VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT ÅGOTNES SKULE Tema: «Relasjonsbygging mellom elev og lærar og mellom skule, heim og nærmiljø» Rektor: Eigil Nødtvedt Adresse: 5363 Ågotnes E-post:

2 Innhaldsliste: Vurderingsnettverk for skuleutvikling 1. Eit framtidsretta vedtak i regionen! 2. Fakta om skulen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Vidare arbeid Vedlegg: 1. Deltakarar i vurderinga 2. Tidsplan 3. Metodar 4. Tomme malar som har vorte brukt i vurderinga

3 1 - Eit framtidsretta vedtak i regionen Fjell, Sund og Øygarden Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, vart det sett i gang eit 3-årig nasjonalt prosjekt: Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid. Hordaland søkte, men kom ikkje med i prosjektet. Likevel var signala der, og kommunane vart oppmoda om å jobba med kvalitetsutvikling og vurdering. Skulesjefane/dei skulefagleg ansvarlege i kommunane i regionen Fjell, Sund og Øygarden vedtok difor i år 2008 å oppretta ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen består av tre kommunar. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Dette har i ettertid synt seg å vera eit svært så framtidsretta vedtak. Etter at Hardanger /Voss starta med ekstern vurdering i 2000 for å betra kvaliteten i skulen, har det kome fleire meldingar frå sentrale styresmakter som understrekar kor viktig det er å ha system som etterspør og sikrar kvalitet i opplæringa, mellom anna i Kvalitetsutvalet si delinnstilling av 14. juni 2002 Førsteklasses fra 1. klasse. Vidare kom St.meld. nr. 30. ( ) Kultur for læring, som var forløparen til ny læreplan, Kunnskapsløftet (2006). Føremålet er at vurderingsgruppa skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulen. Sikra kvalitetsutvikling Erkjenning av at skulen treng, og kjem til å få auge utanfrå Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderer si eiga verksemd Kven er vurderar? 15 personar i Fjell, Sund og Øygarden er medlemmer i vurderingsgruppa. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera grunnskulane i regionen i løpet av 3 år, dvs skular pr år. To frå gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune

4 Kva gjer vurderarane? Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skulefagleg ansvarleg i kommunen. Vurderarane nyttar verktøy utvikla av Utdanningsdirektoratet, Ståstedsanalysen og Organisasonsanalysen. Vurderingsparet førebur sjølve vurderinga gjennom eit fyrste møte med skulen, utarbeiding av glansbilde, det vil sei kriterium på kvalitet og teikn på god praksis, metodeval og verktøy tilpassa det skulen ynskjer fokus på. Sjølve vurderinga vert gjennomført. Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elevar og lærarar, møte med foreldre og observasjon på skulen skriv ein rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram verksemda sine sterke sider, og kva utviklingsområde skulen har. Han gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men er eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med og utvikla til det betre på skulen Det har synt seg at dei reiskapar og metodar som har vorte nytta i den eksterne vurderingsprosessen, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Skulevurdering

5 2 - Fakta om skulen og val av vurderingstema er ein middels stor barneskule på Ågotnes i Fjell kommune om lag ein halv times køyretur frå Bergen. På Ågotnes ligg oljeforsyningsbasen CCB med kring 280 verksemder og arbeidsplassar. Ågotnes-området har stor tilflytting av folk, og elevtalet på skulen er aukande. Skuleåret er det 280 elevar og 47 tilsette - 26 lærarar, 1 sekretær, 1 vaktmeister, 6 reinhaldarar, 1 leiar SFO, 2 barne- og ungdomsarbeidarar, 9 assistentar og 1 lærling. Elevane kjem frå gardane Eide, Kårtveit og Ågotnes. Skulen sto ferdig til skuleåret 1981/82 og vart påbygd i 1994 og i 2005/2006. I 2010 gjekk frå å vera ein kombinert 1-10 skule til å bli ein rein barneskule. er ein Olweus-skule knytt til antimobbeprogrammet Olweus. Skulen arbeidar og med satsingsområda til Fjell kommune TSK (Tydeleg, støttande og førebudd program for klasseleiing) og SOL ( systematisk observasjon av lesing). Skulen sin visjon er ein god stad å vera, ein god stad å læra. Skuleområdet nord i Fjell kommune har blitt samde om å arbeida med relasjonskompetanse. Dei har avtalt kursing av personalet med Jan Spurkeland ved skulestart i august Dette er bakgrunnen for at dei blir vurdert i temaet relasjonskompetanse. Skulen har gjennomført ståstads- og organisasjonsanalysen før vurderinga

