Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Byrknes barnehage, Nordre Garden 26, 5970 Byrknesøy, tlf Veke 13, Tema: Korleis få eit godt pedagogisk tilbod i ein barnehage med få barn og stor aldersspreiing? Stad og dato: Byrknes, Sidsel Anita Ekblad Itland og Vigdis Øen Åsnes frå vurderingsnettverket i HAFS , Byrknes barnehage - 1 -

2 Innhald: 1 Vurdering for utvikling (innleiing) 3 2 Fakta om barnehagen og val av vurderingstema 4 3 Frå vurdering til endring av praksis 4 4 Glansbilete 4 5 Barnehagen sine sterke sider 6 6 Barnehagen sine utfordringar 10 7 Idear til vidare arbeid 13 8 Oppsummering 13 9 Vidare arbeid 14 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga 15 Tidsbruk 15 Metodar og verktøy 16 Skjema og guidar , Byrknes barnehage - 2 -

3 1. Vurdering for utvikling For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er mellom 15 og 20 røynde lærarar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnehagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Når regionen fann det rett å starte med ekstern vurdering var det mellom anna for å knytte saman god praksis i regionen, at skulane/barnehagane treng å bli sett utanfrå, og å gje skulane/barnehagane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. I tillegg såg regionen det som viktig å utvikle vurderingskompetanse i regionen. Regionen tok til med ekstern vurdering av skulane i 2007 og i barnehagane i 2009 etter ein metode utvikla i Hardanger/Voss-regionen, Vurdering for utvikling. Utdanningsdirektoratet nyttar ekstern vurdering etter same metoden i samband med rettleiing av skular og skuleeigarar i heile landet. Etter kvart har fleire regionar og kommunar teke i bruk metoden. Vurderingsarbeidet vert gjennomført ved at skulen/barnehagen vel eit tema eller fokusområde for vurderinga. Gjennom eit samarbeid vert skulen/barnehagen og vurderarane samde om kriterium for korleis det bør vere på dette området. Vurderarane hentar så inn informasjon gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse. Det vurderarane finn ser dei så i forhold til dei kriterium som er sett opp på førehand, det såkalla glansbiletet. Dei peika så i ein rapport på skulen/barnehagen sine sterke sider og utfordringar. Arbeidet kan illustrerast på denne måten: Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten i barnehagen, men skal vere eit bidrag til kva barnehagen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Skulen og barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, juni 2011 Mobil: Åsmund Berthelsen (prosjektkordinator) E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no , Byrknes barnehage - 3 -

4 2. Fakta om Barnehagen og val av vurderingstema Byrknes barnehage er samlokalisert med skulen. Barnehagen og skulen er eit oppvekstsenter. Barnehage består av nytt tilbygg saman med ein nyrehabiltert lærarbustad. Barnehagen har lyse og gode lokaler med mange rom og god plass. Uteområdet er variert og spennande med utfordringar til både små og store barn. At uteområdet er felles med skulen gjer til at store barn får høve til å lære seg å ta omsyn til dei små og barnehagebarna har alltid noken store å strekke seg mot. Barnegruppa er ei utvida søskengruppe med barn i alderen 0-6 år. Personalet vil følgje barna si utvikling gjennom heile perioden dei går i barnehagen og vil derfor ha god kunnskap og ein sterk relasjon til barnet. Dei største barna vil lære seg å ta omsyn og vise omsorg for dei minste barna. Dei minste barna vil ha gode forbilde i leik og samarbeid med dei største barna. Førskulebarna får tett oppfølging og ein trygg og god overgang til skulen fordi barnehagen samarbeider tett med skulen. Det er ei lita gruppe med stor aldersspreiing i Byrknes barnehage. Dette gjer til at det er ein del utfordringar knytt til tilpassing av tema og aktivitetar til dei ulike aldersgruppene. Dette er bakgrunn for val av vurderingstema i Byrknes barnehage. 3. Frå vurdering til endring av praksis 4. Glansbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium og teikn på god praksis samanlikna med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon i barnehagen i tillegg til dei dokument som verksemda har lagt fram. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og barnehagen, og til slutt godkjende av barnehagen , Byrknes barnehage - 4 -

