Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Tema Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Vurderingsveke november

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern skulevurdering; med start våren I dette samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå forskrift 2-1- knytt til Opplæringsglova 14-1, fjerde ledd: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I Opplæringsslova 13-10,2.ledd heiter det også: Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i lova og forskriftene blir oppfylte. Det vart i 2007 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i FØS at det skulle etablerast eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyta saman god praksis i regionen. Vedkjenna oss at skulen både treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Nytta ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikla vurderingskompetanse. Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg si eiga verksemd. Kven er? 14 personar i regionen er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 31 grunnskulane i regionen innan 3 år, dvs. om lag 10 skular for kvart skuleår. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Denne første gongen (våren - 08) vil til saman 5 skular verta vurderte. Det vert ein ny vurderingsrunde hausten 2008 og då med 5 nye skular. Om prosessen Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Hausten 2009 vil vurderinga verta gjennomført i veke 46. Rapporten Vurderarane skriv rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekkjer både fram verksemda sine sterke sider innanfor vurderingsområdet, og kva utfordringar skulen har framover. Den gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. 2

3 Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med innan det fokusområdet som er vurdert. Det er eit ynskje at dei reiskapar og metodar som har vore nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen si web-side om lag ein månad etter at den er lagt fram for skulen og skuleeigar. 2 FAKTA OM SKULEN Øygarden ungdomsskule ligg nord på Sotra i Øygarden kommune. Skulen ungdomsskule med 194 elevar og avdeling for vaksenopplæring med 23 deltakarar. Vaksenopplæringa er flytta frå Semshaugbygget på Tjeldstø til ØUS og gir undervisningstilbod både på dag- og kveldstid. I skulen er det pr. 1. august tilsette i 30,26 årsverk. Elevane på 9. og 10. trinn har fått berbare pc-ar. Alle elevane har fått nye lærebøker i alle fag. Skuleåret 2009/2010 er det 9 klassar. Elevane kjem frå heile Øygarden kommune. Skulen er leia av rektor Stein Risløw, som er den øvste ansvarlege på skulen. Teamleiarar er Alfred Instefjord, Mette Linda Flåten og Aud Helen Solsvik. Øygarden ungdomsskule vart bygd i 1997 og hadde 10-års jubileum i I 1998 vart skulen tildelt skulebyggprisen, ein årleg pris for beste skuleanlegg. ØUS er sjølvstendig eining og ligg på Rong ved senterområdet og nær andre kommunale bygg som Omsorgssenteret og Helse- og tenestesenteret. Vaksenopplæringa høyrer inn under eininga og er lokalisert på Øygarden ungdomsskule. Øygarden ungdomsskule sin visjon: På Øygarden ungdomsskule gjer me kvarande gode! Saman skapar me ein kvardag med fagleg utvikling, engasjement, kreativitet og respekt. Med det som utgangspunkt har skulen utarbeidd forventningsdokument for lærarar, elevar og føresette. Her går det m.a. fram at lærarane : ynskjer eit tett og godt samarbeid med elevar og føresette vil verke for å drive god og tilpassa opplæring for alle elevane har elevane i fokus og legg vekt på tryggleik og trivnad for dei har respekt for elevar og føresette vil fremje engasjement, kreativitet og fagleg utvikling hos elevane 3

4 3 VURDERINGSTEMA Øygarden ungdomsskule har bede om vurdering på følgjande tema: Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Øygarden ungdomsskule har vurderingspraksis som eit av sine satsingsområde. Temaet er avgrensa til skulen sitt systemet og praksis for undervegs- og framovervurdering i faga mattematikk, norsk og engelsk. I hovudsak med grunnlag i 2-3 i Opplæringslova (Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa) og Kap. 3. Forskrift til opplæringslova - Vurdering i grunnskulen, har vi i lag med skulen utarbeida kriterium og eit sett kjenneteikn om dette temaet, dvs. eit Glansbilete. I generell del i Kunnskapsløftet er også vurdering trekt frem fleire gonger som ein del av utviklinga av det heile menneske. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriteria er henta frå lov, regelverk, rettleiingar, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når ane gjennomfører ei vurdering, vert kriteria og teikn på god praksis jamført med den informasjon som er samla inn om temaet; gjennom intervju, observasjon o.a. på skulen. Kriteria speglar ønskja om å finna ut om kvar skulen står i dag med omsyn til vurderingstemaet. Kriterium i denne rapporten er utforma av ane, og godkjende av skulen. 4

