VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE"

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT KOLLTVEIT SKULE 19. mars til 22. mars 2012 Tema: Leseopplæring Rektor: Berit Andersen Adresse: 5353 STRAUME E-post:

2 Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Eit framtidsretta vedtak i regionen! 2. Fakta om skulen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Vidare arbeid Vedlegg: 1. Deltakarar i vurderinga 2. Tidsplan 3. Metodar 4. Tomme malar som har vorte brukt i vurderinga 22.mars

3 1 - Eit framtidsretta vedtak i regionen Fjell, Sund og Øygarden Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, vart det sett i gang eit 3-årig nasjonalt prosjekt: Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid. Hordaland søkte, men kom ikkje med i prosjektet. Likevel var signala der, og kommunane vart oppmoda om å jobba med kvalitetsutvikling og vurdering. Skulesjefane/dei skulefagleg ansvarlege i kommunane i regionen Fjell, Sund og Øygarden vedtok difor i år 2008 å oppretta ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen består av tre kommunar. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Dette har i ettertid synt seg å vera eit svært så framtidsretta vedtak. Etter at Hardanger /Voss starta med ekstern vurdering i 2000 for å betra kvaliteten i skulen, har det kome fleire meldingar frå sentrale styresmakter som understrekar kor viktig det er å ha system som etterspør og sikrar kvalitet i opplæringa, mellom anna i Kvalitetsutvalet si delinnstilling av 14. juni 2002 Førsteklasses fra 1. klasse. Vidare kom St.meld. nr. 30. ( ) Kultur for læring, som var forløparen til ny læreplan, Kunnskapsløftet (2006). Føremålet er at vurderingsgruppa skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulen. Sikra kvalitetsutvikling Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få auge utanfrå Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderer si eiga verksemd Kven er vurderar? 15 personar i Fjell, Sund og Øygarden er medlemmer i vurderingsgruppa. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera grunnskulane i regionen i løpet av 3 år, dvs skular pr år. To frå gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. 22.mars

4 Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skulefagleg ansvarleg i kommunen. Vurderarane nyttar verktøy utvikla av Utdanningsdirektoratet, Ståstedsanalysen og Organisasonsanalysen. Vurderingsparet førebur sjølve vurderinga gjennom eit fyrste møte med skulen, utarbeiding av glansbilde, det vil sei kriterium på kvalitet og teikn på god praksis, metodeval og verktøy tilpassa det skulen ynskjer fokus på. Sjølve vurderinga vert gjennomført. Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elevar og lærarar, møte med foreldre og observasjon på skulen skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utviklingsområde skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men er eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med og utvikla til det betre på skulen Det har synt seg at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta i den eksterne vurderingsprosessen, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Skulevurdering 22.mars

5 2 - Fakta om skulen og val av vurderingstema Fakta om skulen: ligg i Fjell kommune på Sotra. Skulen er ein barneskule for klasse med elevar frå bygdene Kolltveit og Bildøy. I skuleåret 2011/12 har skulen 174 elevar. Det er 3 personar i administrasjonen, 15 lærarar og 6 assistentar. Skulen har som overordna mål: «skal vere ein god stad å vere og ein god stad å lære». Vurderingstema: Leseopplæring Lesing er både eit nasjonalt og kommunalt satsingsområde. Leseopplæringa er eit av fokusområda til skulen. Rektor fortel at skulen scorar litt under gjennomsnittet i kommunen når det gjeld nasjonal prøve i lesing. Dette til tross for at skulen har jobba med å betre lesedugleiken til elevane. Det siste skuleåret har ein innført SOL-programmet. Utdanningsdirektoratet omtaler emnet i Kunnskapsløftet under overskrifta Prinsipp for opplæringa, s og under fagplandelen s. 44. Her seier planen at lesing er ein av dei grunnleggjande dugleiker. Det blir lagt vekt på at lesing er ein viktig del av alle fag. 22.mars

