VURDERINGSRAPPORT. Vadheim skule. Vadheim skule, Tangevegen 4, 6996 Vadheim, tlf

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT, Tangevegen 4, 6996 Vadheim, tlf Åsmund Berthelsen, Erik Klausen, Magnhild Hoddevik Tema: Tilbakemelding/rettleiing for å nå læringsmål og sosial utvikling

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I skuleregion HAFS er det seks kommunar Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå 21 i forskrift til Opplæringsglova (om Verksemdsbasert vurdering): Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene, vart det i 2005 av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i kommunane i Skuleregion HAFS vedteke å opprette eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vere til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyte saman god praksis i regionen. Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? Lærarar frå alle kommunane i regionen er med i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 22 grunnskulane i regionen i løpet av 23 år, dvs. 8 skular pr år. 23 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til skuleeigar og vidare til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Vurderarane vitjar skulane og gjennomførerer kartlegging, observasjon, samtalar og intervju. Det vurderarane ser og får vite vert spegla mot kriteriene for god praksis som ein har vorte einige med skulen om på førehand. Rapporten Vurderarane skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utfordringar skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men vere eit bidrag til kva skulen kan arbeide vidare med innan det fokusområdet som er vurdert. Det er ynskjeleg at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen (skuleeigar) og Skuleregion HAFS sin nettstad ein månad etter vurderinga. 2

3 2 FAKTA OM SKULEN ligg i Høyanger kommune. Skulen er bygd i 1976 og gymnastikksalen er også samfunnshus. Skulebygningen er godt vedlikehalden. Uteområdet er variert og blir også brukt av barnehagen. Ved skulen ligg det idrettsanlegg med treningsbane, fotballbane og sandvolleyballbane. Barna har mange aktivitetar å velje i etter skuletid. Skulen er ein 3delt 17 skule med 37 elevar. Skulen har SFOtilbod både før og etter skuletid. Grunnbemanninga er stabil, men det har vore lærarar innom for kortare periodar. Elevane har skulemåltid i lag kvar dag. Det er eit brødmåltid der elevane forsyner seg sjølve. Skulen bruker nærmiljøet til utedagar/uteundervisning. Det har kome gangbru over elva, så skulevegen er blitt tryggare. Elevane har program for foreldra til jul og til sommaren. Elevane er flinke til å synge. Andre aktivitetar/tiltak som er verd å nemne: Skulebesteforeldre: Besteforeldre/oldeforeldre kjem ein time kvar veke på skulen og er med i forming. Det er 10 pensjonistar som er med når dei har tid. Julemiddag: Skulen inviterer foreldre/føresette og skulebesteforeldra til julemiddag. Maten vert laga av lærarar og elevar. Lesevake: Elevane overnattar på skulen og les bøker, spelar spel og har andre aktivitetar. Torgdag: Elevane lagar ting som dei sel til inntekt for skuletur. Bibliotek: Skulebiblioteket er ope ein og ein halv time kvar veke. Biblioteksjefen står for utlånet. 3 VURDERINGSTEMA har bede om vurdering på følgjande tema: Tilbakemelding/rettleiing for å nå læringsmål og sosial utvikling 3