5 GLANSBILETE Øygarden ungdomsskule KRITERIUM Skulen er ein lærande organisasjon, og skulen har felles system og rutinar for vurdering. KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS Leiinga legg tilrette for at dei tilsette kan arbeide med å vidareutvikle vurderingspraksisen på skulen. Skulen har eit felles system for dokumentasjon av undervegsvurderinga til eleven. Det er utarbeidd tydelege læringsmål i basisfaga på alle trinn. Kjenneteikn for lav - middels og høg kompetanse er utarbeidd i basisfaga. Faglærarane har ei felles forståing av kva tal- karakterane står for. Skulen har ein felles mal for fagleg tilbakemelding til bruk på kontaktmøta med føresette. Skulen har ein plan og felles mal for elevsamtaler på alle trinn. Elevane får god tilbakemelding og rettleiing Elevane deltar i vurderinga av sitt eige arbeid. Dei føresette er godt informerte om eleven si læring Elevane kjenner kompetanse- og læringsmål i basisfaga. Det vert gjennomført elevsamtaler. I elevsamtalene får elevane tilbakemelding på korleis dei står i forhold til kompetanse- og læringsmåla. Elevane får vite kva dei må gjera for å bli betre i basisfaga. Elevane får kontinuerleg undervegsvurdering på arbeidet dei gjer. Elevane deltek i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og fagleg utvikling. Elevane er kjende med kjenneteikna for lav- middels og høg kompetanse. Elevane er kjende med kva dei ulike talkarakterane står for. Elevane får øving i bruk av ulike former for eigenvurdering. Det er to planlagde og strukturerte utviklingssamtaler mellom skule og foreldra i løpet av skuleåret. Dei føresette får vite korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i norsk, matematikk og engelsk Dei føresette er kjende med eleven si eigenvurdering Dei føresette får jamlege perioderapportar med tilbakemelding på eleven si utvikling. 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Dei interne deltakarane i vurderinga var alle elevane og lærarane, administrasjonen og foreldre. Eksterne ar er Karin Haugen og Britt Eide Knudsen. 5

6 6 TIDSBRUK Det er avsett 5 arbeidsdagar til å vurdera ein skule. Med i dette er også ein startdag der ane møter skulen for fyrste gong - for avklaringar og planlegging. Møtet vert kalla Førehandsmøtet. Under sjølve vurderinga, er ane på skulen i inntil 4 dagar. Skulen får rapporten siste dagen. I forkant og undervegs førebur ane informasjon, metodar, verktøy og driv vurdering av informasjon og har oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga. Tidsplan, Øygarden ungdomsskule hausten 2009 TID TILTAK ANSVAR Veke Frist for å melda inn vurderingstema Skulen Møte koordinator rektorar Koordinator Veke 37 - Nettverksmøte 07.09: arbeidsdeling og vurderingskriteria,.. - Gjera avtale om førehandsmøte med rektor og personale Vurderarane Veke Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. - Laga framlegg til kriterium / glansbilete og endeleg tidsplan Vurderarane møter personalet/rektor ved skulen ( = førehandsmøte). - Gjera event. ytterlegare avklaringar i tema - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar Vurderarane Innan Veke 40 Dato: Veke 42, seinast Veke 44 Veke 46 Dato: nov Før Veke 48 - Presentera framlegg til kriteria og teikn på god praksis; dvs. glansbiletet - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om kriteria - Informasjonsbrev til foreldra - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka - Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurd.arbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. Framlegg til endringar og/eller tillegg. - Event. utsending av påstandsskjema og avtale om tid for retur - Førebuingar: endeleg val av metodar, dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar og timeplan for vurd.veka. - Oppsummering av event. Påstandsskjema - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av foreldremøte. - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag. - Presentasjon torsdag kl.. Frist for skulen: innspel om faktiske feil + skulen sin frist for evaluering Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet Erfaringsdeling og sosialt lag i nettverket : 26.november Event. Erfaringsdeling i kommunale rektormøte : desember Vurderarane/ rektor Vurderarane/ rektor Vurderarane og admin. ved skulen Alle Skulen Vurderarar, skule og kommune Koordinator / skulefagl.ans.leg 6