6 3 Vurdering Vurderingsnettverk for skuleutvikling 22.mars

7 4 Glansbilete Vurderingsnettverk for skuleutvikling Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderingsgruppa gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsgruppa, og godkjende av skulen. Kriterium Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Elevane får ei systematisk og tilpassa leseopplæring Teikn på god praksis Skulen har ein plan for leseopplæringa på alle trinn Skulen kartlegg elevane sin lesedugleik og følgjer opp resultata frå kartleggingane Dei tilsette får kompetanseheving i høve til leseopplæringa Skulen har årlege leseprosjekt på alle trinn Læraren set av tid til lesing kvar dag Læraren har tydelege mål knytt til lesing og underviser i ulike lesemåtar. Læraren legg til rette for at elevane har tid og tilgang på å bruke variert og tilpassa lesemateriell Læraren kartlegg, observerer og følgjer opp elevane Elevane er motiverte og synest lesing er kjekt Elevane får høve til å vurdere eiga utvikling og måloppnåing i lesing Elevane kan nytte ulike lesemåtar. Elevane nyttar varierte og tilpassa tekstar og oppgåver Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik Foreldra er kjende med resultata av kartleggingsprøvar Foreldra veit korleis dei kan hjelpe elevane i leseopplæringa Leseopplæring er tema på klasseforeldremøta på alle trinn 22.mars

8 5 - Skulen sine sterke sider innan vurderingsområdet Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Skulen kartlegg elevane sin lesedugleik og følgjer opp resultata frå kartleggingane har gode rutinar for å kartleggje elevane på alle trinn. Dei brukar lesetestar frå Arbeid med ord, lesetestar frå nasjonalt læringssenter og nasjonale testar. Nytt frå hausten 2011 er soling som dei gjennomfører to gongar årleg på kvar elev. Resultata frå kartlegginga blir drøfta i kollegiet, og foreldra blir informert om resultata for sitt barn. For elevar i klasse har ein tiltak for dei svakaste elevane og elevar under bekymringsgrensa blir fanga opp og gitt ekstra hjelp. Dei tilsette får kompetanseheving i høve til leseopplæringa Lærarane på har god kompetanse i høve til leseopplæring. Dei har leselærar som støttar og driv forsterka læring på dei yngste trinna og dei har lærarar som er aktiv i lesenettverk i regi av Fjell kommune. Skulen har eit spesialpedagogisk team med god kompetanse på leseopplæring og heile kollegiet held i år på med å tileigne seg kompetanse på SOL-programmet. I tillegg har dei også ein lærar som held på med etterutdanning innan lesing. 22.mars

9 Skulen har årlege leseprosjekt på alle trinn har tradisjon for å delta i leseprosjekt av ulike slag, og alle klassane deltek kvart år. Dei har også erfaring i å laga eigne leseprosjekt med god deltaking av elevane. Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Lærarane legg til rette for at elevane har tid og tilgang på å bruke variert og tilpassa lesemateriell Lærarane har god praksis i å gje elevane tekstar med ulik vanskegrad. Skulen har eit godt utval av småbøker, og det vert for tida innreia eit grupperom der ein finn lesestoff som passar til elevar med spesifikke lesevanskar. I klasseromma fins det variert lesestoff, og mange av elevane gjev uttrykk for at dei får tid til stillelesing. Ulik leselekse i klassane tyder også på at lærarane er reflekterte rundt det å gje tilpassa leseopplæring. Elevane får ei systematisk og tilpassa leseopplæring Elevane er motiverte og synest lesing er kjekt I samtale med elevane kjem det i stor grad fram at elevane synest lesing er kjekt og at dei meistrar lesetekstane dei får. Ingen av elevane i samtalegruppa gjev uttrykk for at dei har for vanskelege leselekser. Dei eldste elevane seier at det er kjekt å lese når dei får velje lesestoff sjølv. Elevane fortel at dei får nytte skulebiblioteket ofte. I tillegg får dei låne bøker på bokbussen ca. ein gong i månaden. Elevane får høve til å vurdere eiga utvikling og måloppnåing i lesing Elevane kan fortelje at dei har soling på skulen, og at dei har erfart å bli solt. Dei gjev uttrykk for at dei får rask tilbakemelding frå lærar på korleis dei scorar på lesetesten. Elevane kan nytta ulike lesemåtar. I samtale med elevane og lærarar kjem det fram at dei har nytta ulike lesemåtar. Alle kan gje døme på bruk av tankekart, repetert lesing, nøkkelord og rettleia lesing. På mellomsteget har ein også nytta vøl-skjema, skumlesing og påstand/bevis. Nokre lærarar fortel at dei har brukt dokumentkamera ved høgtlesing av biletbøker. 22.mars

