VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem"

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Gjelsvik skule Gjelsvik skule, Selvik, 6983 KVAMMEN Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Tema: VURDERING FOR LÆRING 1

2 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Innleiing Fakta om skulen Vurderingstema Kriterium/kvalitetskrav Deltakarar i vurderinga Tidsbruk Metodar Skulen sine sterke sider Skulen sine utviklingsområde Idear til vidare arbeid Oppsummering Vidare arbeid VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

3 Innleiing For å stimulere til utvikling av kvaliteten i skulane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom skal vurdere særskilte område og tema på skulane i regionen. Vurderingane er ein del av systemet kommunane har for kvalitetssikring av tenestene sine. Vurderingsnettverket er mellom anna oppretta med bakgrunn i forskrift til Opplæringslova 2-1: Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Vurderingsnettverket vart oppretta i 2005 og har gjennomført vurderingar sidan våren Alle vurderingsrapportar er tilgjengelege på heimesida til skulregionen: Føremålet med vurderingane er vidare å - knyte saman god praksis i regionen - erkjenne at skulane treng og vil bli sett utanfrå - gje skulane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse Vurderingsnettverket er lærarar frå kommunane i regionen. Alle har brei og variert pedagogisk bakgrunn. Fleire tek no vidareutdanning i Kvalitetsvurdering i skule og barnehage. Ingen vurderer skular i eigen kommune. Vurderingsarbeidet vert gjennomført slik: 1. Skulen vel eit tema (fokusområde) for vurdering i samråd med skuleeigar. 2. Temaet må ha utviklingspotensiale. 3.Temaet vert meldt til skuleeigar og til prosjekt -koordinator. 4. Vurderarane samarbeider med skulen om utarbeiding av kriterium, metodeval og verktøy tilpassa det temaet skulen ynskjer fokus på. 5. Vurderarane vitjar skulane og gjennomfører innsamling av materiale gjennom intervju, samtalar og observasjon. 6. Det vurderarane ser og får vite vert spegla mot kriteria som ein på førehand var einige om for god praksis. Vurderarane skriv rapport om det dei kjem fram. I den trekker dei fram skulen sine sterke sider og kva utfordringar skulen har. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen (skuleeigar) og Skuleregion HAFS sin nettstad ein månad etter vurderinga. Dale, oktober 2010 Mobil: Åsmund Berthelsen (prosjektkoordinator) E-post: 3

4 2. Fakta om skulen Gjelsvik skule ligg i Askvoll kommune om lag 30 km frå kommunesenteret og om lag 30 km frå fylkessenteret Førde. Skulen er ein fådelt 1-10 skule med 62 elevar inneverande skuleår. Det er litt i overkant av 8 årsverk fordelt på 10 stillingar. I tillegg har vi SFO og er samlokalisert med barnehage med rundt 20 barn og for tida 6 tilsette. Satsingsområda skuleåret 2011/2012 er Elevvurdering/ Vurdering for læring, Læringsmiljøet, Fysisk aktivitet og Digital kompetanse. 3. Vurderingstema Gjelsvik skule har bede om vurdering på følgjande tema: Vurdering for læring. Føreskriftene til opplæringslova seier klårt og tydeleg at all vurdering fram til avslutninga av 10. trinn skal ha som føremål å fremje eleven si læring og utvikling. Ein kan sei at elevvurdering går ut på at lærarane eller elevane vurderer den læringa som har vore til no, og kva elevane bør gjere for å nå dei oppsette måla på best mogeleg vis. Føremålet med vurderinga er å hjelpe eleven til å fylle att gapet mellom det noverande kunnskapsnivået og den kompetansen ein har som mål at elevane skal oppnå til slutt. 4. Kriterium/kvalitetskrav Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk eller skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium og teikn på god praksis samanlikna med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen, og til slutt godkjende av vurderarane. KRITERIUM Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Elevane får oppgåver som hjelper dei å nå læringsmåla Elevane kjenner til vurderingskriteria Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs (skriftleg og munnleg) Lærar gjennomfører elevsamtaler, minst 2 i året der vurdering av kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla er tema Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga 4

