ved gir uttrykk for at dei trivst svært godt på skulen. Dette kjem fram i samtale/intervju med både elevar og lærarar. 8

9 Vi har sett mykje fine elevarbeid på veggene i gangar og i enkelte klasserom. Vi har og lagt merke til at dei fleste klassane har bokkassar eller dei har utstilling av bøker. Dette inspirerer elevane til læring/lesing. Elevar og føresette seier at det er mange flinke lærarar. Vi har observert at alle klasseromma er ryddige og det er god stemning og lav stemmebruk. Lærarane er tydelege leiarar i klasserommet og dei jobbar godt med sosial kompetanse. Dei har laga trivselsplakatar i alle klasserom. Der har elevane sjølv kome med forslag til kva for trivselsreglar dei skal ha. Vi har og sett at det er ein triveleg og hyggeleg tone mellom dei vaksne og elevane. Det er tydeleg at dei har respekt for kvarandre. Skulen har hatt som tema på foreldremøte om korleis føresette på småskulesteget kan følgje opp heimarbeidet til borna. Ein lærar skal på kurs i foreldrerettleiing seinare dette skuleåret. Det er laga arbeidsplanar på ulike stege der foreldre skal følgje med og underskrive det som blir gjort heime. 3. Den profesjonelle lærar som fremmer tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. Teikn: - Elevane arbeider på ulike måtar (t.d. uteskule, leik, prosjektarbeid, stasjonsundervisning..) - Elevane får utrykkje seg på ulike måtar (t.d. dans, drama, foredrag, video ) - Lærarane har kunnskap om ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar og drøftar desse med kollegaer. - Lærarane prøver ulike strategiar og drøftar desse med elevane. - Lærarane ser kvar elev kvar dag. - Lærarane viser engasjement og humor. Vi har observert og snakka med lærarar og elevar, og dei er godt nøgde med dei ulike uteaktivitetane: Skiaktivitetar, kanoturar, fjellturar, o.a. Når det gjeld fysisk fostring kan det bli meir variert. Leik er det mykje av i langfri. Vi fekk vite på intervju at dei har ein del prosjektarbeid. Dans, drama, foredrag og videofilming blei og nytta av fleire klassar. I intervjua og ved observasjon kom det fram at det blei brukt fleire ulike arbeidsmåtar og læringsstrategiar, t.d. IT, tavleundervisning, individuelt arbeid og gruppearbeid. Ulike læringsstrategiar som vøl, bison og tankekart blei brukt. Dette blei og drøfta på teama og med elevane. Det er forholdsvis små klassar på, og lærarane meiner dei klarar å sjå alle kvar dag. 9

10 Lærarane viser stort engasjement og vi såg også døme på humor. 4. Den motiverte elev. Teikn: - Elevane opplever dagleg meistring. - Elevane har arbeidsro. - Elevane får høve til å ta del i kunnskapstestar. Vi har høyrt i intervju med elevane at dei meistrar dei fleste oppgåvene som blir gitt. Dette kan vere ei utfordring å ta tak i. Ved observasjon har vi sett at det herskar arbeidsro i mange timar. Elevane sa det same ved intervju. Vi høyrde i intervju om deltaking i fleire testar, både praktiske og teoretiske. 5. Skule/heim samarbeid Teikn : - Foreldra er godt informerte om skulen sitt arbeid. - Dei føresette får jamleg melding om den faglege og sosiale utvikling til eleven og skulen gjennomfører konferansetimar minst 2 gonger i året. - Det vert lagt til rette for 2-vegskommunikasjon når skule og heim møtest. Vi møtte ei engasjert foreldregruppe, 30 av 49 foreldre. Dei uttrykkjer at dei er fornøgde med mykje av det skulen gjer. Dei fleste synest dei er kjende med måla og kva for arbeidsoppgåver som vert brukte. Mykje informasjon er, og er i ferd med å bli lettare tilgjengeleg på nettet. Elles er vekeplanane gode og informative, uttaler dei. Dei synest det er god og gjensidig kontakt med skulen, spesielt på konferansane. Utfordringane kan vere å få foreldremøta betre organiserte. Foreldra føreslår t.d. å leggje opp til temakveldar i samarbeid med klassekontaktane. 10