10 Elevane nyttar varierte og tilpassa tekstar og oppgåver Ved observasjon og samtale med elevane kjem det fram at dei får tilpassa arbeidsoppgåver og tekstar i leseutviklinga. Dette kan lærarane stadfesta. Klasseromma ber også preg av at det er god tilgang på lettlestbøker og anna lesestoff. I observasjon og samtale med lærarane ser vi at det vert nytta eigne bøker i leseforståing. Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med resultata av kartleggingsprøvar I møte med FAU kom det fram at resultata frå kartleggingsprøvar blir lagt fram for foreldra i utviklingssamtalen. Lærarane og elevane stadfestar også dette. Leseopplæring er tema på klasseforeldremøta på alle trinn Alle klassane har leseopplæring som tema på foreldremøta. I forbindelse med programmet SOL har ein vist film om korleis foreldra kan hjelpe til og støtte barnet med leselekser. Foreldra er positiv til at SOL- programmet er innført. Dei håper å bli haldt orientert i korleis ein jobbar for sjølv å kunne delta meir i leseutviklinga. 22.mars

11 6 - Skulen sine utviklingsområde innan vurderingsområdet Dei følgjande punkta ser vurderarane som område der skulen kan utvikle og forbetre praksisen sin. Skulen er ein lærande organisasjon med elevar som er gode lesarar Skulen har ein plan for leseopplæringa på alle trinn Skulen er i gang med å laga ein leseplan for alle trinn. Leseplanen har som hovudmål at alle elevar ved skal få høve til å utvikle funksjonell lesedugleik og leseglede i tråd med dei måla som er sett i læreplanen. Planen kan bli meir konkret og forpliktande. Inndeling av lesemål og læringsstrategiar på kvart trinn kan vera til god hjelp. Foreldra fortel at dei veit lite om kva som er forventa i lesenivå på kvart klassetrinn. Dei har ikkje kjennskap til at det fins ein leseplan. Foreldra ønskjer meir kunnskap om dette. Den ferdige planen kan publiserast til foreldra. På den måten kan dei få større innsikt i kva som er forventa i leseopplæringa på dei ulike trinna. Lærarane gir ei systematisk og tilpassa leseopplæring Læraren set av tid til lesing kvar dag For å utvikle lesekompetansen er det viktig at det er rom for lesing kvar dag. Jamn og systematisk lesing er grunnleggande for god leseutvikling. 22.mars

12 Utdanningsdirektoratet sin rapport, Gi rom for lesing veien videre, påpeikar nettopp dette; Bøker krever tid og en langsom rytme. I konkurranse med Internett, film og dataspill der tekstene er beregnet på rask gjennomlesing, taper ofte bøkene kampen om oppmerksomheten. Skolen må derfor legge til rette for at elever får tid til å lese. Lærarane fortel i samtalane at ikkje alle set av tid til lesing kvar dag, og at det kan vera ulike grunnar til dette. Elevane fortel at dei ikkje alltid har tid til lesing på skulen. Læraren har tydelege mål knytt til lesing og underviser i ulike lesemåtar Reflektert bruk av læringsmål i tilknyting til undervisninga er godt forankra i den generelle delen av læreplanen og på side 3 står det: Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Gjennom samtale og observasjon kjem det fram at tydelege mål knytt til lesing ikkje er synleggjort på vekeplanane og i klasseromma. Foreldre, elevar og lærarar kan vise til tydelege mål for dei ulike faga, men ikkje innafor sjølve leseopplæringa. Det blir nytta ulike lesemåtar og læringsstrategiar. Når elevane kjem til den andre leseopplæringa må ein likevel arbeida meir systematisk. Dette for å gjera elevane meir kompetente i møte med dei aukande krava innanfor det å tolke, forstå og hente ut informasjon av ulike tekstar. Dette stadfestar også LK06, side 10: Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Læraren kartlegg, observerer og følgjer opp elevane Lærarane på er flinke til å kartlegge, observere og følgje opp elevane si leseutvikling. Likevel kjem det til uttrykk at det er få tiltak ein kan setje i gang for dei lesesvake elevane på mellomsteget. Ressursane på dette området vert i stor grad nytta på dei yngste elevane. Nokre lærarar på mellomsteget ønskjer meir hjelp i form av konkrete tiltak frå spesialpedagogisk team. 22.mars