5 elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldre-samtalane Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare Skulen har ei felles oppfatning av korleis vurdering for læring skal føregå i praksis. Skulen har system og rutinar for dokumentasjon og arkivering Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Det er sett av tid i kollegiet til drøfting og refleksjon om vurdering for læring 5. Deltakarar i vurderinga Interne: Elevane på skulen; 6 16 år, det pedagogiske personalet og FAU Eksterne: Frå HAFS - vurderingsnettverk: Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Grunngjeving for val av informantar Vi har valt å ta med elevane, det pedagogiske personalet, leiinga ved skulen og FAU. Desse er alle viktige informantar for å finne ut mest mogeleg om vurderingstemaet. 6. Tidsbruk Det er sett av ei veke til å vurdere ein skule. Vurderarane er på skulen ein dag før vurderingsveka for å planlegge. I vurderingsveka er dei på skulen i fire dagar. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju og observasjonar og arbeider så vidare med informasjon, og lagar oppsummeringar. TID TILTAK ANSVAR Dato: Vurderarane møter personalet ved skulen Vurderarane Dato: Møte med rektor på skulen. Vurderarane Mål med dette møtet er: - å avklara vurderingstemaet - å diskutere kriterium for vurderingstemaet - å avklara kven som skal delta i vurderinga - å avklara ansvarsoppgåver for partane - å bli samde om tidsplan Veke 5-10 Skulen arbeidar med å utarbeide kriterieark Rektor Dato: Vurderarane fekk tilsendt utkast til glansbilete Rektor Dato: Vurderarane drøftar og gir tilbakemelding på glansbiletet Vurderarane Dato: Vurderarane godkjenner det endelege glansbiletet Vurderarane Veke 11 Utarbeiding av samtaleguidar Vurderarane Veke : Intervju 1. 3.klasse Rektor set opp tidsplan. 5

6 Dato: : Intervju klasse 14.30: Intervju team klasse Vurderarane gjennomfører tiltaka Dato: : Intervju team ungdomsskule 09.00: Intervju 8.-9.klasse 10.00: Intervju 6.-7.klasse 12.00: Intervju 10.klasse 13.00: Observasjon i klassane 19.00: Foreldremøte : Intervju team 6.og 7.klasse 09.00: Observasjon i klassane 10.00: Intervju med rektor 11.00: Framlegging av førebels rapport til rektor : Observasjon i klassane 14.30: Framlegging av førebels rapport til personalet. Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka Vurderarane Rektor/ vurderarar 7. Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sender vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar og døme på skjema for elev og utviklingssamtaler. Kriterium og teikn på god praksis Dei tilsette og vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og opplæringslova med føreskrifter, og resultatet av første møte vurderarane hadde med skulen. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane intervjuguidar for samtalar med dei tilsette og elevane. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved intervju med elevar og tilsette opp mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Vi laga også problemstillingar som vart presentert for foreldra på FAU møtet. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner er skulen sine sterke sider og skulen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. 8. Skulen sine sterke sider Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål 6

7 Vi ser at arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål. Dette vert stadfesta av dei dokumentanalysane vi har gjort. Foreldra er også nøgde med at dei kan lese måla av planane til elevane. Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Fleire av lærarane uttrykkjer at dei reflekterer mykje over dette. Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Lærarane gjer det i større og mindre grad. Dei aller fleste har formidla ein praksis på at dei gjer det når dei deler ut plan. Nokre lærarar og elevar fortel også at dei tek fram att måla i løpet av planperioden, og særleg når ein møter informasjon som direkte vedrører målet. Elevane får oppgåver som hjelper dei å nå læringsmåla Elevane gjev utrykk for at dei får oppgåver som hjelper dei å nå måla. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Lærarane er godt kjende med elevane, og vi ser at elevane får tett rettleiing. I større arbeid er elevane godt kjende med kva som er forventa kvalitet, i gjennom tydelege kriterium eller oppskrifter. Dette har vi også sett døme på i t.d. vekeplanane. Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs (skriftleg og munnleg) Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs munnleg, det har vi observert mykje av. Nokre av lærarane fortel også at dei gjev elevane rettleiing skriftleg. Lærar gjennomfører elevsamtaler, minst 2 i året der vurdering av kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla er tema Alle partar stadfestar at dette vert gjort. Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Elevane vurderar seg sjølv og andre i varierande grad, og ved hjelp av ulike metodar. Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Elevane vurderer seg sjølv i varierande grad, og peikar på at dette varierer frå fag til fag. Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen Foreldra er godt informert, men var usikre på kva ein meiner med det formelle vurderingssystemet er. 7

8 Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar Dette er ei sterk side her er Gjelsvik skule flinke. Foreldra er svært nøgde. Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i dei ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver Foreldra sa at måla var tydelege på planen, og rekna då med at kriteria stod i forhold til målsetjinga. Dei uttrykte tiltru til at skulen løyste dette på ein ok måte. Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing Det er låg terskel for å kunne ta kontakt med skulen, noko foreldra såg på som svært positivt. Men dette knyter seg i mindre grad til informasjon kring måloppnåing slik det er sett opp i dette kriteriet. Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldresamtalane Dette er ei sterk side ved Gjelsvik skule. Elevane seier at mykje av utviklingssamtalen dreiar seg om fagleg utvikling som allereie har vore tema på elevsamtalen. Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare Ja, og i møtet med foreldra vart det påpeika at dei er svært nøgd med referatet som kjem i etterkant av samtalen. Skulen er ein lærande organisasjon: Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Ja, skulen er godt i gang med å lage system for dette, og dette vart stadfesta av alle partane i vurderinga. Det er sett av tid i kollegiet til drøfting og refleksjon om vurdering for læring Alle har stadfesta at dette er viktig i kollegiet. Det vert drege fram i alle samtalar med dei tilsette at dei har tid og rom for dette. Dei er dessutan i gong med utdanning innanfor feltet. 9. Skulen sine utviklingsområde Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Det er varierande i kor stor grad lærarane reflekterar over dette, men for mange er dette likevel ein naturleg del av undervisninga. I intervjua blir det sagt at dei grunnleggjande dugleikane skal ligge i botn i einkvar plan som vert laga, men personalet peikar på at dei ikkje alltid er bevisste på dette. 8

9 Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Vi har fått stadfesta at lærarane er flinke til dette i oppstart av ny planperiode og nye tema. Samstundes vert det peika på at det er litt varierande i kor stor grad ein snakkar om måla med elevane, og lærarane seier sjølv at dei kan verte betre. Måla kan godt løftast fram oftare for å vise elevane kvar ein er på veg, og kva fokus ein har. Dette vil hjelpe dei å sjå målet, slik vi ser det. Vi viser til Vurdering for læring i klasserommet (2010) av Trude Slemmen. Elevane kjenner til vurderingskriteria 3-1 i forskrifta - Rett til vurdering, fjerde ledd, slår fast at det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som vert vektlagt i vurderinga av kompetansen hans/hennar. Elevane skal kjenne til kva læraren ser etter når dei vurderar ein prestasjon, og kva som kjenneteiknar ulik måloppnåing. Lærarane peikar på at dei her har ein veg å gå og at dette er vanskeleg. Vi ser at lærarane ved skulen er opptekne av dette, og er i gang med arbeid. Nokre av elevane peikar på at dei likar slike oppskrifter og at dei i stor grad ynskjer meir framovermeldingar på kva dei må verte betre på. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Vi ser at lærarane gir mykje individuell rettleiing og gjer tilpassingar undervegs, men i kor stor grad dei reflekterer og tolkar resultata frå t.d. nasjonale prøver til å tilpasse opplæringa er varierande. Dette arbeidet verkar ikkje vere systematisk, men heller knytt til kvar enkelt sin praksis. Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglege utvikling, jamfør opplæringslova 2-3 og 3-4. Lærarane peikar på at dei har blitt meir bevisste på dette, dei nyttar både skjema og at elevane er med og vurderar eige og andre sitt arbeid. Nokre lærarar peikar på at elevane nok er litt lei av dette arbeidet, at det er tungt for dei, og at dei heller vil få ein karakter og bli ferdig. Elevar seier også sjølv i intervju at dei opplever dette arbeidet som kjedeleg, og ser ikkje heilt formålet med det. Elevane seier også at bruken varierar i somme fag bra, i andre fag ikkje. Vårt inntrykk er at elevane ikkje alltid ser verdien av eigenvurderinga. Truleg er ein godt i gang med å innarbeide bruken av vurdering av eige og andre sitt arbeid, men refleksjonen over formålet med dette arbeidet er ikkje tydeleg nok for elevane. Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Varierande praksis, i somme fag verkar det som om dette kan verte betre. Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver 9

10 Dette er ein prosess som skulen er undervegs i. Førebels kjem dette kriteriet under det som ein kan jobbe med å utvikle, noko også lærarane påpeika i sine intervju. Skulen er ein lærande organisasjon: Skulen har ei felles oppfatning av korleis vurdering for læring skal føregå i praksis. Det verkar for oss som om lærarane er fokuserte på vurdering for læring, men at dei til ei viss grad framleis har sine private system for dette. Vi viser elles til kommentar under kulepunkt 3. Skulen har system og rutinar for dokumentasjon og arkivering Gjennom intervju med rektor og pedagogar kjem det fram at det er litt ulik praksis knytt til dokumentasjon av gjennomført elevsamtale eller halvårsvurdering. Det skal kunne dokumenterast at halvårsvurdering er gitt, jamfør forskrift Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga. Skulen har heller ingen faste rutinar på dokumentering/ arkivering av elevarbeid. Dette er heller ikkje noko skulane er pålagt, men det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Slik dokumentasjon kan samlast på fleire måtar, hovudmålet må vere at den også skal hjelpe læraren i undervisningsarbeidet vidare. Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Alle partar i prosessen stadfestar at ein er i gang med ei endring av vurderingspraksisen ved skulen. Partane er også klar over at det er ein del avklaringar knytt til kriterium, måloppnåing, undervegsvurdering og framovermelding som må klargjerast før ein kjem vidare. Elevar seier i intervju at dei ynskjer meir framovermelding dei viser til at ein del arbeid berre har karakter, eller r eller v. Dei opplever også at det er urettferdig at dei ikkje kan oppnå talkarakteren 6 før dei når 10.trinn dei seier at det verkar demotiverande på dei. 10. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Idear 11. Oppsummering Gjelsvik skule har bede om å verte vurderte i temaet Vurdering for læring. Dette temaet er eit av dei nye elementa i Kunnskapsløftet som fekk eigne føreskrifter i 2006, med endringar i Ved Gjelsvik skule har vi høyrt om, og sett dokumentert, at ein arbeider med vurdering for læring. Dette er ein prosess der skulen er i ein tidleg fase, og det er enno ein del vurderingsarbeid som ein førebels ikkje har fastlagde rutinar på. Når desse rutinane er på plass, vil det truleg lette det vidare arbeidet med vurdering for læring både for elevar og lærarar. 10

11 Vi har sett at omgrepet læringsmål er tydeleg definert ved skulen, og både foreldre og elevar stadfestar at dei veit kva elevane skal lære. Men det kan knytte seg usikkerheit til kva ein vert vurdert utifrå, altså vurderingskriteriar. Vi har sett at skulen er i gang med dette arbeidet, og har stor tiltru til at de vil finne gode løysingar som fremjar elevane si læring og utvikling. Vidare vil vi dra fram det gode heim skule samarbeidet som er ved skulen. Dette er eit viktig grunnlag for å lukkast i arbeidet med læring og kvalitetsutvikling. Elevarbeid, kunst og handverk 12. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter skulevurderinga skal rektor rapportera til skuleeigar v/administrasjonen om korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda (pkt.9). Rapporten frå skulen skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor ved skulen. I rapporten står oppsummeringar av intervju/samtalar. Stad og dato: Gjelsvik, den 24. mars 2011 Anne Grethe Dale Hildegunn Hatlem Vurderingsnettverket Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Skuleregion HAFS 11

12 VEDLEGG 1 Vurdering for læring, Gjelsvik - samtaleguide for pedagogar Kriterium Teikn på god praksis -Korleis gjer du måla tydelege for elevane? -Korleis vert dei grunnleggande dugleikane Elevane kjenner måla innarbeidde i mål, og korleis synleggjer du dette for for opplæringa, elevane? skjønnar kva dei skal -Kor ofte brukar du tid til å snakka om måla med lære og kva som vert elevane? forventa av dei for å nå -Korleis gjer du elevane kjende med måla. vurderingskriteria? -Korleis underviser du for at elevane får eit læringsklima som hjelper dei å nå læringsmåla? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelvar sitt arbeid -Fortel om korleis du systematisk observerer kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen du får til å drive tilpassa opplæring -Fortel om korleis du vurdere kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla? -Kor ofte og korleis får elevane individuell fagleg rettleiing undervegs? -Kva er tema for elevsamtalane, og kor ofte gjennomfører du elevsamtaler? -Kva gjer du for at elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre? -Kor ofte vurderer elevane seg sjølv? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon -Korleis informerer du foreldra om det formelle vurderingssystemet til skulen? -Korleis vert foreldra kjende med læringsmåla? -Fortel om korleis foreldra vert informerte om vurderingskriteria i de ulike faga? -I kor stor grad veit foreldra korleis du som lærar vurderar elevane sitt arbeid? -Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing, -Tek foreldre kontakt med deg for å få informasjon om barna si måloppnåing? -Korleis dokumenterer og gjennomfører du elev- og utviklingssamtaler? -På kva måte er det lagt til rette for systematisk kunnskaps og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling -Kor ofte vurderar skulen si eiga verksemd? -Har skulen felles mal og retningslinjer for innhaldet i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering utan karakter? -Kva system har skulen for kartlegging og oppfølging av resultat? -Skulen har system for dokumentasjon og arkivering. 12

13 VEDLEGG 2 Vurdering for læring, intervjuguide for elevar Kriterium Teikn på god praksis Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. - Korleis veit du kva som er måla for det du skal lære? - Korleis får du vite kva du skal gjere for å nå måla? - Kor ofte snakkar de om måla og det de skal lære? - Korleis jobbar du for å nå læringsmåla? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelvar sitt arbeid - Korleis er dei oppgåvene du jobbar med, er dei passe vanskelege eller for lette? - Kva seier læraren om dei oppgåvene du skal løyse? - Kva slags tilbakemeldingar får du? Får de vite korleis de kan verte betre? Korleis? - Korleis veit du kva du vert vurdert i? - Kva snakkar de om på elevsamtalen? - Kva gjer du når du skal vurdere eige eller andre elevar sitt arbeid? - Kor ofte vurderer du ditt eige arbeid? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon - Korleis veit foreldra dine kva du lærer på skulen? - Korleis kan dei vaksne heime hjelpe deg med leksene? - Kva snakkar de om på foreldresamtalen? - Snakkar lærarane med deg kvar dag om korleis arbeidet ditt er? Kva seier ho? - Får de høve til å seie eller skrive ned noko om korleis de sjølve synest arbeidet dykkar er? - Kontrollerer/eller har de prøve for å sjå korleis de har greidd det de skal lære? - Får de høve til å skrive eigne mål på planen om det er noko du vil lære? - Har de ei mappe eller ein perm som de gøymer elevarbeid i som t.d teikningar, forteljingar eller testar og prøver som de har hatt? 13

14 VEDLEGG 3 Spørsmål til foreldremøte , Gjelsvik skule - Sei noko som Gjelsvik skule er gode på - Kva kan Gjelsvik skule verte betre på? - Dette kan vi som foreldre eventuelt verte betre på. Kva meiner de om at: - Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen - Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar - Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver - Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing - Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldresamtalane - Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare 14

15 VEDLEGG 4 Vurdering for læring, intervju med rektor Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Korleis gjer de måla tydelege/synlege for elevane? Korleis jobbar de med dei grunnleggjande dugleikane og korleis gjer de dette tydeleg for elevane? Korleis gjer de elevane kjende med vurderingskriteria? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Korleis vurderer de kompetansen til eleven sett opp mot læringsmåla, og kva tilbakemeldingar får elevane ved Gjelsvik skule? Korleis involverar de elevane i vurdering av eige og andre elevar sitt arbeid? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Korleis blir foreldra informert om det formelle vurderingssystemet til skulen? Korleis vert foreldra kjende med læringsmåla? I kor stor grad er foreldra kjende med korleis de vurderer elevane/ bruk av kriterium? Korleis dokumenterer de elev og utviklingssamtaler? Elevane seier at dei ikkje er med på utviklingssamtalane og det kan dei heller ikkje tvingast til, men er det eit bevisst val de har gjort fordi??? Skulen som lærande organisasjon Kva system har skulen for dokumentasjon og arkivering? Korleis jobbar skulen med oppfølging av nasjonale prøver og kartleggingsprøver? Korleis kommuniserer lærarane vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre? 15

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2. Vurdering for utvikling Rapport Marie Hendrix Holmedal barnehage Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014 Tema: Borns medverknad Holmedal den 2. april 2014 Oppvekst og utdanning i HAFS Vurderingsnettverket Åsmund Berthelsen

Detaljer

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE Vurderingsveka : veke 14; 4. 7.april 2011 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om

Detaljer

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling Vurdering for utvikling Rapport Røverompa barnehage, 6988 Askvoll 40, 30.09.-03.10.13. Tema: Barns medverknad Askvoll, 03.10.13 Inger Nyland og Torunn Åsnes -1- Innhald: 1.Føreord s. 3 2. Oppsummering

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE

VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE Vurderingsveka : Veke 14. 4. 7.april 2011 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN

VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN EKERHOVD OPPVEKSTTUN Vurderingsveka : veke 17, 21. 24.april 2008-1 - 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS)

Detaljer

Vurdering for utvikling Rapport

Vurdering for utvikling Rapport Vurdering for utvikling Rapport Bulandet barnehage 57732177/95737562 Epost:bulandet.bhg@enivest.net Veke 13-26.03 til 29.03.2012 Tema: Barn sin medverknad i barnehagen Eksterne vurderarar Inger Nyland

Detaljer

Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk

Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Tema Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Vurderingsveke 09. 12. november 2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling

Detaljer

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule VURDERINGSRAPPORT Strandebarm skule 14.-17. MARS 2005 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Vurdering for utvikling

Vurdering for utvikling Vurdering for utvikling Rapport Flekke skule og barnehage 6968 Flekke Tlf. 57738075 Veke 45 (2.11-4.11-2015) Tema: Korleis driv Flekke skule ei praktisk, variert, relevant og tverrfagleg undervisning?

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule

VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule Vurderingsveka : veke 17; 21. 24.april 2008 Vurderingsrapport Glesnes skule Side 1 av 29 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden

Detaljer

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE Vurderingsveka : veke 46; 9. 12.11.2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern

Detaljer

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE

VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE 19. mars til 22. mars 2012 Tema: Leseopplæring Rektor: Berit Andersen Adresse: 5353 STRAUME E-post: berit.andersen@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule

VURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule VURDERINGSRAPPORT, 5961 Brekke, telefon 57 78 54 43 15. 03 18. 03. 2010 Inger Vårdal, Inger Nyland, Anne Grethe Dale og Anne Kari Iversen Tema: Lesing som basisdugleik i barnehage og skule 1 FØREORD Regionalt

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

ØYGARDEN UNGDOMSSKULE

ØYGARDEN UNGDOMSSKULE VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Adresse: Tjødnarvegen 50, 5337 Rong Rektor: Stein Vidar Risløw 12.03 15.03. 2012 Vurderingstema: KLASSELEIING Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hafslo barne- og ungdomsskule - Tiltaksplan mot mobbing Revidert juni 2012 9 A opplæringslova: Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule

VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule Elevane sitt psykososiale skulemiljø 11. 14. november 2013 Hjelteryggen skule Rektor: Pål Stian Pedersen Adresse: Søre Knappen 4, 5355 Knarrevik E-post: hjelteryggen.skule@fjell.kommune.no

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring Åsmund Bertheslen Ressursperson Askvoll og Fjaler,Sogn og Fjordane Disposisjon Bakgrunn: Om regionen, kommunane, skulane og utdanninga Kva er

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BLOMVÅG SKULE

VURDERINGSRAPPORT BLOMVÅG SKULE Vurderingsnettverk for skuleutvikling VURDERINGSRAPPORT BLOMVÅG SKULE Vurderingstema: Teamorganisering Vurderingsveka: veke 15; 12. 15.april 2010 Ekstern skulevurdering Blomvåg skule april 2010 Side 1

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule...

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Hylestad skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore

Detaljer

Rettleiing i forkant av FNT

Rettleiing i forkant av FNT Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei

Detaljer

Vurderingsgruppa. Sunnylven skule

Vurderingsgruppa. Sunnylven skule Vurderingsgruppa Vurderingsrapport Sunnylven skule 26. 29. november 2007 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling. Kommunane på Nordre-Sunnmøre samarbeidar om kompetanseutvikling.

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen

TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Årdal kommune - Farnes skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE

VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE 12. nov. 15. nov. 2012 Vurderingstema: Relasjonskompetanse Rektor: Bjørnar Fjellhaug Adresse: 5177 Bjorøyhamn E-post: bjornar.fjellhaug@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy skule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Halsnøy skule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Kvinneherad kommune Halsnøy skule... 3 3. Skolens arbeid

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Austevoll kommune Austevoll ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Austevoll kommune Austevoll ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Austevoll kommune Austevoll ungdomsskule 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Austevoll kommune, Austevoll ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Lindås kommune Ostereidet ungdomsskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Ostereidet

Detaljer

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 200903324-42 Arkivnr. 520 Saksh. Langaas, Eva Melvær Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.08.2011 RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR SAMANDRAG

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Eid kommune Hjelle skule Sak: 2014/2766 1 Innhald Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Eid kommune Hjelle skule...4 2.1

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering Molde 1. februar 2017 10:00-11:00 Innleiing: - Bakgrunn for fagdagen - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang - v/ seniorrådgivar Annhild

Detaljer

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule For tryggleik, trivsel og læring for barnet for foreldra Regelverksamling 26.10.2016 Elin Røyseth, styrar Anne Finsveen Midtbø, rektor barneskule Åge Stafsnes,

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for. Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

STRATEGIPLAN Straumen skule

STRATEGIPLAN Straumen skule STRATEGIPLAN Straumen skule Elevvurdering Læringsmiljø OPPDRAGSGIVAR: Tysvær kommune PROSJEKTNAMN: Elevvurdering og læringsmiljø PROSJEKTEIAR: PROSJEKTLEIING: Rektor Jeanette Heiberg Synne Pedersen, Jan

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida

Detaljer

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage Møte i Bergen kommune 10. mai 2010 Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage 1 http://www.skolenettet.no Vurdering for læring http://skolenettet.no/moduler/vurdering/templates/pages/articlepage.aspx?id=6

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Verksemdsplan. for. Ålvik skule

Verksemdsplan. for. Ålvik skule Verksemdsplan for Ålvik skule 2006-2007 V I S J O N "Ålvik skule skal vera ein god lærestad, der foreldre er trygge for borna sine, og der borna likar å vera!" Hovudmål Skulen vår skal gje elevane best

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Ved rådmannnen Endeleg TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Hjartdal kommune Sauland skule 1 Samandrag Tema og formål: Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule 1 Innhald 2. Tilsyn... 3 2.1 Fylkesmannens tilsynsheimel... 3 2.2 Tema for tilsyn... 3 2.3

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Opedal skule

VURDERINGSRAPPORT. Opedal skule VURDERINGSRAPPORT 26. 28. januar 2015 Tema: Klasseleiing og læringsmiljø Rektor: Helga Opedal; helga.opedal@ullensvang.herad 26. 29. januar 2015 Innhaldsliste: 1. Eit framtidsretta vedtak i Hardanger/Voss

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer