Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Transkript

1 Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime

2 Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla ein gong for alle. Det er noko som må haldast ved like og utviklast vidare. Framleis er det viktig at heim og skule samarbeider for å gi barna lyst til å lese og for å gjere dei kjende med ulike tekstar. På trinnet skal barna lære å lese for å lære. Her kan foreldra gjere mykje for å støtte leseutviklinga. Barn er forskjellige. Dei lærer på ulike måtar. Dei er i ulik grad villige til å ta imot hjelp, kanskje spesielt frå foreldra sine. Foreldre er òg ulike. Lesevanar, tradisjonar, språk og kulturell bakgrunn kan variere. Men alle ønskjer det beste for barna sine og vil gjerne hjelpe dei. Dette vesle heftet gir nokre enkle råd. Vel det som passar best for deg, barnet ditt og familien din. Barnet mitt har lært å lese, kva meir skal det lære? Dei første skuleåra blir barna kjende med bokstavane. Dei lærer å setje dei saman til ord og tekst. Dei lærer at lesing kan gi mange gleder og næring til fantasien. Frå 5. trinnet aukar krava til lesedugleik. Tekstane blir vanskelegare, og barna møter i stadig større grad forventingar om å lese for å lære. Det vil seie at dei må lære: å setje mål for si eiga lesing: Kva skal eg sjå etter i teksten? Kva skal eg lære av dette? å arbeide aktivt med teksten, stille spørsmål, notere, fortelje kva han handlar om, osv. å bruke seg sjølv, sine eigne erfaringar og sin eigen kunnskap for å forstå innhaldet: Kva tenkjer eg om dette? Kva minner det meg om? Leselyst og lesestoff Ein må lese mykje for å bli ein god lesar. Det går lettast for den som synest lesing er gøy eller nyttig. Å gi barn lyst til å lese er derfor ei stor oppgåve både for heimen og skulen. Skule- og folkebiblioteket kan gi hjelp til å finne bøker som passar. Men lesing er meir enn å lese bøker. Barn på Trinn treng å høyre at Det finnes mange og ulike tekster Dei sjølv kan velgje kva dei vil lese Både teikneseriar og seriebøker gir nyttig lesetrening. Å lese kan vere å surfe på nettet, spele dataspel, sjå på utanlandske (teksta) filmar, leite etter opplysningar i rutetabellar og oppdage at favorittfotballaget avanserer på ein serietabell. Barn må få velje kva dei vil lese, men dei treng å lære at ulike tekstar må lesast på ulike måtar. Visste du at barn treng rettleiing, støtte og oppmuntring for å halde ved like og vidareutvikle eigen lesedugleik også på trinnet at det er forskjell på korleis vi les ei krimbok og ei fagbok. Barn må lære å lese på ulike måtar til ulike formål Barn som er på veg inn i tenåra, er ofte i opposisjon til foreldra sine og kan reagere negativt dersom foreldra prøver å tvinge på dei sine haldningar og interesser. Det gjeld både lesing, bokval og andre område. Utfordringa i denne perioden er å vere tolmodig og romsleg. Ein kan ikkje tvinge barn inn i bokverda. Dei må støttast og oppmuntrast. Dei må få høve til å orientere seg i eit breitt utval av bøker og tekstar få sjansen til å gjere eigne val. Eitt bokval er ikkje rettare enn eit anna, og barna bør møte respekt for det dei vel. Du kan likevel synleggjere dine interesser og val. Vis kva du les. Snakk om bøker du har glede av. Spør kva sonen din eller dottera di liker å lese. Å dele leseerfaringar gir gode opplevingar. fug.no Framleis rom for lesing heime_2