4 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. KRITERIUM TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Skulen er ein lærande organisasjon Læraren gir eleven skriftleg og munnleg tilbakemelding/rettleiing undervegs i høve læringsmål og sosial utvikling Det er god kommunikasjon mellom skule og heim, mellom lærarane og elevane og mellom personalet på skulen Det er lagt til rette for og sett av tid til erfaringsdeling og kollegarettleiing Leiinga fungerar som ein pådrivar i pedagogisk utviklingsarbeid Personalet er opne for endringar og innstilt på utviklingsarbeid Dei tilsette opplever medverknad i utviklingsarbeidet Lærar fokuserer dagleg på læringsmåla i dei ulike faga Læringsmåla står på vekeplanen Læringsmåla er tydelege Læraren gir jamleg undervegsvurdering på eleven sitt arbeid Tilbakemeldingane er konstruktive og aukar motivasjonen til elevane Tilbakemeldinga inneheld råd om vidare arbeid Lærar gir kriterium for måloppnåing 2 gonger i året gjennomfører lærar utviklingssamtalar som har fokus på læringsmål og sosial utvikling trinn: lærar gir skriftleg vurdering av større, avslutta arbeid (prosjektoppgåver, særoppgåve og liknande) Lærar og elev har samtalar der vurdering er det sentrale temaet Lærar gjer synleg eleven sin utvikling Eleven er kjend med dei faglege måla Eleven er involvert i vurdering av eiga læring og utvikling Eleven får opplæring i å vurdere eige arbeid Eleven er kjend med kriteria for måloppnåing I elevsamtalen får eleven hjelp av læraren til å sette seg realistiske mål Eleven får av og til velje oppgåver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte 4

5 Føresette er kjent med skulen sin vurderingspraksis 5 Skulen har gode rutinar for informasjon om vurdering Føresette er kjende med læringsmåla Føresette held seg oppdaterte ved å lese vekeplanar og anna informasjon sendt frå skulen. Føresette held seg orientert om eleven si utvikling ved å skrive under og lese tilbakemeldingar til prøver/oppgåver Føresette får jamleg tilbakemelding om den faglege og sosiale utviklinga til borna sine DELTAKARAR I VURDERINGA Interne: Eksterne: Åsmund Berthelsen, Erik Klausen, Magnhild Hoddevik (hospitant) Elevar, personalet, rektor og foreldre Grunngjeving for val av informantar Tema som har blitt valt involverar alle. Alle lærarar og rektor har blitt intervjua. Lærarane har svart på påstandsskjema. Alle foreldra var kalla inn til foreldremøte. Alle elevane har svart på påstandsskjema, og to elevar frå kvart årssteg har blitt intervjua. 6 TIDSBRUK Det er avsett 1 veke til å vurdere ein skule. Dette inneber i hovudsak ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong for avklaringar og planlegging. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 3 dagar. Skulen får rapporten rett etter vurderingsdagane. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv informasjonsbearbeiding og oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. TID Veke x Veke 7 Veke 8 Veke 9 Veke 9 TILTAK Gjennomføring av ståstadsanalyse som grunnlag for val av vurderingstema Koordinator møter personalet Vurderarane møter personalet ved skulen. Mål med dette møtet er å drøfte aktuelt vurderingstema, avklare kven som skal delta i vurderinga og avklare ansvarsfordeling mellom partane. Skulen utarbeider forslag til glansbilete. Skulen får revidert utgåve av glansbiletet. Skulen drøftar glansbiletet og kjem med evt. endringar og tillegg Utarbeiding av samtaleguidar, påstandsskjema ANSVAR Rektor Vurderarane Vurderarane/ personalet Rektor Vurderarane Rektor Vurderarane 5

6 og observasjonsskjema. Veke Foreldremøte Gjennomføring av spørjeundersøking av elevar og lærarar Observasjon i klassar. Intervju med rektor, lærarar og elevar Samtale med rektor. 14:15 15:00: Framlegging av førebels rapport til personalet, rektor, foreldrerepresentantar og skuleeigar. 7 Rektor/ vurderarane Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka. Rektor/ vurderarar METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sende vurderarane diverse relevante dokument, til dømes vekeplanar, skjema for elevsamtale og foreldresamtale. Kriterium og teikn på god praksis Personalet kom med forslag til tema og teikn på god praksis. Vurderarane arbeidde vidare med forslaget og sende over eit nytt framlegg. Personalet og vurderarane vart samde om eit glansbilete. Spørjeskjema Vurderarane utarbeidde påstandsskjema til elevane og personalet og gjennomførte undersøkinga dei tre første dagane av vurderingsveka. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting Vurderarane utarbeidde samtaleguidar og gjennomførte samtalar med dei tilsette og elevane. Det vart gjennomført foreldremøte med gruppearbeid der dei der dei drøfta påstandar og spørsmål kring tema. 19 foreldre møtte på foreldremøte. Observasjon Vurderarane observerte undervisningsøkter i alle klassane. Observasjonane vart gjennomført ved bruk av eit felles skjema. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå informantane, observasjonane, spørjeundersøkingane og dokumentanalysane mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Vurderinga trakk fram sterke sider innan vurderingsområdet, utfordringar og idear til vidare arbeid. 6

