Vurdering for utvikling

Transkript

1 Vurdering for utvikling Rapport Hjetland barnehage 6993 Høyanger Tlf: Veke april 2015 Tema: Barns medverknad Stad og dato: Høyanger 30. april 2015 Marie Hendrix - Anny-Mari Holm Solheim og Anne-Tove Sande. -1-

2 Innhald: Sider: 18 1.Føreord 2. Oppsummering (samandrag) 3..Fakta om barnehagen og val av vurderingstema 4. Frå vurdering til endring av praksis 5..Kriterium og kvalitetskrav (glansbilete) 6. Barnehagen sine sterke sider. 7. Barnehagen sine utfordringar 8. Idear. 9. Vidare arbeid Vedlegg: Deltakarar i vurderinga. Tidsbruk Metodar og verktøy.. Samtaleguidar og skjema -2-

3 1. Føreord For å sikre kvaliteten og stimulere til forbetring i skulane og barnehagane har dei seks kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger oppretta eit felles vurderingsnettverk som med jamne mellomrom vurderer skulane og barnehagane i regionen. Vurderingsnettverket er røynde lærararar og førskulelærarar i regionen. Alle vurderer i annan kommune enn der dei arbeider. Fleire av vurderarane har vidareutdanning i kvalitetsvurdering i skule og barnhagane. Ein prosjektkoordinator leier og administrerer arbeidet med vurderingar. Skulane er etter Opplæringslova pålagt å vurdere verksemda jamleg Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organisering og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadene». Etter Rammeplanen for barnehagane skal også verksemda der vurderast. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Regionen har ekstern vurdering for å gje skulane/barnehagane hjelp i utviklings- og vurderingsarbeidet og utvikle vurderingskompetanse. Skulane/barnehagane treng å bli sett på med nye auge. Den eksterne vurderinga er ein del av kvalitetssystemet for skular og barnehagar i regionen. Vurderinga har ikkje som mål å gje eit fullstendig bilete av kvaliteten i barnehagen, men skal vere eit bidrag til kva barnehagen må arbeide vidare med innan det temaet som er vurdert. Barnehagen er forplikta til å følgje opp og rapportere attende til eigar om kva som er gjort i høve utfordringane. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen og skuleregionen sin nettstad: ein månad etter vurderinga. Dale, august 2012 Åsmund Berthelsen (prosjektkoordinator) Mobil: E-post: Asmund.Berthelsen@fjaler.kommune.no

4 2. Oppsummering Hjetland barnehage er ein barnehage der både vaksne og barn trivast. Foreldra gjev utrykk for at dei er veldig fornøgde og seier at det er ein informativ og lyttande barnehage med eit engasjert personale. Barnehagen legg stor vekt på fri leik, eller som dei sjølv seier, barnestyrt leik. Dei er opptekne av å gje barna frie val i kvardagen. I forhold til tema «Barns medverknad» gjev personalet barna mykje fri leik / barnestyrt leik, men dei har ei utfordring i det å ta borna meir med i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter og opplegg. Personalet må avklare og utvide kva dei legg i begrepet «barns medverknad». Det blir meir positivt å sjå muligheiter og mindre på begrensningar. Det verkar som at barna ikkje ser at dei har andre val i sin kvardag enn det som dei vaksne tilbyr. Ved å gje borna høve til å delta i både planlegging og evaluering, vil ein gje barn meir reell medverknad og valfridom. Hjetland barnehage er ein god barnehage som har ei stor og kunnskapsrik personalgruppe, positiv foreldregruppe og aktive barn. Dei har alle forutsetningar for å kunne lykkas med dette temaet. 3. Fakta om barnehagen og val av vurderingstema Hjetland barnehage er ein kommunal 4-avdelings barnehage, som ligg på Hjetland i Høyanger. Barnehagen vart bygd i 1982, og rehabilitert og bygd på i Barnehagen har eit forholdsvis lite utearel, men skal i løpet av våren overta eit område som grensar til barnehagen i øst. Barnehagen har kort veg til symjehall og sentralidrettsanlegget som vert brukt kvar veke. Opningstida er kvar dag, og vi held opent heile året. Dette året har vi to avdelingar for barn 3-6 år, og to avdelingar for barn 1-3 år. Avdelingane har ei grunnbemanning på 300 %. I år er vi 19 tilsette fordelt på ulike stillingsbrøker. Det er fem pedagogiske leiarar, sju assistentar, fem fagarbeidarar og ein lærling. I tillegg er det styrer med 100 % administrasjonsressurs. Barnehagen har brukt ståstadsanalysen i lag med drøftingar på personalmøter for å komme fram til tema. 4. Frå vurdering til endring av praksis Vurderingsmetoden som er nytta er ein tilpassa versjon av metodikken som Hardanger/Vossregionen har utvikla. Metodikken vert nytta av Utdanningsdirektoratet i samband med rettleiing av skular og av fleire regionar og kommunar i heile landet. Modellen har fem steg: 1. Velje område 2. Lage glansbilete (kriterium og teikn på god praksis) 3. Hente informasjon 4. Gjere vurdering 5. Spegle attende -4-