6 3 Vurdering Vurderingsnettverk for skuleutvikling

7 4 Glansbilde Vurderingsnettverk for skuleutvikling Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriterium er henta frå lov, regelverk, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, vert kriterium samanlikna med den informasjon som er samla om temaet gjennom intervju og observasjon på skulen, i tillegg til dei dokument som skulen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjende av skulen. Kriterium Leiinga på skulen sikrar ein trygg skulekvardag Personalet skaper ei trygg og inkluderande ramme rundt skulekvardagen Elevane kjenner seg trygge i skulekvardagen Foreldra er delaktige i å skapa trygge rammer rundt skulekvardagen Teikn på god praksis Leiinga har sett av tid til møter og samarbeid mellom personalet Leiinga følgjer opp at personalet arbeidar med relasjonsbygging Skulen har eit godtfungerande elevråd Skulen har ein plan for gjennomføring av Olweusprogrammet Personalet har lik forståing av reglement og konsekvensar av dette Personalet er synleg og møter opp presis Det er god relasjon mellom personalet og elevane Det blir gjennomført elevsamtalar ein gong i halvåret Personalet brukar Olweus-programmet aktivt Elevane er godt kjende med ordensreglementet og konsekvensar av brot på det Elevane trivst på skulen Elevane er trygge på dei vaksne Elevane er godt kjente med Olweus-programmet Skulen har eit godtfungerande FAU Det er tett samarbeid og låg terskel for kontakt mellom heim og skule Foreldra deltek på klasseforeldremøte og utviklingssamtalar Foreldra tek initiativ til arrangement på skulen

8 5 - Skulen sine sterke sider innan vurderingsområdet Kriterium: Leiinga på skulen sikrar ein trygg skulekvardag Leiinga har sett av tid til møter og samarbeid mellom personalet «Forskerne peker på at det i Kunnskapsløftet ligger forventninger om at skolene utvikler kompetanse i fellesskap og at denne kompetanseutviklingen er mer enn summen av den enkelte lærerens individuelle kompetanse».(underveis, men i svært ulikt tempo. Udir, Evaluering av K06, 2011) I samtale med leiing og personalet kjem det fram at det kvar tysdag er møte mellom lærarar og leiing. SFO-leiar er med på tysdagsmøte der det er naturleg i høve til tema. To gongar i veka er det møte i leiargruppa og i assistentgruppa. Dei ulike laga har fast møtetid kvar veke. Annakvar veke møtest plangruppa, der deltek dei tre lagleiarane, SFO-leiar, spes.ped.-koordinator, inspektør og rektor

9 Andre faste møte er med tillitsvald to gongar kvar månad og elevrådet kvar månad. I tillegg har skulen møte med verneombodet, klubbmøter og deltek i skuleområdet nord si samarbeidsgruppe. Spes.ped.teamet og tverrfagleg team har også møte kvar månad. Vår vurdering er at leiinga gjev personalet tid til møter og samarbeid som gjev rom for utvikling. Leiinga følgjer opp at personalet arbeidar med relasjonsbygging I Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet frå Udir står det: «Relasjonskvaliteten mellom læreren og den enkelte elev har et personlig preg. Samtidig vil relasjonen preges av kulturen på skolen. Skolens ledelse har et ansvar for å sette fokus på dette området og legge til rette for at lærerne kan utvikle seg både individuelt og kollektivt gjennom kunnskapstilegnelse og forbedring av praksis. Ledelsen bør oppmuntre og legge til rette for hvordan lærerne kan utforske hverandres praksis på dette området, for eksempel ved hjelp av observasjon av kollegaer, samarbeid med PPT eller bruk av video». Leiinga har sett av tid til at personalet arbeidar med relasjonsbygging i form av t.d. kollegarettleiing og arbeid med TSK. Skulen har også jamleg samarbeid med PPT. Å styrke kompetansen i relasjonsbygging er noko skulen ønskjer å bruke tid og ressursar på. Skulen har tinga Jan Spurkeland til å forelesa om relasjonsbygging i august Vår vurdering er at leiinga set av tid i felles møtetid til arbeid med ulike tema og aktivitetar for å fremje relasjonskvaliteten. Skulen har eit godtfungerande elevråd «Elevers holdninger og handlinger er sentrale for et godt læringsmiljø. Å utvikle elevenes kunnskap om samspillet som foregår i skolehverdagen og mulige positive og negative konsekvenser, kan forebygge konflikter og negative konsekvenser for enkeltelever og grupper. Elevrådet og tillitselevene er viktige aktører i dette arbeidet»