7 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET SKULEN ER EIN LÆRANDE ORGANISASJON Det er god kommunikasjon mellom skule og heim, mellom lærarane og elevane og mellom personalet på skulen Vi har observert god kommunikasjon mellom lærarane og elevane og mellom personalet på skulen. Gjennom intervju har personalet og elevane sagt at dei oppfattar at det er ein god kommunikasjon. Foreldra seier at vekeplanane er ein god kommunikasjonskanal og er veldig nøgd med denne. Vi har sett og høyrt om tiltak som felles lunsj, skulebesteforeldre og julemiddag, som er med på å skape eit godt miljø ved skulen, og slik gjer vilkåra for kommunikasjon gode. Personalet er opne for endringar og innstilt på utviklingsarbeid Personalet og rektor seier at dei er opne for endringar og innstilt på utviklingsarbeid. Vi har observert at dei er opptekne av å utvikle sin eigen praksis. Dei tilsette opplever medverknad i utviklingsarbeidet Rektor seier at han gjev personalet høve til finne eigne løysingar. Gjennom intervju med personalet har vi oppfatta at skulen har ein flat struktur der personalet har stor fridom til å utvikle sin eigen praksis. Rektor vert omtala som ein pedagogisk rektor, som prøver å få nye tankar på bana. LÆRAREN GIR ELEVEN SKRIFTLEG OG MUNNLEG TILBAKEMELDING/RETTLEIING UNDERVEGS I HØVE LÆRINGSMÅL OG SOSIAL UTVIKLING Lærar fokuserer dagleg på læringsmåla i dei ulike faga Læringsmåla står på vekeplanen Læringsmåla er tydelege Læringsmåla står tydeleg formulert på vekeplanen. Det seier både foreldra og elevane. Både foreldra og elevane er nøgde med korleis vekeplanen er utforma. Vi har observert at lærarane fokuserer på læringsmål i undervisinga. Læraren gir jamleg undervegsvurdering på eleven sitt arbeid Vi har observert og lærarane har sagt at dei kjem med fortløpande og jamleg undervegsvurdering på eleven sitt arbeid. Lærarane seier tilbakemeldingane oftast er munnleg og positivt formulert. Elevane fortel at lærarane snakkar mykje med dei, og at dei får mykje hjelp. Tilbakemeldinga inneheld råd om vidare arbeid Gjennom påstandsskjema fortel elevane at læraren ofte gjev råd om korleis dei skal arbeide for å bli flinkare. Elevane seier at dei får beskjed om korleis dei kan forbetre seg. Elevane og lærarane seier at elevsamtalen blir brukt mellom anna til å snakke om arbeid som er gjort. Lærarane seier at dei prøver å vere konkret i tilbakemeldingar og ikkje berre skrive/seie fint og flott. 2 gonger i året gjennomfører lærar utviklingssamtalar som har fokus på læringsmål og sosial utvikling 7