11 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET 1. Skulen er ein lærande organisasjon Teikn: - bruken av lærarressursane vert vurdert jamleg - det fysiske miljøet og organiseringa av skuledagen gjev gode vilkår for positivt samspel - skulen evaluerer kartleggingsprøver og set inn tiltak der det er nødvendig - skulen gjennomfører undervegsvurdering Dokumentanalyse, observasjon og samtaler gav ikkje noko svar på at ressursane vert vurdert jamleg. Nokre informantar gav uttrykk for at ressursane kunne vore prioritert annleis. Sjølv om ein har avsett 1 time i veka til samarbeid/opplæring mellom assistent og kontaktlærar, meiner ein del informantar at ein bør ha opplæring av assistentar inn i eit system. Observasjonar i dei korte friminutta syner mange avbrot og lite samspel mellom elevane. Ulike utsegn frå informantar og dokumentanalyse viser at skulen har kartleggingsverktøy, men bruken av dei er ikkje sett i system. Dette gjer langsiktige tiltak for elevane vanskelegare. Lærarar på skulen driv undervegsvurdering, men mest munnleg og det er ikkje etter ein sams mal og ikkje alle elevane får det. 2. Skulen stimulerer elevane til motivasjon og læring Teikn: - alle har noko å gjere i friminutta - alle møter presis til timane - skulen stiller krav til elevar og føresette Gjennom observasjon og samtaler kjem det fram at ikkje alle er nøgde med dei tilboda dei har i friminutta. Nokre informantar synes tida vert for knapp i 10 minutts friminutta. Dette fører igjen til at ein del elevar som er ute og nede på bana, vil komme seinare inn til time enn dei som er nærare inngangen til klasserommet. Krava skulen stiller til føresette er ikkje alltid like tydelege og lette å følgje opp. Informantar seier det ikkje alltid er like enkelt å få nok hjelp heime, fordi mange av elevane kjem heim til tomt hus og yngre søsken tek mykje av tida og merksemda til føresette. 11

12 3. Den profesjonelle lærar som arbeider med tilpassa opplæring og ulike arbeidsmåtar Tilpassa opplæring bør settast i system for kvar elev og ikkje berre for dei svake elevane. 4. Den motiverte elev Teikn: - elevane får arbeidsoppgåver som utfordrar dei - oppgåvene er tilpassa elevane sitt læringsnivå og fører til fagleg læring og utvikling - elevane får oppgåver som gjev høve til samhandling - elevane får trening i å disponera tida si - ulike læringsaktivitetar går føre seg samstundes - elevane får vere med og vurdere eige arbeid - elevane kjenner vurderingskriteria Observasjon og ulike informantar meiner at skulen er flink til å tilpasse oppgåvene til dei ulike elevane når det gjeld mengd, men lite på innhald og arbeidsmåtar i høve til oppgåvene. Utifrå foreldreundersøkinga synest føresette at elevane får for lette og lite utfordrande oppgåver. Observasjon og dokumentanalyse viser at det førekjem oppgåver som gjev høve til samhandling, men det er lite av det. Fleire av elevane vil heller ha vekelekse enn dag til dag lekse. Dette fordi dei ville planlegge tida si i høve til fritidsaktivitetar. Plantime for ungdomstrinnet vart etterlyst av mange av informantane. Observasjon, intervju og dokumentanalyse viser at skulen legg lite opp til at det førekjem ulike læringsaktivitetar samstundes, men nokre av lærarane kan ta slike utfordringar på sparket. Skulen er klar over at dei bør jobbe meir med elevane, slik at dei kan lære seg å vurdere eige arbeid. Vurderingskriteria er kjende for nokre elevar i nokre fag. Nokre av informantane uttrykker frustrasjon ved at dei føler dei veit for lite. 5. Skule / heim samarbeid Teikn: - arbeidsmåtar og læringsstrategiar som klassen bruker er godt kjende av dei føresette - dei føresette tar aktivt del i skulen sitt lærings- og motiveringsarbeid 12