10 I samtale med elevane, personalet og leiinga kjem det fram at det er sett av tid til å gjennomføre elevrådsmøte. Det er møte om lag ein gong i månaden. Elevane har mange innspel til saker som blir tatt opp og sakene blir tatt vidare der det trengs. Det blir skrive referat frå møta. Det er to representantar frå elevrådet som deltek på møter i samarbeidsutvalet. Vår vurdering er at skulen har eit elevråd med aktive representantar som har jamlege møter med ulikt innhald. Kriterium: Personalet skaper ei trygg og inkluderande ramme rundt skulekvardagen Personalet er synleg og møter opp presis I samtale med lærarar og elevar kjem det fram at lærarane er synlege på skulen. Dei nyttar gule vestar når dei er ute i friminutta for lettare å bli sett. Lærarane fortel at dei har fokus på å koma seg raskt på plass til timane. Vår vurdering er at personalet har praksis for å bruke gule vestar som gjer dei synlege i uteområda og at dei er oppteken av å vere presise til timane. Det er god relasjon mellom personalet og elevane I elevundersøkinga som vart gjennomført hausten 2012 kjem det fram at svært mange av elevane trivst på skulen og saman med lærarane sine. I samtale med elevane og lærarane og i observasjon blir dette stadfesta, og mange elevar fortel om positive vaksne dei er trygge på. Personalet opplever i stor grad ei elevgruppe som dei er blitt godt kjende med, og som tar kontakt med dei vaksne både i skuletida og i SFO. Vår vurdering at det i stor grad er gode relasjonar mellom dei vaksne og elevane på skulen

11 Kriterium: Elevane kjenner seg trygge i skulekvardagen Elevane er godt kjende med ordensreglementet og konsekvensar av brot på det I observasjon og samtalar ser vi at TSK-reglane og konsekvensar er godt synlege i alle klasserom. Elevane kan fortelja om reglane og syner at dei forstår kva reglane tyder. Dei er godt kjende med kva konsekvensane er ved brot. Foreldra er godt orienterte om elevane sin skulekvardag på dette området. Vår vurdering er at elevane kan dei ulike reglane som gjeld på skulen og veit kva konsekvensane er viss dei blir brotne. Elevane trivst på skulen Elevane er trygge på dei vaksne I samtalane med elevane kjem det fram at det er høg trivselsfaktor på skulen dette skuleåret. Trivselsleiarprogrammet er godt likt og fremjar trivsel på alle trinn. Elevane fortel at tilfelle av mobbing og utestenging som har vore tidlegare, førekjem langt sjeldnare etter programmet vart innført. Personalet, leiinga og foreldra stadfestar også dette. Foreldra seier dei har inntrykk av at trivselen er generelt høg mellom elevane. På spørsmål om elevane samtaler med personalet om andre områder enn det skulefaglege stadfestar alle at det gjer dei. Elevane gjev uttrykk for at lærarane er interesserte i dei. Dei fortel at dei er mest knytta til kontaktlæraren sin og at storparten av dei stolar på dei vaksne på skulen. Vår vurdering er at storparten av elevane på skulen trivst godt. Kriterium: Foreldra er delaktige i å skapa trygge rammer rundt skulekvardagen Skulen har eit godtfungerande FAU Foreldra tek initiativ til arrangement på skulen I samtale med foreldra møtte vi stort engasjement og konstruktive haldningar. Dei var tydeleg i tilbakemeldinga om skulen si verksemd

