VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Gjelsvik skule Gjelsvik skule, Selvik, 6983 KVAMMEN Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Tema: VURDERING FOR LÆRING 1

2 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Innleiing Fakta om skulen Vurderingstema Kriterium/kvalitetskrav Deltakarar i vurderinga Tidsbruk Metodar Skulen sine sterke sider Skulen sine utviklingsområde Idear til vidare arbeid Oppsummering Vidare arbeid VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

3 Innleiing For å stimulere til utvikling av kvaliteten i skulane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom skal vurdere særskilte område og tema på skulane i regionen. Vurderingane er ein del av systemet kommunane har for kvalitetssikring av tenestene sine. Vurderingsnettverket er mellom anna oppretta med bakgrunn i forskrift til Opplæringslova 2-1: Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Vurderingsnettverket vart oppretta i 2005 og har gjennomført vurderingar sidan våren Alle vurderingsrapportar er tilgjengelege på heimesida til skulregionen: Føremålet med vurderingane er vidare å - knyte saman god praksis i regionen - erkjenne at skulane treng og vil bli sett utanfrå - gje skulane ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse Vurderingsnettverket er lærarar frå kommunane i regionen. Alle har brei og variert pedagogisk bakgrunn. Fleire tek no vidareutdanning i Kvalitetsvurdering i skule og barnehage. Ingen vurderer skular i eigen kommune. Vurderingsarbeidet vert gjennomført slik: 1. Skulen vel eit tema (fokusområde) for vurdering i samråd med skuleeigar. 2. Temaet må ha utviklingspotensiale. 3.Temaet vert meldt til skuleeigar og til prosjekt -koordinator. 4. Vurderarane samarbeider med skulen om utarbeiding av kriterium, metodeval og verktøy tilpassa det temaet skulen ynskjer fokus på. 5. Vurderarane vitjar skulane og gjennomfører innsamling av materiale gjennom intervju, samtalar og observasjon. 6. Det vurderarane ser og får vite vert spegla mot kriteria som ein på førehand var einige om for god praksis. Vurderarane skriv rapport om det dei kjem fram. I den trekker dei fram skulen sine sterke sider og kva utfordringar skulen har. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten på skulen, men skal vere eit bidrag til kva skulen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen (skuleeigar) og Skuleregion HAFS sin nettstad ein månad etter vurderinga. Dale, oktober 2010 Mobil: Åsmund Berthelsen (prosjektkoordinator) E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no 3

4 2. Fakta om skulen Gjelsvik skule ligg i Askvoll kommune om lag 30 km frå kommunesenteret og om lag 30 km frå fylkessenteret Førde. Skulen er ein fådelt 1-10 skule med 62 elevar inneverande skuleår. Det er litt i overkant av 8 årsverk fordelt på 10 stillingar. I tillegg har vi SFO og er samlokalisert med barnehage med rundt 20 barn og for tida 6 tilsette. Satsingsområda skuleåret 2011/2012 er Elevvurdering/ Vurdering for læring, Læringsmiljøet, Fysisk aktivitet og Digital kompetanse. 3. Vurderingstema Gjelsvik skule har bede om vurdering på følgjande tema: Vurdering for læring. Føreskriftene til opplæringslova seier klårt og tydeleg at all vurdering fram til avslutninga av 10. trinn skal ha som føremål å fremje eleven si læring og utvikling. Ein kan sei at elevvurdering går ut på at lærarane eller elevane vurderer den læringa som har vore til no, og kva elevane bør gjere for å nå dei oppsette måla på best mogeleg vis. Føremålet med vurderinga er å hjelpe eleven til å fylle att gapet mellom det noverande kunnskapsnivået og den kompetansen ein har som mål at elevane skal oppnå til slutt. 4. Kriterium/kvalitetskrav Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk eller skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriterium og teikn på god praksis samanlikna med informasjonen som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og skulen, og til slutt godkjende av vurderarane. KRITERIUM Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Elevane får oppgåver som hjelper dei å nå læringsmåla Elevane kjenner til vurderingskriteria Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs (skriftleg og munnleg) Lærar gjennomfører elevsamtaler, minst 2 i året der vurdering av kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla er tema Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga 4

5 elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldre-samtalane Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare Skulen har ei felles oppfatning av korleis vurdering for læring skal føregå i praksis. Skulen har system og rutinar for dokumentasjon og arkivering Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Det er sett av tid i kollegiet til drøfting og refleksjon om vurdering for læring 5. Deltakarar i vurderinga Interne: Elevane på skulen; 6 16 år, det pedagogiske personalet og FAU Eksterne: Frå HAFS - vurderingsnettverk: Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Grunngjeving for val av informantar Vi har valt å ta med elevane, det pedagogiske personalet, leiinga ved skulen og FAU. Desse er alle viktige informantar for å finne ut mest mogeleg om vurderingstemaet. 6. Tidsbruk Det er sett av ei veke til å vurdere ein skule. Vurderarane er på skulen ein dag før vurderingsveka for å planlegge. I vurderingsveka er dei på skulen i fire dagar. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju og observasjonar og arbeider så vidare med informasjon, og lagar oppsummeringar. TID TILTAK ANSVAR Dato: Vurderarane møter personalet ved skulen Vurderarane Dato: Møte med rektor på skulen. Vurderarane Mål med dette møtet er: - å avklara vurderingstemaet - å diskutere kriterium for vurderingstemaet - å avklara kven som skal delta i vurderinga - å avklara ansvarsoppgåver for partane - å bli samde om tidsplan Veke 5-10 Skulen arbeidar med å utarbeide kriterieark Rektor Dato: Vurderarane fekk tilsendt utkast til glansbilete Rektor Dato: Vurderarane drøftar og gir tilbakemelding på glansbiletet Vurderarane Dato: Vurderarane godkjenner det endelege glansbiletet Vurderarane Veke 11 Utarbeiding av samtaleguidar Vurderarane Veke : Intervju 1. 3.klasse Rektor set opp tidsplan. 5

6 Dato: : Intervju klasse 14.30: Intervju team klasse Vurderarane gjennomfører tiltaka Dato: : Intervju team ungdomsskule 09.00: Intervju 8.-9.klasse 10.00: Intervju 6.-7.klasse 12.00: Intervju 10.klasse 13.00: Observasjon i klassane 19.00: Foreldremøte : Intervju team 6.og 7.klasse 09.00: Observasjon i klassane 10.00: Intervju med rektor 11.00: Framlegging av førebels rapport til rektor : Observasjon i klassane 14.30: Framlegging av førebels rapport til personalet. Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka Rektor set opp tidsplan. Vurderarane gjennomfører tiltaka Vurderarane Rektor/ vurderarar 7. Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sender vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, generell informasjon om arbeidsplanar, vekeplanar og døme på skjema for elev og utviklingssamtaler. Kriterium og teikn på god praksis Dei tilsette og vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og opplæringslova med føreskrifter, og resultatet av første møte vurderarane hadde med skulen. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane intervjuguidar for samtalar med dei tilsette og elevane. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved intervju med elevar og tilsette opp mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Vi laga også problemstillingar som vart presentert for foreldra på FAU møtet. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner er skulen sine sterke sider og skulen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. 8. Skulen sine sterke sider Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål 6

7 Vi ser at arbeidsplanane/vekeplanane har tydelege mål. Dette vert stadfesta av dei dokumentanalysane vi har gjort. Foreldra er også nøgde med at dei kan lese måla av planane til elevane. Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Fleire av lærarane uttrykkjer at dei reflekterer mykje over dette. Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Lærarane gjer det i større og mindre grad. Dei aller fleste har formidla ein praksis på at dei gjer det når dei deler ut plan. Nokre lærarar og elevar fortel også at dei tek fram att måla i løpet av planperioden, og særleg når ein møter informasjon som direkte vedrører målet. Elevane får oppgåver som hjelper dei å nå læringsmåla Elevane gjev utrykk for at dei får oppgåver som hjelper dei å nå måla. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Lærarane er godt kjende med elevane, og vi ser at elevane får tett rettleiing. I større arbeid er elevane godt kjende med kva som er forventa kvalitet, i gjennom tydelege kriterium eller oppskrifter. Dette har vi også sett døme på i t.d. vekeplanane. Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs (skriftleg og munnleg) Elevane får individuell fagleg rettleiing undervegs munnleg, det har vi observert mykje av. Nokre av lærarane fortel også at dei gjev elevane rettleiing skriftleg. Lærar gjennomfører elevsamtaler, minst 2 i året der vurdering av kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla er tema Alle partar stadfestar at dette vert gjort. Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Elevane vurderar seg sjølv og andre i varierande grad, og ved hjelp av ulike metodar. Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Elevane vurderer seg sjølv i varierande grad, og peikar på at dette varierer frå fag til fag. Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen Foreldra er godt informert, men var usikre på kva ein meiner med det formelle vurderingssystemet er. 7

8 Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar Dette er ei sterk side her er Gjelsvik skule flinke. Foreldra er svært nøgde. Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i dei ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver Foreldra sa at måla var tydelege på planen, og rekna då med at kriteria stod i forhold til målsetjinga. Dei uttrykte tiltru til at skulen løyste dette på ein ok måte. Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing Det er låg terskel for å kunne ta kontakt med skulen, noko foreldra såg på som svært positivt. Men dette knyter seg i mindre grad til informasjon kring måloppnåing slik det er sett opp i dette kriteriet. Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldresamtalane Dette er ei sterk side ved Gjelsvik skule. Elevane seier at mykje av utviklingssamtalen dreiar seg om fagleg utvikling som allereie har vore tema på elevsamtalen. Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare Ja, og i møtet med foreldra vart det påpeika at dei er svært nøgd med referatet som kjem i etterkant av samtalen. Skulen er ein lærande organisasjon: Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Ja, skulen er godt i gang med å lage system for dette, og dette vart stadfesta av alle partane i vurderinga. Det er sett av tid i kollegiet til drøfting og refleksjon om vurdering for læring Alle har stadfesta at dette er viktig i kollegiet. Det vert drege fram i alle samtalar med dei tilsette at dei har tid og rom for dette. Dei er dessutan i gong med utdanning innanfor feltet. 9. Skulen sine utviklingsområde Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Dei grunnleggande dugleikane er innarbeidde i mål Det er varierande i kor stor grad lærarane reflekterar over dette, men for mange er dette likevel ein naturleg del av undervisninga. I intervjua blir det sagt at dei grunnleggjande dugleikane skal ligge i botn i einkvar plan som vert laga, men personalet peikar på at dei ikkje alltid er bevisste på dette. 8

9 Det vert brukt tid til å snakka om måla med elevane Vi har fått stadfesta at lærarane er flinke til dette i oppstart av ny planperiode og nye tema. Samstundes vert det peika på at det er litt varierande i kor stor grad ein snakkar om måla med elevane, og lærarane seier sjølv at dei kan verte betre. Måla kan godt løftast fram oftare for å vise elevane kvar ein er på veg, og kva fokus ein har. Dette vil hjelpe dei å sjå målet, slik vi ser det. Vi viser til Vurdering for læring i klasserommet (2010) av Trude Slemmen. Elevane kjenner til vurderingskriteria 3-1 i forskrifta - Rett til vurdering, fjerde ledd, slår fast at det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som vert vektlagt i vurderinga av kompetansen hans/hennar. Elevane skal kjenne til kva læraren ser etter når dei vurderar ein prestasjon, og kva som kjenneteiknar ulik måloppnåing. Lærarane peikar på at dei her har ein veg å gå og at dette er vanskeleg. Vi ser at lærarane ved skulen er opptekne av dette, og er i gang med arbeid. Nokre av elevane peikar på at dei likar slike oppskrifter og at dei i stor grad ynskjer meir framovermeldingar på kva dei må verte betre på. Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Lærarane observerer systematisk kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen dei får til å drive tilpassa opplæring Vi ser at lærarane gir mykje individuell rettleiing og gjer tilpassingar undervegs, men i kor stor grad dei reflekterer og tolkar resultata frå t.d. nasjonale prøver til å tilpasse opplæringa er varierande. Dette arbeidet verkar ikkje vere systematisk, men heller knytt til kvar enkelt sin praksis. Elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglege utvikling, jamfør opplæringslova 2-3 og 3-4. Lærarane peikar på at dei har blitt meir bevisste på dette, dei nyttar både skjema og at elevane er med og vurderar eige og andre sitt arbeid. Nokre lærarar peikar på at elevane nok er litt lei av dette arbeidet, at det er tungt for dei, og at dei heller vil få ein karakter og bli ferdig. Elevar seier også sjølv i intervju at dei opplever dette arbeidet som kjedeleg, og ser ikkje heilt formålet med det. Elevane seier også at bruken varierar i somme fag bra, i andre fag ikkje. Vårt inntrykk er at elevane ikkje alltid ser verdien av eigenvurderinga. Truleg er ein godt i gang med å innarbeide bruken av vurdering av eige og andre sitt arbeid, men refleksjonen over formålet med dette arbeidet er ikkje tydeleg nok for elevane. Elevane gjer eigenvurderingar jamnleg Varierande praksis, i somme fag verkar det som om dette kan verte betre. Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver 9

10 Dette er ein prosess som skulen er undervegs i. Førebels kjem dette kriteriet under det som ein kan jobbe med å utvikle, noko også lærarane påpeika i sine intervju. Skulen er ein lærande organisasjon: Skulen har ei felles oppfatning av korleis vurdering for læring skal føregå i praksis. Det verkar for oss som om lærarane er fokuserte på vurdering for læring, men at dei til ei viss grad framleis har sine private system for dette. Vi viser elles til kommentar under kulepunkt 3. Skulen har system og rutinar for dokumentasjon og arkivering Gjennom intervju med rektor og pedagogar kjem det fram at det er litt ulik praksis knytt til dokumentasjon av gjennomført elevsamtale eller halvårsvurdering. Det skal kunne dokumenterast at halvårsvurdering er gitt, jamfør forskrift Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga. Skulen har heller ingen faste rutinar på dokumentering/ arkivering av elevarbeid. Dette er heller ikkje noko skulane er pålagt, men det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Slik dokumentasjon kan samlast på fleire måtar, hovudmålet må vere at den også skal hjelpe læraren i undervisningsarbeidet vidare. Lærarane kommuniserar vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre Alle partar i prosessen stadfestar at ein er i gang med ei endring av vurderingspraksisen ved skulen. Partane er også klar over at det er ein del avklaringar knytt til kriterium, måloppnåing, undervegsvurdering og framovermelding som må klargjerast før ein kjem vidare. Elevar seier i intervju at dei ynskjer meir framovermelding dei viser til at ein del arbeid berre har karakter, eller r eller v. Dei opplever også at det er urettferdig at dei ikkje kan oppnå talkarakteren 6 før dei når 10.trinn dei seier at det verkar demotiverande på dei. 10. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Idear 11. Oppsummering Gjelsvik skule har bede om å verte vurderte i temaet Vurdering for læring. Dette temaet er eit av dei nye elementa i Kunnskapsløftet som fekk eigne føreskrifter i 2006, med endringar i Ved Gjelsvik skule har vi høyrt om, og sett dokumentert, at ein arbeider med vurdering for læring. Dette er ein prosess der skulen er i ein tidleg fase, og det er enno ein del vurderingsarbeid som ein førebels ikkje har fastlagde rutinar på. Når desse rutinane er på plass, vil det truleg lette det vidare arbeidet med vurdering for læring både for elevar og lærarar. 10

11 Vi har sett at omgrepet læringsmål er tydeleg definert ved skulen, og både foreldre og elevar stadfestar at dei veit kva elevane skal lære. Men det kan knytte seg usikkerheit til kva ein vert vurdert utifrå, altså vurderingskriteriar. Vi har sett at skulen er i gang med dette arbeidet, og har stor tiltru til at de vil finne gode løysingar som fremjar elevane si læring og utvikling. Vidare vil vi dra fram det gode heim skule samarbeidet som er ved skulen. Dette er eit viktig grunnlag for å lukkast i arbeidet med læring og kvalitetsutvikling. Elevarbeid, kunst og handverk 12. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på skuleeigar og Skuleregion HAFS sine heimesider. Seks månader etter skulevurderinga skal rektor rapportera til skuleeigar v/administrasjonen om korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda (pkt.9). Rapporten frå skulen skal også sendast Skuleregion HAFS v/prosjektkoordinator. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert rektor ved skulen. I rapporten står oppsummeringar av intervju/samtalar. Stad og dato: Gjelsvik, den 24. mars 2011 Anne Grethe Dale Hildegunn Hatlem Vurderingsnettverket Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Skuleregion HAFS 11

12 VEDLEGG 1 Vurdering for læring, Gjelsvik - samtaleguide for pedagogar Kriterium Teikn på god praksis -Korleis gjer du måla tydelege for elevane? -Korleis vert dei grunnleggande dugleikane Elevane kjenner måla innarbeidde i mål, og korleis synleggjer du dette for for opplæringa, elevane? skjønnar kva dei skal -Kor ofte brukar du tid til å snakka om måla med lære og kva som vert elevane? forventa av dei for å nå -Korleis gjer du elevane kjende med måla. vurderingskriteria? -Korleis underviser du for at elevane får eit læringsklima som hjelper dei å nå læringsmåla? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelvar sitt arbeid -Fortel om korleis du systematisk observerer kvaliteten på arbeidet til elevane og bruker informasjonen du får til å drive tilpassa opplæring -Fortel om korleis du vurdere kompetansen til eleven, sett i forhold til kompetansemåla? -Kor ofte og korleis får elevane individuell fagleg rettleiing undervegs? -Kva er tema for elevsamtalane, og kor ofte gjennomfører du elevsamtaler? -Kva gjer du for at elevane skal lære å vurdere seg sjølv og andre? -Kor ofte vurderer elevane seg sjølv? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon -Korleis informerer du foreldra om det formelle vurderingssystemet til skulen? -Korleis vert foreldra kjende med læringsmåla? -Fortel om korleis foreldra vert informerte om vurderingskriteria i de ulike faga? -I kor stor grad veit foreldra korleis du som lærar vurderar elevane sitt arbeid? -Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing, -Tek foreldre kontakt med deg for å få informasjon om barna si måloppnåing? -Korleis dokumenterer og gjennomfører du elev- og utviklingssamtaler? -På kva måte er det lagt til rette for systematisk kunnskaps og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling -Kor ofte vurderar skulen si eiga verksemd? -Har skulen felles mal og retningslinjer for innhaldet i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering utan karakter? -Kva system har skulen for kartlegging og oppfølging av resultat? -Skulen har system for dokumentasjon og arkivering. 12

