Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Atløy skule, 6985 Atløy Veke 2, Tema: Korleis kan Atløy skule bli betre på elevmedverknad? Atløy, Anne Grethe Dale og Kjersti Johansen Søreide - 1 -

2 Innhald: Vurdering for utvikling (innleiing) s. 3 Fakta om skulen og val av vurderingstema s. 4 Frå vurdering til endring av praksis s. 4 Glansbilete s. 4 Kriterium og teikn på god praksis s. 5 Skulen/barnehagen sine sterke sider s. 6 Skulen/barnehagen sine utfordringar s. 8 Idear til vidare arbeid s. 12 Oppsummering s. 12 Vidare arbeid s. 13 Vedlegg s. 14 Deltakarar i vurderinga s. 4 Tidsbruk s. 14 Metodar og verktøy s. 15 Skjema og guidar s

3 1. Vurdering for utvikling For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er mellom 15 og 20 røynde lærararar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnhagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er ettter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivas, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Når regionen fann det rett å starte med ekstern vurdering var det mellom anna for å knytte saman god praksis i regionen, at skulane/barnehagane treng å bli sett utanfrå, og å gje skulane/barnehagane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. I tillegg såg regionen det som viktig å utvikle vurderingskompetanse i regionen. Regionen tok til med ekstern vurdering av skulane i 2007 og i barnehagane i 2009 etter ein metode utvikla i Hardanger/Voss-regionen, Vurdering for utvikling. Utdanningsdirektoratet nyttar ekstern vurdering etter same metoden i samband med rettleiing av skular og skuleeigarar i heile landet. Etter kvart har fleire regionar og kommunar teke i bruk metoden. Vurderingsarbeidet vert gjennomført ved at skulen/barnehagen vel eit tema eller fokusområde for vurderinga. Gjennom eit samarbeid vert skulen/barnehagen og vurderarane samde om kriterium for korleis det bør vere på dette området. Vurderarane hentar så inn informasjon gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse. Det vurderarane finn ser dei så i forhold til dei kriterium som er sett opp på førehand, det såkalla glansbiletet. Dei peika så i ein rapport på skulen/barnehagen sine sterke sider og utfordringar. Arbeidet kan illustrerast på denne måten: Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, juni 2011 Åsmund Berthelsen (prosjektkordinator) Mobil: E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no - 3 -

4 2. Fakta om skulen/barnehagen og val av vurderingstema Atløy skule ligg på Atløy, i Askvoll kommune. Skulen vart teken i bruk hausten 1998, og er ein 1-7 skule. Skulen har sidan 1998 hatt eit stabilt elevtal. Ved skulestart skuleåret 2011/2012 er talet elevar lærarar arbeider ved skulen, og 5 av dei har kontaktlærarfunksjon. Tal assistentar er 2. Inneverande skuleår er skulen sine satsingsområde: Vurdering (delmål: elevmedverknad), Klasseleiing/Læringsmiljø og Leseopplæring Skulen sin visjon: Atløy skule har som mål å vere ein trygg og god arbeidsplass for alle i skulesamfunnet, med fokus på meistring, lærelyst og kunnskap i eit inkluderande fellesskap. Bakgrunn for val av tema: Skulen har det siste året delteke i eit nettverk med andre skular/kommunar der vurdering for læring har vore tema. Dette har vore nyttig for skulen, og dei tilsette har lært mykje nytt som har ført til endra praksis til det beste for eleven sitt læringsutbytte på skulen. Dei har hovudsakleg jobba med elevsamtalen og foreldresamtalen og utarbeidd nye skjema for dette. I tillegg har skulen fokus på vekeplanar og målsetjing for arbeidsøktene. Då skulen våren 2011 tok ståstadsanalysen for å finne ut kvar dei stod i dette arbeidet, kom det fram at skulen var for dårleg på elevmedverknad. Dette ynskte dei å gjere noko med. Då det vart Atløy skule sin tur til å ha ekstern vurdering hausten 2011, var det heilt naturleg å velje elevmedverknad som tema. Skulen ynskjer å få elevane meir delaktige i læringssituasjonen. 3. Frå vurdering til endring av praksis 4. Glansbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium og teikn på god praksis samanlina med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen/barnehagen i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen/barnehagen, og til slutt godkjende av skulen/barnehagen

5 Tema: Korleis kan Atløy skule bli betre på elevmedverknad? Kriterium Skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla Samarbeid heim/skule Skulen som ein lærande organisasjon Teikn på god praksis Eleven veit kva som skal vurderast gjennom tydelege mål og kriterium for timen og på arbeidsplanen Eleven kan formulere eigne, realistiske mål Eleven er aktiv og tek medansvar i vurderingsprosessen Eleven kan vurdere eige og andre sitt arbeid, t.d.kameratvurdering Elevvurdering er ein integrert del av lærings- og undervisningsprosessen Lærar fylgjer opp vurderingane Skulen kartlegg elevane sine føresetnader for å lære, tilpassa undervisning Elevane får opplæring i å nytte ulike læringsstrategiar Elevane kan velje arbeidsmetodar som gjev best måloppnåing Elev- og læresamtalar vert nytta til å drøfte læringsresultat og gjev råd om korleis ein kan forbetre seg Eleven får vere med å påverke innhaldet i elevsamtalen og vurdere eige arbeid Skulen har eit aktivt elevråd Skulen har gode rutinar for eit godt samarbeid mellom heim og skule Foreldra kjenner bruken av og innhaldet i vekeplanane til elevane Vekeplanane gjev foreldra eit tydeleg bilete av kva elevane skal lære Foreldra opplever konferansetimane som nyttige og at den gjev informasjon om eleven sin kompetanse/måloppnåing, læring og utvikling Heimen opplever at skulen fokuserer på elevmedverknad Det er lagt til rette for samarbeid og metodedrøfting Skulen vurderer jamleg verksemda si Det er god dialog mellom leiing og tilsette Personalet er opne for endringar Skulen har eit system for gjennomføring av undervegsvurdering/elevsamtalar og foreldresamtalen, og sikrar dokumentasjon av dette - 5 -

6 5. Skulen sine sterke sider Skulen som lærande organisasjon - Det er tilrettelagt for samarbeid og metodedrøfting: Det vert stadfesta av alle dei tilsette at det på fellestida er tilrettelagt for samarbeid og metodedrøfting. - Skulen vurderer jamleg verksemda si: Alle tilsette stadfestar at skulen jamleg vurderer verksemda si gjennom diskusjonar, refleksjonar, obligatoriske kartleggingsprøvar og andre prøvar. - Det er god dialog mellom leiinga og dei tilsette: Dette er ei tydeleg strek side. Lærarane fortel at det er god dialog og at det er rom for både formelle og uformelle dialogar. Rektor opplever at dei tilsette kjem til henne om det er noko ein ynskjer å ta opp. - Personalet er opne for endringar: Personalet fortel at dei er positive til og innstilte på endringar. Dei prøver ut nye idear i klasserommet og diskuterer erfaringar i etterkant. Rektor seier ho har ei sterk personalgruppe med flinke lærarar. - Skulen har eit system for gjennomføring av undervegsvurdering/elevsamtaler og foreldresamtalen, og sikrar dokumentasjon av dette: Skulen har utarbeid skjema som vert nytta ved elev og foreldresamtaler. Desse samtalane vert gjennomførde to gonger i året. Dette vert stadfesta av alle partane i vurderinga og er eit system som fungerer bra. Skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling - Eleven er aktiv og tek medansvar i vurderingsprosessen: - 6 -

7 Både rektor, lærar og elevar stadfestar at elevane til ein viss grad er aktive og tek medansvar i vurderingsprosessen. Alle partane fortel om veketestar for å sjå kva elevane hugsar att av det dei skal lære denne perioden. Lærarane fortel også om andre vurderingsformer dei held på å prøve ut eller innarbeide, som t.d samtaler og oppsummeringar, kameratvurdering, lærekompis, retting utifrå kriterium. -Elevane kan vurdere eige og andre sitt arbeid: Elevar og lærarar fortel om korleis dei jobbar med dette, sjå eller pkt. ovanfor. -Elevvurdering er ein integrert del av lærings og undervisningsprosessen: Lærarane er godt kjende med elevane, og vi ser elevane får tett rettleiing og tilbakemelding. Alle partane fortel også om ulike andre vurderingsformer som vert nytta. -Lærar fylgjer opp vurderingane: Foreldre, elevar, lærarar og rektor fortel at dei har høve til å fylgje opp og jobbe ekstra på skulen med elevar som ikkje når måla, Foreldra rosar også skulen for måten dei fordeler ekstra ressursar på og at dette kjem elevane til gode alt etter behov der og då. Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla - Skulen kartlegg elevane sine føresetnader for å lære, tilpassa undervising: Lærar og rektor fortel om rutinar og praksis rundt kartlegging av elevane sine faglege ståstad. Foreldra trekkjer fram at skulen er flinke til å individualisere. -Elev og læresamtaler vert nytta til å drøfte læringsresultar og gjev råd om korleis ein kan forbetre seg: Alle partar stadfestar at ein drøftar læringsresultata og elevane får vite noko om kva dei må gjere for å forbetre seg. Samarbeid heim skule -Skulen har gode rutinar for eit godt samarbeid mellom heim og skule: - 7 -

8 Foreldra er godt nøgde med samarbeidet med skulen, dei fortel at det er låg terskel for å ta kontakt om ein lurer på noko og at dei gjennom t.d. vekeplanane får god informasjon om kva elevane skal lære og gjere. Rektor og lærarar fortel også om eit samarbeid som er tett med heimane og fungerer godt. -Foreldra kjenner bruken og innhaldet i vekeplanane til elevane: -Vekeplanane gjev foreldra eit tydeleg bilete av kva elevane skal lære: Her fekk vi eit svært eintydig svar. Foreldra opplever vekeplanane som nyttige og informative. Kom med uttrykk som Heilt konge. Dei snakka om at dei gjennom planen får kjennskap til læringsmål, ein peikepinn om kor langt elevane er komne i undervisninga og innhaldet i denne, noko som tydeleg syner at foreldra les på planane og tek til seg innhaldet. -Foreldra opplever konferansetimanesom nyttige og at den gjev informasjon om eleven sin kompetanse/måloppnåing, læring og utvikling: Elevar, foreldre og tilsette stadfestar at konferansetimen er nyttig, fungerer godt og har fokus på læring og sosialutvikling. 6. Skulen sine utfordringar Skulen som ein lærande organisasjon - Personalet er opne for endringar: Intervjua syner at personalet opplever dette litt ulikt. Det vert gjeve uttrykk for at ein ikkje er imot endringar, men t.d at det nye må kunne passe inn i det eksisterande. Å vite kva ein evt. skal legge vekk av eksisterande praksis/metode er viktig, slik at ein har tid til å ta ibruk den nye kunnskapen. - Skulen har system for gjennomføring av undervegsvurdering/elevsamtaler og foreldresamtalen, og sikrar dokumentasjon av dette: Intervju med elevane syner at dei er usikre i høve til omgrepet undervegsvurdering. Dei yngste elevane har ei oppfatning av at vurdering har med retting å gjere, og i stor grad er noko læraren gjer. Vurderingskultur og vurderingspraksis har mykje å sei for læringsutbyttet - 8 -

9 til elevane. Om elevane i forkant veit kva dei skal lære og at læraren fortel kva som vert lagt vekt på i vurderinga, kva eleven meistrar no, kan dette auke motivasjonen og læringsutbytet. Når elevane er aktive i læringsprosessane gjennom å diskutere opplæringa med lærar og medelevar vil ein gradvis utvikle eit omgrepsapparat i høve vurdering og ei forståing for kva kvalitet handlar om. Foreldresamtalen og elevsamtalen i forkant er skriftleg dokumentert og har faste rutinar knytt til gjennomføringa. Om ein også jobbar for å få undervegsvurderinga meir strukturert og kanskje delvis skriftleggjort, kan det vere eit tiltak der ein får trene på å utvikle omgrepsapparatet i høve vurdering. Skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling - Eleven veit kva som skal vurderast gjennom tydelege mål og kriterium for timen og på arbeidsplanen: Intervju med personalet, observasjonar og dokumentanalyse syner at i arbeidet med kjenneteikn på måloppnåing (kriterium) enno er i startfasen. Dette kan tyde på at elevane ikkje er tilstrekkeleg kjende med kva det vert lagt vekt på i vurderinga. Skulen har ei utfordring i å utvikle dette vidare ved å arbeide meir med utforming av kriterium, slik at det vert tydelegare for elevane kva som vert venta av dei. Tydelege læringsmål og kriterium er viktig for å gje elevane gode faglege tilbakemeldingar og råd for vidare arbeid. Dette vil også vere eit godt utgangspunkt for auka elevmedverknad. 3-1 i forskrifta - Rett til vurdering, fjerde ledd, slår fast at det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som vert vektlagt i vurderinga av kompetansen hans/hennar. - Eleven kan formulere eigne, realistiske mål: Det er ei klår oppfatning blant elevane at det er lærarane som bestemmer kva elevane skal lære, men dei seier også at dei av og til får bestemme litt sjølv. For at elevane skal kunne setje seg realistiske læringsmål, mål som dei faktisk kan nå, treng elevane kontinuerleg rettleiing. Dette for å få oversikt over eigen kompetanse, og korleis ein kan auke kompetansen sin i faget. Viser elles til grunngjeving i punktet ovanfor. - Elevane er aktive og tek del i vurderingsprosessen: Gjennom intervju og observasjon ser vi at skulen har starta på denne prosessen, men at det er ulik praksis i dei ulike klassane. Vi har sett at kameratvurdering vert nytta i nokre klassar, - 9 -

10 lærekompis, og elevar og lærarar fortel om framføringar der elevane vurderer kvarandre. Vi har ikkje sett skrivne kriterium, men intervju med lærarar, elevar og observasjonar har vist oss at i nokre klassar vert dette formidla munnleg. Desse kriteria har så danna grunnlaget for kameratvurderinga. Vi har observert lite av at elevane nyttar undervegsvurdering eller eigenvurdering som metode for å nå læringsmåla, slik at kompetansen og den faglege utviklinga innanfor området aukar. Ved at lærar rettar merksemda mot dei problema eller manglane som oppstår undervegs, t.d. ved å bruke kriterium, vil både elev og lærar få ei klarare forståing av kva som er vanskeleg og eleven sin reelle kompetanse. Så kan ein evt. justere måla. Eleven vil då kunne arbeide med dei personlege tilbakemeldingane og kanskje i mindre grad konkurrere og samanlikne seg med medelevane. - Elevane kan vurdere eigne og andre sitt arbeid, t.d. kameratvurdering: For at vurderinga ikkje skal verte tilfeldig og personavhengig, bør ein i nokre fag eller emnar utvikle faste kriterium. T.d.i norsk kan ein lage kriterium som kan vere faste over lang tid. Samstundes kan dette vere svært tidkrevjande for lærarane. Eit framlegg kan vere at elevane på førehand sjølv lagar kriterium for oppgåvene dei skal jobbe med. - Elevvurdering er ein integrert del av lærings og undervisningsprosessen: Med bakgrunn i elevintervjua kan det sjå ut som om elevane knyter vurdering opp mot det å få rett svar. Lærarane fortel at dei er tett på elevane i kvardagen og kan raskt hjelpe elevane om dei står fast med noko. Dette stadfestar også foreldra. Vi ser at lærarane gir mykje individuell rettleiing og gjer tilpassingar undervegs. Men arbeidet verkar ikkje vere systematisk, men heller knytt til kvar enkelt sin praksis. Truleg er ein godt i gang med å innarbeide bruken av vurdering av eige og andre sitt arbeid, men refleksjonen over formålet med dette arbeidet er ikkje tydeleg nok for elevane. Eleven skal sette ord på det dei greier, på kva som var vanskelig, på kva ein bør arbeide meir med og kva dei meiner bør utviklast vidare. Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla - Elevane får opplæring i å nytte ulike læringsstrategiar: - Elevane kan velje arbeidsmetodar som gjev best måloppnåing:

11 Lærarane fortel at dei reflekterer rundt og freistar integrere ulike læringsstrategiar i undervisningssituasjonen. Vi har observert varierande undervisningsmetodar og arbeidsmåtar, men stort sett gjer alle elevane mykje av det same til same tid. Læraren styrer variasjonen, elevane vel i liten grad sjølv. Intervjua viser at elevane har eit nokså uklårt bilete av kva læringsstrategiar er, nokre veit litt, andre hevdar dei aldri har høyrt om det før. Ein bør gjere elevane meir merksame på og medvitne om at ein lærer på ulike måtar, og at metodane kan variere alt etter kva målet er. - Eleven får vere med å påverke innhaldet i elevsamtalen og å vurdere eige arbeid Intervjua med elevane viser at dei har ei noko passiv innstilling til elevsamtalen. Dette er eit fora der læraren fortel kor dei står fagleg og kva dei må jobbe meir med. Dei ser på det først og fremst som ein samtale mellom foreldra og læraren med dei sjølve som meir eller mindre som tilskodarar. Elevane verkar ikkje til å vere van til å tenkje at dei skal delta aktivt her eller at føremålet er å fremje læring og utvide kompetansen. Samtalen/vurderinga skal gi elevane ei beskriving av korleis eleven står i høve til kompetansemåla og kva som gjenstår før ein når måla (jfr. føreskrift til opplæringslova 3-4). Samarbeid heim/skule - Heimen opplever at skulen fokuserer på elevmedverknad: Foreldra er noko usikre på kva ein meiner med elevmedverknad, men veit at elevane får bestemme innhaldet i gymen. Dei trur også at skulen kan verte flinkare til dette. Elevmedverknad handlar om at elevane, samen med læraren, skal være med på å bestemme innhaldet eller måla i undervisninga. Dette bør på ein eller annan måte også synleggjere for foreldra, t.d at elevane skriv eigne mål på arbeidsplanen sin, mål for oppgåva og liknande

12 7. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Bygge opp ein vurderingskultur som lærer elevane eit omgrepsapparat dei kan nytte i høve vurdering Dokumentasjon av undervegsvurdering Dokumentasjon av eigenvurdering Idear Kameratvurdering, lærekompis, bruk av kriterium, metodeval, læringsstrategiar Kopi av testar og prøvar, elevarbeid med kommentarar/vurdering, og endringar som viser auka kompetanse Elevane kan lage ein plan for arbeidet, skrive oppsummering og refleksjonar undervegs og ei sluttvurdering. Dette kan ligge i mappa til elevane. 8. Oppsummering Atløy skule har eit trygt og godt læringsmiljø der både personalet og elevane syner trivnad og arbeidsglede. Både rektor og dei tilsette fortel om god dialog, og det er vilje og lyst til utvikling hos alle. Skulen er i ein utviklings- og utprøvingsfase i høve vurdering og elevmedverknad. Dei føresette meiner kommunikasjonen med skulen er god. Heimane får mykje og relevant informasjon og dei arbeidsskjema (vekeplanar) som elevane arbeider etter er svært nyttige verktøy i samarbeidet med skulen. På arbeidsplanane til elevane og i klasseromma finst tydelege målformuleringar. Også dei føresette uttrykkjer at målformuleringane er nyttige for å orientere seg i kva som er sentralt i skulen sitt arbeid. Mange elevar verkar trygge på kva dei faglege og sosiale måla inneber. Skjema som skulen no brukar i vurderingssamanhengen (elev/foreldresamtale) er av nyare dato og vi får tilbakemelding om at desse fungerer bra for Atløy skule. Kollegiet har på lik linje med andre skuler i Hafsregionen kursa seg i Vurdering for læring, og vi har merka gjennom samtalar og i observasjon at skulen har mykje fokus på dette. Gjennom intervju med elevane og gjennom observasjon i klasseromma har vi fått eit inntrykk av relativt mykje lærarstyrt undervisning, men observerer god variasjon i metodeval. Fagbøkene får etter det vi har sett forholdsvis stor plass. Ein del sentrale omgrep som læringsstrategiar, kriterium og elevmedverknad er framleis ukjente hos mange elevar, og skulen har her ein jobb å gjere

13 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar/barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter vurderinga skal rektor/styrar rapportera til skuleeigar v/administrasjonen om korleis skulen har arbeidd med utfordringane (pkt. 6). Rapporten frå skulen/barnehagen skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor/styrar ved. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema og observasjonar og intervju/samtalar. Stad og dato: Atløy, Anne Grethe Dale Kjersti Johansen Søreide Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS

14 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga Interne: pedagogane, rektor og samtlege elevar ved skulen. Dei føresette. Eksterne: Anne Grethe Dale og Kjersti Johansen Søreide Grunngjeving for val av informantar: Elevmedverknad er eit tema som gjeld elevane i alle timar og alle fag gjennom ei arbeidsveke. Temaet involverer også samtlege tilsette. Sidan skulen er relativt liten har vi valt å intervjue alle dei tilsette pedagogane og elevane i tillegg til rektor. Dei føresette er og viktige informantar i høve dette temaet. Tidsbruk Det er sett av ei veke til å vurdere ein skule. Vurderarane er på skulen ein dag før vurderingsveka for å planlegge. I vurderingsveka er dei på skulen i fire dagar. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju og observasjonar og bearbeidar informasjon og lagar oppsummeringar. Tid Tiltak Ansvar Veke Gjennomføring av ståstadsanalyse som grunnlag for Rektor vurderingstema Dato Avtale om møte med rektor og personale Vurderarane Veke Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Val av Vurderarane Dato Veke 39 Veke 40 Veke metodar for informasjonsinnhenting Møte med skulen Føremålet er: Å utdjupe vurderingstemaet Å presentere og drøfte kriterium Å avklare kven som skal delta i vurderinga Å avklare ansvarsoppgåver for partane Å bli samde om tidsplan Skulen får forslag til kriterium og teikn på god praksis Skulen drøfta forslaga og kjem med framlegg til endringar og tillegg Vurderingsveka: Foreldremøte Observasjonar Intervju med lærarar, elevar og rektor. Torsdag: Framlegging av førebels rapport til rektor. Presentasjon av førebels rapport for personalet, skuleeigar og representantar for foreldre. Vurderarane/rektor Vurderarane Rektor Rektor set opp tidsplan og vurderarane gjennomfører tiltaka

15 Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Vi har intervjua alle pedagogane og alle elevane ved skulen. Observasjonar har blitt føreteke i samtlege klassar og i fleire omgonger. Foreldremøtet vart gjennomført måndagskvelden. Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde skulen. I analysen vert data frå Skuleporten, mellom anna resultat frå Elevundersøkinga og karakterstatistikk sett saman med tilsette si vurdering av skulens praksis. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga. Dokumentanalyse Skulen sendte vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar og skulen sin visjon. Vi fekk og den siste elevundersøkinga til gjennomsyn. Kriterium og teikn på god praksis I formøtet med skulen drøfta vi litt kva som kunne vere eit utgangspunkt for glansbiletet. Skulen laga eit framlegg til punkt som dei meinte kunne vere aktuelle. Vurderarane justerte og gjorde nokre endringar og tilføyingar. Prosessen fram mot det endelege glansbiletet vart gjennomført i god dialog med skulen. Spørjeskjema/påstandsskjema Vi valte ikkje å nytte slike skjema i denne vurderinga. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for intervju med dei tilsette og elevane. Vurderarane laga også intervjuguide til dei føresette og rektor samt observasjonsskjema. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå dei tilsette, elevane, dei føresette og observasjonsnotata mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner skulen sine sterke sider og skulen sine utviklingsområde innafor det valde temaet er. Vurderarane har framlegg til idear som skulen kan vurdere å bruke innanfor utviklingsområda

16 Skjema og intervjuguidar (tomme) Samtaleguide for elevane Skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling Korleis veit du kva som skal vurderast av skulearbeidet ditt? Kven er det som lagar måla for arbeidet ditt? Korleis deltek du i arbeidet med vurdering? Kor ofte er du med og vurderer ditt eige eller andre sitt arbeid? Kva gjer du og læraren når det er lærestoff som du ikkje er god nok på enno? Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla Kva gjer du og læraren for at du skal lære best mogeleg? Kva veit du om læringsstrategiar? Fortel om ulikearbeidsmåtar du kan velje mellom Kva snakkar de om på elev og læresamtaler? Kan du komme med framlegg til kva de skal snakke om på desse samtalane? Fortel kva veit du om elevrådet og kva oppgåver det har? Samarbeid heim/skule Les og snakkar du og foreldra dine saman kva det er som står på planen din?

17 Spørsmål til dei føresette Kva er bra med Atløy skule? Kva kan bli betre ved Atløy skule? Korleis kan vi som føresette bli betre? Korleis fungerer samarbeidet mellom skulen og dykk? Korleis opplever de/brukar de vekeplanane? Kva fortel vekeplanane dykk? Meiner de at konferansetimane er nyttige? På kva måte? Bør noko endrast? Korleis opplever de at skulen har fokus på elevmedverknad?

18 SPØRSMÅL TIL DEI TILSETTE Kriterium: skulen som ein lærande organisasjon Korleis legg skulen til rette for samarbeid og metodedrøfting? Korleis vurderer skulen jamleg verksemda si? Korleis er dialogen mellom leiing og tilsette? Korleis tek de imot endringsframlegg? Har skulen eit system for gjennomføring av undervegsvurdering/elevsamtalar og foreldresamtalar? Meiner de at systemet/rutinene fungerer? Korleis sikrar de dokumentasjonen? Kriterium: skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling Korleis vert mål og kriterium synleggjort for eleven? På kva måte meiner de at eleven er aktiv og tek medansvar i vurderingsprosessen? Forklar korleis elevvurderinga er ein integrert del av lærings- og undervisningsprosessen Meiner de at elevane er i stand til å vurdere eige og andre sitt arbeid? Korleis jobbar de for å få dette til? Korleis fylgjer de opp vurderingane? Kriterium: Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla Korleis/når kartlegg de elevane sine føresetnader for å lære/korleis tilpassar de undervisninga? Ulike læringsstrategiar- korleis er opplæringa? Kva med val av arbeidsmetodar for elevane? Kva er innhaldet i elev- og læresamtalane? Korleis kan elevane få vere med å påverke innhaldet i elevsamtalen/vurdere eige arbeid? Korleis meiner de elevrådet fungerer? Nemn saker som nyleg har vore handsama der. Vaksenkontakt for elevrådet? Kriterium: samarbeid heim/skule Korleis meiner de samarbeidet skule/heim er?

19 Observasjonsskjema Tydelege mål/kriterium for timen og på arbeidsplanen Eleven kan formulere eigne, realistiske mål Eleven er aktiv og tek medansvar i vurderingsprosessen Eleven kan vurdere eige og andre sitt arbeid, t.d. kameratvurdering Elevvurdering er ein integrert del av lærings- og undervisningsprosessen Elevane får opplæring i å nytte ulike læringsstrategiar Elevane kan velje arbeidsmetodar som gjev best måloppnåing Elev- og læresamtalar vert nytta til å drøfte læringsresultat og gjev råd om korleis ein kan forbetre seg Skulen kartlegg elevane sine føresetnader for å lære, tilpassa undervisning Skulen har system for undervegsvurdering

20 Samtaleguide for rektor Skulen som ein lærande organisasjon Fortel om korleis du legg til rette for samarbeid og metodedrøfting Fortel om korleis skulen vurderer verksemda si, og kor ofte dette skjer Korleis opplever du dialogen med dei tilsette? Korleis ser personalet på endringar? Fortel om rutinane skulen har for gjennomføring av undervegsvurdering/elevsamtalar og foreldresamtalen, og om korleis de sikrar dokumentasjon av dette Skulen sine vurderingsrutinar stimulerer til læring og utvikling Fortel om kvar i prosessen de er i høve til at elevane har timar og planar med tydelege mål At elevane sjølve formulerer eigne mål? Korleis elevane er medansvarlege i vurderingsprosessen? Korleis er elevane aktive i vurderinga av eige og andre sitt arbeid? Korleis er elevvurdering ein integrert del av lærings og undervisningsprosessane? Korleis vurderingane vert fylde opp? Elevane har medverknad og nyttar varierte arbeidsmåtar for å nå læringsmåla Korleis arbeider de i høve til at elevane skal få tilpassa undervisning? -opplæring i å nytte ulike læringsstrategiar velje dei beste arbeidsmetodane

21 Kva rutiner har rektor og dei tilsette for å drøfte læringsresultat og korleis eleven kan utvikle seg vidare? Kva er innhaldet i elevsamtalen? Korleis fungerer og arbeider elevrådet? Samarbeid heim/skule Korleis er samarbeidsrutinane mellom heim og skule? Kva tilbakemeldingar får de frå foreldra i høve til korleis dei opplever at vekeplanen fungerer? Kva tilbakemeldingar får du frå heimane i høve til korleis konferansetimane fungerer?