7 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sendte ane diverse relevante dokument: Verksemdsplan, elevundersøkinga, organisasjonsanalysen og resultat etter ståstadsanalysen. Vidare også årsplanar, periodeplanar (lekseplanar med læringsmål), Perioderapportar, timeplanar, arbeidsplanar, plan for elevsamtale, foreldresamtale og kriterium for betre vurderingspraksis. Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde, med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og lovverket, kriterium for elevvurdering. Vurderarane gjennomførte eit førehandsmøte med skulen i veke 43 der lærarane fekk kome med innspel til forslag til Glansbilete. Ut frå Glansbiletet vart det utarbeid samtaleguidar, påstandsskjema, observasjonsskjema og oppgåver til gruppearbeidet til foreldremøte. Påstandsskjema/samtaleguidar Elevar, lærarar og føresette har fylt ut påstandskjema. Vi har i vurderingsveka hatt samtalar med tilfeldig utvalte elevar på alle trinn med utgangspunkt i ein samtaleguide. Vi har og hatt samtalar med lærarane på kvart team. Til foreldremøte blei det utarbeidd gruppeoppgåver. På foreldremøte møtte det 31 føresette. Rektor og tillitsvalt har vi hatt individuelle samtalar med. Observasjon I løpet av veka har vi vore og observert på alle trinn, to klassar i norsk, to i matematikk og to i engelsk. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå tilsette, elevar og føresette mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt konklusjonar. 7

8 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET Skulen er ein lærande organisasjon, og har felles system og rutinar for vurdering Skulen har et godt system med planar. Det er ein raud tråd frå Organisasjonsanalysen, Ståstadsanalysen, Elevundersøkinga, og evaluering av disse. Det er utarbeidd handlingsplan for 2009/2010 for Betre vurderingspraksis. Hovudmålet er: Utviklingskultur som har læring som mål. Det er og utarbeidd kriterium for betre vurderingspraksis og momentliste og mal for elevsamtalen og foreldresamtalen. Vi har fått tilbakemelding på at leiinga legg tilrette for at dei tilsette kan arbeide med å vidareutvikle vurderingspraksisen. Skulen har eit felles system for dokumentasjon av undervegsvurderinga til eleven. Det er utarbeidd tydelege læringsmål i basisfaga på alle trinn, men det er ikkje konsekvent rett bruk av omgrepa kompetansemål og læringsmål. Kjenneteikn for lav - middels og høg kompetanse er utarbeidd i norsk og matematikk, og er under utarbeiding i engelsk. Skulen har ein mal for fagleg tilbakemelding til bruk på kontaktmøta med føresette, men ikkje ein felles mal for alle tre trinna. Det er under utprøving ein ny mal 10. trinn. Det er ein plan og felles mal for elevsamtaler på alle trinn. Når vi samanliknar Ståstadsanalysen frå desember 2008 og Elevvurderinga frå april 2009, til Påstandsskjema frå oktober 2009 ser vi ei positiv utvikling i forhold til at elevane er betre kjende med kompetansemål og kva som skal til for å nå dei. Sjå Forskrift til opplæringslova 3-1 og 3-3. Elevane får god tilbakemelding og rettleiing Det vert gjennomført elevsamtaler to gonger i året. I elevsamtalene får elevane tilbakemelding på korleis dei står i forhold til mål, men det er ikkje konsekvent rett bruk av omgrepa kompetanse- og læringsmål. Dokumentasjon viser at elevane får vite både munnleg og skriftleg kva dei må gjera for å bli betre i basisfaga. Vi har sett at elevane får kontinuerleg undervegsvurdering på arbeidet dei gjer i undervisninga. Sjå Forskrift til opplæringslova 3-2. Elevane deltar i vurderinga av sitt eige arbeid I førebuing til elevsamtalen får alle elevane eit skjema der dei skal vurdere sin eigen kompetanse i faga. Elevane utrykkjer gjennom påstandskjema at dei deltek i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og fagleg utvikling. Dette har vi og sett under observasjon i undervisninga. Elevane er kjende med kjenneteikna for lav- middels og høg kompetanse, men gjennom dokumentasjon frå elevar og pedagogisk personale ser vi at det er ulikt på trinna. Skulen har satt i gang eit system for å auke elevane si vurdering av eiga måloppnåing i basisfaga. Sjå Forskrift til opplæringslova Dei føresette er godt informerte om eleven si læring Det er to planlagde og strukturerte utviklingssamtaler mellom skule og foreldra kvart skuleår. Vi ser at det er lagt ned eit stort arbeidd i Perioderapportane. Dette dokumentet er høgt verdsett av elevar, foreldre og lærarar. Dei føresette opplever at dei får vite korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i norsk, matematikk og engelsk, men ga uttrykk for at dei i mindre grad er kjende med elevane si eigenvurdering. Sjå Forskrift til opplæringslova

9 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET Elevar og foreldre opplever at vurderingspraksis varierar frå lærar til lærar. Dokumentasjon viser også at det ikkje er felles forståing og konsekvent bruk i personalet når det gjeld sentrale omgrep som kompetanse- og læringsmål. Både elevar, lærarar og føresette har gitt uttrykk for dette. Vi har også sett dette på enkelte periodeplanar. Vi har fått informasjon frå Påstandsskjema og samtaler med lærarar at det ikkje er god nok felles forståing av kva tal- karakterane står for. Gjennom lesing av et tilfeldig utval Perioderapportar ser vi at desse varierer i kor konkrete og individuelle dei er i tilbakemelding av oppnådd kompetanse og framovervurdering. Vi får tilbakemelding på påstandsskjema både frå elevar, lærarane og føresette at det er stor skilnad på at elevane får øving i bruk av ulike former for eigenvurdering. Men vi har sett god variasjon i praksis. Dei føresette etterspør felles praksis for lekseoppfølging og tydelegare rettleiing på kva som må til for å nå måla i basisfaga. Hovudpunkt for utvikling på Øygarden ungdomsskule 1. Få felles forståing for omgrepa kompetansemål og læringsmål. Ta i bruk kjenneteikn på måloppnåing i tilbakemelding til elevane. Bruk for eksempel Blooms kognitive taksonomi. 2. Leiinga og pedagogisk personale bør vurdere om utviklingsarbeidet skal konsentrere seg om halvtårsrapportane med tydeleg og konkret tilbakemelding som verkar læringsfremjande. Det vil seie: Tilbakemelding på måloppnåing i forhold til kompetansemål Rettleiing på korleis eleven kan betre kompetansen Korleis skulen kan vidareutvikle tilrettelegging av tilpassa opplæring. Sjå Forskrift til opplæringslova 3-11 og Ta i bruk It s learning som vurderingsverktøy. Konklusjon: Vi ser at Øygarden ungdomsskule har eit svært godt planmessig system for vurderingspraksis, men dette er ikkje implementert i heile personalet. Ved samarbeid og kontinuerleg refleksjon kan felles vurderingspraksis ved skulen bli tydlegare både for elevar og føresette. Formålet med elevvurderinga er at det skal fremje eleven si læring og utvikling. Den skal gje informasjon om eleven sitt nivå, verke motiverande og gje skulen eit betre grunnlag for tilpassa opplæring. Forsking viser at elevar som får tilbakemeldingar, råd om korleis dei kan bli betre og er involverte i sitt eige læringsarbeid, lærer betre. Ein annan effekt av denne tydeleggjæringa vil være at læringstrykket aukar, noko som kan føre til at elevar lærer meir. 9

10 Tilrådd litteratur: Høines, Jan Henrik (2009): Elevvurdering i Kunnskapsløftet Vormedal Forlag, Haugesund. ISBN: Dysthe, Olga (2001): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag, Oslo Saabye, Malin (2008): Vurdering i grunnskolen. Informasjon til elevar, foresatte og lærere. Pedlex Norsk Skoleinformasjon, Oslo. Hoff, Trude (2007): Lokalt læreplanarbeid. Pedlex Norsk Skoleinformasjon, Oslo 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Øygarden ungdomsskule Britt Eide Knudsen FØS vurderingsnettverk Karin Haugen FØS vurderingsnettverk Vedlegg: 8 10

11 Vedlegg 1 Påstandsskjema trinn på Øygarden ungdomsskule Tema: Elevvurdering Skulen din skal ha besøk. På førehand vil vi gjerne vite litt om korleis du arbeider med lesing på skulen og heime. Vi ynskjer at du kryssar av på dette skjemaet. 1 = Dette passar heilt slik det er 2 = Dette passar nokså bra 3 = Dette passar ikkje 0 = Ikkje svart Eg er elev på X. trinn Set kryss for det som høver best Eg får god tilbakemelding og rettleiing 1 Eg kjenner kompetanse- og læringsmål i norsk 2 Eg kjenner kompetanse- og læringsmål i matematikk 3 Eg kjenner kompetanse- og læringsmål i engelsk 4 Det vert gjennomført elevsamtaler I elevsamtalene får eg tilbakemelding på korleis eg står i forhold til kompetanse- og læringsmåla 5 6 Eg får vite kva eg må gjera for å bli betre i norsk 7 Eg får vite kva eg må gjera for å bli betre i matematikk 8 Eg får vite kva eg må gjera for å bli betre i engelsk 9 10 Eg får jamleg munnleg og skriftleg undervegsvurdering frå lærar på arbeidet mitt Eg deltek i vurderinga av eige arbeid Eg deltek i vurdering av eige arbeid, eige kompetanse og fagleg utvikling Eg er kjend med kjenneteikna for lav- middels og høg kompetanse Eg er kjend med kva dei ulike talkarakterane står for 13 Eg får øving i bruk av ulike former for eigenvurdering Dei føresette er godt informert om læringa mi Foreldra mine og eg har to samtaler pr år med kontaktlærar om utviklinga mi i forhold til kompetansemåla i norsk, matematikk og engelsk Foreldra mine er kjende med eigenvurderinga mi 16 Foreldra mine får jamlege perioderapportar med tilbakemelding på utviklinga mi Øygarden ungdomsskule Helsing frå Karin og Britt 11

12 Vedlegg 2 PÅSTANDSSKJEMA, føresette Tema: Elevvurdering Øygarden ungdomsskule skal ha skulevurdering. På førehand vil vi informasjon frå føresette om elevvurdering. Vi ynskjer at du kryssar av på dette skjemaet. 1 = Dette passar heilt slik det er 2 = Dette passar nokså bra 3 = Dette passar ikkje 0 = Ikkje svart Vi/eg har elev på X. trinn Set kryss for det som høver best Eleven får god tilbakemelding og rettleiing 1 Eleven kjenner kompetanse- og læringsmål i norsk 2 Eleven kjenner kompetanse- og læringsmål i matematikk 3 Eleven kjenner kompetanse- og læringsmål i engelsk 4 Det vert gjennomført elevsamtaler I elevsamtalene får eleven tilbakemelding på korleis han/ho står i 5 forhold til kompetanse- og læringsmåla Eleven får vite kva han/ho må gjera for å bli betre i norsk, 6 matematikk og engelsk. Eleven får jamleg munnleg og skriftleg undervegsvurdering frå 7 lærar på arbeidet sitt Eleven deltek i vurderinga av eige arbeid Eleven deltek i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og 8 fagleg utvikling Eleven er kjende med kjenneteikna for lav- middels og høg kompetanse 9 10 Eleven er kjende med kva dei ulike talkarakterane står for 11 Eleven får øving i bruk av ulike former for eigenvurdering Dei føresette er godt informert om eleven si læring Vi har to samtaler pr år med kontaktlærar om utviklinga til son/dotter vår I dette møtet får vi vite korleis han/ho står i forhold til kompetansemåla i norsk, matematikk og engelsk 14 Vi kjenner til eleven si eigenvurdering 15 Vi får jamlege perioderapportar med tilbakemelding hans/hennar utvikling Øygarden ungdomsskule Britt Eide Knudsen (s) Karin Haugen (s) 12

