TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen

Transkript

1 Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Årdal kommune - Farnes skule Sak 2015/4449

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Årdal kommune Farnes skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Frist for å rette regelverksbrot Kommunen sin frist til å rette...28 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er retta mot skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: Skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte to dagsamlingar 4. og 5. mars 2015 om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Sogn. Årdal kommune og Farnes skule var representert den 4. mars. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Tilsynet med Farnes skule i Årdal kommune vart opna gjennom varselbrev Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport og vi gjennomført sluttmøte med kommunen og skulen Kommunen fekk frist til til eventuelt å kommentere førebels tilsynsrapport. Vi har ikkje motteke skriftlege kommentarar innan fristen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 3

4 Regelverksbrot Det er avdekt regelverksbrot under følgjande undertema: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Status på rapporten og vegen vidare Fylkesmannen har i kapitla 3 til 6 konstatert regelverksbrot når det gjeld skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskild språkopplæring Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Årdal kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Farnes skule i Årdal kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 2 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt regelverksbrot regelverksbrot når det gjeld skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskild språkopplæring. 2. Om tilsynet med Årdal kommune Farnes skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring 2 5

6 Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Fylkesmannen gjennomførte to dagsamlingar 4. og 5. mars 2015 om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Sogn. Årdal kommune og Farnes skule var representert den 4. mars. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleingsmateriell, lovkrava og metode for tilsynet var tema på samlinga. Her informerte vi om at Fylkesmannen våren 2016 ville gjennomføre tilsyn med kommunar i Sogneregionen. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei får tilsyn, kan nytte rettleiingsmateriellet til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet Tilsyn med Årdal kommune ved Farnes skule vart opna gjennom varselbrev av Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Vi bad Årdal kommune syte for at leiing og lærarar ved 6. og 9. årssteg ved Farnes skule gjennomførte eigenvurdering i det nettbaserte eigenvurderinsportalen RefLex 3 under temaet: skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kommunen måtte gje Fylkesmannen innsyn i eigenvurderingane innan Dokumentasjon som bygde opp under svara kunne lastas opp i tilknyting til kvart kontrollspørsmål. Vi bad om eigenvurdering frå følgjande grupper av tilsette ved skulen: Leiing ved Farnes skule Lærarar i norsk 6. årssteg Lærarar i mat og helse 6. årssteg Lærarar i matematikk 6. årssteg Lærarar i norsk 9. årssteg Lærarar i mat og helse 9. årssteg Lærarar i matematikk 9. årssteg 3 6

7 Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Dokumentasjon som knyter seg til faga norsk, matematikk og mat og helse på 6. og 9. årstrinn t.d. vekeplan, halvårsplan, vurderingskriterier m.v. Dokumentasjon frå gjennomført spørjeundersøking av alle elevar på 6. og 9. årstinn, dvs. 1/3 av klassen fyller ut for faget norsk, 1/3 av klassen for faget matematikk og 1/3 av klassen for faget mat og helse. Skulen skulle ikkje å samanfatte svara. Tre anonymiserte nyare elevsaker om spesialundervisning (sakkunnig vurdering, vedtak, IOP, halvårsvurdering og rapport og der det var avvik frå nasjonal læreplan). Tre anonymiserte nyare saker om særskild språkopplæring (vedtak ved oppstart og vedtak ved ev. avslutning). Kommunen hadde frist til Vi mottok skulen sin dokumentasjon innan fristen gjennomførte vi opningsmøte og intervju med rektor og lærarar i faga mat norsk, matematikk og og mat og helse. Både opningsmøtet og intervjua vart gjennomførte på Farnes skule. Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen Kommunen fekk frist til til å eventuelt kommentere førebels tilsynsrapport. Vi har ikkje motteke skriftlege kommentarar frå kommunen innan fristen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, skriftleg dokumentasjon, spørjeundersøking blant elevane og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg: «Dokumentasjonsgrunnlaget». 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova

8 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). 8

9 Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor, lærarar 6. og 9. årstrinn i faga; mat og helse, norsk og engelsk. 1. Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag? Årdal kommune og Farnes skule deltok i lag med Tangen skule og Årdal vidaregåande skule i satsinga Vurdering for læring i perioden Målsetjinga med den pågåande nasjonale satsinga er å vidareutvikle lærarane og instruktørane sin vurderingspraksis gjennom auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring. Det kjem fram i intervju at utvikling av felles malar for planarbeid kom til å stå sentralt i arbeidet i Årdal. Skulen har sendt inn årsplanar for faga mat og helse, norsk og matematikk for 6. og 9. årssteg skuleåret Det er nytta felles mal, der det er lagt inn eigen kolonne for oppføring av kompetansemål i fag frå Læreplan for Kunnskapsløftet. Skulen har sendt inn vekeplanar for 6. og 9. årssteg veke 3 eller veke Det er nytta felles mal, der det er lagt inn kolonne for mål for opplæringa i dei ulike faga. Skulen har dokumentert at det er laga møteplan for våren 2016, der det mellom anna er lagt inn nokre fagseksjonsmøte. Det kjem fram i intervju at skulen har eigne faggrupper for mellom anna faga norsk, matematikk. Rektor forklarar at han ved endringar i den nasjonale læreplanen for fag enten tek kontak med faglærarane direkte eller nyttar faggruppemøtene til å få formidla informasjon om endringane. Rektor og lærarar stadfester at det skal lagast planar i fag årleg i månadsskiftet september - oktober. Planane skal leggast på ein felles datakatalog internt og publiserast på skulen si internettside. 9

10 Det vert forklart i intervju at skulens to inspektørar føl opp at arbeidet med fagplanane og rektor føl opp inspektørane i vekentlege møte. Det kjem fram i intervju at nokre lærarar har opplevd å få planen sin etterspurt. Rektor forklarar i intervju at han utfører stikkprøvekontroll med innhaldet i fagplanane. Det kjem ikkje fram i intervju med lærarane at dei har fått tilbakemelding på ein utarbeidd og innlevert fagplan. Det kjem fram døme i intervju med lærarane i eit fag at dei har eit noko forelda læreverk i forhold til kompetansemåla og at dei difor har supplert læreverket i stor grad med anna opplæringsmateriell. Lærarane forklarar i intervju dei ville oppdaga det dersom eit kompetansemål hadde blitt utegløymt frå årsplanane i fag. Ved den årlege utarbeidinga er det ein grundig gjennomgang, der lærarane i fag ser på korleis dei skal dekke opp kompetansemåla på hovudtrinnet. 2. Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse? Innsendte vekeplanar syner at kompetansemåla i fagplanane blir brote ned til læringsmål innanfor dei ulike faga. Vekeplanane blir sendt heim med eleven og lagt ut på skulen si internettside. I innsendt plan for skule- heimsamarbeid er det sett tidspunkt for elev/foreldresamtale halvårleg. Det er òg levert inn døme på skjema der det går fram at elevane i forkant av elevsamtalen skal vurdere om det er fag dei likar eller ikkje likar og kor nøgd dei er med arbeidsinnsatsen i timane. På innleverte anonymiserte skjema frå gjennomførte konferansetimar går det fram at læraren har notert det som kom opp under overskrifta «Ulike fag» med kommentarar som «Ok» eller «Snakka om dei». Det kjem fram i intervju at gjennom arbeid med satsingane Vurdring for læring og klasseleiing har det vore snakka om «formidling av mål for timen» til elevene og at «vi må formulere læringsmåla slik at både elevar og foreldre forstår dei.» Det vert stadfesta i intervju med lærarane at dei på ulike måter formidlar til elevane kva som er målet for opplæringa, ved å snakke om det ved starten av en time og/eller ved å knyte det opp til ein vurdringssitiuasjon. Rektor forklarar i intervju at han ikkje har sett systematisk på kva som ligg til grunn for vurdering av elevane i dei ulike faga, medan lærararne forklarar at rektor stoler på at kompetansemåla ligg til grunn for vurdering av elevane i faga. Det vert forklart i intervju med lærarar at rektor ikkje har gjeve bestemte føringar for dette, det vil seie kva som blir vektlagt i vurdering av elevane sin kompetanse. På årsplanen for faget mat og helse 9. årssteg skuleåret går det fram at elevane har oppgåver som er lagt til heimen, hhv. i veke 45 «Førebu og bake 10