3 Visste du at det er greitt å lese høgt for barna også etter at dei har lært å lese sjølve at foreldra si interesse for lesing og skulearbeid er viktig for fagleg framgang og utvikling at det å søkje på internett gir god lesetrening. Barn kan lære å lese målretta, systematisere informasjon og utvikle ei kritisk haldning til kjelder Lese- og leksehjelp Lese- og leksesituasjonane er ulike. Derfor er det vanskeleg å gi generelle råd. Du gjer uansett ein god jobb når du viser interesse og respekt for skulen og skulearbeidet, støttar og oppmuntrar, kanskje spesielt når ting går trått. Du kan sjølvsagt òg gi konkrete råd dersom det er behov for det og dersom barnet er mottakeleg for det. Men viss interessa blir opplevd som press, og råda som mas, kan det vere best å halde seg litt unna ein periode. Ver likevel tydeleg på at du er villig til å lytte, at du gjerne vil hjelpe, og at du har forventingar. På trinnet er det relativt vanleg med oppgåver der barn skal lese eit avsnitt i ei fagbok (til dømes naturfag eller samfunnsfag), samle fakta, lage spørsmål, skrive eller teikne noko frå teksten. Målet er sjølvsagt at dei skal samle kunnskap, men òg at dei skal utvikle gode arbeidsformer. Sjølv om mesteparten av skulearbeidet går føre seg i skuletida og mange skular gir tilbod om leksehjelp, er det viktig at du viser interesse for oppgåvene. Har barnet heimelekser, kan du både hjelpe og inspirere ved å vise korleis du sjølv tenkjer og arbeider både før, under og etter lesing. Før barnet begynner å lese: Snakk om det teksten handlar om, minn barnet om eigne erfaringar med aktuelle tema: Hugsar du den gongen vi? Det minner meg om noko vi snakka om Vis at du sjølv skaffar deg oversikt over innhaldet ved å sjå på bilete og avsnittsoverskrifter: Kva kan dette handle om? Ut frå bilete og overskrifter kan eg tenkje meg at Vis at du stiller spørsmål til deg sjølv: Kva slags opplysningar kan vi finne her? Kva er det lurt å sjå spesielt etter, og kvar skal vi leite? Mens barnet les: Støtt lesinga dersom det er nødvendig; kanskje kan de lese eit avsnitt kvar? Snakk om lange, vanskelege og ukjende ord: Det var eit langt og rart ord! Kva kan det bety? Kva tenkjer du når eg seier? Leit i teksten etter forklaringar, minn om at det er lov å bruke ordliste Etter lesinga: Vis korleis ein kan samle opplysningar, til dømes ved å notere dei i eit tankekart (sjå side?) eller på ein måte ein sjølv synest er nyttig. Be barnet om å teikne eller fortelje frå teksten. Spørsmål om leksene er lesne, og om dei er forstått, blir ofte oppfatta som mas. Det er slett ikkje uvanleg at barn og ungdom svarer: Ja, eg har gjort dei, og eg kan alt! Det trur dei nok, men det er likevel ikkje sikkert at dei har fått med seg innhaldet i det dei har lese. Den som skal lese for å lære, må òg lære å sjekke eiga forståing og eiga læring. Det er derfor god leksehjelp å gi barna høve til å vise kva dei har forstått etter å ha lese ein tekst. fug.no Framleis rom for lesing heime_3

4 Når lesing er vanskeleg Oppdagar du at lesing ikkje gir barnet ditt glede og gode opplevingar, men snarare blir ei kjelde til stress og uro, bør du kontakte skulen og be om råd. Kanskje er tekstane litt for vanskelege? Dersom du synest at barnet ditt verkar usikkert, les seint og stoppar opp ved mange ord, bør du samarbeide med læraren for å finne tekstar som passar betre både med omsyn til evner og interesser. Barn som strevar med å lese, treng å oppleve at lesing er noko anna og meir enn ein strevsam skuleaktivitet. Gjer lesinga til noko positivt. Ta kontakt med det lokale biblioteket, spør etter bøker om tema barnet er interessert i. Du kan gjerne lese nokre av dei høgt, eller kanskje de kan lese for kvarandre. Lesing skal gi gode opplevingar. Etter kvart kan leksene bli vanskelege for barn som strevar med lesinga. Då kan du gjerne lese teksten høgt. Du kan òg kontakte skulen og be om eit lydbokeksemplar av aktuelle lærebøker. Høgtlesing og lydbøker er god hjelp, men hugs at barn kan trenge både rettleiing og støtte for å lære korleis dei kan lytte seg til innsikt. Ofte stilte spørsmål Eg er ikkje så glad i å lese kva kan eg gjere? Då kan du kanskje fortelje i staden. Forteljarstunder gir òg opplevingar og kunnskap. Barna lærer å lytte, dei lærer språk og får kjennskap til eventyr og forteljingar frå ulike kulturar og frå barndommen til foreldra. Mange bøker for barn og unge er filma. De kan sjå film i lag, og de kan lytte på lydbøker. Både filmar og lydbøker kan de låne gratis på biblioteket. Eg er ikkje så flink til å lese norsk kan eg lese høgt på mitt eige språk? Lesestunder er hyggjestunder same kva språk det blir lese på. Du treng ikkje lese norsk, du kan godt lese høgt på ditt eige språk. Det gjer det ikkje vanskelegare for barnet ditt å lære å snakke og lese på norsk, tvert imot. Når du les på det språket du kan best, formidlar du leseglede, språk, kultur og tradisjonar. Slik gir du barnet ditt erfaringar og gode opplevingar som er viktige både for utviklinga og læringa. Eg ønskjer at dottera min skal bli like glad i å lese som eg er, men ho vegrar seg. Kva kan eg gjere? Det er med lesing som med det meste anna: Ein må øve seg for å bli flink. Dottera di bør lese. Du skal ikkje utan vidare godta at ho ikkje vil. Men du må akseptere at ho ikkje liker det same som deg, og heller hjelpe henne med å finne lesestoff som kan engasjere. fug.no Framleis rom for lesing heime_4