12 Lærarane og leiinga på skulen opplever at FAU er engasjert og at dei arbeider saman med skulen for eit godt skulemiljø. Leiinga fortel at FAU bidreg til ulike arrangement på og i regi av skulen gjennom skuleåret. Dei sponsar skulen med mellom anna skidag for trinn, Newtonrom og dei har betalt halve trivselsleiarprogrammet. Mange klassekontaktar arrangerer turar og andre aktivitetar saman med klassane. Vår vurdering er at FAU arbeider aktivt for eit godt skulemiljø og for trygge rammer rundt skulekvardagen. Foreldra deltek på klasseforeldremøte og utviklingssamtalar På Udir sine sider om elevane og foreldra sitt ansvar og rettar står det; «Foreldremøtet er en viktig møteplass for foresatte med barn i samme gruppe/klasse. Her er muligheten til å bli kjent med lærerne og hverandre, knytte kontakter, gi og få informasjon og ta opp aktuelle temaer som foresatte på trinnet er opptatt av. Her er muligheten for å etablere et godt klasse- og læringsmiljø som barna kan nyte fruktene av gjennom hele grunnskolen». Lærarane og foreldra fortel at deltakinga på klasseforeldremøta i hovudsak er god. Foreldra opplever møta som nyttige. Godt frammøte på desse møta kan vere med å etablere eit godt klasse- og læringsmiljø for elevane. Utviklingssamtalane er høgt prioritert hos foreldra og dei seier desse er verdifulle. Vår vurdering er at foreldra i stor grad er aktive i møte i regi av skulen

13 6 - Skulen sine utviklingsområde innan vurderingsområdet Kriterium: Leiinga på skulen sikrar ein trygg skulekvardag Skulen har ein plan for gjennomføring av Olweus-programmet Udir sin rettleiiar om sosial kompetanse seier om Olweus sitt program mot mobbing: «Programmet er velfundert, og implementering og kompetanseutvikling hos personalet vektlegges sterkt». Leiinga fortel at skulen har eit mål om å bli sertifisert som Olweusskule i løpet av neste skuleår. Dei har ein lærar som er under opplæring til å bli instruktør og ein annan som er skulekoordinator. Skulen arrangerer fellessamlingar i regi av Olweus-programmet for elevane i fjerde til sjuande klasse. Det er ikkje synleggjort i ein plan kor ofte desse samlingane skal gjennomførast og kva dei skal innehalde. Skulen har heller ikkje ein plan for korleis programmet skal arbeidast med i klassane. Sjølv om skulen har konkrete tankar om korleis Olweus-programmet kan gjennomførast, bør dette synleggjerast i ein skriftleg plan

14 Skulen har programmet Zippy som dei kan nytta på 1. og 2. trinn. Gjennom samtale med lærarar, elevane og leiing kjem det fram at ikkje alle trinna tar del i nokre av programma skulen nyttar i arbeidet for å skapa eit godt skulemiljø. I Olweus-programmet er eit av tiltaka på skulenivå at ein skal ha eit godt inspeksjonssystem. I samtale med personalet kjem det fram at skulen sitt inspeksjonssystem viser seg å vera sårbart. Ved fråvær i personalet har ikkje skulen rutinar for å sikre seg at inspeksjonsplanen blir følgd. Vår vurdering er at skulen ikkje har ein plan for arbeidet med Olweus og at ikkje alle trinna tar del i antimobbeprogrammet. Skulen har heller ikkje sikra at inspeksjonen blir gjennomført ved fråvær i personalet. Kriterium: Personalet skaper ei trygg og inkluderande ramme rundt skulekvardagen Personalet har lik forståing av reglement og konsekvensar av dette I Udir sitt Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet står det at: «For å skape et trygt og godt læringsmiljø er det av stor betydning at skolen har tydelige regler, og at regelbrudd håndheves på en konsekvent måte». I samtale med personalet kjem det fram at dei har ei relativ lik forståing av reglar og konsekvensar, men med individuelle skilnader. Nokre lærarar opplever at det er ein skilnad på korleis dei ulike lærarane handhever dei ulike reglane. I samtale med elevane kjem det fram at dei opplever stor skilnad på korleis brot på reglementet blir følgt opp av dei ulike lærarane. Det er ulik praksis for korleis sanksjonane blir utført og om dei blir utført. Vår vurdering er at forståinga av reglementet og konsekvensar av dette er ulikt handheva på skulen