13 - skulen og føresette har tydelege mål for samarbeidet Foreldreundersøking og foreldremøte syner at det er stor variasjon i kor godt føresette kjenner til arbeidsmåtar og læringsstrategiar. Foreldre har god kontakt med skulen, men har liten innverknad på innhaldet. Føresette vert invitert til å kome med forventningar før skulestart i fyrste klasse. Foreldreundersøking og foreldremøte syner at det er uklåre forventningar frå skulen til føresette, spesielt i dei øvste trinna. 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Organiseringa av skuledagen Arbeidsmåtar Eigenvurdering Systematisering Idear Det er mange måtar å gjere dette på, t.d. slå saman dei 2 første timane og 4. og 5. time, slik at ein får 20 minutt friminutt i staden for 10, bruke 60 minutts timar og dele føremiddagen i 2 og ettermiddagen i 2. Auke variasjonen i arbeidsmåtar innanfor timane. Arbeide slik at det førekjem ulike læringsaktivitetar samstundes. La elevar og føresette få medverke til idear. La elevane få meir opplæring i eigenvurdering i tilegg til eit opplegg som står i læreboka. Lær dei til å sjå sitt eige arbeid med gode auge. Dei fleste involverte i vurderinga kom fram til at skulen manglar system på fleire område; blant anna overgangar eller overleveringar av elevar mellom team /lærarar. Elles trengs det på kartlegging/ tidlegare måloppnåing, felles verktøy innanfor elevsamtaler og foreldrerettleiing i korleis dei kan hjelpe/støtte barnet i skulearbeidet. 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. 13

14 Bente Paulsen Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Anne Kari Iversen Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS 5 Vedlegg 14

15 VEDLEGG 1 Gruppearbeid føresette DALSØYRA SKULE. 1. Sei noko bra om. Minst 3 ting. 2. Kva kan bli betre 3. Opplever de å ha innverknad på skulens val av læringsmetode og tilbod? (samt læremiddel) 4. Stiller skulen krav til føresette når det gjeld både det sosiale og oppfølging av skulearbeidet? 5. Korleis får de som føresette informasjon om eleven sin faglege og sosiale utvikling? 6. Veit elevane kva dei skal lære og korleis dei lærer best? (For lite utfordrande arbeidsoppgåver) 7. Veit de som føresette noko om læringsmål/kompetansemål? 8. På kva måte ynskjer de å medverke til eleven si læring og motivasjon? 15

16 VEDLEGG 2 Samtaleguide lærarar 1. Trivs du på skulen? Kvifor? 2. Korleis fungerer det sosiale livet mellom elevane? 3. Kor ofte er det pedagogiske drøftingar på skulen? 4. Blir det gitt tilbakemelding på arbeidet ditt frå administrasjonen? 5. Korleis organiserer de tilpassa opplæring? 6. Korleis driv de leksekontroll og registrering av eleven sin måloppnåing? 7. Korleis arbeider elevane med læringsstrategiar? 8. Kor ofte føregår læringsarbeidet på andre arena enn i klasserommet? 9. Korleis får elevane involvere seg i sin eigen læringsprosess? (Utstyr, metodeval ) 10. Får elevane trening i å vurdere eige produkt og arbeidsmåtar? 11. Har de elevsamtalar med undervegsvurdering? 12. Korleis er oppfølginga frå foreldra? 13. Kva for kartleggingsprøver bruker de? Kan elevane få ta del i kunnskapstestar? 14. Vurderingskriteria er kjent for elevane Korleis. 15. Har elevane arbeidsro i timane 16. Noko anna de vil sei oss? 16