8 Lærar og elev har samtalar der vurdering er det sentrale temaet I elevsamtalen får eleven hjelp av læraren til å sette seg realistiske mål Lærar gjer synleg eleven sin utvikling Skulen har regelmessige utviklingssamtalar med både elevar og foreldre. Det er eit fast opplegg for desse samtalane. Dette seier alle elevane, personalet og rektor. Også påstandsskjema syner dette. I samtalane er det fokus på læringsmål, og å setje realistiske mål for kvar elev trinn: lærar gir skriftleg vurdering av større, avslutta arbeid (prosjektoppgåver, særoppgåve og liknande) Dette stadfestar både lærarar og elevar. Eleven får av og til velje oppgåver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte Enkelte klassar får av og til velje oppgåver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte. Klassane har ulik praksis på dette. Det har elevane og lærarane sagt gjennom intervju og påstandsskjema og vi har observert undervisningsøkter der elevane får velje. FØRESETTE ER KJENT MED SKULEN SIN VURDERINGSPRAKSIS Føresette er kjende med læringsmåla Føresette held seg oppdaterte ved å lese vekeplanar og anna informasjon sendt frå skulen Informasjon om læringsmål står på vekeplanen, og denne er foreldra godt nøgde med. Foreldra sa at dei les informasjonen som kjem frå skulen. Føresette får jamleg tilbakemelding om den faglege og sosiale utviklinga til borna sine Skulen har felles system for foreldresamtalar, og gjennomfører desse to gongar i året. Nokre klassar praktiserer også månadleg infoskriv og/eller skriftleg oppsummering ved årsslutt. 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET SKULEN ER EIN LÆRANDE ORGANISASJON Det er god kommunikasjon mellom skule og heim, mellom lærarane og elevane og mellom personalet på skulen Foreldra meiner at det er nokre manglar når det gjeld informasjon om vurderingspraksisen ved skulen. Også når nye tiltak vert sett i gang, t.d. ordningar for å betre elevåtferd og arbeidsro. Foreldra meiner at noko informasjon kjem litt seint. Det er lagt til rette for og sett av tid til erfaringsdeling og kollegarettleiing Personalet har møte ein time pr. veke med sakliste. Rektor seier at denne ofte kjem litt seint ut, slik at personalet ikkje får førebudd seg sjølv om dei har avsett tid til dette i arbeidsplanen sin. Møta vert nytta til å drøfte praksis, men mykje tid går med til diverse informasjon og praktiske ting. Utsegner tyder på at mykje av diskusjonen om pedagogisk praksis og arbeidsmåtar/undervisningsformer skjer uformelt og tilfeldig. 8

9 Leiinga fungerar som ein pådrivar i pedagogisk utviklingsarbeid Dei tilsette opplever medverknad i utviklingsarbeidet Leiinga har idear og har teke initiativ. Rektor seier sjølv at pålagte oppgåver må gå først. Både rektor og lærarar seier at det ikkje vert tid nok til å gjere ting som ein ynskjer. Ein kontorressurs er førebels ikkje erstatta, og dette har auka rektor si arbeidsmengde med reine kontoroppgåver. Rektor har også 50% undervisning. I tillegg har personalet ulike meiningar om kva rolle leiinga spelar i utviklingsarbeidet, og i kva grad rektor skal styre dette arbeidet. LÆRAREN GJEV ELEVEN SKRIFTLEG OG MUNNLEG TILBAKEMELDING/RETTLEIING UNDERVEGS I HØVE LÆRINGSMÅL OG SOSIAL UTVIKLING Tilbakemeldingane er konstruktive og aukar motivasjonen til elevane Ved observasjon og intervju med elevar kjem det fram at tilbakemeldingane er positive og elevane er viljuge til å rette opp feil i arbeid som er gjort. Elevane gjev likevel ikkje uttrykk for at dei vert spesielt motivert eller inspirert for vidare arbeid. Lærar gir kriterium for måloppnåing Eleven er kjend med kriteria for måloppnåing Elevane veit kva som krevst for å få t.d. klistremerke eller andre påskjønningar, men dei ser ikkje ut til å forstå samanhengen mellom dette og det å ha nådd eit læringsmål. Vi har sett lite om kriterium for måloppnåing. Eleven er kjend med dei faglege måla Elevane seier at læringsmåla står på vekeplanen og læraren snakkar om dei, men på påstandsskjema svarar mange elevar at dei er usikre på om dei veit kva dei skal lære. Enkelte seier også dette i intervju. Eleven er involvert i vurdering av eiga læring og utvikling Eleven får opplæring i å vurdere eige arbeid Vi har eit eintydig inntrykk av at arbeid med eigenvurdering er lite brukt på skulen. Det vert heller ikkje gjeve opplæring i det. FØRESETTE ER KJENT MED SKULEN SIN VURDERINGSPRAKSIS Skulen har gode rutinar for informasjon om vurdering Som nemnt i eit tidlegare punkt gav foreldra uttrykk for manglande informasjon om skulen sin vurderingspraksis i kvardagen. Føresette held seg orientert om eleven si utvikling ved å skrive under og lese tilbakemeldingar til prøver/oppgåver Foreldra opplyser at skulen tidlegare har hatt system for underskrift på prøver, men at dette no er meir tilfeldig praktisert. 9