15 Det blir gjennomført elevsamtalar ein gong i halvåret I Udir sitt rundskriv frå 2010 om individuell vurdering står det: «Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4». Undervegsvurdering/ Skulen har bestemt at elevsamtalen inngår i foreldresamtalen som blir gjennomført to gongar i året. Sjølv om dette er ein av måtane ein kan gjennomføra elevsamtalen på, etterspør fleire av lærarane at skulen legg til rette for at samtalen er mellom lærar og elev i skuletida. Elevsamtalen er ein viktig arena for å skapa ein god relasjon mellom lærar og elev. Vår vurdering er at skulen må arbeida for at lærarane får tid til å gjennomføra elevsamtalen i skuletida. Personalet brukar Olweus-programmet aktivt I Olweus-programmet om tiltak på gruppenivå står det mellom anna at skulen skal gjennomføra: Regelmessige klassemøter (lærarar og elevar) Foreldremøte I samtale med personalet kjem det fram at ikkje alle er kjende med korleis dei skal arbeida med Olweus-programmet. Skulen gjennomfører mobbeundersøkinga jamleg, har synlege antimobbereglar i alle klasserom og gjennomfører tiltak på individnivå når mobbing blir avdekka. Dette blir stadfesta gjennom samtale og observasjon. Det kjem fram i samtale med leiing og personalet at det ikkje har vore kursing av lærarar som er tilsett dei siste åra. Lærarane

16 fortel at dei er usikre på korleis dei skal arbeida med programmet, og at dei saknar opplæring. Vår vurdering er at personalet ikkje nytter Olweus-programmet aktivt på klassenivå. Kriterium: Elevane kjenner seg trygge i skulekvardagen Elevane er godt kjente med Olweus-programmet Det kjem fram i samtale med elevane at dei deler lærarane sitt syn på at det ikkje arbeidast med Olweus-programmet på klassenivå. Dei fortel at dei kjenner til Olweusreglane som heng i klasseromma, men at dei ikkje arbeider med Olweus i klassane. Vår vurdering er at elevane ikkje arbeider med Olweus-programmet på klassenivå. Kriterium: Foreldra er delaktige i å skapa trygge rammer rundt skulekvardagen Det er tett samarbeid og låg terskel for kontakt mellom heim og skule I St.meld. nr. 31 ( ) står det: «Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge parter kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser». I møte med foreldra kjem det fram at informasjonen heimen får frå skulen er god. Vekeplanen og informasjon som kjem heim fungerer

17 godt. Foreldra er særs nøgd med den nye sms-ordninga, men dei seier at informasjonen kan bli meir presis og at den må tidleg ut. Nokre av foreldra fortel om eit godt skule-heim samarbeid og om vaksne på skulen som er flinke til å ordna opp i utfordrande situasjonar. Likevel gjev ein del av foreldra uttrykk for at lærarane har ulik kontakt med heimane. Dei synes det er viktig at skulen har ei felles forståing for kor tid og kva ein tek kontakt om. Nokre foreldre gir uttrykk for at dei opplever at skulen er konfliktsky. Ein blir godt motteken når ein kontaktar skulen, men foreldra seier: «utfordringane er å få skulen til å handla, gjera noko med situasjonen. Skulen er så redd for å gjera feil, redd for å ikkje involvera foreldra nok. Nokre gongar involverer dei foreldra alt for mykje, ringer for mykje om bagatellar, men klarer ikkje å ordna opp i større ting. Skulen tar ikkje ansvar for det som er vanskeleg.» Vår vurdering er at sjølv om delar av samarbeidet fungerer godt, er det ulik praksis for korleis skulen kontaktar heimen, og foreldra saknar meir handling i vanskelege saker. 7 - Vidare arbeid 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad skal rektor levere ein Handlingsplan til Skuleeigar/skulesjef. Deretter innkallar skulesjefen til eit møte med skuleleiinga for ein dialog om skulen sitt utviklingsarbeid. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Ågotnes, 14. mars 2013 Kristin R. Midttveit Martha Landro