13 VEDLEGG 2 Vurdering for læring, intervjuguide for elevar Kriterium Teikn på god praksis Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. - Korleis veit du kva som er måla for det du skal lære? - Korleis får du vite kva du skal gjere for å nå måla? - Kor ofte snakkar de om måla og det de skal lære? - Korleis jobbar du for å nå læringsmåla? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelvar sitt arbeid - Korleis er dei oppgåvene du jobbar med, er dei passe vanskelege eller for lette? - Kva seier læraren om dei oppgåvene du skal løyse? - Kva slags tilbakemeldingar får du? Får de vite korleis de kan verte betre? Korleis? - Korleis veit du kva du vert vurdert i? - Kva snakkar de om på elevsamtalen? - Kva gjer du når du skal vurdere eige eller andre elevar sitt arbeid? - Kor ofte vurderer du ditt eige arbeid? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Skulen som lærande organisasjon - Korleis veit foreldra dine kva du lærer på skulen? - Korleis kan dei vaksne heime hjelpe deg med leksene? - Kva snakkar de om på foreldresamtalen? - Snakkar lærarane med deg kvar dag om korleis arbeidet ditt er? Kva seier ho? - Får de høve til å seie eller skrive ned noko om korleis de sjølve synest arbeidet dykkar er? - Kontrollerer/eller har de prøve for å sjå korleis de har greidd det de skal lære? - Får de høve til å skrive eigne mål på planen om det er noko du vil lære? - Har de ei mappe eller ein perm som de gøymer elevarbeid i som t.d teikningar, forteljingar eller testar og prøver som de har hatt? 13

14 VEDLEGG 3 Spørsmål til foreldremøte , Gjelsvik skule - Sei noko som Gjelsvik skule er gode på - Kva kan Gjelsvik skule verte betre på? - Dette kan vi som foreldre eventuelt verte betre på. Kva meiner de om at: - Foreldra er godt informert om det formelle vurderingssystemet til skulen - Foreldra er kjende med læringsmåla gjennom vekeplanar og årsplanar - Foreldra kan gjere seg kjende med vurderingskriteria i de ulike faga gjennom vekeplanar, årsplanar og andre skriv knytt til oppgåver - Det er låg terskel for foreldre til å kunne ta kontakt med faglærar for å få informasjon om barnas måloppnåing - Foreldra får informasjon om måloppnåing i forhold til kompetansemåla på foreldresamtalane - Utviklingssamtalen munnar ut i ei oppsummering om kva som skal vektleggast vidare 14

15 VEDLEGG 4 Vurdering for læring, intervju med rektor Elevane kjenner måla for opplæringa, skjønnar kva dei skal lære og kva som vert forventa av dei for å nå måla. Korleis gjer de måla tydelege/synlege for elevane? Korleis jobbar de med dei grunnleggjande dugleikane og korleis gjer de dette tydeleg for elevane? Korleis gjer de elevane kjende med vurderingskriteria? Elevane får tilbakemeldingar og er involverte i vurderinga av eige og medelevar sitt arbeid Korleis vurderer de kompetansen til eleven sett opp mot læringsmåla, og kva tilbakemeldingar får elevane ved Gjelsvik skule? Korleis involverar de elevane i vurdering av eige og andre elevar sitt arbeid? Det er god dialog mellom heim og skule vedkomande elevane si læring og utvikling Korleis blir foreldra informert om det formelle vurderingssystemet til skulen? Korleis vert foreldra kjende med læringsmåla? I kor stor grad er foreldra kjende med korleis de vurderer elevane/ bruk av kriterium? Korleis dokumenterer de elev og utviklingssamtaler? Elevane seier at dei ikkje er med på utviklingssamtalane og det kan dei heller ikkje tvingast til, men er det eit bevisst val de har gjort fordi??? Skulen som lærande organisasjon Kva system har skulen for dokumentasjon og arkivering? Korleis jobbar skulen med oppfølging av nasjonale prøver og kartleggingsprøver? Korleis kommuniserer lærarane vurderingspraksisen sin til elevar og foreldre? 15