5 Korleis få eit godt pedagogisk tilbod i ein barnehage med få barn og stor aldersspreiing? Kriterium Barnehagen er ein lærande organisajon. Rammeplanen, s 21 Barnehagen har eit pedagogisk opplegg som tilrettelegg for barna i dei ulike aldersgrupper. Korleis fagområda blir tilpassa interessene til det enkelte barnet, gruppa og det lokale samfunnet, skal avgjerast i den enkelte barnehagen og nedfellast i årsplanen til barnehagen. Her må progresjonen og tydeleggjerast r.pl. s 40 Barnehagen har eit fysisk miljø som tek vare på små og store ungar sine behov. Rammeplanen, s 22 Dei vaksne gjev rom for at barna skal få komme fram med sine synspunkt i samsvar med alder og modning. Barnehageloven 1 og 3 Rammeplanen kap. 1.5 Det er god kommunikasjon mellom heimen og barnehagen. Det bør leggjast til rette for brei medverknad frå barna, foreldra, barnehagepersonalet og eigarane når ein planlegg, dokumenterer og vurdderer den pedagogiske verksemda r.pl, s 53 Teikn på god praksis Personalet har kunnskap om barn i ulike aldersgrupper Personalet drøfter jamnleg sin eigen praksis. Personalet gjer endringer i høve til dei ulike aldersgruppene sine behov. Personalet har god kjennskap til rammeplanen. Barnehagen har rutiner for at alle barn får medverke ut frå alder og utviking. Barnehagen tar omsyn til aldersspreiing når dei legg planane sine. Barnehagen deler borna i grupper slik at det pedagogiske innhaldet er tilpassa alder og utvikling. Alle barna får oppleve at dei er betydningsfulle for fellesskapet. Dei største barna tar hensyn og viser omsorg for dei minste barna. Dei minste barna har gode forbilder i leik og samarbeid med dei største barn Det er sett av god tid til frileik. Leikemateriell er lett tilgjengeleg og tilpassa ulike aldersgrupper. Barna får leike i fred utan unødvendig avbryting. Barna får høve til å velje leikekamerater. Alle barna får oppleve meistring. Barnehagen sitt fysiske miljø er godt tilrettelagt for gruppedeling. Dei vaksne møter barna med tillit og respekt. Dei vaksne ser og høyrer kvar enkelt barn Dei vaksne tolkar kroppsspråk og signala borna sender. Dei vaksne er merksame på samspel mellom born i ulik alder. Foreldra føler at barna deira blir sett og behova deira blir ivaretatt. Foreldra kjem med synspunkt og innspel til barnehagen. Barnehagen har rutinar for tilbakemelding til dei føresette. Barnehagen tilrettelegger informasjon for framandspråklege foreldre , Byrknes barnehage - 5 -

6 5. Barnehagen sine sterke sider Barnehagen er ein lærande organisasjon. Personalet har kunnskap om barn i ulike aldersgrupper Personalet sit inne med mykje samla kunnskap, både formell og uformell. Einingsleiar legg til rette for innhenting av kunnskap, kursing, erfaringsdeling der det er aktuelt og ynskjeleg. Dette kjem fram under intervju. Personalet drøfter jamnleg sin eigen praksis. Barnehagen har eit lite og tett miljø der personalet snakkar saman ofte. Personalmøta vert mellom anna nytta til drøfting rundt enkeltsituasjonar og utfordringar i arbeidet. Ein tar og ofte opp ting der og då. Dette kjem fram under intervju. Personalet gjer endringer i høve til dei ulike aldersgruppene sine behov. Barnehagen legg opp til at det er råd å endre planar undervegs. Justeringar gjerast og på møta. Barn kjem med innspel som vert tekne opp att og bygd vidare på. Foreldre kjem med innspel i høve enkeltungar som vert lagt inn i planane. Dette kjem fram under observasjonar, intervju og foreldremøte. Personalet har god kjennskap til rammeplanen. Alle tilsette har lese rammeplanen. Pedagogiske leiarar har naturleg nok større kjennskap til planverket enn assistentane. Det ser likevel ut til at praktisering av verdigrunnlaget i rammeplanen, omsorg og respekt for barn og foreldre er godt forankra i heile personalgruppa. Forståing for at leik skal ha ein stor plass gjennomsyrer kvardagen. (Rammeplanen, kapittel 1 og 2) Dette kjem fram under observasjon, intervju og foreldremøte. Barnehagen har eit pedagogisk opplegg som tilrettelegg for barna i dei ulike aldersgrupper. Barnehagen har rutiner for at alle barn får medverke ut frå alder og utviking. Vi ser at ungane i Byrknes barnehage får medverke i ut frå alder og utvikling. Dei får velje leikekameratar og dei får god tid til sjølvalde aktivitetar. Dei får delta i ulike rutinesituasjonar som borddekking der dei får utføre oppgåva slik dei vil. T.d. dei dekkar bordet, men ikkje rett slik vi vaksne ville gjort det. Ungane gjev uttrykk for at dei får gjere ting fordi dei er store. Dei store får trøyste dei små og hjelpe dei små i leik og med praktiske ting. Dei vakse planlegg prosjekt ut frå det ungane er opptekne av. T.d. sjørøvarprosjektet starta fordi ungane er interessert i sjørøvarar , Byrknes barnehage - 6 -