10 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Endrings og utviklingsarbeid Eigenvurdering kameratvurdering Arbeid med læringsmål og utforming av kriterium Skule heim samarbeid Idear Vi meiner at vil vere tent med eit meir medvite og systematisk arbeid på dette området. Dette vil ikkje nødvendigvis krevje meir tid, men det er viktig å prioritere kva ein skal gjere felles, og kva ein kan arbeide med individuelt. Eit tiltak kan vere å setje opp ein halvårsplan for bruk av møtetida. Der kan ein også fordele ansvar for ulike emne som ein skal arbeide med, slik at heile personalet vert involvert i bruken av møtetida. Eigenvurdering er nedfelt som ein av elevane sine rettar i Opplæringslova. Ved å lære å vurdere seg sjølv, kan elevane forstå hovudføremålet med det dei skal lære, for så å forstå kva dei skal gjere for å nå målet (Slemmen 2009: 129). Skulen bør utvikle eit felles system for dette, t.d. mappevurdering, eller vurdering av eige eller andre sitt arbeid etter kriterium. Vurderinga syner at elevane oppfattar læringsmåla som tydelege, men dei manglar likevel forståing for kva dei skal lære. Skulen må arbeide meir med utforming og formidling av læringsmål, og kriterium for måloppnåing. Dette må koplast mot læringsaktivitet. Det er viktig at elevane vert involverte i dette arbeidet, jf. Slemmen 2009: Skulen bør få orden på rådsorgana. For å få fleire foreldre til å følgje opp læringsarbeidet, bør ein vurdere eit felles system for underskrift på prøver og tilbakemeldingar. Det er viktig at foreldra får informasjon i god tid, t.d. om nye lærarar, ny vurderingspraksis eller hendingar som involverer foreldra. 10

11 11 OPPSUMMERING Vi oppfattar at det føregår mykje bra læringsarbeid på, og at det er grunnleggande god kommunikasjon på alle plan. Miljøet ved skulen ser ut til å vere godt, og det ser ut som om skulen har eit godt samspel med lokalsamfunnet, t.d. gjennom ordninga med skulebesteforeldre. Skulen har utvikla eit godt system med vekeplanar, som inneheld både læringsmål, aktivitetar og informasjon til foreldra. Det faste opplegget for elevsamtalar og foreldresamtalar virkar gjennomtenkt og godt. Utfordringane ligg i å etablere eit meir medvite system for endrings og utviklingsarbeid, å trekke elevane meir med i arbeidet med eigenvurdering og utforming av læringsmål og kriterium, og å få på plass rådsorgana ved skulen. Seks månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Vadheim Åsmund Berthelsen Erik Klausen Magnhild Hoddevik Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS 8 Vedlegg Aktuelle vedlegg: 1.Påstandsskjema for elevar i 1. og 2. klasse 2.Påstandsskjema for elevar i 3. til 7. klasse 3.Påstandsskjema for personalet 4.Intervju/samtaleguide for borna 5.Intervju/samtaleguide for personalet 6.Intervju/samtaleguide for rektor 7.Påstandar på foreldremøte 8.Observasjonsskjema 9.Aktuell litteratur og kjelder om emnet 11

