Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Åfjorddalen barnehage AS, 6953 Leirvik, Veke 13, mars 2014 Tema: Sosial kompetanse Stad og dato: Åfjorddalen 27. mars Sylvi H. Norevik Torunn Åsnes 27. mars Åfjorddalen barnehage - 1 -

2 Innhald: 1.Føreord.3 2. Oppsummering (samandrag) Fakta om barnehagen og val av vurderingstema Frå vurdering til endring av praksis Kriterium og kvalitetskrav (glansbilete) Barnehagen sine sterke sider.7 7. Barnehagen sine utfordringar 9 8. Idear Vidare arbeid Vedlegg: Deltakarar i vurderinga...11 Tidsbruk.11 Metodar og verktøy 13 Samtaleguidar og skjema mars Åfjorddalen barnehage - 2 -

3 1. Føreord For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er røynde lærararar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnhagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadene». Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Regionen har ekstern vurdering for å gje skulane/barnehagane hjelp i utviklings- og vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Skulane/barnehagane treng å bli sett på med nye auge. Den eksterne vurderinga er ein del av kvalitetssystemet for skular og barnehagar i regionen. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, august 2012 Åsmund Berthelsen (prosjektkoordinator) Mobil: E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no 27. mars Åfjorddalen barnehage - 3 -

4 2. Oppsummering Åfjorddalen barnehage er prega av glade og tillitsfulle barn og vaksne. Kompetente vaksne som trivast i jobben sin og med kvarandre. Dagane her har vært prega av god atmosfære og rolege vaksne. Barnehagen har sett at dei har hatt utfordringar når det gjeld sosial kompetanse. Dei har jobba bevisst med dette tema og sett seg mål for arbeidet. Borna har allereie fått gode verktøy for positiv samhandling med andre. Både dei vaksne og ungane er bevisste på måla, og dei er tydeleg kome godt i gang med arbeidet. Dei må ha trua på seg sjølv og stole på at dei gjer ein god jobb. Dei er gode på å bruke kvarandre sin kompetanse og sterke sider. Foreldre har og sett ei positiv utvikling i arbeidet med sosial kompetanse. Utfordringane til Åfjorddalen barnehage ligg i å skape tid og rom for refleksjonar rundt egen praksis. Dei må og bli flinkare til å skape ein felles forståelse for kva som er lov og ikkje lov. Barnehagen sine reglar er i stor grad prega av kva dei ikkje har lov til, dei kan med fordel snu om på reglane og lage få, men positive reglar saman med borna. 3. Fakta om barnehagen og val av vurderingstema Barnehagen drivast av Åfjorddalen Barnehage A/S som leiger lokale hjå Åfjorddalen Uviklingsselskap A/S. Åfjorddalen barnehage AS er ein privat barnehage som starta opp hausten 2010, drive av eit aksjeselskap som er eige av foreldre i barnehagen. Som aksjeselskap er barnehagen plikta å fylgje aksjelova, og difor ha eige styre. Endring av vedtekter, faste tilsetjingar og budsjetthandsaming er nokre saker styret skal ta stilling til. Det går 14 barn frå 1 6 år på avdelinga. Alle går i 100% plassar. Vi har 4, 10 årsverk. Barnehagen er open frå kvar dag. Barnehagen vår har eit flott nærområde som vi brukar aktivt. Vi har akebakke like ved. Vi har og eit skogsområde med eigen gapahuk som er hyppig i bruk. Åfjorddalen barnehage valte tema sosial kompetanse fordi dei såg at dette var eit tema dei trengte å jobbe med inn mot barnegruppa. Utfordringane låg i at personalet såg utestenging i leiken, vanskar med å dele og konfliktar. 4. Frå vurdering til endring av praksis Vurderingsmetoden som er nytta er ein tilpassa versjon av metodikken som Hardanger/Vossregionen har utvikla. Metodikken vert nytta av Utdanningsdirektoratet i samband med rettleiing av skular og av fleire regionar og kommunar i heile landet. Modellen har fem steg: 1. Velje område 2. Lage glansbilete (kriterium og teikn på god praksis) 3. Hente informasjon 4. Gjere vurdering 5. Spegle attende Utifrå informasjonen vurderarane får gjer dei ei vurdering av om tilhøva er slik dei bør vere. Vurderarane peikar på kor skulen/barnehagen er bra i forhold til god praksis og kor dei har utfordringar. Etter det er det skulen/barnehagen sitt ansvar å følgje opp og ta tak i 27. mars Åfjorddalen barnehage - 4 -

5 utfordringane vurderarane meiner dei har Det skal skje i eit samarbeid med eigaren og regionen. 5. Glansbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen/barnehagen, og til slutt godkjende av skulen/barnehagen. Barn barn Kriterium I omsorg, leik og læring vil barn sin sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekrefta ved at dei viser evne til å leve seg inn i andre sin situasjon og viser medkjensle. (Rammeplanen, s.28) Teikn på god praksis Borna har evne til konfliktløysing Borna kan dele, vente på tur Borna kan komme inn i og halde på leik Borna viser omsorg og empati for kvarandre Borna kan inkludere andre i leiken Personalsamarbeid Eit aktivt og tydeleg personale er nødvendig for å skape eit varmt og inkluderande sosialt miljø. Rosande og støttande relasjonar er eit grunnlag for å utvikle sosial kompetanse (Rammeplanen s. 35) Dei vaksne er gode rollemodellar for borna Dei vaksne har ein positiv måte å snakke med kvarandre på Dei vaksne er einige om kva som er akseptabel åtferd hos barna Dei vaksne ser og anerkjenner positiv 27. mars Åfjorddalen barnehage - 5 -

6 samhandling mellom barna Dei vaksne let borna få prøve å løyse konfliktar sjølv Samarbeid heim/barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (rammeplanen s. 18) Barnehagen gjev daglege tilbakemeldingar til alle foreldre. Barnehagen har rutinar for foreldresamarbeid. Dialogen med føresette er prega av gjensidig tillit og respekt. Føresette opplever at dei tilsette ser barnet deira. Føresette vert tekne med i planlegging og evaluering av innhaldet i barnehagen. Barnehagen er ein lærande organisasjon Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vere i endring og utvikling. Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon, slik at han er rusta til å møte nye krav og utfordringar (Rammeplanen s. 21) Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis. Vurderingar fører til endring eller stadfesting av praksis. Personalet delar erfaringar og kunnskap. Personalet sin kompetanse vert nytta. Leiinga gjev tilsette støtte og rettleiing 27. mars Åfjorddalen barnehage - 6 -

7 6. Barnehagen sine sterke sider Barn barn I omsorg, leik og læring vil barn sin sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekrefta ved at dei viser evne til å leve seg inn i andre sin situasjon og viser medkjensle. (Rammeplanen, s.28) Borna har evne til konfliktløysing Borna kan dele, vente på tur Borna kan komme inn i og halde på leik Borna viser omsorg og empati for kvarandre Borna kan inkludere andre i leiken Vi har sett at ungane er flinke til å bruke ord når dei skal ordne opp. «du kunne ha spurt». Dei kan dele og vente på tur. Vi har sett gode eksempel på korleis ungane kan komme inn i og halde på leik. Barna viser i stor grad omsorg og empati for kvarandre. Dei kan inkludere andre i leiken samtidig som dei viser forståelse for at nokon vil leike åleine. Dette kjem fram gjennom observasjon, intervju og foreldremøte Personalsamarbeid Eit aktivt og tydeleg personale er nødvendig for å skape eit varmt og inkluderande sosialt miljø. Rosande og støttande relasjonar er eit grunnlag for å utvikle sosial kompetanse (Rammeplanen s. 35) Dei vaksne er gode rollemodellar for borna Dei vaksne har ei god og roleg tone seg imellom. Dette påvirkar barna og gjer dei vaksne til gode rollemodellar. Personalet er veldig bevisst på korleis dei opptrer ilag med ungane for å vere gode rollemodellar. Vi opplever at personalet er veldig tett på barna og les barna sine behov. Dei vaksne har ein positiv måte å snakke med kvarandre på 27. mars Åfjorddalen barnehage - 7 -

8 Vi ser at personalet fungerar godt ilag. Dei trivast i jobben og med kvarandre. Dei vaksne er einige om kva som er akseptabel åtferd hos barna Personalet har nedskrivne reglar og er lojale mot dei. Dei har utarbeida klare mål for sosial kompetanse som står i årsplanen. Dei vaksne ser og anerkjenner positiv samhandling mellom barna Personalet gir uttrykk for at dei er flinke til å rose barna når dei ser gode handlingar mellom barna. Vi har sett det, og foreldra opplever og at deira barn blir sett. Personalet er flinke til å vere der barna er. Dei er bevisste på at dei er her for borna sin del. Dette kjem fram gjennom intervju, observasjon, foreldremøte og dokumentanalyse. Samarbeid heim/barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (rammeplanen s. 18) Barnehagen gjev daglege tilbakemeldingar til alle foreldre. Foreldra seier at dei er fornøgde med tilbakemeldingane dei får frå barnehagen. Vi har sett at personalet gir tilbakemeldingar til foreldre i hente/bringe situasjon. Barnehagen har rutinar for foreldresamarbeid. Barnehagen har foreldresamtalar og foreldremøte 2 gangar i året. Dialogen med føresette er prega av gjensidig tillit og respekt. Både foreldra og personalet gir tilbakemelding på at dei blir møtt med tillit og respekt. Føresette opplever at dei tilsette ser barnet deira. Føresette opplever at barnet deira blir sett. Føresette vert tekne med i planlegging og evaluering av innhaldet i barnehagen. Brukarundersøkelse. Foreldre har gitt melding om at dei kunne komme med innspel til årsplan. Foreldra har sett samanheng mellom ekstern vurdering og årsplan. Dette kjem fram gjennom dokumentanalyse, intervju og foreldremøte. 27. mars Åfjorddalen barnehage - 8 -