5 Utifrå informasjonen vurderarane får gjer dei ei vurdering av om tilhøva er slik dei bør vere. Vurderarane peikar på kor barnehagen er bra i forhold til god praksis og kor dei har utfordringar. Etter det er det barnehagen sitt ansvar å følgje opp og ta tak i utfordringane vurderarane meiner dei har Det skal skje i eit samarbeid med eigaren og regionen. 5. Glansbilete Kriterium tyder kjenneteikn på god kvalitet. Kriteria er henta frå lov, regelverk, læreplanverk, rammeplan eller skulen/barnehagen sine eigne planar. Kriteria og teikn på god praksis er utforma i eit samarbeid mellom vurderarane og barnehagen, og til slutt godkjende av barnehagen. -5-

6 Kriterium Teikn på god praksis Barn skal jamleg få muligheit til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagens verksemd. (bhg.lova 3) Barna gir uttrykk for eigne meiningar og tankar Barna får ta eigne val i kvardagen Barna deltek aktivt i planlegging og gjennomføring av aktivitetar og praktisk arbeid barna opplever at deira meiningar og innspel blir høyrt barna er med å vurdere aktivitetar i etterkant Den pedagogiske verksemda er planlagt slik at det er tid og rom for barna til å medverke (r.pl s.18) God variasjon mellom frie og vaksenstyrte aktivitetar Barna får velje mellom ulike aktivitetar Det vert tatt omsyn til barnas spontane forslag Det er nok personale, slik at det er tid og rom for medverknad gjennom heile dagen Det er god kommunikasjon mellom barna og personalet (Rammepl side 18) Diskuterer og finn løysingar ilag Personalet ser barna sine behov Stabil personalgruppe som kjenner det enkelte barnet Personalet har tid til å høyre på kvart enkelt barn Foreldra er trygge på at barna deira vert sedde og respektert og får delta i eit fellesskap (R.pl side 20) det blir gitt skriftleg og/ eller munnleg informasjon kvar dag Barna blir tatt imot om morgonen Foreldra opplever dialog, interesse og respekt for seg sjølv og barnet sitt Foreldra opplev at personalet tar omsyn til enkeltbarnet og barnegruppa Barnehagen er ein lærande organisasjon Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis Leiarane gjev tilsette støtte og rettleiing Vurderingar fører til endring eller stadfesting av praksis Dei tilsette får nytta kompetansen sin -6-