13 Vedlegg 3 PÅSTANDSSKJEMA, pedagogisk personalet 1 = Dette passar heilt slik det er 2 = Dette passar nokså bra 3 = Dette passar ikkje 0 = Ikkje svart Tema: Elevvurdering Lærarar på 8., 9. og 10. trinn PÅSTAND Skulen er ein lærande organisasjon, og skulen har felles system og rutinar for vurdering. 1. Leiinga legg tilrette for at dei tilsette kan arbeide med å vidareutvikle vurderingspraksisen på skulen. 2. Skulen har eit felles system for dokumentasjon av undervegsvurderinga til eleven 3. Det er utarbeidd tydelege læringsmål i basisfaga på alle trinn. 4. Kjenneteikn for lav - middels og høg kompetanse er utarbeidd i basisfaga 5. Faglærarane har ei felles forståing av kva tal- karakterane står for 6. Skulen har ein felles mal for fagleg tilbakemelding til bruk på kontaktmøta med føresette. 7. Skulen har ein plan og felles mal for elevsamtaler på alle trinn Elevane får god tilbakemelding og rettleiing 8. Elevane kjenner kompetanse- og læringsmål i basisfaga 9. Det vert gjennomført elevsamtaler 10. I elevsamtalene får elevane tilbakemelding på korleis dei står i forhold til kompetanse- og læringsmåla 11. Elevane får vite kva dei må gjera for å bli betre i basisfaga 12. Elevane får kontinuerleg undervegsvurdering på arbeidet dei gjer Elevane deltar i vurderinga av sitt eige arbeid 13. Elevane deltek i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og fagleg utvikling. 14. Elevane er kjende med kjenneteikna for lav- middels og høg kompetanse 15. Elevane er kjende med kva dei ulike talkarakterane står for 16. Elevane får øving i bruk av ulike former for eigenvurdering Dei føresette er godt informerte om eleven si læring 17. Det er to planlagde og strukturerte utviklingssamtaler mellom skule og foreldra i løpet av skuleåret. 18. Dei føresette får vite korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i norsk, matematikk og engelsk 19. Dei føresette er kjende med eleven si eigenvurdering 20. Dei føresette får jamleg perioderapportar med tilbakemelding på eleven si utvikling. Øygarden ungdomsskule Britt Eide Knudsen (s) Karin Haugen (s) 13