5 Sonen min les ikkje bøker, men han les mykje på dataskjermen. Er det farleg? Nei. Også skjermlesing kan gi fine opplevingar og ny innsikt. Å sitje i timevis og stire på ein skjerm kan likevel vere slitsamt for auga. Derfor er det bra med variasjon. Sonen min strevar. Kan eg ta kontakt med skulen? Ja, det kan du, og det er viktig at du gjer det. Det er du som kjenner han best, og du ser han i andre situasjonar enn læraren gjer. Du veit kva erfaringar han har, og kva han liker å halde på med. Kunnskapen din er derfor svært viktig for læraren. Eit godt og trygt samarbeid mellom heimen og skulen er alltid nyttig og det er særleg viktig når barnet strevar. Dottera mi tør ikkje å lese høgt i klassen fordi ho synest ho ikkje les godt nok. Læraren lèt henne sleppe, men eg synest ho bør pressast. Kva skal eg gjere? Opplevinga av å lese høgt i ei gruppe varierer avhengig av kor trygg ein føler seg, korleis lesesituasjonen er, og kva slags tekst som skal lesast. Derfor er det vanskeleg å seie noko generelt om barn bør pressast til høgtlesing. Det beste du kan gjere, er å snakke med læraren med jamne mellomrom og sørgje for at dottera di opplever at lesing gir glede og meistring. Det gir tryggleik og sjølvtillit. Du kan oppmuntre henne til å lese høgt. Kanskje kan de lese kvar sitt avsnitt i ei spennande bok. Ver raus med ros, kommenter spesielt situasjonar der ho strevar litt: Det var eit vanskeleg ord. Fint at du ikkje gav deg! Slik kan du gi henne tru på at ho er god nok, og at ho kan klare å lese høgt i klassen. Sei ifrå til læraren når dottera di føler seg trygg nok til å få dei same leseutfordringane som andre elevar. Be om å få greie på kva for avsnitt dottera di skal lese høgt på skulen, slik at ho kan få øvd seg grundig heime på førehand. Eg synest mange av skulefaga er vanskelege. Korleis kan eg hjelpe? Skulen og heimen skal samarbeide, men dei har ulike oppgåver. Oppgåva di er å støtte, oppmuntre og motivere til innsats. Du skal ikkje vere læraren til barnet. Derfor er det ikkje så farleg om du ikkje kan så mykje i dei enkelte faga. Dersom barnet spør om ting du ikkje veit, kan du kanskje spørje tilbake: Eg veit ikkje. Fortel meg kva du tenkjer, så kan vi prøve å finne ut av det i lag. fug.no Framleis rom for lesing heime_5

6 Visste du at skriving kan vere enklare for den som les mykje. Lesing gir både idear og modellar til eiga skriving at store bibliotek har bøker på fleire språk. Det er gratis å låne bøker og filmar Heim-skule-samarbeid Foreldremøte kan mellom anna nyttast til å samtale om litteratur og kva barna liker å lese å samtale om korleis foreldra og skulen saman og kvar for seg kan støtte språk- og leseutviklinga til barna å samtale om kva barn bør meistre på 5., 6. og 7. trinnet å samtale om kva det blir lagt vekt på i leseopplæringa på desse trinna På foreldremøte kan ein lage leselystgrupper for barn og foreldre, der ein til dømes besøkjer biblioteket og finn bøker som kan gå på omgang i gruppa les høgt eller fortel til kvarandre gir kvarandre tips om nye bøker skriv framhaldsbok lagar boka om bøker med bokmeldingar og teikningar frå bøker de har lese lagar små lesekonkurransar: Kor mange sider les de per månad? Klarer de fleire neste månad? går på kino for så å diskutere filmen i gruppa Konferansetimar (utviklingssamtalar) kan brukast til å snakke om barnet sine sterke sider og interesser samanhengen mellom lesedugleik og motivasjon kva som kan motivere barnet kva barnet treng/ønskjer av hjelp og rettleiing, både på skulen og heime resultat frå nasjonale prøver eller anna kartlegging Framleis rom for lesing heime Foreldreutvalet for grunnopplæringa, Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet post@fug.no FUG 2010 Layout: Månelyst as Foto: istockphoto Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit nasjonalt utval for og med foreldre som har barn i skulen. FUG er opptatt av: Heim-skule-samarbeid Å ta vare på foreldra sine interesser i skulesamanheng Å gje kunnskap om korleis eit heim-skule-samarbeid fungerer Å gje kunnskap om korleis foreldre kan støtte sine barn Å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjeld sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skulearbeid, med meir. ein nettressurs for foreldre med barn i skulen Framleis rom for lesing heime FUG 2010