9 Barnehagen er ein lærande organisasjon Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vere i endring og utvikling. Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon, slik at han er rusta til å møte nye krav og utfordringar (Rammeplanen s. 21) Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis. Dei brukar praksisforteljingar på personalmøte. Personalet gir og uttrykk for at dei kan ta opp ting med styrar ved behov. Vurderingar fører til endring eller stadfesting av praksis. Både personalet og foreldre seier at dei ser endring no når det har vært jobba spesielt med sosial kompetanse. Personalet delar erfaringar og kunnskap. Personalet melder at dei er flinke til å dele erfaringar og kunnskap med kvarandre. «Eg føler eg lærer mest når vi får snakke ilag om korleis vi jobbar ilag.» Personalet sin kompetanse vert nytta. Personalet får nytta kompetansen sin og dei er flinke til å nytte kvarandre sine sterke sider. Leiinga gjev tilsette støtte og rettleiing Personalet gir uttrykk for at dei får støtte og rettleiing frå styrar. Det er godt å ha ein pedagog å vende seg til. Dette kjem fram gjennom intervju og observasjonar. 7. Barnehagen sine utfordringar Personalsamarbeid Eit aktivt og tydeleg personale er nødvendig for å skape eit varmt og inkluderande sosialt miljø. Rosande og støttande relasjonar er eit grunnlag for å utvikle sosial kompetanse (Rammeplanen s. 35) Dei vaksne har ein positiv måte å snakke med kvarandre på Det er positivt at personalet har ei god tone seg imellom, men vi ser at den tonen lett kan bli oppfatta annleis av andre. Dei må tenke på at ungane ikkje alltid forstår ironi. 27. mars Åfjorddalen barnehage - 9 -

10 Dei vaksne er einige om kva som er akseptabel åtferd hos barna Personalet må bli einige om kva som er akseptabel åtferd og vere lojale overfor vedtaket. Personalet framstår ikkje alltid som einige når ein opplever at borna kan gå til ein annan vaksen dersom han først får nei frå ein vaksen. Ei forventnings- og rolle-avklaring kan hjelpe personalet. Dei vaksne let borna få prøve å løyse konfliktar sjølv Vi har sett konflikter, men ikkje at borna har fått tid til å løyse dei sjølve. Personalet er raske med å løyse konflikten. Vi veit ikkje kvifor dei gjere det slik, eller om det er ei utfordring. Personalet kjenner borna og veit gjerne kven som treng støtte til konfliktløysing. Det kan virke som om personalet er gode på å lese situasjonen. Dette kjem fram gjennom observasjon og intervju Samarbeid heim/barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (rammeplanen s. 18) Barnehagen gjev daglege tilbakemeldingar til alle foreldre. Personalet opplevar at det er lite tid og rom for tilbakemeldingar i hentesituasjonar. Dei ynskjer sjølv at dei kunne hatt meir tid til å snakke med foreldra ved henting. Dei seier at dei ofte må vente til dagen etterpå for å kunne gje foreldre tilbakemeldingar om ting som har skjedd. Barnehagen har rutinar for foreldresamarbeid. Foreldra gir tilbakemelding på at beskjedar frå foreldre ikkje alltid når fram til alle i ein hektisk kvardag. Føresette vert tekne med i planlegging og evaluering av innhaldet i barnehagen. Påverkingskrafta foreldra har er ikkje like godt kjende for alle, verken i foreldregruppa eller blant personalet. Dette kjem fram gjennom observasjon, intervju og foreldremøte 27. mars Åfjorddalen barnehage

11 Barnehagen er ein lærande organisasjon Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vere i endring og utvikling. Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon, slik at han er rusta til å møte nye krav og utfordringar (Rammeplanen s. 21) Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis. Personalet opplever at dei har for lita tid til drøfting av eigen praksis. Personalmøta blir og brukt til praktiske gjeremål. Leiinga gjev tilsette støtte og rettleiing Personalet treng støtte frå leiar for å få ei bekrefting på at jobben dei gjer er bra. Fagleg oppdatering kan støtte personalet i arbeidet med sosial kompetanse. Dette kjem fram gjennom intervju. 8. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Foreldresamarbeid Foreldresamarbeid. Personalsamarbeid Lærande organisasjon Barn barn Avgrense uteområdet i hentesituasjonar. Lage seg rutinar på beskjedar frå foreldre. (ei bok til å notere i) Bruke dagen i dag tavle (skriv etter frukt) Bruke uteområdet meir. Sosial kompetanse kan og utviklast ute!! Lage progresjonstrapp Kompetanseheving: Gjennomgang av rammeplanen. Nytte eksterne ressursar, td. PPT (gratis) Nytte Kari Pape sine bøker: Den gode assistent. Frå plan til praksis I, II og III Lage positiv barnehagelov/reglar. Ikkje bruk ikkje. 27. mars Åfjorddalen barnehage

12 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seinast ein månad etter vurderinga skal barnehagen ha eit oppfølgingsmøte der både eigar og region er med. På dette møtet skal utfordringane og moglege tiltak drøftast. Gjennom tilstandsrapporten skal barnehagar rapportere korleis dei har arbeidd med utfordringane og kva tiltak som er sett i verk. Tiltaka skal innarbeidast i handlings- og utviklingsplanane til barnehagane. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert styrar. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema, observasjonar og intervju/samtalar. Stad og dato: Åfjorddalen, 27. mars Sylvi H. Norevik Vurderingsnettverket Skulregion HAFS Torunn Åsnes Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vedlegg: Deltakarar i vurderinga Interne: Foreldre, barn og personal i Åfjorddalen barnehage Eksterne: Sylvi H. Norevik og Torunn Åsnes Grunngjeving for val av informantar Vurderarane såg det som hensiktsmessig å nytte alle dei primære brukarane som informantar i høve til vurderingstema. Både barna, personalet og foreldre er viktige støttespelarar og ansvarlege for kva barna skal lære og oppleve. Tidsbruk Regionen v/prosjektkoordinator har ansvaret for kontakt og planlegging saman med styrar/rektor fram til tildeling av vurderarar. Vidare skal regionen ha kontakt og delta på møte for oppfølging. Vurderarane skal nytte ei veke til vurderinga, ein dag til føremøte og fire dagar på skulen/i barnehagen. På små skular eller barnehagar kan det verte brukt mindre tid, men avhengig av temavalet.. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju, samtalar og observasjonar, arbeider med informasjonen og lagar oppsummeringar. 27. mars Åfjorddalen barnehage

13 Tidsplan for heile prosessen: Tid Tiltak Ansvar Veke 47 Planleggingsmøte med eigar og region Region v/prosjektkoordinator Veke Gjennomføring av ståstadsanalyse, organisasjonsanalyse. Prosess for val av tema. Uttale frå rådsorgan og eigar. Tildeling av vurderarar og styrar styrar Veke 4 Region v/prosjektkoordinator Veke Barnehagen sender over relevante planar og Styrar 10 dokument. Veke Føremøte mellom barnehage og vurderarar Vurderarane 10 Føremål: Drøfte glansbiletet med kriterium og teikn på god praksis. Avklare ansvarsoppgåver og tidsplan Veke Barnehagen får forslag til kriterium og teikn på god Vurderarane 10 praksis (glansbilete) Veke Barnehagen drøftar forslaga og kjem framlegg til Styrar 11 endringar og tillegg Veke Barnehagen godkjenner glansbilete styrar 11 Veke Barnehagen får eventuelle Vurderarane påstandsskjema/spørjeskjema for utfylling Veke Retur av utfylte skjema og liknande Styrar /tilsette Veke Barnehagen får samtaleguidar Vurderarane 13 Veke Styrar 13 Vurderingsveka (sjå eigen tidsplan) Foreldremøte Observasjonar Intervju med lærarar, elevar og rektor. Torsdag: Framlegging av førebels rapport til rektor. Presentasjon av førebels rapport for personalet, skuleeigar og representantar for foreldre. Tidsplan for vurderingsveka: Måndag 24/3 Tysdag 25/3 Onsdag 26/3 Torsdag 27/3 Observasjon/ barneintervju: kl gruppe 1: Elias, Stian, Lene Marie. Gruppe 2:kl Sunniva, Natalie, Ole Martin og Sander Foreldremøte kl Intervju med personale: Kl. 9.00: Stine og Maja. Kl Trine og Cecilie kl Aud Irene Kl Torunn Arbeid med rapport Arbeid med rapport Personalmøte kl rapport 27. mars Åfjorddalen barnehage