17 Vedlegg 3 Samtaleguide elevar Skulen er ein lærande organisasjon. Skulen stimulerer elevane til motivasjon og læring: 1. Korleis trivs du på skulen og i friminutta? 2. Kva er bra på? 3. Får de arbeidsoppgåver som er lette eller vanskelege? 4. Kva veit du om vurdering? 5. Kor ofte får du tilbakemelding på arbeidet ditt? 6. Kva er læringsmål Veit du kva som er kompetansemåla i dei ulike faga? 7. Får du vere med å bestemme korleis du skal jobbe med faga? Korleis? 8. Er det arbeidsro i klassen? 9. Kor ofte har du elevsamtale? 10. Korleis hjelper foreldra dine deg med skolearbeidet? 11. Skriv de logg eller eigenvurdering? 12. Korleis lærer de om korleis de skal vere mot kvarandre 13. På ein skala frå 0-10 kor mykje synest du at du lærer på skulen? Og på den same skala, kor viktig synest du skulearbeidet er for di framtid? 14. Er det noko anna de vil fortelje oss? 17

18 Vedlegg 4 Samtaleguide administrasjon. 1. Syns de at de og dei tilsette har eit felles bilete av skulen sin styrke og utfordringar? 2. Korleis meiner de at de legg til rette for at dei tilsette kan ta nye utfordringar? 3. Vurderer skulen eigen praksis og oppnådde resultat? 4. Korleis er det å følgje opp tiltak og få desse gjennomførte? 5. Korleis blir det tilrettelagt for felles planlegging og fagleg utvikling? 6. Er personalet viljuge til endring? 7. Kva tenkjer du om at arbeidsplanane kan vere ein reiskap som tilrettelegg for samarbeid heim/skule? 8. Korleis tar skulen kontakt med heimane og omvendt? 9. Har skulen noko sams mal for forventningar mellom heim og skule? 10. Deltar FAU aktivt i arbeidet på skulen? 11. Kor ofte gjennomfører skulen vurderingssamtalar? Og har de faste skjema? 12. Nærmiljø. Blir dette brukt for å sjå samanheng mellom teori og praksis? 13. Blir føresette brukt som ressurspersonar i opplæringa? 14. Er det noko anna de vil fortelje oss? 18

19 Vedlegg 5 Observasjons guide Skulen stimulerer elevane til motivasjon og læring det er trivsel på skulen blant elevane Møblering av klasseromma inspirerer til læring alle har noko å gjere i friminutta det er god orden og stemning i klassane personalet og elevane viser respekt og toleranse for kvarandre alle møter presis til timane Den profesjonelle lærar som arbeider med tilpassa opplæring og ulike arbeidsmåtar (Oppl.l. 1-2 og kap.5, læreplanverket sin generelle del og læringsplakaten) elevane arbeider på ulike måtar (t.d. uteskule, leik, prosjektarbeid, stasjonsundervisning..) elevane får uttrykkja seg på ulike måtar (t.d. dans, drama, foredrag, video ) lærarane ser kvar elev kvar dag læraren viser engasjement og humor Den motiverte elev (Oppl.l. 1-2 og læreplanverket sin generelle del) elevane får arbeidsoppgåver som utfordra dei oppgåvene er tilpassa elevane sitt læringsnivå og fører til fagleg læring og utvikling elevane får oppgåver som gjev høve til samhandling elevane opplever dagleg meistring elevane får trening i å disponera tida si i plantimane 19

20 Den motiverte elev, framhald (Oppl.l. 1-2 og læreplanverket sin generelle del) ulike læringsaktivitetar går føre seg samstundes elevane har arbeidsro elevar og lærarar er høflege og vennlege mot kvarandre elevane hjelper, støttar og tek omsyn til kvarandre elevane får vera med og vurdera eige arbeid Den motiverte elev, framhald (Oppl.l. 1-2 og læreplanverket sin generelle del) Skulen er ein lærande organisasjon Elevane kjenner vurderingskriteria Elevane får høve til å ta del i kunnskapstestar Fordeling av rom, utstyr og undervisningsmateriell er tilpassa dei einskilde undervisningsgruppene 20