13 Foreldra er delaktige i leseopplæringa Foreldra er kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik Foreldra veit korleis dei kan hjelpe elevane i leseopplæringa I LK06 side 35 står det: Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Foreldra seier dei ikkje er godt nok kjende med læringsmåla knytt til lesedugleik. Måla kan synleggjerast på vekeplanen og i leseplanen som er under arbeid. Foreldra veit at praksis på skulen er at elevane skal lesa to gongar stille og ein gong høgt når det gjeld leseleksa. Likevel ønskjer foreldra at det skal stå fast på vekeplanen for å få større gjennomslag for dette i heimen. Det kjem også fram at foreldra ønskjer meir konkret informasjon om kva som er forventa av eleven og fleire gode tips til bruk i leseopplæring i heimen. 7 - Vidare arbeid 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Ågotnes 22. mars 2012 Trine-Lise Johannessen Martha Landro 22.mars

14 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Interne: - Et utval av elevar frå klasse - Lærarar - Spesialpedagogisk team - Rektor - FAU Eksterne: Trine-Lise Johannessen og Martha Landro Grunngjeving for val av informantar Temaet leseopplæring krev at vi snakkar med alle partar på skulen. Både elevar, tilsette og foreldregruppa er viktige informantar. 22.mars

15 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling TIDSPLAN VÅREN 2012 Veke 12: mars Fjell Vurderingstema: Leseopplæring Vurderingspar: Trine Lise Johannessen og Martha Landro TID TILTAK ANSVAR Skulen blir kontakta. Informasjon om Ståsteds- og organisasjonsanalyse Koordinator Frist for å melda inn vurderingstema. Skulen/rektor Nettverksmøte veke 4: Arbeidsdeling og informasjon Koordinator Møte koordinator rektorar + skriftleg materiell: Infomappe Koordinator Ståsteds- og organisasjonsanalysen sendes til vurderer. Rektor Gjera avtale om førehandsmøte med rektor og personale. Vurderarane Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Laga framlegg til kriterium / glansbilete og endeleg tidsplan Vurderarane møter rektor og personalet på skulen - Gjera event. ytterlegare avklaringar i tema - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar Vurderarane Innan Innan Innan Veke 11 - Øygarden Veke 12 - Fjell Innan Innan Innan Presentera framlegg til kriteria og teikn på god praksis; dvs. Glansbiletet - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om kriteria - Informasjonsbrev til foreldra - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka - Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurd.arbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. framlegg til endringar og/eller tillegg. Førebuingar: - val av metodar - Ståsteds- og organisasjonsanalyse - dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar - timeplan for vurd.veka. - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av foreldremøte. - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag. - Presentasjon torsdag kl... Hugs å informere skulesjefane! Frist for skulen: innspel om faktiske feil + skulen sin frist for evaluering Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet Rektor skal levere ein handlingsplan til Skuleeiger/skulesjef, og ber om eit møte for å informere om skulen sitt utviklingsarbeid Vurderarane og rektor Vurderarane og rektor Vurderarane og leiinga ved skulen Alle Skulen Vurderarar, skule og kommune Rektor/skuleleiing og skuleeigar/skulesjef 22.mars

