Lokal læreplan Sokndal skole

Transkript

1 Lol Sokndal skole Fag: Naturfag Trinn: 6. klas bok: sil Ant Store viktige oppdag elr; Forsker spir mangfol d i natur ) 1) formulere naturfaglige spørsmål om noe elev lurer på, foreslå mulige forklaer, lage gjnomføre undersøkelr. 2) samtale om hvorfor det i naturvitsp er viktig å lage teste hypoter ved systematiske Læsmål - du sl kunne Carl von Linné hans arbeid med ter dyr - fortelle ulike dyr er ordnet systematisk etter rike, rekke klas. - du sl kunne Charles Darwin evolusjonsteori sil s.6 19 Faktab øker om Linné, Darwi n Flemi ng Læs Le Tankert BISON eg bo Elev sl: Carl von Linne hans arbeid med ter dyr Charles Darwin evolusjonste ori -Kunne grad Elev sl: Carl von Linne hans arbeid med ter dyr Charles Darwin evolusjonste ori med hjelp -Kunne L grad Elev sl: Carl von Linne hans arbeid med ter dyr Charles Darwin evolusjonste ori med hjelp

2 37-39 Vakre vekster ) obrvasjoner forsøk, hvorfor det er viktig å sammligne resultater. 3) forklare kropp lv beskytter g mot sykdom, man forebygger behandler infeksjonssykdo mmer. 1) Undersøke blomsterter forklare funksjone til de ulike tedele med st illustrasjon. Læsmål. - du sl kunne Alexander Fleming oppdaget picillinet. kropp lv beskytter g mot sykdom, man forebygger behandler infeksjonssykd ommer. nnet på oppge til de ulike tedele. hva som gjør at sil s Læs Le Lage skjematisk tegning ter eg bo Alexander Flemming picillinet -nnet på de ulike tedele -beksrive gjør at no ter hører grad Alexander Flemming picillinet -nnet på de ulike tedele -beksrive gjør at no ter hører L grad -nnet på de ulike tedele -beksrive gjør at no ter hører

3 40-43 I bekkeda l ) 2) Planlegge gjnomføre undersøkelr i no naturområder i samarbeid med 3) Undersøke faktorer som påvirker frøspi vekst hos ter 4) kjnetegn til et utvalg te-, sopp- dyrearter fortelle dis er ordnet systematisk 1) Planlegge gjnomføre undersøkelr i no naturområder i Læsmål no ter tilhører samme familie hva som skjer når te pollineres - fortelle hva som gjør at inkte besøker blomsterter - hva som skjer når et frø spirer kjnetegne til no dyr som lever ved sil s.42 I bekkeda Finne releva nt litterat ur. Læs Le Lage plat Gruppearb eid Søke informasjo n om dyret eg bo til samme familei skjer når te pollineres -fortelle hva som gjør at inkte besøker blomsterpla nter. skjer når et frø spirer. Elev sl kunne: kjnetegne grad til samme familei skjer når te pollineres -fortelle hva som gjør at inkte besøker blomsterpla nter. Elev sl kunne: kjnetegne L grad til samme familei skjer når te pollineres Elev sl kunne: kjnetegne

4 ) samarbeid med 2) kjnetegn ved et utvalgt dyr fortelle de er ordnet systematisk Læsmål bekk legge gjnomføre undersøkel i bekk eller elv kjnetegn på levevis til fisker små bekker elver fortelle hvorfor fugle synger om vår - fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker elver l Læs Le Besøke Rekedal Fylle ut skjema Rammot at eg ne til no lever ved bekk legge gjnomføre undersøkels e i bekk eller elv kjnetegn på levevis til fisker små bekker elver fortelle hvorfor fugle synger om grad ne til no lever ved bekk legge gjnomføre undersøkels e i bekk eller elv kjnetegn på levevis til fisker små bekker elver fortelle hvorfor fugle synger om L grad ne til no lever ved bekk legge gjnomføre undersøkels e i bekk eller elv kjnetegn på levevis til fisker små bekker elver

5 ) Læsmål Læs Le eg vår grad vår L grad I barsk 1) kjnetegn til et utvalg te-, sopp- dyrearter fortelle 2) Planlegge gjnomføre undersøkelr i no naturområder i samarbeid med nn på ter barsk. hva som kjnetegner barsk. undersøke no sopper mor. legge sil I barsk s.60 Lage tetegni ng Feltarbeid i barsk bo - fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker elver -nn på 5 ter barsk -legge gjnomføre undersøkels e i barsk kjnetegner barsk -nn på 4 ter barsk -legge gjnomføre undersøkels e i barsk kjnetegner barsk -nn på 3 ter barsk -legge gjnomføre undersøkels e i barsk med hjelp kjnetegner barsk

6 47-2 Alle snakker om været ) 1) Forklare begrepet klima, kjne til no årsaker til klimader undersøke registrere konkvr ekstremvær. Læsmål gjnomføre undersøkel i barsk. fortelle om no dyre som barsk. le forstå et værrt med symboler. forklare vannets kretsløp med hjelp orde fordamping konds forklare der i lufttrykket n varsle væromslaget. s Læs Le - Le med leoppdra g - samle data ang. temperatur for 1 uke friformrt (vannets kretsløp) storm.no, yr.no, met.no Regnmake rne.no eg bo 3 dyrearter som barsk 3 sopper 3 mor -le forstå værrt med værsymbole r -forstå uttrykk som brukes i værmelding er forklare vind nedbør oppstår grad 2 dyrearter som barsk 2 sopper 2 mor -le forstå værrt med værsymbole r -forstå uttrykk som brukes i værmelding er forklare vind nedbør oppstår ved L grad 2 dyrearter som barsk 2 sopper 2 mor -le forstå værrt med værsymbole r -forstå uttrykk som brukes i værmelding er forklare vind nedbør oppstår ved

7 3-6 Verds rommet ) 1) trekke ut bearbeide naturfaglig informasjon fra ster i ulike medier lage prtasjon 2) bruke animasjoner modeller til å Læsmål fortelle om vær klima i Norge. jordas bevegel i forhold til sola - det blir dag, natt årstider de månefane. sil s Film: E.T. Læs Le Strukturert tankert om ete Nøkkelord, strukturert tankert spolest på pc. skrive st:sic e fiction Eyes of the solarsyste m eg lage prtere værmelding med ut digitale verktøy -Kunne vær klima i Norge jorda beveger g i forhold til sola det blir dag natt ulike grad hejlp skjematisk tegning lage prtere værmelding med ut digitale verktøy -Kunne vær klima i Norge jorda beveger g i forhold til sola det blir dag natt ulike L grad hejlp skjematisk tegning lage prtere værmelding ut digitale verktøy -Kunne vær klima i Norge jorda beveger g i forhold til sola det blir dag natt ulike

8 7-11 Lyd, hørl støy ) etes måns bevegelr, forklare årstider månefar oppstår. 1) Undersøke fomer knyttet til lyd, hørl støy, diskutere obrvasjone Læsmål ete himmellegemer i soslsystemet. Lage modell. - fortelle hva mørketid midnattsol kommer - r naturvitspe n mer jorda er blitt til -gjøre forsøk med lyd hva som skjer når vi lager lyd sil s Læs Le eg bo årstider på jorda de månefane hva marketid midnattsol kommer ete himmellege mer i solsystemet naturvitsk ap mer at jorda er blitt til. -gjøre forsøk med lyd grad årstider på jorda de månefane ete himmellege mer i solsystemet naturvitsk ap mer at jorda er blitt til. -gjøre forsøk med lyd L grad årstider på jorda de månefane ved hjelp tegning ete himmellege mer i solsystemet med hjelp naturvitsk ap mer at jorda er blitt til. -gjøre forsøk med lyd

9 12-16 Skjelett muskler ) forklare lyd n sde hørl 1) utvikling mneskekroppe n fra befruktning til vokn Læsmål vi n høre forstå lyder hva støy er vi n skjerme oss mot d - hva ultralyd er, dyr mnesker br ultralyd skjelettet er bygd opp muskle får sil s Læs Le Naturfag.n o eg bo skjer når vi lager lyd vi n høre forstå lyder hva støy er vi n skjerme oss mot d - hva ultralyd er, dyr mnesker br ultralyd skjelettet er bygd opp grad skjer når vi lager lyd vi n høre forstå lyder hva støy er vi n skjerme oss mot d skjelettet er bygd opp L grad skjer når vi lager lyd vi n høre forstå lyder med hjelp hva støy er vi n skjerme oss mot d skjelettet er bygd opp (med

10 18-20 Luft i bevegel ) 1) Planlegge, bygge teste meniske leker foklare prinsipper for meniske overføer Læsmål kropp til å bevege g skjelettet til no virveldyr - ved hjelp ekmpler ergiform n gå over til ann ergiform varmluftballon virker vindergi blir utnyttet i drager, sil s Læs Le Tankert Le med leoppdra g eg bo muskle får kropp til å bevege g skjelettet til no virveldyr Elev sl kunne: - ved hjelp ekmpler ergiform n gå over til ann ergiform varmluftball on virker vindergi grad muskle får kropp til å bevege g skjelettet til et virveldyr Elev sl kunne: - ved hjelp ekmpler ergiform n gå over til ann ergiform varmluftball on virker vindergi L grad hjelpemidler ) muskle får kropp til å bevege g skjelettet til et virveldyr Elev sl kunne: - ved hjelp ekmpler ergiform n gå over til ann ergiform varmluftball on virker vindergi

11 21-25 Edelløv sk ) 1) Planlegge gjnomføre undersøkelr i minst ett Læsmål ilbåter vindaktiviteter - legge, bygge teste leker som drives ergi i vind - mneske har utnyttet ergi i lufta opp gjnom tide - legge, bygge teste vindmølle kjnetegn ved no varmekjære sil s Læs Le Lage plat om de eg bo blir utnyttet i drager, ilbåter vindaktivitet er - legge, bygge teste leker som drives ergi i vind - mneske har utnyttet ergi i lufta opp gjnom tide - legge, bygge teste vindmølle kjnetegn grad blir utnyttet i drager, ilbåter vindaktivitet er - legge, bygge teste leker som drives ergi i vind - legge, bygge teste vindmølle kjnetegn L grad blir utnyttet i drager, ilbåter vindaktivitet er - legge, bygge teste leker som drives ergi i vind med hjelp - legge, bygge teste vindmølle med hjelp kjnetegn

12 ) naturområde, registrere obrvasjoner systematire resultate. Læsmål trær funksjon til blade no ter no edelløvsk de norske krypdyre Læs Le trærne Leoppdr ag eg mf ø plat ved no varmekjære trær funksjon til blade no ter no dyr som edelløvsk de norske krypdyre grad ved no varmekjære trær funksjon til blade no ter to edelløvsk de norske krypdyre L grad ved no varmekjære trær funksjon til blade med hjelp no ter et edelløvsk