12 VEDLEGG 1 Påstandsskjema klasse Set kryss for det svaret du meiner er rett for deg Påstand ja 1. Eg veit kva eg skal lære 2. Vekeplanen viser kva eg skal lære 3. Læraren seier kva eg skal lære 4. Læraren snakkar ofte om korleis eg har arbeidd Læraren seier korleis eg skal arbeide for å bli flinkare Eg snakkar med kontaktlæraren om korleis eg gjer det på skulen 7. Eg snakkar med kontaktlæraren om korleis eg har det på skulen 8. Eg får av og til velje kor mykje eg skal arbeide 9. Eg snakkar ofte med foreldra mine om det eg lærer på skulen nei veit ikkje 10. Eg snakkar ofte med foreldra om korleis eg har det på skulen 12

13 VEDLEGG 2 Påstandsskjema klasse Set kryss for det svaret du meiner er rett for deg Påstand ja nei veit ikkje 1. Eg veit alltid kva eg skal lære 2. Vekeplanen viser kva eg skal lære 3. Læraren fortel kva eg skal lære 4. Læraren snakkar ofte om korleis eg har arbeidd 5. Læraren seier korleis eg skal arbeide for å bli flinkare 6. Eg snakkar med kontaktlæraren om korleis eg gjer det på skulen 7. Eg snakkar med kontaktlæraren om korleis eg har det på skulen 8. Eg får skriftleg vurdering av større arbeid, som t.d. prosjektarbeid 9. Eg får av og til velje vanskegrad 10. Eg får av og til velje arbeidsmengde 11. Eg snakkar ofte med foreldra mine om det eg lærer på skulen 12. Eg snakkar ofte med foreldra om korleis eg har det på skulen 13

14 VEDLEGG 3 Påstandsskjema Personalet Påstand Heilt Delvis einig einig Heilt Delvis ueinig ueinig 1. Eg gjev alltid tilbakemelding/rettleiing til elevane på skriftleg arbeid 2. Eg snakkar ofte med elevane om korleis det går i faga 3. Eg snakkar ofte med elevane om korleis dei har det å skulen. 4. Eg gjennomfører planlagde elevsamtalar 5. Eg gjennomfører dei fastsette foreldresamtalane 6. Elevane er alltid med på foreldresamtalane 8. Eg er innstilt på endring og utviklingsarbeid 9. Eg tek initiativ til endring og utviklingsarbeid 10. Personalet brukar mykje tid til å reflektere/diskutere praksis 11. Eg får mykje att for å reflektere/diskutere praksis med kollegaene 12. Alle tilsette er innstilt på endring og utvikling 13. Heimane følgjer godt opp elevanes læringsarbeid 14. Eg tykkjer det er vanskeleg å formidle kva elevane skal lære 15. Elevane skjønar godt kva dei skal lære 14

15 VEDLEGG 4 Samtaleguide elevar Korleis veit de kva de skal lære? Skjønar de alltid kva de skal lære? Lekser? Arbeidsoppgåver? Eller når læraren forklarer? Kva skjer når de har gjort feil? Kva er viktigast i konferansetimen/elevsamtala? Korleis får de tilbakemelding på det arbeidet de har gjort/gjer? Veit de når de har nådd eit læringsmål? Får de råd av læraren om kva de må arbeide meir med? Korleis tykkjer de tilbakemeldingar frå læraren er? Får de lyst til å arbeide meir etter vurderinga? Kor ofte ber læraren dykk om å vurdere ditt eige arbeid? Vurderer de medelevane sitt arbeid? Kor ofte får de velje arbeidsoppgåver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte? 15

16 VEDLEGG 5 Samtaleguide tilsette 1. Tek du initiativ til endring og tiltak for utvikling, særleg innafor det som gjeld vurdering? 2. På kva måte er du innstilt på endring/utvikling? 3. Korleis oppfattar du rektors rolle i utviklings og endringsarbeid? 4. Har personalet ei felles forståing av korleis tilbakemelding/rettleiing skal gjerast? Korleis kjem ein fram til ei eventuell felles forståing? 5. Korleis gjennomfører du utviklingssamtalane med elevane? 6. Korleis gjev du tilbakemeldingar i kvardagen? 7. Korleis tek du eleven med i vurderingsarbeidet? 8. Korleis kjem du og elevane fram til realistiske mål? 9. Korleis blir det praktisert at elevane av og til får velje oppgåver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte? 10.Korleis er fordelinga av munnlege og skriftlege tilbakemeldingar? 11.Korleis tykkjer du foreldra følgjer opp læringsarbeidet? 12.Korleis informerer du foreldra om kor eleven står i høve læringsmåla, fagleg og sosialt? EKSTRA: Kommunisere læringsmål Samarbeid i kollegiet 16

17 VEDLEGG 6 Intervjuguide rektor Kva løysingar ser du på å finne tid til endrings og utviklingsarbeid? (Mappevurdering) Korleis er det tilrettelagt for refleksjon over praksis? På kva måte tek du initiativ til utviklingsarbeid? Korleis er personalet innstilt på endringar/utvikling? På kva måte tek personalet initiativ til endring og tiltak for utvikling? Korleis ser du på di eiga rolle i utviklings og endringsarbeid? Har personalet ei felles oppfatning av korleis vurderingspraksisen skal vere på skulen? Korleis har de kome fram til ei felles oppfatning, eventuelt korleis skal de kome fram til det? Korleis held du deg som rektor orientert om vurderingspraksisen? Korleis får elevane opplæring i å vurdere eige arbeid? Korleis opplever du foreldra sitt engasjement? Kjenner dei skulen sin vurderingspraksis og elvanes læringsmål? Kva system har de for informasjon til foreldra? (Månadsinfo, felles foreldremøte) Korleis arbeider rådsorgana? 17

18 VEDLEGG 7 Påstandar/oppgåver foreldremøte: Vi er godt informerte om korleis vurderingsarbeidet vert gjort. Vi er godt kjende med kva elevane til ei kvar tid skal lære, fagleg og sosialt. Vi skriv under på prøver og les tilbakemeldingar på prøver/oppgåver. Vi les vekeplanar og anna informasjon som vert sendt frå skulen. Vi snakkar ofte med elevane om kva dei lærer på skulen. Vi snakkar ofte med elevane om korleis dei har det på skulen. Anna: 18

19 VEDLEGG 8 Observasjonsskjema skulevurdering Vadheim skule veke Kva for elevarbeid vert vurdert? Elevtekst oppgåve, munnleg, skriftleg, emne Er det tydelege kriterier for vurderinga? Korleis skjer vurderinga? Kva type vurdering vert gjeve? (Positiv, negativ) Vert det gjeve råd om vidare arbeid? Skjer det medelevvurdering og eigenvurdering? Eventuelt kva type og i kva samanheng? På kva måte vert læringsmålet (a) kommunisert? Kva for læringsmål er i fokus? Vert eleven trekt med i vurderinga? 19

20 VEDLEGG 9 Aktuell litteratur og kjelder om emnet: Slemmen, Turid (2009) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Engh, R., Dobson. S., og Høihilder, EK (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Dobson, S., Eggen, A.B. og Smith, K. (red.) (2009) Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. Utdanningsdirektoratet (2009) Internettside med stoff om vurdering. 20