14 Vedlegg 4 Til foreldra ved Øygarden ungdomsskule Oktober 2009 SKULEN DIN SKAL HA EKSTERN VURDERING I NOVEMBERL! Lærarar, foreldre, elevar og styremakter er alle opptekne av kvaliteten i skulen. Alle skular har ynskje om å utvikla seg og å gjera tilbodet til elevar og føresette best mogleg. Difor har dei i mange år vurdert arbeidet sitt, eller delar av det, for at kvaliteten stadig skal verta betre. Skuleeigarane i (SFØ) har no etablert eit eige vurderingsnettverk som skal hjelpa skulane i dette arbeidet. Nettverket er sett saman av 14 pedagogar frå kommunane våre. Desse skal i åra som kjem reise rundt for å hjelpa skulane i vurderingsarbeidet, og for å sjå skulen gjennom nye briller. Vurderarane på din skule vil alltid koma frå ein av dei to nabokommunane. I november får skulen besøk av to frå dette nettverket. Vi skal vera på skulen i veke 46; frå måndag 9. november til torsdag 12.november. Vi skal hjelpa skulen å vurdera kvaliteten på skulen sitt arbeid innanfor emnet: Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matte. I samband med dette, vil vi ha eit foreldremøte måndag 9.november kl De vil få eiga innkalling til dette møtet. Vi ser fram til dette arbeidet og vonar det verkeleg kan vera til nytte i skulen sitt læringsarbeid. Resultatet av vurderinga vert m.a. lagt fram i ein rapport, som vil vera tilgjengeleg for alle. Vi ser fram til eit spennande møte og godt samarbeid. Helsing Vurderingsnettverket i Britt Eide Knudsen (s) Karin Haugen (s) 14

15 Vedlegg 5 Til foreldra ved Øygarden ungdomsskule November 2009 I samband med ekstern skulevurdering ynskjer vi alle føresette VELKOMNE TIL FORELDREMØTE Dato: Tid: Stad: Musikkrommet Vi legg opp til gruppearbeid rundt temaet: Vurderingspraksis - med fokus på norsk, engelsk og matte Vi ser fram til eit spennande møte og godt samarbeid. Helsing Vurderingsnettverket i Britt Eide Knudsen (s) Karin Haugen (s) hospitant 15

16 Vedlegg 6 Oppsummering ARBEIDSMØTE MED FORELDRE den Øygarden ungdomsskole Tema: Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matte Problemstilling 1 Vurder Øygarden ungdomsskule med omsyn til vurderingspraksis - med fokus på norsk, engelsk og matte. Kva er skulen god til? Problemstilling 2 Vurder Øygarden ungdomsskule med omsyn til vurderingspraksis - med fokus på norsk, engelsk og matte. Kva fungerer mindre godt? Problemstilling 3 Vurder Øygarden ungdomsskule med omsyn til vurderingspraksis - med fokus på norsk, engelsk og matte. Kva kan skulen utfordrast til å gjere betre? Øygarden ungdomsskule Britt Eide Knudsen (s) Karin Haugen (s) 16

17 Vedlegg 7 Samtale med lærarar, ATV og administrasjon 1. Har personalet hatt felles gjennomgang av vurderingsforskrifta av 1.august 2009? 2. Har personalet ei felles forståing av forskrifta? 3. Kva tiltak er sett i verk for å betre vurderingskompetansen i personalet? 4. Kva system har skulen for dokumentasjon av undervegsvurdering? 5. Korleis forklarer de den enkelte elev kva som må til for å nå kompetansemåla? 6. På kva måte får elevane tilbakemelding på korleis dei ligg i forhold til kompetansemåla? 7. Korleis fylgjer de opp resultata frå kartleggingsprøver og nasjonale prøver i det daglege arbeidet? 8. Korleis vert det lagt til rette for at elevane skal vurdere sitt eige arbeid og kompetanse? 9. Kva er innhaldet i elevsamtala? 17

18 Vedlegg 8 Samtale med elevar 1. Kjenner du kompetanse- og læringsmåla i matte, norsk og engelsk? 2. Veit du når du har lav, middels eller høg kompetanse i desse faga? 3. Har du elevsamtale med læraren 2 gonger i året? a. Får du då vite korleis du jobbar i matte, norsk og engelsk? b. Får du vite kva du må gjere for å bli betre i desse faga? 4. Korleis får du skriftleg tilbakemelding på arbeidet du gjer? 5. Korleis får du munnleg tilbakemelding på arbeidet du gjer? 6. Vurderer du deg sjølv i matte, norsk og engelsk? a. Korleis gjer du dette? 7. Korleis får foreldra dine vite korleis det går med deg på skulen? 18