16 Vedlegg 3 Metodar For å sikra god forankring og at alle røyster vert høyrde, hentar vurderarane inn data frå fleire andre kjelder (kjeldetriangulering). Informantane er det skulen som plukkar ut. Vurderarane møter nokre elevar frå kvart klassetrinn, FAU og tilsette på skulen. For å styrka kvaliteten på dei data me finn, nyttar me ulike metodar for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom eit breitt spekter av metodar tek vurderarane temperaturen på den pedagogiske praksisen til skulen, og på korleis skulen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. I prosessen på denne skulen er følgjande metodar nytta: Dokument- og resultatanalyse Skulen sendte vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, arbeidsplanar, resultat av elevundersøkinga. Kriterium og teikn på god praksis Vurderingsparet utarbeidde forslag til eit glansbilete med kriterium og teikn på god praksis. Dette med utgangspunkt i LK-06, Opplæringslova med forskrift og skulen sine planar. Framlegg til kriterium med teikn på god praksis vart drøfta på skulen. Skulen godkjende desse med små endringar. Samtaleguidar For å fanga lik tematikk, har vurderarar i forkant utarbeidd ulike guidar til hjelp for samtalar med høvesvis elevgrupper, foreldre og pedagogar. Møte med føresette Ein føresetnad for god skuleutvikling er god dialog mellom heim og skule. Føresette må få høve til å involvera og engasjera seg. I løpet av denne vurderinga har me hatt møte med klassekontaktane. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skulen skal ta tak i når konklusjonane i rapporten ligg føre. Ein god dialog med rektor dannar grunnlag for gjensidig forståing av skulen sin nosituasjon og for vidare arbeid. Observasjon Me observerte i alle klasserom, lesekurs og på biblioteket. 22.mars

17 Vedlegg 4 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Til føresette ved SKULEN DIN SKAL HA EKSTERN VURDERING I VÅREN 2012 Lærarar, foreldre, elevar og styremakter er alle opptekne av kvaliteten i skulen. Alle skular har ynskje om å utvikla seg og å gjera tilbodet til elevar og føresette best mogleg. Difor har dei i mange år vurdert arbeidet sitt, eller delar av det, for at kvaliteten stadig skal verta betre. Skuleeigarane i (SFØ) har no etablert eit eige vurderingsnettverk som skal hjelpa skulane i dette arbeidet. Nettverket er sett saman av 16 pedagogar frå kommunane våre. Desse skal i åra som kjem reise rundt for å hjelpa skulane i vurderingsarbeidet, og for å sjå skulen gjennom nye briller. Vurderarane på din skule vil alltid koma frå ein av dei to nabokommunane. I vår får skulen besøk av to (eller tre) frå dette nettverket. Me skal vera på skulen i Veke 12: Frå måndag til torsdag og skal hjelpa skulen å vurdera kvaliteten på skulen sitt arbeid innanfor emnet: Leseopplæring Me treng hjelp av foreldra i arbeidet vårt. Det blir foreldremøte for alle i FAU: Måndag Kl Me ser fram til dette arbeidet og vonar det verkeleg kan vera til nytte i skulen sitt læringsarbeid. Resultatet av vurderinga vert m.a. lagt fram i ein rapport, som vil vera tilgjengeleg for alle. Me ser fram til eit spennande møte og godt samarbeid. Helsing Vurderingsnettverket i Berit Andersen Landro Rektor Trine Lise Johannessen - Martha Vurderar 22.mars

18 Vedlegg 5 Intervjuguide for elevar 1. Likar du å lese? 2. Les du på skulen kvar dag? 3. Les du høgt på skulen kvar dag? 4. Kven du les du for på skulen? 5. Har du leselekse kvar dag? 6. Les du leksa høgt? 7. Kven les du leksa for? 8. Kva synest du om leseleksa? Ok, for lett, for vanskeleg? 9. Veit du kva eit læringsmål i lesing er? 10. Har du læringsmål i lesing kvar veke? 11. Får du vite av læraren din kva du må jobba med for å bli betre i lesing? 12. Snakkar de om lesing i elevsamtalen? 13. Har læraren lært deg om forskjellige måtar å lese på? Kan du gje eksempel. 14. Får du bøker eller leselekser på skulen som passer for deg? 15. Blir du lest for heime? 22.mars

19 Samtaleguide for foreldre 1. Har elevane leselekse kvar dag? 2. Korleis hjelper du barnet ditt med leseleksa? 3. Er det læringsmål i lesing på vekeplanen til elevane? 4. Er leseopplæringa tema på klasseforeldremøta? 5. Får de informasjon om korleis de kan hjelpa elevane med lesing heime? Gje døme. 6. Blir de gjort kjend med resultata av kartleggingane i lesedugleik? 7. Kva synest du om leseopplæringa på? 22.mars