11 heime» og veke 14 «Førebu og lage ein middag heime». Det kjem fram i intervju med lærarane at dei nyttar «heimearbeidsdag» som ein del av opplæringa til elevane. Det er levert døme på vurderingkriterium i faga som vi undersøker. Vi finn i to av faga døme på at at innsatsen i fag blir lagt til grunn og i eit av faga at grunnleggjande ferdigheiter i faget er grunnlaget for vurdering av eleven sin kompetanse. 3.Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Rektor forklarar i intervju at han sikrar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet på fagmøter med personalet. Våren 2016 er det sett opp fagmøte for matematikk i 21. januar og norsk 25. februar i skulen sin møteplan. Opplæringa i faget mat og helse er for mellomsteget i sin heilskap lagt til 6. årstrinn og for ungdomssteget lagt til 9. årstrinn ved Farnes skule. Skulen har ein koordinator for arbeidet med spesialundervisning. Både samordninga av arbeidet med individuelle opplæringsplanar (IOP) og sikringa av innhaldet av IOP-ane opp mot enkeltvedtak om spesialundervisning er delegert til spes.ped. koordinatoren. 4. Har alle elevar som har vedtak om spesialundervisning IOP? Skulen har skriftleg rutine for arbeidet med saker om spesialundervisning. Under punktet Fase 5. Planlegging og gjennomføring går det fram at «IOP utarbeidast dersom eleven har få innvilga spesialundervisning. Skulen har sendt inn tre anonymiserte enkeltvedtak om spesialundervisning. Gjennomgang av sakene synte at det mangla IOP for 32 årstimart spesialundervisning «til fagleg oppfølging» for ein elev. Vi etterspurte IOP en i samband med utarbeiding av førebels tilsynsrapport. Skulen stadfesta i oversendingsbrev motteke 18. mars at «Her har vi tildelt undervisningen som spesialundervisning, men har ikke utarbeidet IOP. 5.Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? I skulen sin rutine for arbeidet med spesialundervisning går det fram at elevar med vedtak om spesialundervisning skal ha ein IOP. Det går òg fram at skulen skal vurdere eleven si utvikling og IOP kontinuerleg. Ved behov for målendring må m.a. ny IOP utarbeidast, står det. 11

12 Skulen har sendt inn tre saker for elevar med spesialundervisning. Ein gjennomgang av dei framlagde enkeltvedtaka og IOP-ane syner at det er innhaldsmessig samsvar mellom dokumenta. 6.Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Ein gjennomgang av dei framlagde IOP-ane syner at det er sett opp eigne læringsmål for dei aktuelle elevane, men om dette er avvik frå ordinære læreplanar er derimot uklårt. 7. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen)? Skulen har sendt inn døme på samordna vekeplanar for både klassar og enkeltelevar. Det vert nytta same mal for alle elevane. Det vert forklart i intervju at på barnetrinnet er det kontaktlærararne som har ansvar for å samordne planane for spesialundervisninga med den ordinære opplæringa i klassen. På ungdomstrinnet er det faglærarane som har ansvar for samordninga. 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Med sikre meiner vi at rektor både må gje føringar og ha oppfølging slik at skulen har eit system. Skulen deltok i prosjektet Vurdering for læring i tidrommet , der føremålet var å vidareutvikle lærarane sin vurderingspraksis gjennom auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring. Slik vi forstår det har skulen i liten grad arbeidd med å vidareutvikle ein kollektiv vurderingskultur i etterkant av prosjektet. Vi finn at rektor i for liten grad har oppfølging av arbeidet som gjeld å sikre at elevane er kjende med kva som er vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse og grunnlaget for vurderinga. Systemet er i praksis basert på at rektor stolar på at lærarane legg kompetansemåla til grunn for vurdering av elevane sin kompetanse. I faget mat og helse nyttar skulen eit ulovleg grunnlag for vurdering. Opplæringslova gjev skulen noko fleksibilitet når det gjeld bruk av andre opplæringsarenaer enn skuleanlegget, jf. opplæringslova 2-3. Det er likevel slik at denne fleksibiliteten ikkje omfattar bruk av heimearbeidsdag, jf. tolking frå Utdanningsdirektoratet i Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen. Det tyder at elevens samarbeidsevne, faglege interesse, sjølvstende, initiativ og innsats 5 ikkje skal vere ein 4 Artikkel på nettsida til Utdanningsdirektoratet om heimearbeidsdag i faget mat og helse: 5 Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla. Faktorar som orden og oppførsel, fråvær, arbeidsinnsats og forutsetningar skal ikke liggje til grunn for vurderinga i fag, dersom dette ikke 12

13 del av vurderingskriteriet i faget. Det er heller ikkje høve til å trekke inn orden og åtferd i vurderinga av kompetansen, jf. forskrift til opplæringslova 3-3. Grunnleggjande ferdigheiter i fag er integrerte i kompetansemåla i læreplanen, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. Det vil altså ikkje vere rett å ta utgangspunkt i grunnleggjande ferdigheiter ved vurdering av eleven sin kompetanse i fag. Rektor har ansvaret for å sikre at skulens opplæring dekker alle kompetansemåla i aktuelle læreplanar for alle elevar og dei individuelle opplæringsmåla fastsett i den enkelte elevs IOP. Vi er usikre på i kva grad rektor har iverksett prosessar som sikrar dette, det vil seie å gje føringar og ha oppfølging. Skulen skal utarbeide ein IOP for alle elevar som får spesialundervisning. IOP-en skal ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar. I dokumentasjonen som skulen har sendt inn finn vi døme på at ein elev er tildelt spesialundervisningsressurs utan at det er laga IOP. Det er vidare uklårt i dei framlagde IOP-ane om elevane delvis eller fullt ut har avvik frå ordinære læreplanmål. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-ar er samordna med den ordinære opplæringa i fag. Skulen sitt arbeid med opplæring i fag imøtekjem ikkje dei aktuelle lovkrava. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at fremgår av kompetansemåla. Om eleven er tilstades, arbeidsinnsatsen og orden er viktige forutsetningar for læring, men skal vurderast i dialog om annan utvikling og vurdering av orden og oppførsel. Unnataket er i kroppsøving, kor innsats inngår som ein del av vurderingsgrunnlaget, jf rettleiing til læreplan i mat og helse pkt. 5 støttemateriell, 13

14 informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 14

15 4.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i på 6. og 9. årstrinnet i faga; matematikk, norsk og mat og helse. Under dette temaet har 32 elevar (fordelt på to klassar) på 6. årstrinnet og 36 elevar på 9. årssteg (fordelt på to klassar) svart på eit eige spørjeskjema. Det vart utarbeidd åtte spørsmål om vurdering som gjaldt faga matematikk, norsk og mat og helse. 1/3 av elevane svarte i forhold matematikk, 1/3 norsk og 1/3 mat og helse. 8. Rettleiar lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Nær 100 % av elevane i Fylkesmannen si spørjeundersøking svarar at læraren forklarar til dei kva målet i faget er, slik at dei forstår kva dei skal lære. Kompetansemål og læringsmål er sett opp på årsplanar for fag og på vekeplanar. Planane er lagt ut på skulen si internettside. Vekeplanane er i tillegg sendt heim som ranselpost. Skulen har sendt inn vekeplanar for veke 3 og 4 inneverande skuleår, der det er sett opp læringsmål for aktuelle fag. Rektor forklarar i intervju at lærarane formidlar måla for opplæringa både skriftleg og munleg til elevane, men at skulen generelt kan «ha noko å gå på» når det gjeld å formidle måle for opplæringa på ein måte slik at alle elevar forstår kva dei skal lære. Lærarane forklarar at måla for opplæringa er oppgjeve på vekeplanane. Det kan variere om læraren snakkar om målet for opplæringa ved starten av ein time eller om dei går i gjennom opplæringsmåla ved starten av eit nytt emne. Nokre av lærarane er litt usikker på i kva grad elevane og foreldra er oppteken av, og les måla på planane nøye. Det vert forklart at nokre klassar på barnetrinnet gjerne ser at foreldra systematisk snakkar med elevane heime om læringsmåla kvar veke. 9. Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Fylkesmannen si spørjeundersøking viser at de fleste elevane svarer «ja» på dette spørsmålet, men 22% av elevane på 9. årssteg svarar at dei ikkje får vite kva læraren legg vekt på når arbeidet blir vurdert. Rektor forklarar i intervju at vurderingskriterier blir formidla til elevane via årsplanane i fag, i tillegg til i samband med prøver, halvårssamtaler og løpende 15

16 samtaler. Lærarane presenterer òg kva som ligg til grunn for vurdering i fag på foreldremøta om hausten, vert det forklart. Lærarane fortel at dei på ulike måtar formidlar til elevane kva det blir lagt vekt på når elevane skal vurderast. Elevane kan til dømes få utdelt eit vurderingsskjema i forkant av ei oppgåve, eller dei kan informerast munnleg i forkant av oppgåva. Andre lærarar forklarar at dei fortel til elevane kva dei forventar av dei, elevane får lese opp eit skriftleg arbeid og så får dei respons frå læraren. Det vert forklart «Vi gjev tilbakemelding undervegs og når elevane er ferdig. Vi gjev ikkje informasjon om vurderingskriterier i forkant.» 10. Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? 9,4 % av elevane på 6. årssteg og 22,2 % av elevane på 9. årssteg i Fylkesmannen si spørjeundersøking forklarar at læraren ikkje gjev tilbakemelding undervegs i opplæringa om kva dei meistar i faga. Rektor fortel i intervju at elevane får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga gjennom munnelege og skriftlege halvårsvurderingar, i samband med prøver, prosjekt og munnlege framføringar. Det vert lagt til at skulen truleg har noko å hente på å arbeide meir med undervegsvurdering av elevane. Skulen har sendt inn eit skjema kalla «Undervegsvurdering m.o.t. opplæringslova kapittel 3 (individuell vurdering)» [ Gjeld forskrift til opplæringslova kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, vår merknad.] Det går fram av skjemaet at lærarane skal samtale med elev og føresett om trivsel og utvalgde tema. Det går ikkje fram at lærarane skal snakke med eleven om bestemte fag eller gje tilbakemelding på kva eleven meistrar i dei ulike faga. Skulen har levert inn tre anonymiserte skjema med litt varierande utforming frå gjennomførte konferansetimar, der det m.a. er notert ned stikkord under overskriftene «Spørsmål til karakterane?» og «Ulike fag». Det går ikkje fram av dei noterte stikkorda at det er gjeve tilbakemelding til eleven om kva han meistrar i fag; under Ulike fag er det til dømes notert : «snakka om dei» eller «OK». Det er levert inn skjema for skriftleg sluttvurdering i 6. klasse, der eleven skal få vurdering i faga norsk, matematikk, engelsk, sosial kompetanse og trivsel. Det er lagt inn ei kolonner for vurdering- innsats og ei kolonner for mål for neste periode. Lærarane forklarar i intervju at elevane får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga i ulike former; t.d. skriftleg tilbakemelding etter fastlagde skrivedagar i norsk (to skrivedagar i kvar målform kvart halvår), samtale og rettleiing i timane, halvårssamtalar, tilbakemelding etter prøver og fagsamtalar med elevane etter behov (matematikk), løpande, underveg og på slutten av kvar time (mat og helse). 16

17 11. Rettleiar lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? 25% av elevane på 6. årssteg og 27,8% av elevane på 9. årssteg i Fylkesmannen si spørjeundersøking svarar nei på om læraren snakkar med dei undervegs i opplæringa om kva dei må gjere for å bli betre i det enkelte fag. Rektor forklarar i intervju at nei-prosenten frå elevane kan ha med å gjere at dei truleg ikkje fullt ut har forstått spørsmålet, fordi elevane får tilbakemelding i samband med opplæringa. På spørsmål om korleis skulen ser på forholdet mellom vurdering av læring opp mot vurdering for læring kjem det fram i intervju med nokre lærarar «Vi diskuterer ikkje mykje praksisen vår rundt vurdering av og for læring.» I oktober/november (alle elevar), mars/april ( årssteg) og i mai (1.- 7.årssteg) skal det gjennomførast elevsamtale mellom kontaktlærar og den enkelte elev. Skulen har levert mal for skjema som skal fyllast ut av eleven på barnesteget i forkant av elevsamtalen. Under temaet Læring skal eleven grunngje om det er fag eleven likar godt, om det er fag det er vanskeleg å arbeide med, kor nøg eleven er med eigen arbeidsinnsats i timane og heime og kor lang tid eleven brukar på leksene i snitt. Lærarane forklarar i intervju at dei vurderer det elevane kan og kva elevane har gjort bra, enten i den løpande opplæringa eller i samband med dei halvårlege fagsamtalane. 12. Syter lærarane for å involvere elevane vurderinga av i eige læringsarbeid? 34,4% av elevane på 6. årssteg og 66,7% av elevane på 9. årssteg i Fylkesmannen si spørjeundersøking svarar nei på om dei får vere med å vurdere skulearbeidet sitt. 25% av elevane på 6. årssteg og 41,7% av elevane på 9. årssteg svarer nei på spørsmålet om dei får vere med å vurdere korleis dei utviklar seg i faget i gjennom skuleåret. Rektor og nokre av lærarane meiner at elevane kan ha tolka nokre av spørsmåla slik at dei trur at dei blir spurt om dei får være med å setje karakterar og at dei difor har svara nei 6. 6 Det er lagt ved slik rettleiing til elevane til spørsmål 5 og 6 : «5. Får du vere med og vurdere arbeidet ditt i faget, til dømes korleis du har gjort det i ei oppgåve, ei framføring eller eit prosjekt? Du kan delta i å vurdere arbeidet ditt på ulike måtar. Læraren kan til dømes snakke med deg etter ei framføring der han/ho ber deg forklare kva du synest var bra, kva du synest ikkje var så bra, og 17

18 Rektor uttrykker i eigenvurderinga og i intervju at skulen kan ha «noko å gå på» og «kan bli betre til å systematisere» når det gjeld arbeidet med å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. I intervju med nokre lærarar kjem det fram at involvering av elevane i eiga læring vart diskutert i samband med prosjektet Vurdering for læring, men at dei ikkje har arbeidd kollektivt for å utvikle dette i etterkant av prosjektet. Det vert i intervju med lærarar òg peika på at elevane blir involvert i vurderingsarbeidet, men at elevane kanskje ikkje alltid er gjort medveten om at dei er medvurderarar. 13. Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? Skulen har ein årsplan for samarbeid heim-skule. Der går det fram at det skal gjennomførast elev/foreldresamtalar frå klasse i september (no flytta til oktober månad) og januar. Rektor forklarar i intervju at alle elevar får munnleg halvårsvurdering i alle fag på slutten av opplæringsåret. Dette er ikkje oppsett i skulen sin årsplan. 14. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga a) blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? b) blir gjeve rettleiing korleis eleven kan auke kompetansen sin? I årsplanen for samarbeid heim-skule står det at tema for elev/foreldresamtale skal vere evaluering av einskildelevar, grunngjeving og rettleiing til ev. terminkarakter for klasse. Planlegging av arbeidet det neste halve året. Samtalen skal oppsummerast i eige skjema med kopi til heimen. Skulen har lagt fram tre ulike skjema som vert nytte i samband med halvårssamtalane/ årssamtalane. På skjema for sluttvurdering for 6. klasse går det fram at det er faga norsk, matematikk og engelsk som skal vurderast i lag med sosial kompetanse og trivsel. Malen legg med andre ord ikkje opp til at den kvifor du meiner dette. Andre gonger kan læraren be deg om å lage ein skriftleg kommentar til arbeidet ditt, eller korleis du har arbeidd med ei oppgåve (skrive ein logg). Enkelte gonger kan kanskje du vurdere dette saman med fleire elevar, til dømes dersom de har hatt ei gruppeframføring.» 6. Får du vere med og vurdere korleis du utviklar deg i faget gjennom skuleåret? Her tenkjer vi ikkje berre på korleis du har gjort det i eit konkret arbeid eller ei prøve, men korleis du synest du utviklar deg i faget gjennom skuleåret. Spørsmål læraren kan be deg vurdere, er til dømes: Blir du betre i faget, eller synest du at faget blir vanskelegare? Kvifor? Har du auka eller redusert innsatsen i faget? Kvifor? Det er mogleg at læraren ber deg vurdere korleis du utviklar deg i faget både munnleg eller skriftleg eller begge delar. For å svare ja, er det viktig er at du opplever at du blir oppmoda av læraren til å vurdere korleis du utviklar deg». 18

19 skriftlege sluttvurderinga gjeld alle fag. Vidare legg malen opp til at det er innsatsen i fag som skal vurderast og så kan det førast opp mål for neste periode. En annan mal som vert nytta ved halvårssvurdering på ungdomssteget ( siste vedtekne versjon) Undervegsvurdering ( ) har generelle tematiske overskrifter som : I denne samtalen snakka vi om følgjande tema og Særlege merknader til samtalen. 15. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? Alle har stadfesta i sine eigenvurderingar at det er ein avklart framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en. Skulen har sendt inn dokumentet Gangen i ein sak om spesialundervisning. I Fase 6: Evalueringsfasen står det mellom anna Kontinuerleg vurdering av elevens utvikling og IOP. Ved målendringar, må dette diskuterast med føresette/elev, og ny IOP utarbeidast. Heilårsrapport til sommaren. Slik vi forstår framgangsmåten på skulen leverer faglæraren inn ein fagrapport til spes.ped. kooordinatoren på skulen, som igjen samordnar rapportane i ein årsrapport. Ein gjennomgang av innsendte enkeltvedtak syner at det vert laga ein eigen IOP for kvart av faga, der eleven har vedtak om spesialundervisning. I kvar IOP er det gjort ei vurdering av elevens utvikling opp mot dei individuelle kompetanse- og læringsmåla. 4.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Lærarane skal rettleie elevane om kompetansemåla i læreplanen slik at det blir forståeleg for eleven. Eleven skal forstå både kva han/ho skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. På dette punktet er lærarane sin praksis i samsvar med lovkrava. Det skal vere kjent for eleven kva som er blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Kravet om rettleiing inneber at eleven skal kjenne til kriteria/ kva det blir lagt vekt på før han/ho er i ein vurderingssituasjon. Vi finn døme på at enkelte lærarar ikkje formidlar til elevane kva det blir lagt vekt på i vurderinga før eleven skal vurderast. Undervegsvurdering skal gje uttrykk for oppnådd kompetanse (vurdering av læring), og gje eleven tydeleg informasjon om fagleg utvikling, og kva han eller ho må gjere for å auke kompetansen i faget (vurdering for læring). Det er difor viktig at læraren ikkje avgrensar tilbakemeldinga i undervegsvurderinga til det eleven faktisk har lært, men også gjev rettleiing om kva eleven må arbeide meir med for å auke kompetanse. På den måten skal undervegsvurderinga bidra til å fremje elevanes læring. Lærarane og rektor forklarar i intervju at elevane får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga i ulike former. Skulen deltok i Vurdering for læring for nokre år sidan, men det er truleg behov for at skulen og dei tilsette arbeidar meir med å utvikle ein kollektiv vurderingspraksis og 19

20 avklare kva som kjennerteiknar undervegsvurdering av elevane. Herunder involvering av elevane i eige læringsarbeid. Mange elevar svarer at dei opplever å ikkje bli involvert i vurdering av eiga læring. Elevane får halvårsvurdering utan karakter samstundes som dei får halvårsvurdering med karakter, tilfredstillande nær i tid for første termin. Det er uklårt når halvårsvurdering utan karakter vert gjeve i samband med terminkarakter for andre termin i juni. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for utarbeiding av halvårsvurderingar. Framgangsmåten må sikre at kravet til innhaldet i halvårsvurderinga blir ivaretatt. Vi kan ikkje sjå at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar godt nok at elevane får ei halvårsvurdering i alle fag. Dei innleverte anonymiserte samtaleskjema frå gjennomførte konferansetimar dokumenterer ikkje at det vert gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i alle fag og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. Skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte imøtekjem ikkje dei aktuelle lovkrava. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. 20

21 Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 6. og 9. årstrinn i faga: mat og helse, norsk og matematikk. 16. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredstillande utbytte av opplæringa? I rutinen Gangen i ein sak om spesialundervisning Står det i Fase 1 : Før oppmelding og utredning mellom anna at; Skulen/læraren plikter å vurdere elevens læringsutbytte kontinuerleg. Skulen har ikkje dokumentert at dei har eit århjul som syner kva kartleggingar som skal gjennomførast på årssteg i ulike fag. Skulen har ikkje dokumentert at dei har eit system for å systematisere og vurdere kartleggingsresultat. På spørsmål om kva som er skulen sitt systematiske og løpande vurderingsarbeid for å undersøke om elevane har eit tilfredstillande utbytte av opplæringa svarer rektor i intervju at dette skjer på fagmøte, på elev- og foreldresamtalar og gjennom testar og prøver. I intervju med lærarar i eitt fag kjem det fram at dei ser på resultat på prøver og resultat i timane, men at det er opp til den enkelte lærar korleis dei skal følgje med på om alle elevar har eit tilfredstillande utbytte av opplæringa. I intervju med lærarar i eit anna fag blir det forklart dei har tett kontakt med spes.ped. koordinator og så melder dei det ev. inn til vedkommande. Det kan bli gjennomført kartleggingsprøver og så blir ev. saka meldt inn til PPT. 21

22 17. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbyte av opplæringa blir gjenomført vurdering av a) arbeidsmåtar, b) vurderingspraksis, c) læringsmiljøet. Rektor forklarar i intervju at dersom læraren oppdagar spesielle ting, så melder dei det inn til spes.ped. kooordinatoren på skulen. I intervju med lærarane i eit fag kjem det fram at dei kan tilpasse den ordinære opplæringa gjennom å endre på t.d. lærebøker eller arbeidsmåtane, men at det det er opp til den enkelte lærar. Det er ingen kontroll med at lærarane gjer desse vurderingane. Det kjem fram i intervju med ein lærarar i eit anna fag at dersom læraraen er uroleg for ein elev, så går vedkommande til sin inspektør, så har dei ein dialog. Det vert vist til at dei bør prøve å hjelpe eleven på lågast mogleg nivå før dei melder eleven til PPT, «vi prøver det vi kan før oppmelding til PPT». 18. Gjennomfører skulen tiltak i dei tilfella det ikkje blir avdekt at elevane ikkje har tilfredstillande utbyte av opplæringa? Rektor stadfestar i si eigenvurdering at det vert sett i vert tiltak som enkeltvedtak og utarbeidd IOP. Rektor forklarer i intervju at handlingsrekka vil vere at faglærar skal seie i frå til kontaktlærar, som tek kontakt med spes.ped. koordinator. Spes.ped.koordinator gjennomfører testar og samarbeider med PPT. Det vert forklart i intervju med lærarane i eitt fag at det er opp til den enkelte lærar kva tiltak som blir sett i verk dersom det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. 19. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om a) elevane har behov for spesialundervisning og b) at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? I rutina Gangen i ein sak om spesialundervisning står det i Fase 1 : Før oppmelding og utredning mellom anna; Varslingsplikten undervisningspersonalet plikter å vurdere om eleven treng spesialundervisning og melde frå til rektor. I same rutine står det òg; Skulens utredning (testverktøy, prøver, dokumentert elevarbeid) og dokumentasjon på tiltak gjennomført på nivå 1 både på skule og heime. I intervju med rektor vert det forklart at dersom ein lærar har mistanke om at ein elev har behov for spesialundervisning skal læraren melde inn uro til kontaktlæraren, som melder saka vidare til spes.ped. korrdinatoren, som igjen kontaktar PPT. 22