7 6. Barnehagen sine sterke sider 1. Barn skal jamleg få muligheit til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagens verksemd. Barna gir uttrykk for eigne meiningar og tankar Ja det gjer dei. Borna fortel aktivt om sine gjeremål og dei vaksne lyttar og viser interesse for det som borna fortel. Barna virka trygge i barnehagen og tok godt imot oss nye vaksne som kom på besøk. Dei vaksne er tilgjengelige og lydhøre for barnas meiningar og tankar. (Dette kjem fram ved intervju, påstandskjema og observasjon) Barna får ta eigne val i kvardagen Barna har stor fridom til å velje eigne aktivitetar store deler av dagen. Det er mykje fri leik og lite vaksenstyrt leik. Dei avbrudda som kjem i leiken er styrt av dagsrytmen. På mandagar har dei leikegrupper med ulike aktivitetar der borna sjølv vel kvar dei vil vere. Sitat: «dei vel som dei vil i idrettshallen, der får dei bestemme mest.» (Dette kjem fram ved intervju, observasjon og påstandsskjema) Barna deltek aktivt i planlegging og gjennomføring av aktivitetar og praktisk arbeid. Barna synes det er stor stas å bli valt til dagens kjøkkenhjelper. Dei får dekke bordet, trekke kalender og velge sang til maten. Dei får vere med til butikken og legge stjerner slik at dei veit kvar dei skal sitte ved bordet. (Dette kjem fram ved intervju, påstandsskjema og observasjon) Barna opplever at deira meiningar og innspel blir høyrt Barna svarte positivt på dette spørsmålet, men i staden for å konkludere og synse, så vel vi å gjengi nokre av bornas utsagn. Sitat: «Nokre gangar får me bestemme, men når me har grupper får dei vaksne bestemme» «Ja Ja Ja Ja» «Dei høyrer på meg» «Vaksne bestemmer over dei gode ideane» «Vi får ofte lov og ofte ikkje lov» «Ein god ide om å vere stille og då var Vibeke einig med meg» (Dette kjem fram ved intervju) Barna er med å vurdere aktivitetar i etterkant -7-

8 Dei vaksne spør barna kva som har vert kjekt eller ikkje kjekt etter at dei har hatt ein aktivitet/tur/tema. Dei oppmodar borna til å teikne kva dei har opplevd og set gjerne tekst til. Dei er flinke til å lese borna sitt kroppsspråk under aktivitetar. Eit døme er at dei bestemte å kutte «katta i sekken» for dei minste etter sist karneval. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon) 2. Den pedagogiske verksemda er planlagt slik at det er tid og rom for barna til å medverke (Rammeplanen s.18) God variasjon mellom frie og vaksenstyrte aktivitetar Vi har observert mykje fin leik. Borna har stor leikekapasitet og vi ser mykje glede i leiken. Dei tilsette seier sjølv at det er mange barnestyrte aktivitetar. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon) Barna får velje mellom ulike aktivitetar Vi har sett at borna er veldig aktive og har stor variasjon i frileiken. Borna seier sjølv at dei får velje mellom ulike aktiviteter og dei vaksne støtter opp om dette. Dei vaksne legg opp til leikegrupper der borna får velge gruppe. Kva desse gruppene skal gjere, bestemmer dei vaksne på førehand. (Dette kjem fram ved intervju, observasjon og påstandsskjema) Det vert tatt omsyn til barnas spontane forslag Barnehagen tek borna sine interesser vidare som eit tema inn i kvardagen. Eit døme på dette er temaet Brannman Sam på småbarnsavdeling. Her såg vi at barna fekk lov til å sitte i vindaugskarmen i brannmann Sam leiken, enda det vanlegvis ikkje er tillat. Også på stor avdeling har vi sett døme på dette. Ein sykkeltur som vart gjennomført etter barn sitt ynskje. Dei tilsette synes dei er flinke til å ta omsyn til barns spontane forslag. (Dette kjem fram ved intervju, påstandsskjema og observasjon.) Det er nok personale, slik at det er tid og rom for medverknad gjennom heile dagen. Vi har sett eit personale som er tilstades gjennom heile dagen både ute og inne. Dei fordeler seg på uteområdet slik at borna har vaksne som ser dei. Dei samarbeider på tvers av avdelingane og hjelper til hjå kvarandre der det trengs, t.d. ved sjukdom og fråvær. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon) 3. Det er god kommunikasjon mellom barna og personalet (Rammeplanen s. 18) -8-

9 Diskuterer og finn løysingar ilag Vi har sett at personalet finn gode løysningar i lag med borna og har gode diskusjonar med dei. Dei prøver å vere løysingsorienterte saman med borna. Vil ikkje borna ete frukost når dei kjem, så får dei lov å leike for så å kunne gå tilbake til bordet seinare. Når borna allereie har lage sine eigne grupper i leik så lar dei vaksne denne gruppa fortsetje som gruppe. Her viser dei tydelig barns medverknad i praksis. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon) Personalet ser barna sine behov Det gjer dei i mange høve. Både når det gjeld soving, mat, leik og ganske enkelt når ein berre treng eit fang. Dei er flinke til å lese og tolke kroppsspråket hjå dei minste. (Dette kjem fram ved intervju, påstandsskjema, observasjon og ståstadsanalysen) Stabil personalgruppe som kjenner det enkelte barnet Barnehagen har ei stabil personalgruppe som kjenner barna og nærmiljøet. Dette er med på å gje barna trygge rammer i deira kvardag. Dei fleste av personalet har jobba lenge i barnehagen og kjenner organisasjonen veldig godt. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) Personalet har tid til å høyre på kvart enkelt barn Ja, dei er lydhøre for barna og er der som barna er. Dei er flinke til å tolke og sjå barnas kroppsspråk. Også barna synes at dei vaksne høyrer på dei. Personalet skulle ynskje at dei hadde hatt enda meir tid til barna og brukt mindre tid på det praktiske arbeidet. Sitat «Praktiske ting stjel ofte ein vaksen, alt for mykje klesvask, rydding etc.» (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) 4. Foreldra er trygge på at barna deira vert sedde og respektert og får delta i eit fellesskap (Rammeplanen s. 20) Det blir gitt skriftleg og/ eller munnleg informasjon kvar dag Foreldra bekreftar at det blir gitt skriftleg informasjon på tavla kvar dag og i dei aller fleste tilfelle munnleg. Dei er også trygge på at dei får den informasjon som dei treng frå personalet. På dei minste avdelingane får dei også tilbakemeldingar om sovetider og bleieskift. Foreldre opplyser også at dei får informasjon om turar og aktivitetar gjennom bileter. Foreldre set stor pris på tilbakemeldingar på sms dersom morgonens levering ikkje vart så god som ynskt. Dei vert også kontakta på telefon ved særskilde hendingar. (Dette kom fram på foreldremøtet og ved observasjon) -9-

10 Barna blir tatt imot om morgonen. Foreldra gjev uttrykk for at barna stort sett blir tatt imot om morgonen. Dei seier vidare at dei av og til må fylgje barnet til avdelinga grunna t.d manglande personale eller at personalet ikkje ser at foreldra kjem. (mørkret om vinteren) Vi har sett mange fine døme på at barna vert ivaretekne og møtt om morgonen. Sitat barn: «God morgon, har du sove godt?» (Dette kom fram på foreldremøtet, intervju og observasjon). Foreldra opplever dialog, interesse og respekt for seg sjølv og barnet sitt Foreldra opplever at det er ein open og god kommunikasjon med personalet. Foreldra svara kontant JA på dette spørsmålet. Dei seier også at personalet kjem med tilbakemeldingar på ting som vert tatt opp og at dei fylgjer opp dette. (Dette kom fram på foreldremøtet) Foreldra opplev at personalet tar omsyn til enkeltbarnet og barnegruppa Foreldra kom med eit tydeleg JA på dette teiknet. Foreldra tykkjer at personalet er flinke til å sjå enkeltindividet. Personalet er også flinke til å gruppere på tvers av avdelingar og alder. Foreldra føler at personalet gjer det som dei tykkjer er best for barnegruppa med det personalet som dei har. (Dette kom fram på foreldremøtet) 5. Barnehagen er ein lærande organisasjon Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis Det er sett av ein time kvar veke på avdelingsmøte der personalet kan bruke tida til drøfting og refleksjon av eigen praksis. Personalet utrykkjer at dette er viktig tid som dei treng og gjerne hadde hatt meir av. (Dette kjem fram ved intervju, påstandskjema og ståstadsanalyse) Leiarane gjev tilsette støtte og rettleiing I intervju gjev dei uttrykk for at dei brukar heile personalgruppa til støtte og rettleiing i sitt eige arbeid. Dei har ei leiing som er tilgjengelig og som dei nyttar for å få hjelp, råd og tilbakemeldingar. (Dette kjem fram ved intervju) Vurderingar fører til endring eller stadfesting av praksis I intervju fortel dei tilsette om ein endring av praksis etter årets karnevalsfest. Grunnen til endringa var tolking av kroppsspråket til dei minste. (katta i sekken)

11 Personalet seier at dei vurderer sitt arbeid og at dei gjer endringar i sin praksis. Nokon gangar kan det bli ei varig endring medan andre gangar sklir det ut og det blir ikkje endring. Det kan tolkast slik at dei dermed bekreftar sin praksis. Dei har eit system for evalueringar etter større arrangement/ hendingar som vert lagra på personalrommet. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon) Dei tilsette får nytta kompetansen sin I intervju seier personalet at dei føler seg verdsatt, at dei får nytte eigen kompetanse og at leiinga har god kjennskap til den. Leiinga bekreftar dette. Sitat intervju: «Ja Ja Ja» «ja jo eg får lov å gjere det eg føler for» «ja viss det er noko eg tvilar på, er dei flinke til å få meg til å skjønne at eg kan.» (Dette kjem fram ved intervju og påstandsskjema.) 7. Barnehagen sine utfordringar 1. Barn skal jamleg få muligheit til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagens verksemd

12 Barna får ta eigne val i kvardagen Borna har mange val muligheiter innan for rammene som vaksne sett. T. d. kan dei velje mellom to alternativ når dei skal ha varm mat. Vi har ikkje sett at borna har andre muligheiter for val enn det som dei vaksne gjev dei. Sola har skine kvar dag vi var i barnehagen, men vi har ikkje høyrt at barna har spurt om å få gå ut på føremiddagen. Borna seier sjølv at dei må ete først før dei kan gå ut. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) Barna deltek aktivt i planlegging og gjennomføring av aktivitetar og praktisk arbeid Barna er med å vurdere aktivitetar i etterkant Vi har ikkje sett at barna er med på å planlegge eller evaluere aktivitetar på anna måte enn beskrive ovanfor i punkt 6. Barnehagen har eit utviklingspotensiale når det gjeld å inkludere barn i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegg. Dette bekrefter personalet i påstandsskjema og ståstadsanalysen. (Dette kjem fram ved intervju, observasjon, påstandsskjema og ståstadsanalysen.) 2. Den pedagogiske verksemda er planlagt slik at det er tid og rom for barna til å medverke (Rammeplanen s.18) God variasjon mellom frie og vaksenstyrte aktivitetar Vi har ikkje sett mykje variasjon mellom frie og vaksenstyrte aktivitetar fordi vi har opplevd lite vaksenstyrte aktivitetar. Personalet støtter opp om dette i intervju. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) Barna får velje mellom ulike aktivitetar Barna har ulike aktivitetar å velje mellom og det er dei vaksne som styrer kva for aktiviteter som er tilgjengelige. Barna sin medverknad hadde blitt betre i varetatt om dei hadde fått vere med å bestemme innhaldet i desse. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) Det vert tatt omsyn til barnas spontane forslag Vi har observert at borns spontane forslag ikkje har vert tatt omsyn til. Eit døme er to jenter som ville plukke blomster på det avstengte uteområdet til barnehagen. Dette fekk dei ikkje lov til sjølv om dei prøvde hos fleire vaksne. (Dette kjem fram ved intervju og observasjon.) Det er nok personale, slik at det er tid og rom for medverknad gjennom heile dagen

13 Grunnbemanninga i barnehagen er tilstrekkelig, men sidan det har vert mykje sjukefråvær siste året, blir det likevel manglande personale. Dette legg personalet til grunn for å ikkje kunne gjennomføre barnas medverknad slik som dei ynskjer. Påstandsskjema bekreftar dette. Vi har opplevd ein barnehage med tilstrekkelig tilsette gjennom dagen, men fokuset på barns medverknad må setjast på dagsorden. Her har dei eit forbetringspotensiale som dei ved små grep kan bli flinkare på. (Dette kjem fram ved intervju, observasjon og påstandskjema.) 3. Det er god kommunikasjon mellom barna og personalet (Rammeplanen s. 18) Diskuterer og finn løysingar ilag Personalet har tid til å høyre på kvart enkelt barn Personalmangel blir brukt som argument for å ikkje kunne innfri barnas medverknad. Dei praktiske gjeremåla «stjel» så mykje av personalets tid at dei ikkje alltid finn rom for å kunne diskutere og finne løysningar i lag med borna. Personalet kan med fordel vere meir løysingsorienterte sjølv om dei ikkje har den personaltettleiken som dei til tider ynskjer. «Si at vi har heile dagen», er eit kjent sitat i barnehagens verden, og det er opp til personalet å bruke tida slik som dei synes er mest verdifullt. (Dette kjem fram ved intervju, påstandsskjema og observasjon) 4. Foreldra er trygge på at barna deira vert sedde og respektert og får delta i eit fellesskap (Rammeplanen s. 20) Her er ingen utfordringar fordi barnehagen oppfyller alle teikn på god praksis i glansbiletet sitt. 5. Barnehagen er ein lærande organisasjon Det er sett av tid til drøfting og felles refleksjon over praksis Personalet gjev utrykk for at dei ikkje har nok tid til faglig drøfting i personalgruppa. Dei bruker mykje av tida på avdelingsmøter/personalmøter til diskusjonar rundt barna og praktisk arbeid. Sitat intervju: «Får vi nokon gang nok tid til det?» «Det er mange som er opptatt av det praktiske og ikkje det faglege». «Faglege drøftingar må vi ha meir av» seier personalet. (Dette kjem fram ved intervju, påstandskjema og ståstadsanalyse) Leiarane gjev tilsette støtte og rettleiing Vi opplever at det ikkje er samsvar mellom det personale seier på intervju, og det dei har kryssa av i ståstadsanalysen

14 Under punktet «alle får fagleg støtte og veiledning» har fleirtalet av personalet fylt ut gul, noko som viser at praksisen på dette punktet må betrast. I intervjuet seier dei at leiinga gjev god støtte og rettleiing. Her må personalet i lag med leiinga avklare kva dei legg i omgrepa støtte og rettleiing. (Dette kjem fram ved intervju og ståstadsanalyse) Vurderingar fører til endring eller stadfesting av praksis Dei tilsette seier at dei ikkje er gode nok på vurderingar av aktivitetar. Det blir mykje spontane vurderingar og når dei har gjort ei vurdering som har ført til endring, så skjer det nokre gangar at endringa likevel sklir ut. Dette går mykje på praktiske gjeremål og ikkje på eigen praksis. Ståstadsanalysen viser at personalet har delte meiningar om kor mykje dei drøfter eigen praksis. (Dette kjem fram ved intervju, ståstadsanalysen og observasjon.) Dei tilsette får nytta kompetansen sin Barnehagens sin ståstadsanalyse viser at ikkje alle tilsette synes at kompetansen er kjent og kjem til nytte i arbeidet i barnehagen. I intervju gjev personalet utrykk for at dei får nytta kompetansen sin i arbeidet. Også her er det nødvendig med ein avklaring. (Dette kjem fram ved intervju og ståstadsanalysen.) 8. Idear til vidare arbeid Utviklingsområde Den pedagogiske verksemda er planlagt slik at det er tid og rom for barna til å medverke. (Rammeplanen side 18) Idear De må finne betre løysingar på det praktiske arbeidet. Ha barna i fokus og ta dei gjerne meir med i det praktiske arbeidet. Barna kan! Sett av tid til faglege diskusjonar. Ta aktivt i bruk temaheftet om barns medverknad. Tenk enkelt! Besøk gjerne andre barnehagar som er flinke på området. Opne opp for å utvide barnehagens eigne rammer for å gje meir plass til barns medverknad

15 Barnehagen er ein lærande organisasjon. Avklare med leiinga kva de vil ha rettleiing på, og kva de legg i dei ulike omgrepa. (Rettleiing og støtte) Rydd tid til refleksjon og drøfting av eigen praksis. Ta opp igjen bruken av praksisforteljingar. Det er god kommunikasjon mellom barna og personalet. (Rammeplanen side 18) Husk at det ikkje nødvendigvis alltid er samanheng mellom antal tilsette og muligheitene til å kunne la barna medverke. 9. Vidare arbeid Innan ein månad etter vurderinga må vurderarane få melding om eventuelle feil i rapporten. Etter dette vert rapporten offentleggjort på barnehageeigar og HAFS sine heimesider. Seinast ein månad etter vurderinga skal barnehagen ha eit oppfølgingsmøte der både eigar og region er med. På dette møtet skal utfordringane og moglege tiltak drøftast. Gjennom tilstandsrapporten skal barnehagar rapportere korleis dei har arbeidd med utfordringane og kva tiltak som er sett i verk. Tiltaka skal innarbeidast i handlings- og utviklingsplanane til barnehagane. I tillegg til vurderingsrapporten er det utarbeidd ein vedleggsrapport som ikkje er offentleg, men som er overlevert styrar. I rapporten står oppsummeringar av påstandsskjema, observasjonar og intervju/samtalar. Stad og dato: Høyanger, 30. april 2015 Marie Hendrix Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Anny-Mari Holm Solheim Vurderingsnettverket Skuleregion HAFS Anne-Tove Sande Hospitant

16 Vedlegg: Spørsmål foreldremøte Intervju personale Intervju barn Påstandskjema personale Intervju styrar Observasjonsskjema Deltakarar i vurderinga Interne: Tilsette - barn foreldre ved Hjetland barnehage. Eksterne: Marie Hendrix, Anny Mari Holm Solheim og Anne Tove Sande. Grunngjeving for val av informantar Tidsbruk Regionen v/prosjektkoordinator har ansvaret for kontakt og planlegging saman med styrar fram til tildeling av vurderarar. Vidare skal regionen ha kontakt og delta på møte for oppfølging. Vurderarane skal nytte ei veke til vurderinga, ein dag til føremøte og fire dagar på skulen/i barnehagen. På små skular eller barnehagar kan det verte brukt mindre tid, men avhengig av temavalet.. Vurderarane skriv ferdig og presenterer rapporten den siste dagen. Før og undervegs førebur vurderarane intervju, samtalar og observasjonar, arbeider med informasjonen og lagar oppsummeringar. Tidsplan for heile prosessen: Tid Tiltak Veke Planleggingsmøte med eigar og region 7 Veke 10 Veke 9 Veke 11 Veke 11 Veke 13 Veke 17 Veke 18 Gjennomføring av ståstadsanalyse, organisasjonsanalyse. Prosess for val av tema. Uttale frå rådsorgan og eigar. Tildeling av vurderarar Barnehagen sender over relevante planar og dokument. Føremøte mellom barnehage og vurderarar Føremål: Drøfte glansbiletet med kriterium og teikn på god praksis. Avklare ansvarsoppgåver og tidsplan Barnehagen godkjenner glansbilete Barnehagen får eventuelle påstandsskjema/spørjeskjema for utfylling Vurderingsveka (sjå eigen tidsplan) Foreldremøte Observasjonar Intervju med born, tilsette og styrar Ansvar Region v/prosjektkoordinator og styrar Styrar Region v/prosjektkoordinator Styrar Vurderarane Styrar Vurderarane Styrar

17 Torsdag: Framlegging av førebels rapport til styrar. Presentasjon av førebels rapport for personalet, barnehageeigar og representantar for foreldre. Tidsplan for vurderingsveka: Kl: 0900 Måndag: Intervju personal Observasjon Intervju personal Intervju personal Intervju barn 3 ulike grupper. Observasjon Intervju barn 2 grupper. Observasjon Vurderarane møter i bhg. Kl: Kl: Onsdag: Kl: Torsdag: Observasjon Observasjon på avdelingane Intervju personal Intervju med styrar Legger fram rapport for styrar. Framleg g av rapport for alle tilsette m.m Observasjon Tysdag: 1300 Foreldremøte Metodar Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metodar. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle og gruppesamtalar, møte og observasjonar. I denne vurderinga er følgjande verktøy og metodar nytta: Ståstadsanalyse Verktøyet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er eit prosess- og refleksjonsverktøy som skal sette i gang utvikling og forbetring på den einskilde barnehagen. Analysen vert nytta for å velje ut tema for vurderinga. Dokumentanalyse Barnehagen sender vurderarane diverse relevante dokument, til dømes årsplan, halvtårsplan, generell informasjon og vekeplanar

18 Kriterium og teikn på god praksis I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut eit spørjeskjema om. Dette vart fylt ut av., og returnert til vurderarane for oppsummering. Spørjeskjema I forkant av vurderingsveka sende vurderarane ut påstandsskjema til partane i vurderinga. Desse vart fylt ut av tilsette, og returnert til vurderarane for oppsummering. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for samtalar med dei tilsette og borna. Vurderarane laga også.. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå..mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga kom vurderarane fram til kva dei meiner er barnehagen sine sterke sider og barnehagen sine utviklingsområde innafor det valde temaet. Og vurderarane kjem med idear til vidare arbeid. Samtaleguidar og skjema Samtaleguide for borna Samtaleguide for foreldra Samtaleguide for personalet Samtaleguide for styrar Observasjonsskjema Påstandsskjema