Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Vadheim skule, Vadheim 46 ( )2014 Tema: Arbeidet med grunnleggande ferdigheiter Vadheim, den 12. november 2014 Anne Grethe Dale Åsmund Berthelsen Oppvekst og utdanning i HAFS -1-

2 Innhald: 1.Føreord 3 2. Oppsummering (samandrag) 4 3..Fakta om skulen og val av vurderingstema 4 4. Frå vurdering til endring av praksis 5 5. Kvalitetsmål og teikn på god praksis 5 6. Skulen sine sterke sider 6 7. Skulen sine utfordringar 6 8. Idear Vidare arbeid Vedlegg: 11 Deltakarar i vurderinga 11 Tidsbruk 11 Metodar og verktøy 12 Samtaleguidar og skjema 12-2-

3 1. Føreord For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er røynde lærararar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnhagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadene». Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Regionen har ekstern vurdering for å gje skulane/barnehagane hjelp i utviklings- og vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Skulane/barnehagane treng å bli sett på med nye auge. Den eksterne vurderinga er ein del av kvalitetssystemet for skular og barnehagar i regionen. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, august 2012 Åsmund Berthelsen (utviklingsrettleiar) Mobil: E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no -3-

4 2. Oppsummering Vi har sett mykje god undervisning og observert at det er eit trygt og godt læringsmiljø ved Vadheim skule. Skulen ser ut til å vere godt utstyrt og har arbeidssame og svært fleksible tilsette som er dyktige på å finne løysingar på daglege utfordringar med organisering av undervisninga. Elevane gjev uttryk for at dei er motiverte, trivast og at dei opplever meistring. Skulen har mange engasjerte og interesserte foreldre. Skulen har mange utfordringar og er ei ein situasjon der den daglege drifta krev alt. Hovudutfordringa er å kome ut av ein situasjonen der både rektor og lærarar svært ofte må vere vikarar og ikkje får tid og overskot til å utvikle det pedaogiske arbeidet. Vi har observert og fått stadfesta gjennom samtale med foreldre, tilsette, elevar og rektor at det vert arbeidd med grunnleggande dugleikar i fleire fag. Utfordringa er å arbeide meir systematisk med dette, for å få ei felles forståing og slik at det gjeld alle dei grunnleggande dugleikane og alle faga. Skulen har utfordring med å utvikle praksisen med vurdering for læring og ta opp att arbeidet med å meisle ut ein klarare visjon for det pedagogiske arbeidet. For skulen er det viktig å prioritere kva utviklingsområde dei vil arbeide med. 3. Fakta om skulen/barnehagen og val av vurderingstema Vadheim skule er ein tredelt skule med 29 elevar, skuleåret klasse går saman, og Det er tilsett seks pedagogar i tillegg til rektor. Fire av desse i 100%, ein i 80 og ein i 70. Skulen har skulefritidsordning, som gjev tilbod til born i klasse, i særlege tilhøve opp til 7.klasse. Det er tilsett tre personar i SFO. Skulen har store, gode rom der undervisninga føregår. Elevane har eiga kantine, der heile skulen et lunsj i fellesskap kvar dag. Dei har også tilgang til bibliotek. Skulen har ikkje eige møterom, noko dei har stort behov for. Lærarkontor og administrasjon held til i eine fløyen av skulen. Det ligg også ein barnehage vegg i veg med skulen. Det er tett samarbeid med barnehagen gjennom skuleåret. Stort og romsleg uteareal med ulike leikeapparat, fotballbane og grøntareal. Utviklingsplanen viser at skulen fokuserer på skulebasert kompetanseheving, der motivasjon og meistring er sentralt. Vidare satsar ein på å vidareutvikle kollegarettleiing og klasseleiing. Val av vurderingstema er delvis forankra i ståstadsanalysen. Den synte at skulen har utfordringar i høve felles forståing av kva arbeid med grunnleggande dugleikar inneber og vurdering. Skulen ynskjer å nytte vurderinga i arbeidet med prosjektet Motivasjon og meistring og ha det som grunnlag for arbeidet med ei god pedagogisk plattform for læring. Skulen gjennomfører faste møte: -4-