7 Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Barnehagen tar omsyn til aldersspreiing når dei legg planane sine. Vi ser og høyrer at personalet tek omsyn til at det er stor aldersspreiing i barnegruppa når dei legg planane sine for organisert aktivitet. Og vi ser det og når dei planlegg kva materiell som skal vere tilgjengeleg. Dei tek omsyn til aldersspreiing ved rutinesituasjonar som måltid og i garderoben. Dei deler måltidet i to og dette medfører at dei store får lengre økter med tilrettelagde aktivitetar og dei små får god tid til mat før dei legg seg. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon Barnehagen deler borna i grupper slik at det pedagogiske innhaldet er tilpassa alder og utvikling. Vi ser og høyrer at personalet legg stor vekt på den enkelte unge sitt utviklingsnivå og meistringsnivå. Vi ser at dei store får meir utfordringar enn dei små. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Alle barna får oppleve at dei er betydningsfulle for fellesskapet. Alle borna får oppleve at dei er betydningsfulle for fellesskapet. Dei store har ei tydeleg oppleving av at dei kan hjelpe dei som er yngre. Dei små vil gjerne vere saman med dei som er større. Dei snakkar om dei borna som ikkje er i barnehagen. Glade over å sjå kvarandre når dei kjem i barnehagen om morgonane. Alle ungane vert godt mottekne og sett av dei vaksne. Personalet er flinke å sjå enkelt barn. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Dei største barna tar hensyn og viser omsorg for dei minste barna. Dei store borna tillet at dei mindre ungane droppar innom i deira leik og aktivitetar. Dei let seg ikkje uroe. Dei er merksame på dei som er mindre, vil gjerne hjelpe dei og ha dei på fanget. Vi ser at dei vaksne er gode rollemodellar og at dei ikkje set fokus på at dei små kjem inn i leiken til dei store som forstyrrande element. Dette gjer at dei store ikkje let seg uroe av dei som er mindre. Då dei veit at dei vaksne gjev dei store støtte på at dei kan få leike i fred om dei ynskjer det. Vi ser at borna leikar i lag på tvers av alder. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Dei minste barna har gode forbilder i leik og samarbeid med dei største barna. Dei vaksne legg vekt på at dei små skal få vere med på dei store sin leik. Dei ber om innpass på vegne av dei små. Dei tenkjer og på aldersblanding når dei skal gå på tur og i ulike andre aktivitetar. Alle er i lag i leiken ute. Dei små vil gjere som dei store og den vaksne legg til rette for det. Vi ser at barnehagen har ei barnegruppe der ungane bryr seg om kvarandre og trivast i lag. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon , Byrknes barnehage - 7 -

8 Barnehagen har eit fysisk miljø som tek vare på små og store ungar sine behov. Det er sett av god tid til frileik. Barna styrer mykje av kvardagen sin sjølv. Dei får leike mykje og i lange bolkar. Der barna er i gong med gode leikesekvensar, vert planar utsett slik at dei får høve til å avslutte. Barna får og høve til å halde fram med leiken ute sjølv om dei fleste andre går inn. Dersom dei har ein god leik inne, ventar dei med å gå ut. Dette kjem fram under observasjon, intervju både med tilsette og barn. Leikemateriell er lett tilgjengeleg og tilpassa ulike aldersgrupper. Leikemateriell tilpassa dei yngste barna er lett tilgjengeleg. Det er golvnært og nært fellesrommet. Dette kjem fram ved observasjonar. Barna får leike i fred utan unødvendig avbryting. Leiken har ein sentral plass i Byrknes barnehage. Barn leikar om kvarandre og saman. Barna tek omsyn til kvarandre i stor grad. Vi har sett døme på mange ulike leiketema som går føre seg samstundes i same rom. Det er lite forstyrring frå andre barn. Kvardagen er prega av ro og harmoni. Vaksne er nær og tilgjengelege. Barn melder om at dei får leike utan at dei vaksne styrer. Dette kjem fram under intervju med tilsette og barn og ved observasjon. Barna får høve til å velje leikekameratar. Barna styrer både tema, innhald og kven dei leiker med store deler av dagen. Gjennom barneintervju kjem det fram at det er vaksne som bestemmer kven dei skal leike med, men dette ser vi gjeld dei styrte aktivitetane og leikegrupper der ein har bestemte mål og fokus. Barn og vaksne fortel om at små og store leiker saman. I vurderingsveka såg vi mest at barna valde jamnaldringar ut frå interesseområde, og det var akseptert. Personalet fortel at dei arbeider mykje med inkludering i fellesskapet og dette såg vi att i omsorga barna imellom. Dette kjem fram under observasjon, intervju og dokumentanalyse Alle barna får oppleve meistring. Barnehagen er opptatt av meistring, noko dei og vektlegg i årsplanen. Barna vert oppmoda til sjølvstende i garderobe, oppgåver vert gjevne i forhold til meistringsnivå, store barn får lov å vere kompetente hjelparar for mindre barn. Barn får tilbod om hjelp i den grad det er ynskje og behov for det Dette kjem fram under intervju med barn og tilsette og under observasjon. Barnehagen sitt fysiske miljø er godt tilrettlagt for gruppedeling Barnehagen har mange rom og gode forhold for gruppedeling. Dette vert nytta i organiserte, vaksenstyrte aktivitetar. Dei romma som er nærast fellesrommet vert i noko grad nytta til leik og aktivitet der barn kan vere i fred. Det er positivt med , Byrknes barnehage - 8 -

9 lesekrok som både er skjerma og tilgjengeleg på same tid. Uteområdet er stort og variert med mange plassar der ulike aktivitetar kan gå føre seg samstundes. Dette kjem fram under intervju og observasjon. Dei vaksne gjev rom for at barna skal få komme fram med sine synspunkt i samsvar med alder og modning. Dei vaksne møter barna med tillit og respekt. Vi har sett mange døme der personalet møter barn med respekt. Barnehagen bærer preg av tillit til at barn er kompetente og kan sjølv. Der barn er uheldige, får dei hjelp til å ordne opp. Ved konfliktar vert fokus lagt på den som treng trøst eller hjelp, konsekvensar av uønskt handling vert ordsett slik at barn kan forstå kva som skjer og kva som kan gjerast for å rette opp/gjere godt. Ein ynskjer ikkje fokus på skyld og er difor mest opptatt av løysingar. Dette ser vi att i barnegruppa som empatiske handlingar. Foreldre melder og om at dei vert møtt med tillit og respekt. Dette kjem fram av påstandsskjema, foreldremøte, observasjonar og intervju. Dei vaksne ser og høyrer kvar enkelt barn Vi har sett fleire døme på vaksne som høyrer dei ulike innspela til barn gjennom dagen. Det er stor vilje til å møte ulike behov hos dei ulike barna og foreldra. Denne haldninga preger heile barnehagen. Barnas aktivitet vert og dokumentert i form av veggavis, bilete og i min perm. Dette kjem fram av påstandsskjema til foreldre, foreldremøte, observasjonar og intervju. Dei vaksne tolkar kroppsspråk og signala borna sender. Vaksne er bevisste på intensjonane til barna, og er gode på å få tak i kva dei meiner. Dei syner at dei ikkje gjev opp å få tak i kva barnet vil formidle enten det dreier seg om manglande språk pga alder, dårleg uttale eller at barnet ikkje snakkar godt norsk. Barna syner og at dei har tillit til at den vaksne vil forstå etter kvart. Tilsette tek omsyn til barn sine innspel til temaarbeid og aktivitetar og etterspør ofte kva barna har lyst til. Dei tolker kroppssignal og tonar seg inn etter det. Dette kjem fram under observasjon, intervju og i foreldremøte Dei vaksne er merksame på samspel mellom born i ulik alder. Barnegruppa er i leik og samspel særs harmonisk. Det er tydeleg at personalet har jobba mykje med barna sin sosiale kompetanse. Dette er og nedfelt i barnehagens årsplan. Dette kjem fram under dokumentasjonsanalyse, observasjon og intervju , Byrknes barnehage - 9 -

10 Det er god kommunikasjon mellom heimen og barnehagen. Foreldra føler at barna deira blir sett og behova deira blir ivaretatt. Foreldra gjev tydeleg uttrykk for at borna deira vert sett og at behova deira vert godt ivaretatt. Personalet er svært gode på å sjå det enkelte barn og dei er svært fleksible på å imøtekomme enkeltbarnet sitt behov for omsorg. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne, på foreldremøte, i påstandskjema for foreldra og i observasjon. Foreldra kjem med synspunkt og innspel til barnehagen. Foreldra sine innspel vert høyrde og teke på alvor. Foreldra sine innspel handlar oftast om enkelt barn. Barnehagen har foreldremøte og foreldresamtalar. Dei får innspel gjennom foreldreutval og ved bringing og henting av barn. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne, på foreldremøte, i påstandskjema for foreldra og i observasjon. Barnehagen har rutiner for tilbakemelding til dei føresette. Tilbakemelding vert stort sett gjeve munnleg ved bringing og henting, i månadsplan og elles på foreldremøte og i foreldresamtalar. Dette kjem fram i intervju med vaksne, på foreldremøte, i påstandskjema for foreldra og i observasjon. Barnehagen tilrettelegger informasjon for framandspråklege foreldre. Barnehagen er gode på å gje framandspråklege foreldre den informasjonen dei treng og ynskjer og på den måten dei vil ha den. Dei har oftare samtaler med desse foreldra og tek gjerne ein ekstra telefon for å sikre seg at informasjonen har nådd fram. Dette kjem fram i intervju med vaksne, på foreldremøte, i påstandskjema for foreldra og i observasjon. 6. Barnehagen sine utfordringar Barnehagen er ein lærande organisajon. Personalet har kunnskap om barn i ulike aldersgrupper Sjølv om personalet har mykje kunnskap om barn i ulike aldersgrupper, er dette ikkje sett i system eller synleggjort. Vi kan ikkje sjå at denne kunnskapen kjem fram i planverk. Barnehagen kan med fordel få inn i årsplanen korleis dei tenkjer om arbeid i dei ulike aldersgruppene både med omsyn til innhald og arbeidsmetodar. Dette kjem fram under intervju, observasjonar og dokumentanalyse , Byrknes barnehage

11 Personalet drøfter jamnleg sin eigen praksis. Sjølv om kommunikasjonen mellom alle profesjonsgruppene er god, kan den med fordel setjast meir i system. Uformelle møte der ting vert teke der og då, kan føre til at ikkje alle vert inkludert i den felles refleksjonen kring praksis. Det er lett å tru at ein då har ein felles forståing av utfordringane og løysingane. Det vert ikkje det same å gje informasjon i etterkant. Det er og kome fram ynskje om meir formelle rettleiingsfora og medarbeidersamtalar med næraste overordna. Dette kjem fram under intervju. Personalet har god kjennskap til rammeplanen. Barnehagen har ei tid vore prega av ombygging og utfordringar knytt til dette. I tillegg har dei hatt utskifting av personalet og sjukefråver. Dette har gjort til at dei ikkje har fått jobba mykje med systematisk arbeid med rammeplanen. Dette er både personalet og leiing klar over og dei har planar om å prioritere dette framover. Systematisk arbeid med rammeplanen som verkty vil lette den pedagogiske arbeidet i ei barnegruppe med stor spreiing både i alder og kulturskilnader. Dette kjem fram under intervju. Barnehagen har eit pedagogisk opplegg som tilrettelegg for barna i dei ulike aldersgrupper. Barnehagen har rutiner for at alle barn får medverke ut frå alder og utviking. Vi ser at ungane får medverke, men barnehagen manglar rutinar for dette arbeidet. Dei tilsette må bli betre på å dokumentere kva ungane medverkar på og korleis og å skriftleggjere rutinane sine. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Barnehagen tar omsyn til aldersspreiing når dei legg planane sine. Tenkinga av desse planane kan med fordel gjerast meir synleg for alle brukarane. Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon. Barnehagen deler borna i grupper slik at det pedagogiske innhaldet er tilpassa alder og utvikling. Synleggjere kva dei legg vekt på i arbeidet med dei ulike gruppene innanfor same tema/aktivitet. Bruke fagområda i rammeplanen som grunnlag for å lage planar for det pedagogiske innhaldet, der dei tilpassar tema og opplegg til ungane sin alder og utvikling. Synleggjere kva dei legg vekt på i temaarbeid og aktivitetar, kva er for heile gruppa og kva er for dei ulike aldersgruppene. Vise korleis dei tenkjer deling av barnegruppa og kvifor. Ein kan med fordel jobbe med å lage ein progresjonsplan innanfor dei ulike fagområda (ein plan for kva ungane skal møte innanfor dei ulike fagområda). Dette kjem fram i intervju med barn, vaksne og i observasjon , Byrknes barnehage

12 Barnehagen har eit fysisk miljø som tek vare på små og store ungar sine behov. Leikemateriell er lett tilgjengeleg og tilpassa ulike aldersgrupper. Vi såg lite leikemateriell tilpassa dei største barna som var lett tilgjengeleg. Personalet fortalde at dette materiellet sto på delingsrom/pauserom av omsyn til dei aller minste, og det var berre for barna å spørje etter det. Vi såg ikkje at det vart gjort i vurderingsveka. Ettersom barnehagen nett er ferdig med rehabiliteringsarbeidet sitt, er ikkje dette rutinar som er innarbeid i barnegruppa enno. Dette bør prioriterast. Dette kjem fram under observasjon, intervju og uformelle samtalar med barn og tilsette. Barnehagen sitt fysiske miljø er godt tilrettlagt for gruppedeling Barnehagen kan med fordel utnytte dei ulike romma betre gjennom heile dagen. Mellom anna bør dei eldste ha høve til å bruke leiker og materiell som av omsyn til dei aller minste ikkje kan vere tilgjengeleg for alle. Ein bør og ta ein ein diskusjon på korleis ein grupperer dei ulike tilboda om aktivitet, t.d. kan det vere lurt å flytte dokkekrok/matleik til eit område skjerma for trafikk i samband med borddekking. Dette kjem fram under observasjon Det er god kommunikasjon mellom heimen og barnehagen.. Foreldra kjem med synspunkt og innspel til barnehagen. Barnehagen har rutiner for tilbakemelding til dei føresette Det er god kommunikasjon mellom barnehagen og foreldra. Påstandsskjema til foreldre syner likevel at det er eit forbetringspotensiale når det gjeld informasjon. Foreldra bør oppmodast til å kome med innspel på kva type informasjon dei ynskjer meir av eller annleis slik at barnehagen kan ta individuelle omsyn. Byrknes barnehage bør og utarbeide rutinar for innhenting og dokumentasjon av innspel frå foreldre Dette kjem fram av påstandsskjema, dokumentanalyse og intervju , Byrknes barnehage

13 7. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Barnehagen er ein lærande organisajon Barnehagen har eit pedagogisk opplegg som tilrettelegg for barna i dei ulike aldersgrupper. Barnehagen har eit fysisk miljø som tek vare på små og store ungar sine behov Dei vaksne gjev rom for at barna skal få komme fram med sine synspunkt i samsvar med alder og modning Det er god kommunikasjon mellom heimen og barnehagen. Idear Systematisk arbeid med refleksjon over praksis for å synleggjere og dokumentere kvifor ein gjer det ein gjer. Skriftlege planar for temaarbeid tilpassa dei ulike gruppene. Sikre at dei eldste har lett tilgang til leiker og materiell tilpassa dei. Utnytte romma betre gjennom heile dagen. Systematisk arbeid med å innhente og dokumentere barn sine innspel til og vurderingar av barnehagens innhald Veggtavle med informasjon om dagen i dag Systematisk arbeid med å innhente og dokumentere foreldra sine innspel til og vurderingar av barnehagens innhald 8. Oppsummering Byrknes barnehage er ein barnehage prega av tillitsfulle barn som har stor omsorg for kvarandre. At det er ei lita gruppe gjer til at dei må lære seg å fungere saman på tvers av alder og interesser. Barnehagen jobber godt med inkludering og empati. Barnehagen har få barn med stor aldersspreiing og i tillegg er mange ulike språk representert i barnegruppa. Dei er gode på ivaretaking av framandspråklege barn og foreldre og er både kreative og fleksible i møte med utfordringane. Foreldregruppa fortel at dei er særs godt fornøgd med Byrknes barnehage, og framhever spesielt at barnehagen er nyoppussa med gode lokaler og godt uteområde. Dei er positive til at barnegruppa er lita og aldersspreiinga stor ettersom dei ser at dei yngste då vil strekke seg. Dei stiller spørsmål ved kva dei store no skal strekke seg etter. Her gjev organiseringsforma, at Byrknes skule og barnehager eit oppvekstsenter, høve til godt samarbeid mellom barnehagen og skulen. Når det gjeld vurderingstema ser vi at Byrknes barnehage gjer mykje godt arbeid med å tilrettelegge for ulike grupper. Det er ei stor utfordring å klare å møte så stor ulikskap både i alder, modning og kultur når det er få i kvar gruppe. Det er ikkje råd å dele alt og likevel ha nok bemanning og nok barn å utvikle seg saman med. Byrknes barnehage har ein veg å gå når det gjeld å setje arbeidet sitt i system. Arbeid med alle områda i rammeplanen bør gjenspeilast i årsplanen. For å sikre at alle aldersgruppene i barnehagen jobber med fagområda i løpet av eit år, bør barnehagen skriftleggjere tenkninga og planane for dei ulike gruppene. Slik vi ser det er dette delvis gjort med dei eldste barna, men ikkje dei yngste. Ein kan med fordel utarbeide ein lokal progresjonsplan som ivaretek dette , Byrknes barnehage

14 Vidare bør barnehagen utarbeide rutinar som sikrar både barn og foreldre medverknad og høve til vurdering når det gjeld barnehagens innhald (jfr. Rammeplanen kapittel 4) 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på barnehageeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter vurderinga skal rektor/styrar rapportera til barnehageeigar v/administrasjonen om korleis skulen har arbeidd med utfordringane (pkt. 6). Rapporten frå barnehagen skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor ved Byrknes barnehage. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema og observasjonar og intervju/samtalar. Stad og dato: Byrknes, Sidsel Anita Ekblad Itland Vurderingsnettverket Skulregion HAFS Vigdis Øen Åsnes Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS , Byrknes barnehage

15 Vedlegg: Deltakarar i vurderinga Interne: Tilsette, foreldre og barn Eksterne: Sidsel Anita Ekblad Itland og Vigdis Øen Aasnes frå virderarnettvekret i HAFS Grunngjeving for val av informantar Vurderarane såg det som hensiktsmessig å nytte alle dei primære brukarane som informantar i høve til vurderingstema; Barna som skal ha opplegga, tilsette som skal lage dei, leiar som skal tilrettelegge og foreldra som viktige støttespelarar og ansvarlege for kva barna skal lære og oppleve. Tidsbruk Det er sett av ei veke til å vurdere ein barnehage. Vurderarane er i barnehagen ein dag før vurderingsveka for å planlegge. I vurderingsveka er dei i barnehagen i fire dagar. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju og observasjonar og bearbeidar informasjon og lagar oppsummeringar. Tid Tiltak Ansvar Veke Gjennomføring av ståstadsanalyse som grunnlag for vurderingstema Rektor Veke 5 Dato Avtale om møte med rektor og personale Møte med barnehagen Føremålet er: Vurderarane Vurderarane/rektor Veke 8 Veke 11 Veke Å utdjupe vurderingstemaet Å presentere og drøfte kriterium Å avklare kven som skal delta i vurderinga Å avklare ansvarsoppgåver for partane Å bli samde om tidsplan Skulen får forslag til kriterium og teikn på god praksis Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Skulen drøfta forslaga og kjem framlegg til endringar og tillegg Val av metodar for informasjonsinnhenting Skulen får materiell som skal fyllast ut for å gje vurderarane førehandsinformasjon Vurderarane Rektor Vurderarane Vurderarane 12 Veke Retur av utfylte skjema og liknande Rektor , Byrknes barnehage

16 13 Veke 13 Vurderingsveka: Foreldremøte Observasjonar Intervju med tilsette og barn. Torsdag: Framlegging av førebels rapport til rektor. Presentasjon av førebels rapport for personalet, skuleeigar og representantar for foreldre. Rektor og pedagogisk leiar set opp tidsplan og vurderarane gjennomfører tiltaka Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Dokumentanalyse Barnehagen sende vurderarane diverse relevante dokument; Adressa til skulen og barnehagen si heimeside. Der fekk vurderarane tilgang til Årsplan og månadsbrev samt anna informasjon. Kriterium og teikn på god praksis I forkant av vurderingsveka utarbeidde vurderarane og barnehagen kvart sitt dokument med viktige moment i høve vurderingstema. Desse vart i møte lagt saman. Barnehagen fekk eit framlegg til glansbilete som dei skulle drøfte og gjere eventuelle endringar på. Dette endringsforslaget vart sendt vurderarane som saman såg på det, gjorde fleire endringar og sende tilbake til barnehagen der det vart godkjend. Påstandsskjema I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut eit påstandsskjema til foreldra. Dette vart fylt ut og returnert til vurderarane for oppsummering. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei ulike informantane. Vurderarane laga også spørjeskjema til foreldremøtet og observasjonsskjema til bruk i barnehagen. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå dei ulike informantane mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner barnehagen sine sterke sider og utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid , Byrknes barnehage

17 Skjema og intervjuguidar (tomme) Påstandsskjema til foreldra Spørsmål/påstandar til foreldremøtet Observasjonsskjema Intervjuguide for barna Intervjuguide for personalet Intervjuguide for rektor , Byrknes barnehage

18 Påstandsskjema for foreldre Sett kryss for kor enig du er der 1=heilt uenig og 5=heilt enig. Påstand 1 uenig enig Veit ikkje 1 Dei tilsette har nok kunnskap om barn i ulik alder 2 Det er positivt at barn i ulik alder får vere i same gruppe 3 Barnehagens innhald er tilpassa barn i ulik alder 4 Eg får komme med innspel til barnehagens innhald 5 Eg får komme med innspel til arbeidsmetodane i barnehagen 6 Eg får nok informasjon om planar 7 Mitt barn får vere med og forme sin eigen barnehagekvardag 8 Det er passeleg balanse mellom vaksenstyrt aktivitet og fri leik 9 Mitt barn vert møtt med respekt 10 Eg vert møtt med respekt 11 Mitt barn vert sett og høyrt 12 Eg vert sett og høyrt 13 Mitt barns behov vert ivareteke 14 Eg får tilbakemelding på korleis dagen har vore for mitt barn 15 Eg får tilbakemelding på innspel eg kjem med Leverast tilbake til barnehagen innan måndag Med helsing Sidsel Anita Ekblad Itland og Vigdis Øen Åsnes frå vurderarnettverket i HAFS , Byrknes barnehage

19 SPØRSMÅL TIL FORELDREMØTE I BYRKNES BARNEHAGE. Tema: Korleis få eit godt pedagogisk tilbod i ein barnehage med få barn og stor aldersspreiing? Kva er bra med Byrknes barnehage? Kva kunne vore annleis i Byrknes barnehage? Får du den informasjon du treng om ditt barn? Drøft påstanden: Eg opplever at personalet ser og lyttar til mitt barn. Drøft påstanden: Alle borna får eit godt pedagogisk tilbod i barnehagen uansett alder. Drøft påstanden: Eg opplever at mitt barn får oppleve meistring i barnehagen. Drøft påstanden: Eg opplever at barnet mitt får medvirke og dermed har påverknad på dagen sin i barnehagen. 8. Opplever du at foreldra sine innspel vert teke på alvor? 9. Har de noko å tilføye som gjeld dette temaet? , Byrknes barnehage

20 Observasjonsskjema Barnehagen tar omsyn til aldersspreiing når dei legg planane sine. Alle barna får oppleve at dei er betydningsfulle for fellesskapet Barnehagen deler borna i grupper slik at det pedagogiske innhaldet er tilpassa alder og utvikling. Dei største barna tar hensyn og viser omsorg for dei minste barna. Dei minste barna har gode forbilder i leik og samarbeid med dei største barn Det er sett av god tid til frileik. Leikemateriell er lett tilgjengeleg og tilpassa ulike aldersgrupper. Barna får leike i fred utan unødvendig avbryting. Barna får høve til å velje leikekamerater. Alle barna får oppleve meistring. Barnehagen sitt fysiske miljø er godt tilrettlagt for gruppedeling. Dei vaksne møter barna med tillit og respekt. Dei vaksne ser og høyrer kvar enkelt barn Dei vaksne er merksame på samspel mellom born i ulik alder. Dei vaksne tolkar kroppsspråk og signala borna sender. Foreldra kjem med synspunkt og innspel til barnehagen. Barnehagen har rutiner for tilbakemelding til dei føresette. Barnehagen tilrettelegger informasjon for framandspråklege foreldre , Byrknes barnehage

21 INTERVJU BARN: Kva gjer de på i barnehagen? Kven leikar de med i barnehagen? Kor mange år er han/ho/dei? Kven bestemmer kven de skal leike med i barnehagen? Kva får de vere med å bestemme i barnehagen? Kva kan dei store ungane vere med på som dei små ikkje kan vere med på? Kva kan de som er store hjelpe dei små med? Kva kan dei små hjelpe dåke med? Kva kan dei små vere med å leike? Korleis er dei vaksne i barnehagen med og leikar? Får de hjelp av dei vaksne om de treng det? Korleis? Med kva? Kor i barnehagen er det kjekkast å leike? Kva kan de lære dei som er mindre enn dåke? Kva kan de lære av dei som er mindre enn dåke? , Byrknes barnehage

22 Intervjuguide - tilsette Barnehagen er ein lærande organisasjon Kor godt kjenner du rammeplanen? Korleis hentar du inn kunnskap/oppdaterer deg på dette med barn i ulik alder? Kor ofte har de framme rammeplanen i planarbeidet? Korleis kjem de fram til kva i rammeplanen de jobbar med til ei kvar tid? Korleis deltek du i planarbeidet? Korleis får du brukt din kompetanse? Kor ofte får du rettleiing i arbeidet ditt? Korleis vert innspel tatt imot? Korleis drøfter de eigen praksis i personalgruppa? Kor ofte gjennomfører de slike drøftingar? Kva gjer de med resultata frå drøftingar og vurdering av eigen praksis? Barnehagen har eit pedagogisk opplegg som tilrettelegg for barna i dei ulike aldersgrupper. Korleis får dei ulike aldersgruppene medverke? (1-2 åringar, 3-4 åringar, 5-6 åringar) Kva legg de vekt på når de deler barna inn i grupper? Kva legg de vekt på når de tilpassar opplegg og tema til dei ulike aldersgruppene? Kor ofte, kor lenge og kor tid er barna delt i grupper? Korleis tenkjer de progresjon i dei ulike fagområda i løpet av eit barnehageliv? Korleis jobbar de med empati (dei store tar hensyn og viser omsorg)? Korleis legg de til rette for at dei små skal kunne nytte dei store som forbilde? Korleis legg de til rette for samarbeid mellom dei minste og dei største? Barnehagen har eit fysisk miljø som tek vare på små og store ungar sine behov , Byrknes barnehage

23 Kor lang tid får barna leike utan å verte avbrote av rutinane? Korleis skjermar de barns leik for forstyrring frå andre barn? Kor tid og kor ofte får barna velje leikekameratar sjølv? Korleis rettleiar de barna dersom noken vert utestengt frå leiken? Kva gjer de i høve dei barna som velger vekk sosial leik? Kva tider er det sett av til fri leik? Korleis legg de til rette for meistring i løpet av ein dag? Dei vaksne gjev rom for at barna skal få komme fram med sine synspunkt i samsvar med alder og modning. Korleis vert barna sine synspunkt dokumentert? Korleis tek de omsyn til barna sine synspunkt i den vidare planlegginga? Det er god kommunikasjon mellom heimen og barnehagen. Korleis vert innspel frå foreldra handsama? Korleis får foreldra tilbakemelding på innspel og synspunkt? Kva rutiner har de for informasjon og dialog med framandspråklege foreldre? Korleis er informasjonsflyten mellom barnehagen og foreldra (m.a. beskjeder som vert gjevne ved levering/henting)? Korleis er foreldra med og vurderer barnehagen sitt innhald og arbeidsmåtar? , Byrknes barnehage

24 INTERVJU REKTOR: Korleis deltek du i planarbeidet? Korleis drøftar barnehagen eigen praksis? Kva gjer de med resultata frå drøftingar og vurdering av eigen praksis? Korleis legg du til rette for at personalet kan implementere rammeplanen i det daglege arbeidet? Korleis legg du som leiar til rette for at dei tilsette får oppdatere kunnskapen sin om barn i ulike alder? Korleis sikrar du som leiar at det pedagogiske innhaldet i barnehagen er tilpassa borna sin alder og utvikling? Korleis tenkjer de progresjon i dei ulike fagområda i løpet av dei åra borna går i barnehagen? Kva rutiner har barnehagen for at borna får medverke ut frå alder? Korleis tek barnehagen omsyn til at det er stor aldersskildnad på borna når planar vert laga? Kva legg de vekt på når de tilpassar opplegg og tema til dei ulike aldersgruppene? Kva består samarbeidet mellom skule og barnehage av i praksis? Korleis tek det fysiske miljøet i barnehagen vare på små og store born sine behov? Korleis vert barna sine synspunkt dokumentert? Korleis tek de omsyn til barna sine synspunkt i den vidare planlegginga? Kva rutiner har barnehagen for foreldresamarbeid? Korleis er foreldra med og vurderer barnehagen sitt innhald og arbeidsmåtar? Kva rutinar har de for informasjon og dialog med framandspråklege foreldre? Korleis får foreldra tilbakemelding på innspel og synspunkt? , Byrknes barnehage