18 Vedlegg 1 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Vi har brukt desse informantane i vurderinga: Eit utval av elevar frå klasse Lærarar Assistentar Leiing FAU Grunngjeving for val av informantar Temaet relasjonskompetanse krev at vi snakkar med alle partar på skulen. Både elevar, tilsette og foreldregruppa er viktige informantar

19 Vedlegg 2 Vurderingsnettverk for skuleutvikling TIDSPLAN FOR VURDERING AV ÅGOTNES SKULE Vurderingstema: Relasjonsbygging mellom elev og lærar og mellom skule, heim og nærmiljø Vurderingspar: Kristin R. Midttveit og Martha Landro TIDSPLAN VÅREN 2013 VEKE MARS Skule: TID TILTAK ANSVAR Skulen blir kontakta. Informasjon om Ståsteds- og organisasjonsanalyse Koordinator Frist for å melda inn vurderingstema. Skulen/rektor Nettverksmøte: Arbeidsdeling og informasjon Koordinator Møte koordinator rektorar + skriftleg materiell: Infomappe Koordinator Ståsteds- og organisasjonsanalysen sendes til vurderer. Rektor Gjera avtale om førehandsmøte med rektor og personale. Vurderarane Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. Vurderarane Laga framlegg til kriterium / glansbilete og endeleg tidsplan Vurderarane møter rektor og personalet på skulen - Gjera event. ytterlegare avklaringar i tema - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar Innan Innan Innan Veke 11 - Presentera framlegg til kriteria og teikn på god praksis; dvs. Glansbiletet - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om kriteria - Informasjonsbrev til foreldra - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka - Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurd.arbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. framlegg til endringar og/eller tillegg. Førebuingar: val av metodar Ståsteds- og organisasjonsanalyse dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar timeplan for vurd.veka. - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av foreldremøte. Vurderarane og rektor Vurderarane og rektor Vurderarane og leiinga ved skulen Alle

20 Innan Innan Innan Vurderingsnettverk for skuleutvikling - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag. - Presentasjon torsdag kl... Hugs å informere skulesjefane! Frist for skulen: innspel om faktiske feil + skulen sin frist for evaluering Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad skal rektor levere ein Handlingsplan til Skuleeigar/skulesjef. Deretter innkallar skulesjefen til eit møte med skuleleiinga for ein dialog om skulen sitt utviklingsarbeid. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Skulen Vurderarar, skule og kommune Rektor/skuleleiing og skuleeigar/skulesjef

21 Vedlegg 3 Vurderingsnettverk for skuleutvikling Metodar For å sikra god forankring og at alle røyster vert høyrde, hentar vurderarane inn data frå fleire andre kjelder (kjeldetriangulering). Informantane er det vurderarane som plukkar ut, for eksempel ved å ønskja å møta alle klassekontaktar, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 frå klasselista, 3 faglærarar i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærarar på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrka kvaliteten på dei data me finn, nyttar me ulike metodar for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom eit breitt spekter av metodar tek vurderarane temperaturen på den pedagogiske praksisen til skulen, og på korleis skulen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. I prosessen på denne skulen er følgjande metodar nytta: Dokument- og resultatanalyse Skulen sendte vurderarane diverse relevante dokument, til dømes verksemdsplan, arbeidsplanar, resultat av elevundersøkinga. Kriterium og teikn på god praksis Vurderingsparet utarbeidde forslag til eit glansbilete med kriterium og teikn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skulen sine planar. Framlegg til kriterium med teikn på god praksis vart drøfta på skulen. Skulen godkjende desse med små endringar. Samtaleguidar For å fanga lik tematikk, har vurderarar i forkant utarbeidd ulike guidar til hjelp for samtalar med høvesvis elevgrupper, foreldre og pedagogar. Møte med føresette Ein føresetnad for god skuleutvikling er god dialog mellom heim og skule. Føresette må få høve til å involvera og engasjera seg. I løpet av denne vurderinga har me hatt møte med klassekontaktane. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skulen skal ta tak i når konklusjonane i rapporten ligg føre. Ein god dialog med rektor dannar grunnlag for gjensidig forståing av skulen sin nosituasjon og for vidare arbeid. Observasjon Me observerte i klasseromma og gangane

22 Intervju med foreldre 1 Kor ofte har FAU møte? Kor mange møter i snitt på desse møta? 2 Korleis er samarbeidsklimaet mellom skule heim? 3 Er det låg terskel for å ta kontakt mellom heim og skule? 4 Er skulemiljøet oppe som sak i FAU? Blir det evt. drøfta korleis relasjonane er mellom lærar - elev og i skule-heimsamarbeidet? 5 Har de inntrykk av at det er god relasjon mellom dei vaksne og elevane på skulen? 6 Opplever de at elevane trivest på skulen? 7 Korleis får foreldra informasjon frå skulen? Er informasjonen god og ofte nok? 8 Har skulen ei heimeside? Kva inneheld heimesida? 9 Deltek foreldra på klasseforeldremøte og utviklingssamtalar? Kor nyttige er desse møta? 10 Har skulen tradisjon for andre arrangement i og utanfor skuletida? Kva arrangement og for kven? 11 Kva er foreldra si rolle i ulike arrangement på skulen? Samarbeider foreldra om arrangement på tvers av klassedeling? 12 Er de nøgde med skulen dykkar? Kva for utfordringar opplever de i samarbeidet mellom skule-heim?

23 Intervju med elevar 1 Kjenner de ordensreglane på skulen? 2 Følgjer de ordensreglane? Kva skjer viss de ikkje følgjer reglane? 3 Trivst de på skulen? 4 Trur de alle trivst på skulen? 5 Er de trygge på dei vaksne? 6 Snakkar du med læraren din om noko anna enn fag? 7 Finn du vaksne ute i friminutta om du treng dei? 8 Er dei vaksne presise inn til timane og ut i friminutta? 9 Har du elevsamtale med læraren din? 10 Kva snakkar de om på elevsamtalen 11 Kva er Olweus-programmet? 12 Kor ofte arbeider de med Olweus-programmet?

24 Intervju med personalet 1 Har skulen same ordensreglement for alle? 2 Korleis vert elevane gjort kjende med ordensreglementet og brot på det? 3 Har personalet lik forståing av reglementet og konsekvensar på brot på dette? 4 Rettar elevane seg etter reglane på skulen? 5 Har leiinga sett av tid til arbeid med skulemiljø/relasjonar? 6 Er personalet godt synleg på skulen? 7 Møter personalet presis til timane og friminutta? 8 Korleis arbeidar de for å få ein god relasjon til elevane? 9 Opplever de at elevane er trygge på dei vaksne på skulen? 10 Gjennomfører de elevsamtale to gongar i året? 11 Korleis fungerer elevrådet? 12 Brukar alle på skulen Olweusprogrammet? 13 Korleis og kor ofte brukar de

25 Olweus-programmet? 14 Korleis opplever de samarbeidet mellom heim og skule? 15 Er det ein god relasjon mellom skule og heim? 16 Korleis kontaktar og informerer de heimen? 17 Opplever de høg trivselsfaktor på skulen? I personalet? Hos elevane?

26 Intervju med leiinga 1 Kor ofte har personalet møter? Er heile personalet med på møta? 2 Korleis følgjer de opp at personalet arbeidar med relasjonsbygging? 3 Er relasjonsbygging tema på personalmøtet? 4 Opplever de at personalet har lik forståing av reglement og konsekvensar av dette? 5 Synest de at det er god relasjon mellom personalet og elevane? 6 Korleis sikrar skulen at elevsamtalane blir gjennomført? 7 Kor ofte har elevrådet møte? 8 Er skulemiljøet tema i elevrådet? 9 Har skulen ein plan for gjennomføring av Olweusprogrammet? 10 Er Olweus-programmet eit tema på personalmøtet? 11 Korleis sikrar leiinga at innhaldet i planen blir følgt opp? 12 Korleis opplever de samarbeidet mellom heim og skule? 13 Møter personalet presis til timane og friminutta? 14 Opplever de høg trivselsfaktor på skulen? I personalet? Hos elevane?

27