5 Kvar måndag frå Det er avsett tid til teammøte. Vidare er det jobba inn seks fredagar til ulike møte. Likeins er det faste møte i kommunal regi. 4. Frå vurdering til endring av praksis Vurderingsmetoden som er nytta er ein tilpassa versjon av metodikken som Hardanger/Voss-regionen har utvikla. Metodikken vert nytta av Utdanningsdirektoratet i samband med rettleiing av skular og av fleire regionar og kommunar i heile landet. Modellen har fem steg: Velje område Lage glansbilete (kriterium og teikn på god praksis) Hente informasjon Gjere vurdering Spegle attende Utifrå informasjonen vurderarane får gjer dei ei vurdering av om tilhøva er slik dei bør vere. Vurderarane peikar på kor skulen/barnehagen er bra i forhold til god praksis og kor dei har utfordringar. Etter det er det skulen/barnehagen sitt ansvar å følgje opp og ta tak i utfordringane vurderarane meiner dei har Det skal skje i eit samarbeid med eigaren og regionen. 5. Framtidsbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen/barnehagen, og til slutt godkjende av skulen/barnehagen. KVALITETSMÅL Skulen er ein lærande organisasjon Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing Skulen har ein klar plan for bruk av fellestid for tilsette Skulen har etablert ei felles forståing av kva grunnleggande dugleikar inneber Skulen har etablert ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Forventningane mellom skulen og foreldra er avklara Skulen og dei føresette har etablert ei felles forståing av kva arbeidet med grunnleggande dugleikar er På vår skule har vi gode rutinar for å ta opp evt. bekymringar med heimen -5-

6 Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag Elevane er motiverte for læring og opplever meistring Lærarane har god kompetanse i dei grunnleggande dugleikane Lærarane nyttar undervegsvurdering systematisk for å utvikle grunnleggande dugleikar Læraren legg til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i alle fag Elevane veit kvifor dei skal lære grunnleggande dugleikar Elevane nyttar dei grunnleggande dugleikane i alle fag Elevne er dyktige til å vurdere eige arbeid Brukar eigenvurdering - litt - også kameratvurdering. 6. Skulen sine sterke sider Skulen har valt eit utfordrande tema og vi har kome fram til at skulen har mange utfordringar. Innafor kvart teikn på god praksis har skulen både sterke sider og utfordringar. Vi har valt å sette det som utfordringar og ikkje delt dei opp. Vi tykkjer det vert klarare på den måten. Vi har sett mykje god undervisning og observert at det er eit trygt og godt læringsmiljø ved Vadheim skule. Skulen ser ut til å vere godt utstyrt og har arbeidssame og svært fleksible tilsette som er dyktige på å finne løysingar på daglege utfordringar med organisering av undervisninga. Elevane gjev uttryk for at dei er motiverte, trivast og at dei opplever meistring. Skulen har mange engasjerte og interesserte foreldre. 7. Skulen sine utfordringar Skulen er ein lærande organisasjon Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing I ståstadsanalysen svarar dei tilsette at skulen ikkje har ei tydeleg pedagogisk leiing og at praksis må endrast. Dette vert også sagt i samtale med dei tilsette. Rektor stadfestar at det ikkje er ei tydeleg og synleg pedagogisk leiing ved skulen. Ei årsak til dette kan vere den særskilte situasjonen skulen er i,der rektor og lærarar må vere vikarar i mange timar. Observasjon syner at den daglege drifta krev svært mykje, og at det lite overskot og tid til systematisk pedagogisk utviklingsarbeid. I ståstadsanalysen meiner eit fleirtal av dei tilsette at det ikkje er sett av tid til endringsarbeid. Skulen har ein klar plan for bruk av fellestid for dei tilsette. -6-

7 Skulen har fast fellestid ein time kvar måndag. Vidare har skulen som dei andre skulane i Høyanger utvida skuledagen med 10 minutt og såleis fått seks elevfrie dagar til planlegging/utviklingsarbeid på fredagar gjennom skuleåret. I tillegg til dei seks planleggingsdagane som er ein del av arbeidstida til lærarane. I samtale med dei tilsette og rektor kjem det fram at det ikkje er ein klar plan for innhaldet i bruken av fellestida framover. For einskildmøte vert det utarbeidd sakliste. Skulen har etablert ei felles forståing av kva grunnleggande dugleikar inneber Vi har observert og fått stadfesta i samtale med dei tilsette at alle har ei formeining om kva grunnleggande ferdigheiter er og kva det inneber. Ståstadsanalysen syner at eit klart fleirtal av dei tilsette meiner at det ikkje er etablert ei felles forståing. I det vi observerer, og i det som kjem fram i samtale med tilsette ser det ut til at dei delvis har utvikla ei felles forståing gjennom meir uformelle samtalar om praksis. Skulen har etablert ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet. I ståstadsanlysen er lærarane klare på at skulen ikkje har etablert ei felles plattform for det pedagogiske arbeidet. Skulen har som andre skular i Høyanger arbeidd med å lage ein visjon. Dette arbeidet var godt i gang, men har denne hausten stoppa opp. I samtale med tilsette og rektor vert det opplyst at lærarar ved skulen har utarbeidd kriterier for måloppnåing og hatt opplegg for elevanes eigenvurdering. Dette er framleis i bruk, men det har kome meir i bakgrunnen og ikkje vorte praksis for dei nye. På foreldremøte kjem det fram ynskje om ein meir felles praksis på korleis det vert gjeve tilbakemelding. Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane Forventningane mellom skulen og foreldra er avklara I ståstadsanalysen meiner eit klart fleirtal av dei tilsette at forventningane mellom skulen og foreldra ikkje er avklara. Påstandsskjema frå foreldra tyder på at dei meiner dette er meir avklara. Fleirtalet er heilt eller delvis einig i påstanden. På foreldremøte kom det fram klare synspunkt på kva skulen kan forvente av foreldra og kva foreldra kan forvente av skulen. Tilsette forventar at lekser vert gjort og har lagt til rette for leksehjelp og studietid, men at dette berre delvis fungerar. Dei peikar også på at foreldre har ulike forventningar. Nesten alle foreldra som har svara på påstandsskjemaet tykkjer utviklingssamtalen (konferansetimen) er nyttig. På foreldremøte seier også foreldra at den er nyttig. Dei får vite korleis elevane ligg an i høve læreplanen -7-

8 og sosial utvikling. Foreldra opplever at dei får forklaring på utviklinga og dei grunnleggande dugleikane. Dei peikar på at skjema som dei får på førehand er bra. Men dei etterlyser ein meir felles praksis, skritlege vurderingar og same type skjema. Skulen og dei føresette har etablert ei felles forståing av kva arbeidet med grunnleggande dugleikar er Foreldra er orientert på eit foreldremøte. Og dei gjev på foreldremøte uttrykk for at dei delvis veit kva det er. Dei tilsette stadfester at det har vore oppe på foreldremøte og at foreldra skal kjenne til det. Foreldra tek opp at det ikkje er referat frå alle foreldremøte, og at dei som ikkje har hatt høve til å møte ikkje får den informasjonen som vert gjeve der. Rektor opplyser at det er sendt referat frå dei felles foreldremøta. I påstandsskjemaet frå foreldra svarar eit fleirtal at dei er heilt eller delvis einig i påstanden. På vår skule har vi gode rutinar for å ta opp evt. bekymringar med heimen Svara på påstandsskjemaet til foreldra tyder på at dei er veldig delt i synet på dette. Ståstadsanalysen for dei tilsette fortel noko av det same, at meir halvparten meiner at praksis må bli betre. På foreldremøte kjem det fram ulike erfaringar. Nokon er godt nøgde med måten skulen gjer dette på, medan andre er misnøgde og etterlyser ein meir felles praksis. Dei tilsette gjev i intervju uttrykk for at det er låg terskel for å ta kontakt, men at det vert gjort individuelle vurderingar. Kontakt skjer på telefon eller i møte. Foreldra tek på foreldremøtet opp mangel på informasjon om viktige forhold som mellom anna namn på nye lærarar og skifte av lærarar. Foreldra ynskjer å få informasjon også via e-post og fronter. Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag. Lærarane har god kompetanse i dei grunnleggande dugleikane I samtale med lærarane kjem det fram at to har vidareutdanning på lesing og skriving i alle fag. Elles opplyser fleire at dei lærer av kvarande. Tilsette peikar også på at det er mykje nyttig på sidene til utdanningsdirektoratet.i samtalane med tilsette kjem det fram ynskje om meir kompetanse på dette, særskilt mot elevar som treng ekstra tilpassing. Lærarane nyttar undervegsvurdering systematisk for å utvikle grunnleggande dugleikar Lærarane seier i samtalane at dei legg vekt på å jobbe med både skriving og lesing i dei fleste faga, mellom anna at dei også rettar feil og vurderer andre -8-

9 sider ved skrivinga i til dømes samfunnsfag og naturfag. Og at det vert gjeve tilbakemelding på dette, både i kommentarar og i utviklingssamtalane. Elevane seier dei får konkrete tilbakemeldingar om kva dei må gjere for å bli betre. Læraren legg til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i alle fag Vi observerer at fleire av dei grunnleggande dugleikane vert nytta i ulike fag, med unnatak av rekning. Ståstadsanalysen syner at lærarane er delt i synet på om praksis må bli betre, litt over halvparten meiner praksis er tilfredstillande, medan resten meiner praksis må bli bertre. For dei digitale ferdigheitene meiner eit klart fleirtal at praksis må bli betre. I samtale nemner lærarane fleire døme på arbeid med grunnleggande dugleikar i fag, både skriving, lesing, rekning, digitale og munnlege. Det kjem fram at arbeid med digitale dugleikar er ei utfordring på grunn av tekniske problem og dei minste manglar passord. Elevane er motiverte for læring og opplever meistring Elevane veit kvifor dei skal lære grunnleggande dugleikar Medan elevane ikkje kjenner omgrepet, meiner lærarane at dei har teke det fram og forklart det. I samtale med elevane kjem det likevel fram at dei skjønar kvifor dei må nytte dei grunnleggande ferdigheitene i dei fleste faga. Dei nemner sjølve døme på bruken i ulike fag. Elevane nyttar dei grunnleggande dugleikane i alle fag Vi observerer og får opplyst i samtale med både elevar og lærarar at grunnleggande ferdigheiter vert nytta i fleire fag. Elevane er medvetne om at det vert gjort, men meiner at det ikkje gjeld alle ferdigheitene i alle fag. Rekning meiner dei at nesten berre vert nytta i matematikk og litt i kunst og handverk og mat og helse. Elevne er dyktige til å vurdere eige arbeid I samtale med lærarar og rektor får vi opplyst at elevane tidlegare meir vurderte eige arbeid. Det vert ikkje lagt til rette for det i like stort omfang no. Vi får også høyre om døme på kamerat- eller kompisvurdering. I ståstadsanalysen svarar kring 70 prosent av lærarane at praksis må bli betre med å få alle elevar til å delta aktivt i vurdering av eigen kompetanse. Dette seier også lærarane i samtale. Det vert mest gjort på dei øvste stega, men vi har sett døme på at det også vert jobba med på lågare trinn. -9-

10 8. Idear til vidare arbeid Skulen må legge ein strategi for å kome ut av situasjonen dei no er i, der den daglege drifta krev alt. Skulen må få aktiv støtte frå skuleeigar. Skulen bør sjå på og drøfte andre måtar å organiserer undervisninga på, mellom anna sjå korleis andre fådelte skular gjer det. Skulen må gjere ei klar prioritering av kva fellestid skal nyttast til og legge ein langtidsplan for innhald i denne tida. Skulen må finne fram til ein måte/metode å drive eit systematisk utviklingsarbeid på. 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar/barnehageeigarog Skuleregion HAFS sine heimesider. Seinast ein månad etter vurderinga skal skulen/barnehagen ha eit oppfølgingsmøte der både eigar og region er med. På dette møtet skal utfordringane og moglege tiltak drøftast. Gjennom tilstandsrapporten skal skular/barnehagar rapportere korleis dei har arbeidd med utfordringane og kva tiltak som er sett i verk. Tiltaka skal innarbeidast i handlings- og utviklingsplanane til skulane og barnehagane. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor/styrar ved. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema, observasjonar og intervju/samtalar. Vadheim, den 12. november 2014 Anne Grethe Dale Åsmund Berthelsen Oppvekst og utdanning i HAFS

11 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga Interne: Elevar frå alle klassane, alle lærarane ved skulen, rektor og foreldre (foreldremøte) Eksterne: Anne Grethe Dale og Åsmund Berthelsen Arbeidet med grunnleggande dugleikar involverer alle aktørane i skulen og difor må alle vere informantar i vurderinga. Tidsbruk Regionen v/prosjektkoordinator har ansvaret for kontakt og planlegging saman med rektor fram til tildeling av vurderarar. Vidare skal regionen ha kontakt og delta på møte for oppfølging. Vurderarane nyttar fire dagar til vurderinga, ein dag til føremøte og tre dagar på skulen. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju, samtalar og observasjonar, arbeider med informasjonen og lagar oppsummeringar. Tidsplan for heile prosessen: (utfylt av region saman med skule/barnehage) Tid 39 Tiltak Planleggingsmøte med eigar og region Gjennomføring av ståstadsanalyse, organisasjonsanalyse. Prosess for val av tema. Uttale frå rådsorgan og eigar. Rektor/styrar Tildeling av vurderarar Region v/prosjektkoordinator Rektor/styrar Skulen får forslag til kriterium og teikn på god praksis (framtidsbilete) Skulen drøftar forslaga og kjem framlegg til endringar og tillegg Skulen godkjenner framtidsbilete Vurderarane Skulen/ får eventuelle påstandsskjema for utfylling Vurderarane Skulen sender over relevante planar og dokument. Føremøte mellom skule og vurderarar Føremål: Drøfte framtidsbiletet med kriterium og teikn på god praksis. Avklare ansvarsoppgåver og tidsplan Ansvar Region v/prosjektkoordinator og rektor/styrar Vurderarane Rektor/styrar Rektor/styrar

12 Retur av utfylte skjema og liknande Rektor/tilsette Skulen får samtaleguidar Vurderarane Vurderingsveka (sjå eigen tidsplan) Foreldremøte Observasjonar Intervju med lærarar, elevar og rektor. Torsdag: Framlegging av førebels rapport til rektor. Presentasjon av førebels rapport for personalet, skuleeigar og representantar for foreldre. Rektor Tidsplan for vurderingsveka:(utfylt etter føremøte mellom skule/barnehage og vurderarane) Klokkeslett: Måndag Tysdag: Observasjon Observasjon Intervju elevar Intervju elevar Observasjon Intervju Intervju lærar Intervju elevar Rapportskriving Overlevere førebels rapport til rektor Intervju lærar Intervju rektor Foreldremøte Torsdag: Intervju lærar Intervju lærar Intervju lærar Intervju lærar Onsdag: Framlegging av rapport for tilsett, FAU representant og kommunal sjef for oppvekst rapportskriving Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle -og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde skulen. I analysen vert data frå Skuleporten, mellom anna resultat frå Elevundersøkinga og karakterstatistikk sett saman med tilsette si vurdering av skulens praksis. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga. Dokumentanalyse

13 Skulen har sendt vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar og utviklingsplan. Påstandsskjema I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut påstandsskjema til foreldra.desse vart fylt ut av elevar, foreldre og lærarar, og returnert til vurderarane for oppsummering. Observasjon Vurderarane observerte undervisning i alle klassane. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå alle aktørane, observasjonar og dokumentopplysningar mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner skulen sine sterke sider og skulen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid. Samtaleguidar og skjema Samtaleguide for elevane Skulen er ein lærande organisasjon -Kva tenkjer du når vi seier grunnleggande dugleikar? Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane -Snakkar du og foreldra dine om kva grunnleggande dugleikar er? Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag Korleis finn du ut korleis dine eine grunnleggande dugleikar er i dei ulike faga? Reknar, les, skriv, snakkar/ diskuterer de, eller brukar de data i alle faga på skulen? Elevane er motiverte for læring og opplever meistring -Korleis hjelper læraren din deg for at du skal få lyst til å lære meir og verte endå flinkare? -Korleis gjer de dette i dei ulike faga? -Veit de alltid kva de skal lære? -Får de vite korleis de må arbeide for å gjere det betre? -Dersom det er noko som er vanskeleg i dei ulike faga, kva skjer då?

14 Samtaleguide for dei tilsette: Skulen er ein lærande organisasjon -Korleis synleggjer du deg som pedagogisk leiar? -Korleis ser skulen sin plan for bruk av fellestid ut? -I kva grad har skulen/dei tilsette etablert ei felles forståing av kva grunnleggande dugleikar inneber? -Korleis vert det jobba for at denne forståinga skal få utvikle seg vidare? -Korleis vert det jobba for å utvikle ein visjon for skulen? -Kva er skulen sin felles pedagogiske plattform? Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane - Er forventningane mellom skule og foreldre avklara? - Er arbeid med grunnleggande ferdigheiter drøfta med foreldra - og har de ei felles forståing om arbeidet med dei? -Kva skal til for at de tek opp bekymringar med heimen? Korleis tek de det opp? Skulen har integrert arbeid med grunnleggande dugleikar i alle fag -Korleis har skulen lagt til rette for kompetanse om dei grunnleggande ferdigheitene? -Har skulen behov for meir kompetanse? -Korleis nyttar du undervegsvurdering for å utvikle dei grunnleggande dugleikane? Gjeld det for alle fag? -Korleis legg du til rette for å nytte dei grunnleggande dugleikane i faga du har? Gjeld det alle faga, og gjeld det alle dei grunnleggande dugleikane? Kan du nemne døme? Elevane er motiverte for læring og opplever meistring - Kor godt kjenner elevane arbeidet med dei grunnleggande ferdigheitene? - Er elevane medvetne om at dei skal bruke og lære dei grunnleggande ferdigheitene i alle faga? -Korleis legg du til rette for at elevane får vurdere eige arbeid? I alle fag?

15 Påstandsskjema til føresette ved Vadheim skule i samband med Vurdering for utvikling i veke 46 ( november) Kvalitetsmål: Skulen samarbeider med dei føresette om utvikling av dei grunnleggande dugleikane Heilt einig Delvis einig Korkje einig eller ueinig Delvis ueinig Heilt ueinig Vi veit kva skulen forventar av oss føresette Vi veit kva arbeidet med grunnleggande ferdigheiter går ut på Skulen har gode rutinar for å ta opp bekymringar med oss føresette Vi opplever utviklingssamtalane som nyttige Vi veit kva vi må gjere for å medverke til elvanes læring og utvikling Lever skjema til skulen seinast fredag 7. november Problemstillingar drøfta på foreldremøte Drøft kva de forventar av skulen og kva skulen kan forvente av dykk som foreldre? 2. Drøft kva de legg i grunnleggande ferdigheiter? 3. Kva rutiner har skulen for å ta opp bekymringar med dykk? 4. Kvifor opplever de utviklingssamtalane som nyttige? 5. Drøft korleis de som foreldre medverkar til elevanes læring og utvikling?

16 Observasjonsskjema Timar Bruk av grunnleggand dugleikar Lesing Rekning Skriving Munnleg Digtital Anna Tilbakemeldingar Munnleg - direkte Eige arbeid Skriftleg Teikn på måloppnåing