14 Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde skulen. I analysen vert data frå Skuleporten, mellom anna resultat frå Elevundersøkinga og karakterstatistikk sett saman med tilsette si vurdering av skulens praksis. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga. Dokumentanalyse Barnehagen sender vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om vekeplanar, årsplan Kriterium og teikn på god praksis I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut eit forslag til glansbilde, utarbeid på grunnlag av formøte og årsplan. Glansbilde blei godkjent. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og borna. Vurderarane laga også spørsmål til foreldremøte. Vurderarane lagde og observasjonsskjema Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå barn, tilsette og foreldre mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner barnehagen sine sterke sider og barnehagen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid. 27. mars Åfjorddalen barnehage

15 Samtaleguidar og skjema Samtaleguide for borna Samtaleguide for foreldra Samtaleguide for personalet/styrar Observasjonsskjema Foreldremøte Åfjorddalen barnehage Tema: Sosial kompetanse 1. I kva grad får de foreldre daglege tilbakemeldingar om dykkar barn? 2. Drøft påstanden: Dialogen med føresette er prega av gjensidig tillit og respekt 3. Drøft påstanden: Barnehagen ser og anerkjenner mitt barn 4. Korleis vert foreldre/føresette tekne med i planlegging og vurdering av innhaldet i barnehagen? 5. Kjenner de til korleis barnehagen arbeider med temaet sosial kompetanse? 27. mars Åfjorddalen barnehage

16 Intervjuguide barn Kan du fortelje litt om korleis det er å vere i barnehagen? Kva snakkar de om i barnehagen? Eg har lyst til å vite kva som er lov og kva som ikkje er lov. Kan de fortelje meg det? Er dei vaksne einige om kva som er lov og ikkje? Får du hjelp av dei vaksne på avdelinga? Kva skjer dersom de gjer noko som ikkje er lov? Kva skjer dersom deke byrjar å krangle? Kva gjer dei vaksne når nokon ikkje vert einige? Får alle vere med å leike? Dei vaksne og? Kva gjer dei vaksne i barnehagen? Når ein ikkje får vere med i leiken, kva gjere de då? Kan de fortelje meg om noko som er bra å gjere i barnehagen? 27. mars Åfjorddalen barnehage

17 Intervjuguide personale, Åfjorddalen barnehage 1. Korleis trivast du i jobben din? 2. Har personalet ein god tone seg i mellom? 3. Kva legg du i omgrepet sosial kompetanse? 4. Drøft/kommenter påstandane: Borna har evne til konfliktløysing Borna kan dele, vente på tur Borna kan komme inn i og halde på leik Borna viser omsorg og empati for kvarandre Borna kan inkludere andre i leiken 5. På kva måte er dei vaksne rollemodellar for borna? 6. Har personalet ein felles strategi for konfliktløysing? Beskriv: 7. I kva grad er personalet samde om kva som er akseptabel åtferd hos barna? 8. På kva måte kan du anerkjenne positiv samhandling mellom barna? 9. i kva grad får foreldre tilbakemeldingar og informasjon om sitt barn og barnehagedagen? 10. Korleis vil du beskrive samarbeidet mellom barnehagen og foreldra? 11. I kva grad vert foreldra tekne med i planlegging og evaluering av innhaldet i barnehagen? 12. Er det sett av nok tid til drøfting og vurdering av praksis? 13. I kva grad fører drøfting og vurdering til endring av praksis? 14. I kva grad føler du at din kompetanse vert nytta i barnehagen? 15. I kva grad føler du at du kan dra nytte av andre sin kompetanse? 16. Får du den rettleiing og støtte frå kollegaer du treng? 17. Får du den rettleiing og støtte frå leiar du treng? Til styrar: 18. Får du støtte og rettleiing frå andre? (Komm. Bhg, oppvekstsjef, ppt ) 27. mars Åfjorddalen barnehage

18 Borna har evne til konfliktløysing Borna kan dele, vente på tur Borna kan komme inn i og halde på leik Borna viser empati og omsorg for kvarandre Borna kan inkludere andre i leiken Dei vaksne er gode rollemodellar for borna Dei vaksne snakkar positivt til kvarandre Dei vaksne ser og anerkjenner positiv samhandling mellom borna Dei vaksne let borna få prøve å løyse konfliktar sjølve Barnehagen gjev daglege tilbakemeldingar til foreldra Personalet delar erfaringar og kunnskap Leiinga gjev tilsette støtte og rettleiing 27. mars Åfjorddalen barnehage