20 Intervjuguide for lærarar 1 Set de av tid til lesing i klassane kvar dag? Korleis? 2 Har de tydelege mål knytt til lesing? Korleis vert dei synleggjort? 3 Gjev de informasjon til foreldra om korleis dei kan hjelpa elevane med lesing heime? Gje døme. 4 Opplever de at foreldra deltek i leseopplæringa 5 Kva ulike læringsstrategiar brukar de i leseopplæringa? 6 Korleis tilpassar de tekstane til elevane? 7 Har de tilgang på variert og tilpassa lesemateriell på skulen og i klasseromma? 8 Har skulen ein plan for leseopplæringa på alle trinn? Klarar de evt. følgje opp det planen inneheld? 9 Kartlegg skulen elevane sin lesedugleik? 10 Vert resultata av kartleggingsprøvane følgd opp? Korleis? 11 Får tilsette kompetanseheving i høve til lesing? 12 Har skulen årlege leseprosjekt på alle trinn? 13 Er det lagt til rette for teamsamarbeid om lesing? 14 Er leseopplæringa tema på personalsamlingar? 15 Er det fokus på lesing i andre fag? 16 Har de noko form for tidleg innsats retta mot dei svakaste elevane på dei lågaste trinna? 17 Kva kan bli betre i leseopplæringa på skulen? 22.mars

21 Samtale med rektor 1 Korleis skal de bruka leseplanen som er under arbeid? 2 Korleis er resultata på lesetestane på dei ulike trinna? 3 Vert resultata av kartleggingsprøvane følgd opp i alle klassane? Korleis sikrar du deg det? Organisering av ressursar(leselærar) knytt opp mot SOL 4 Har dei tilsette kompetanse i høve til den første og andre leseopplæringa? 5 Er det lagt til rette for teamsamarbeid om lesing? Har tilsette individuell fridom i leseopplæringa? 6 Er det noko formell erfaringsutveksling i leseopplæringa? 7 På kva måte er skulen ein pådrivar når det gjeld leseopplæring. 8 Er leiinga tydeleg i kva ein forventar av foreldregruppa i leseopplæringa? 9 Kva meiner du kan vera årsaka til at skulen ligg under snittet for lesing? 22.mars

22 Observasjonsobjekt Bøker/ lesestoff i klasserommet Merknader Læringsmål synleg i klasserommet Læringsmål synleg på vekeplanen Rettleiing Innreiing av klasserommet Bruk av visualisering (plakatar etc i klasserommet) Trivsel knytt til lesing Undervisning i ulike leseformer Bibliotek Eigenvurdering Anna 22.mars

VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE

VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE VURDERINGSRAPPORT BJORØY SKULE 12. nov. 15. nov. 2012 Vurderingstema: Relasjonskompetanse Rektor: Bjørnar Fjellhaug Adresse: 5177 Bjorøyhamn E-post: bjornar.fjellhaug@fjell.kommune.no Innhaldsliste: Vurderingsnettverk

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule

VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule VURDERINGSRAPPORT Hjelteryggen skule Elevane sitt psykososiale skulemiljø 11. 14. november 2013 Hjelteryggen skule Rektor: Pål Stian Pedersen Adresse: Søre Knappen 4, 5355 Knarrevik E-post: hjelteryggen.skule@fjell.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE

VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE 11.03-14.03.2013 Tema: «Relasjonsbygging mellom elev og lærar og mellom skule, heim og nærmiljø» Rektor: Eigil Nødtvedt Adresse: 5363 Ågotnes E-post: agotnes.adm@fjell.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN

VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN VURDERINGSRAPPORT EKERHOVD OPPVEKSTTUN EKERHOVD OPPVEKSTTUN Vurderingsveka : veke 17, 21. 24.april 2008-1 - 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS)

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk

Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Tema Vurderingspraksis med fokus på norsk, engelsk og matematikk Vurderingsveke 09. 12. november 2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling

Detaljer

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE VURDERINGSRAPPORT SKOGSVÅG SKULE Vurderingsveka : veke 46; 9. 12.11.2009 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern

Detaljer

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE

Vurderingsnettverk for skuleutvikling Sund, Fjell og Øygarden VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE VURDERINGSRAPPORT GLESNES SKULE Vurderingsveka : veke 14; 4. 7.april 2011 1 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE

VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE VURDERINGSRAPPORT RONG SKULE Vurderingsveka : Veke 14. 4. 7.april 2011 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule VURDERINGSRAPPORT Strandebarm skule 14.-17. MARS 2005 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

ØYGARDEN UNGDOMSSKULE

ØYGARDEN UNGDOMSSKULE VURDERINGSRAPPORT ØYGARDEN UNGDOMSSKULE Adresse: Tjødnarvegen 50, 5337 Rong Rektor: Stein Vidar Risløw 12.03 15.03. 2012 Vurderingstema: KLASSELEIING Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem

VURDERINGSRAPPORT. Gjelsvik skule. Tema: VURDERING FOR LÆRING Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem VURDERINGSRAPPORT Gjelsvik skule Gjelsvik skule, Selvik, 6983 KVAMMEN 57 73 32 50 http://gjelsvik.askvollskulane.no 21. 03. 24.03.2011 Anne Grethe Dale og Hildegunn Hatlem Tema: VURDERING FOR LÆRING 1

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule

VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule VURDERINGSRAPPORT Glesnes skule Vurderingsveka : veke 17; 21. 24.april 2008 Vurderingsrapport Glesnes skule Side 1 av 29 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule

VURDERINGSRAPPORT Brekke barnehage og skule VURDERINGSRAPPORT, 5961 Brekke, telefon 57 78 54 43 15. 03 18. 03. 2010 Inger Vårdal, Inger Nyland, Anne Grethe Dale og Anne Kari Iversen Tema: Lesing som basisdugleik i barnehage og skule 1 FØREORD Regionalt

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE

VURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT FOR SEKSE BARNEHAGE Vurderingstema: Personalet syner respekt for borna sin leik og er aktive i lag med dei., Ullensvang styrar, Marianne

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014. Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2. Vurdering for utvikling Rapport Marie Hendrix Holmedal barnehage Veke 14 (31.3.-2.4.) 2014 Tema: Borns medverknad Holmedal den 2. april 2014 Oppvekst og utdanning i HAFS Vurderingsnettverket Åsmund Berthelsen

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Opedal skule

VURDERINGSRAPPORT. Opedal skule VURDERINGSRAPPORT 26. 28. januar 2015 Tema: Klasseleiing og læringsmiljø Rektor: Helga Opedal; helga.opedal@ullensvang.herad 26. 29. januar 2015 Innhaldsliste: 1. Eit framtidsretta vedtak i Hardanger/Voss

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar

Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar Ekstern hjelp til vurdering i barnehagar Presentasjon av korleis me har arbeidd med ekstern vurdering av barnehagar i Hardanger/Voss- regionen www.udir.no/skoleutvikling 1 Manglar erfaring frå praktisk

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FOLDNES SKULE

VURDERINGSRAPPORT FOLDNES SKULE VURDERINGSRAPPORT FOLDNES SKULE Vurderingsveka: Veke 14, 30.mars 2.april 2009 Vurderingstema: Digital kompetanse - IKT i opplæringa - Læringsplattforma It s learning 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty

Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010. Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Handlingsplan for biblioteket ved Tornes skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket - eit pedagogisk verkty Biblioteket vårt skal vere eit rom for læring, for informasjon, ein sosial møteplass inspirasjon

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal sikre progresjon, heilskap

Detaljer

TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Leseglede saman for betre lesing i alle fag Leseglede saman for betre lesing i alle fag Brandsøy skule (1 7 + barnehage) og Krokane skule (1 7), Flora, Sogn og Fjordane Av Mari-Anne Mørk Flora kommune ønskjer å nytte skulebiblioteka meir systematisk

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Verksemdsplan for Flatdal skule

Verksemdsplan for Flatdal skule Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL Sett som skuleeigar Pedagogisk rettleiar Ressursperson i vfl pulje 5 Skuleeigarnettverk i regionen Men, også som veileder i veilederkorpset og eksternvurderer

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for. Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT ÅLVIK SKULE

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT ÅLVIK SKULE VURDERINGSRAPPORT ÅLVIK SKULE 3. til 6. mars 2008 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett i gang

Detaljer

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Ålvik skule Skulevegen 2 5614 Ålvik E post: as@kvam.kommune.no Rektor: 56557177/ 90641401 Rådgivar: 56552774 Personalrom: 56557187 PPT: 56553000 Skulehelsetjenesta:

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer