ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Midsund kommune - Midsund skule 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Midsund kommune Midsund skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skolebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket Kommunen sin frist til å rette...10 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag - Tema og formål Temaet for tilsynet ved Midsund skule er skolebasert vurdering, som er del av felles nasjonalt tilsyn Tilsynet har mellom anna til formål å sikre at skolen jamleg vurderer si eiga verksemd og måloppnåing for slik å bidra til at elevane på denne måten får eit godt utbytte av opplæringa. Gjennom kontroll med om skolen følgjer lovkrava på desse områda, skal eventuell lovstridig praksis bli avdekka og gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettast opp. - Gjennomføring Det er ikkje gjennomført intervju i aktuelle tilsyn. Fylkesmannen sine vurderingar og foreløpige konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon som Fylkesmannen har fått tilsendt frå Midsund kommune, Midsund skule, jf. vedlegg til rapporten side Avdekte brot på regelverket Fylkesmannen har, etter gjennomgang av dokumentasjon, fått ei oversikt over Midsund skule sin handsaming av skolebasert vurdering innanfor dei lovområda som er omfatta av tilsynet. Som det kjem fram av kapittel 3 i denne rapporten, har vi avdekt forhold som ikkje er i tråd med aktuelle regelverk. - Status på rapporten og vegen vidare. Midsund kommune fekk førehandsvarsel om Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar i ein førebels rapport. Frist for å kommentere den førebelse rapporten var Fylkesmannen har ikkje mottatt tilbakemelding frå kommunen innan denne fristen. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brot på regelverket som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolebasert vurdering i Midsund kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Midsund skule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av brot på regelverket som er avdekt under tilsynet. Fristen er Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Midsund kommune Midsund skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen sine offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skolen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Midsund skule gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa

5 Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen ved skolebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Midsund kommune vart opna gjennom brev datert Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skolen skal velje tema for den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skolen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skolebasert vurdering må skolen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skolane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skolen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skolen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skolens elevar har nådd måla i læreplanverket. 5

6 Basert på denne refleksjonen må skolen velje tema for den skolebaserte vurderinga. Skolen skal sjå på område der skolen vurderer at endringar i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skolen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skolebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innafor det skolen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skolen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skolen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skolen kan òg vurdere om vidareføring av det som skolen allereie gjer, er det beste. Skolen må vurdere endringane for skolen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skolen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga. Føremålet med den skolebaserte vurderinga er å syte for at skolen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skolen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skolen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skolen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan foreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skoleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skolen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skolen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skolen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane og foreldra vil vere aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jamleg. Den skolebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har undersøkt skolen sin praksis med utgangspunkt i innsendt eigenvurdering av regelverksetterleving og dokumentasjon frå Midsund skule. Eigenvurdering er gjort av skoleleiinga og kontaktlærarar frå årstinn og årstrinn, norsklærar og lærar mellomsteg. Innhaldet i eigenvurderingane er knytt opp til det valde temaet for tilsynet. Svara skal ein gje som JA eller NEI, vere grunngitt og vise til kjelder for meir informasjon. Sjå vedlegg for fullstendig liste over dokumentasjon. Midsund skule er ein skole med om lag 165 elevar skoleåret 2015/2016. Skolen har jobba med vurdering for læring sidan hausten 2012, og kom med i den nasjonale satsinga frå Skolen deltek også i ungdomstrinn i utvikling. Rektor gjer greie for at skolen kvart år arbeider internt med å analysere resultat på nasjonale prøvar, eksamen og elevundersøkingar. Lærarane viser til at dei nyttar elevundersøkinga, grunnskolepoeng, eksamensresultat, nasjonale prøver og Carlsteen test for å vurdere om elevane når måla i læreplanverket. I dokumentasjonen er resultat av nasjonale prøver for 5.- og 7.trinn i lesing, rekning og engelsk for og elevundersøkinga med indikatorar og nøkkeltal frå 7. og 10. trinn for skoleåret og samt nasjonalt resultat frå lagt ved. Vedlagde dokument av arbeidet med nasjonale prøver inneheld ansvarsfordeling og oppgåver for rektor, faglærarar og IKT-ansvarleg, samt oppfølging, evaluering og refleksjon for skoleåret 2015/2016 og 2013/2014. Innsend dokumentasjon på elevundersøkinga viser arbeid kollegiet har gjort i etterkant av undersøkinga frå og Kollegiet har jobba med oppgåver individuelt, i grupper og i plenum. Skolen har lagt ved Midsund skule - Aktivitetsplan for 2015/2016 som viser til dømes når skolen skal gjennomføre ulike testar, nasjonale prøver, elevundersøkinga, rapporteringar, manifest mot mobbing og felles aktivitetar som fjelltur, idrettsdag, skidag og balldag. Midsund skule har lagt ved Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Midsund skule. Dette er ein av tre delar av Ståstedsanalysen, som er eit refleksjons- og prosessverkty og eit hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering som skolane kan hente som hjelpemiddel frå utdanningsdirektoratet si heimeside. Den innsende Ståstedsanalysen frå skolen manglar fase 3 Analyse og konklusjon. Av annan dokumentasjon er mellom anna tema og satsingar skolen har valt å arbeide med: Halvårsplan- Vurdering for læring 2014/2015 med mål, fokusområde og arbeidsmåtar. Eigenvurdering ved skoleslutt sommaren 2015, Kollegarettleiing Midsund skule 2014/15, Kamerat- og eigenvurdering (del av VFL), Rekning i alle fag-haust 2015, Tall og statistikk og eit skjema som viser ressurstildeling og organisering av elevar med enkeltvedtak, og skjema som evaluerer skoleåret for desse elevane. 3.3 Fylkesmannens vurderingar Vel skolen tema i den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? 7

8 Lærarar og rektor har alle svart ja på dette spørsmålet i eigenvurderingsskjema (heretter EVS). Både rektor og lærarar viser til same kjelder i svara sine der nasjonale prøvar, elevundsersøkinga og eksamensresultat er kjeldemateriale dei brukar i vurderinga av elevanes måloppnåing. Andre døme på kjelder er grunnskolepoeng og Carlsteen test. Rektor gjer greie for at desse kjeldene sett i samanheng med skolen sin vurderingspraksis, har vore del av grunnlaget om å velje å delta i satsingane vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. Elevundersøkingane for 7.trinn og dei tidlegare lokale mobbeundersøkingane, var grunnlag for at skolen starta med PALS-prosjekt hausten I dokumentasjonen er det lagt ved Midsund skule Aktivitetsplan 2015/16 som viser til felles aktivitetar som fjelltur, idrettsdag, skidag, balldag og Grundercamp (som dekker mål også frå den generelle del av LK06.) Dokumentasjonen inneheld skjema for gjennomgang og evaluering av spesialundervisningselevar for 2014 og 2015 som mellom anna viser ressurstildeling, om elevane får det dei har krav på og behov for endringar. Til våren skal ein evaluere og gje forslag til endringar for neste skoleår. Etter Fylkesmannen sin vurdering har skolen brukt eit kunnskapsgrunnlag som bygger på kjelder som gir resultat frå faglege mål, generelle mål og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. Skolen vel tema på ei brei og samla vurdering av om alle elevane når måla i LK06. Vurderer skolen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? Lærarar og rektor har svart positivt på spørsmålet i EVS. Ein lærar konkretiserer svaret sitt med at satsingane vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling samt evaluering av skoleåret, er endringar som kan bidra til økt måloppnåing hos elevane. Ein kontaktlærar viser til at ein har innført tolærarsystem, endra organiseringa og gjennomfører læringspartner der elevar jobbar ilag. Rektor utdjupar med at skolen over tid har gjennomført eigenevalueringar av undervisningspraksis med utgangspunkt i dei fire prinsippa i «vurdering for læring», og at skolen har laga eigne mål ut frå dei. Kvart år har skolen så vurdert eigen praksis og danna grunnlag for fokus neste skoleår. Rektor gir døme på at skolen i 2014/15 hadde fokus på «elevmedverknad» etter resultat frå internevaluering av status samt resultata frå elevundersøkinga. Ved gjennomgang av dokumentasjonen ligg det føre skjema som bygger opp under svara. Elevundersøkinga for viser lågare skår på medverknad enn andre tema. Skolen har sett i system ei oppfølging av elevundersøkinga med døme på kollegabasert arbeid frå der ein jobbar etter IGP-metoden dvs. individuelt, i grupper og i plenum. Oppgåver som går ut på å identifisere gode og mindre gode resultat frå elevundersøkinga og faktorar som kan ha bidratt til slike resultat. Kollegiet skal så foreslå konkrete tiltak for å betre resultata. Frå 2016 er det vedlagt tilsvarande arbeid i kollegiet, men med spesiell fokus på fysisk og psykososialt miljø og definisjon av mobbing. Dokumentasjonen viser og at det er innarbeidd ei evaluering, oppfølging og refleksjon av nasjonale prøver. Leiinga har fokus på korleis skolen kan bruke resultata for å gi 8

9 tilbakemeldingar til elevane som fremmer læring og konsekvensar resultatet får for skolen sin vidare praksis. Etter Fylkesmannen sin vurdering oppfyller skolen lovkrava på dette området. Følgjer skolen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga? Sjølv om alle har svart ja i EVS, er det ikkje alle som har svart med utfyllande kommentarar. Det er ikkje vist til dokumentasjon som bygger opp under svara. Dei som gjer greie for svaret sitt er i tvil om skolen gjer sitt til at alle følgjer opp dei konkrete tiltaka/endringane kollegiet og leiinga har kome fram til. Dokumentasjonen og tidlegare svar i Reflex viser til tiltak og endringar i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa, (til dømes Rekning i alle fag-haust 2015, Kollegaveiledning, Kamerat- og eigenvurdering, Bruk av læringspartner, Tydelege læringsmål og Gjennomgang og evaluering av elevar med spesielle behov skoleåret 2015 og 2016,) men ein finn ikkje at dette vert følgt opp systematisk av skoleleiinga og at heile kollegiet deltek fullt ut. Skolevurdering er eit krevjande arbeid som set kompetanse, energi- og tidsbruk på prøve. Vurdering gir inga forbetring i seg sjølv, for å føre skolen vidare må vurderingsarbeidet følgast opp i praksis med tiltak sett i verk av alle impliserte. Ut i frå dokumentasjon og EVS vurderer Fylkesmannen at skolen evaluerer seg sjølv og kjem fram til tiltak, men det er utydeleg i kor stor grad tiltaka vert følgt opp av alle. Ut ifrå EVS og dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at tiltak og endringar skolen har kome fram til gjennom skolebasert vurdering ikkje blir følgt godt nok opp av alle impliserte. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering? Lærarar og rektor har svart bekreftande på spørmålet i EVS, men det er ikkje vist til dokumentasjon som bygger opp under svara. Det kjem fram av utgreiinga at alle tilsette er involverte og at alle er med på fellesøkter, diskusjonar og korleis ein skal arbeide vidare med skolebasert vurdering. Vidare kjem det fram at rektor og lærarar ikkje er fornøgd med i kor stor grad elevar, foreldre, foreldreråd og samarbeidutvalet er trekt inn i skolebasert vurdering. I dokumentasjonen finn Fylkesmannen til dømes at det har vore ulikt i kor stor grad elevane har fått presentert resultat av elevundersøkinga. Ikkje alle lærarar som har ein klasse er godt nok informert om resultatet av nasjonale prøvar, og det er usikkert om skolen er flink nok til å justere kurs på undervisninga. Resultatet frå nasjonale prøvar har ikkje vore drøfta på rektormøtet siste skoleår, men resultatet skal vere presentert for foreldre. Foreldre, elevar og dei ulike råda dei er representerte i som samarbeidsutval, skolemiljøutval og elevråd, er viktige deltakarar når det gjeld emne som særleg vedkjem dei. Det er viktig at elevar og foreldre ikkje berre får representert resultat, men kan få delta med innspel og forslag til tiltak der det er naturleg. På bakgrunn av EVS og dokumentasjon finn Fylkesmannen at medverknad på alle nivå ikkje er godt nok ivaretatt i arbeidet med skolebasert vurdering. 9

10 Gjennomfører skolen skolebasert vurdering jamleg? Alle har svart positivt i EVS på spørsmålet. Lærar viser til at det er innlagt i årshjulet, og at det vert diskutert gjennom året. Rektor viser til at det kvart år vert jobba systematisk med nasjonale prøver, elevundersøkinga, resultat av standpunkt og eksamen som vist til tidlegare i rapporten. Resultata vert brukt til å styre kurs på utviklingsarbeid og behov for nye utviklingsarbeid. For å skape best mogleg læringsmiljø for elevane, blir organisering av elevgrupper og fordeling av ressursar jamleg evaluert. Dokumentasjonen bekreftar at det årleg og undervegs blir gjennomført skolebasert vurdering og det er dokumentert endringar som er gjort etter skolebasert vurdering. Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører skolen regelmessig skolebasert vurdering. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Midsund kommune Midsund skule har ikkje oppfylt alle krava i regelverket når det gjeld skolebasert vurdering, jf. forskrift til opplæringslova Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Midsund kommune frist til å rette brot på regelverket, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at brotet på regelverket er retta, og ei utgreiing om korleis brotet er retta. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skolebasert vurdering 1. Midsund kommune må syte for at Midsund skule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. Midsund kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skolen følgjer opp dei endringane som dei kom fram til i den skolebaserte vurderinga. b. Det er brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering. 5. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittelet ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei brot på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova

11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering av regelverksetterleving frå rektor og 4 lærarar frå Midsund skule Diverse evalueringar av Nasjonale prøvar Midsund skule. Ansvarsfordeling og oppgåver Oppsummering eigenevaluering : Tall og statistikk Midsund skule Eksempel evaluering av Elevundersøkinga Midsund skule og oppføljing av undersøkinga Ståstedsanalyse Midsund skule Fase 2, 2014 Eigenvurderingar og kartleggingar i samband med satsinga vfl 2014/2016 o Vurdering for læring-eigenvurdering ved skuleslutt, sommaren 2015 mal og utfylt skjema o Halvårsplan-Vurdering for læring- 2014/2015 o Vurdering for læring- Midsund skule-evaluering sommar 2014 o Vurdering for læring- 2014/2015 med mål og forslag til korleis arbeide med vfl o Vurdering for læring haust 2015 mal for status hausten 2015 Evalueringsskjema kontaktlærarar: Malar for ressurstildeling og organisering av elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp hausten 2014 og 2015, og malar som evaluerer skoleåret for desse elevane våren 2015 og 2016 Kollegarettleiing Midsund skule 2014/2015 og mal for observasjonsskjema- vfl Aktivitetsplan Midsund skule Framdriftsplan september 2015 for Rekning i alle fag 11