Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Transkript

1 Lokal læreplan for trinn ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: Naturfag Trinn: trinn Den lokale læreplanen for faget må: Sikre at skolen jobber med kompetansemålene i fagene. Synligjøre en progresjon i faget, og på tvers av trinn Kompetansemål trinn: 1. Forskerspiren: I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1.1 formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser 1.2 samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 1.3 bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 1.4 trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon 1.5 lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter 2. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 2.2 undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 2.3 undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter 2.5 fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig

2 3. Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 3.2 forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 3.3 beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 3.4 forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 3.5 samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler 4. Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 4.1 bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 4.2 beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet 4.3 gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 4.4 forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær 4.5 undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen 4.6 gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene 4.7 beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 4.8 forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 4.9 gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem 5. Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 5.1 planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 5.2 planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt 5.3 beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling

3 Trinn: 5 Tid: August Sept. Okt. Nov. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Forskerspiren 2. Mangfold i naturen 3. Kropp og helse 4. Fenomener og stoffer 5. Teknologi og design 1.1 formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser 1.2 samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 2.2 undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 2.5 fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig 4.3 gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) - kunne gjøre formulere spørsmål om noe du lurer på - kunne lage en hypotese og teste den ut ved å gjøre forsøk - kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra en tekst - kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen - kunne beskrive noen kjennetegn til meitemarker og tusenbein - kunne bruke en bestemmelsesnøkkel - kunne beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere - kunne beskrive ulike edderkopper - kunne planlegge og gjøre en undersøkelse ute i naturen og fortelle hva du ser - kunne fortelle hva som skjer når mennesker eller husdyr påvirker naturen - kunne beskrive noen sommerfugler og gresshopper - kunne fortelle hva som skjer med plante- og dyrelivet på fjellet når mennesker og husdyr påvirker naturen der - kunne fortelle hvordan reinen brukes i samisk tradisjon - kunne brette og teste ulike typer papirfly - kunne beskrive hvordan fugler og fly kan holde seg oppe i lufta - kunne planlegge, bygge og teste en musefellebil Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere Emne / Tema: Arbeidsmåter: Læremidler: Nysgjerrigper Små dyr med store oppgaver Landskapet blir forandret nrk.no/skole I full fart Vurdering: Muntlige tilbakemeldinger. Målprøver. Kapittelprøver. Utviklingssamtale Elevsamtale. Loggbok/ forsøksbok. Egenvurdering. Kjennetegn på måloppnåelse:

4 Des. Jan. Feb. Mars April 5.1 planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 3.3 beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 3.4 forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 3.2 forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 1.3 bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 1.5 lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter 4.7 beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 4.9 gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem 4.2 beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet 4.6 gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene - kunne beskrive hvordan musefellebilen klarer å kjøre - kunne planlegge, bygge og teste en flaskerakett - kunne beskrive hva som skjer når flaskeraketten fyker opp i lufta - kunne forklare hva som skjer når du puster - kunne forklare hvordan hjertet arbeider - kunne fortelle litt om blodet og blodomløpet - kunne forklare hvordan nyrene fungerer - kunne forklare hva som skjer når noen blir forelsket. - kunne fortelle om heterofili og homofili. - kunne forklare hvilke kroppslige forandringer som skjer under puberteten. - kunne fortelle om befruktning, svangerskap og fødsel. - kunne gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger. - kunne fortelle litt om fargepigmenter og krystaller. - kunne beskrive hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon. - kunne forklare hvordan vi kan finne ut om noe er surt eller basisk. - kunne fortelle litt om sure og basiske løsninger. - kunne gjøre undersøkelser av mineraler og bergarter. - kunne beskrive noen vanlige mineraler og bergarter. - kunne fortelle om noen metallmineraler og malmer. - kunne beskrive hvordan bergarter dannes. - kunne gjennomføre forsøk med magneter. - kunne beskrive magnetenes egenskaper. for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å Mennesket, et mirakel Tenåring Kjemi Spennende steiner Morsomme magneter

5 Mai Juni 2.5 fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig 2.2 undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 2.3 undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter - kunne beskrive jordas magnetfelt. - kunne beskrive hva en elektromagnet er, og hvordan den virker. -kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser. -kunne beskrive kjennetegn til amfibier. -kunne undersøke og beskrive noen små dyr som lever i dammer og innsjøer. -kunne fortelle om næringskjeder i ferskvann. -kunne beskrive noen fisker som lever i ferskvann. -kunne beskrive noen rovfugler, andefugler og vadefugler som holder til ved ferskvann. kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. Der det er vann er det liv Ut på tur

6 Trinn: 6 Tid: Leirskole Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Forskerspiren 2. Mangfold i naturen 3. Kropp og helse 4. Fenomener og stoffer 5. Teknologi og design Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Vurdering: Diplomer. Kjennetegn på måloppnåelse: August Sept. Okt. Nov. 1.2 samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 2.2 undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 2.3 undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter -kunne fortelle om Carl von Linne og hans arbeid med planter og dyr -kunne fortelle om Charles Darwin og evolusjonsteorien -kunne fortelle om Alexander Fleming og penicillinet -kunne navnet på og oppgavene til de ulike plantedelene -kunne beskrive hva som gjør at noen planter tilhører samme familie -kunne beskrive hva som skjer når en plante pollineres -kunne fortelle hva som gjør at insektene besøker forskjellige blomsterplanter -kunne beskrive hva som skjer når et frø spirer -kunne beskrive kjennetegnene til noen dr som lever ved bekken -kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse i en bekk eller elv -kunne beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver -kunne fortelle hvorfor fuglene synger om våren -kunne fortelle hvilken miljøfarer som truer mange bekker og elver -kunne navn på planter og dyr som lever i barskogen -kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i en barskog -kunne beskrive hva som kjennetegner en barskog Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive erfaringer, sammenstille Store og viktige oppdagelser. Vakre vekster I bekkedalen I barskogen nrk.no Muntlige tilbakemeldinger. Målprøver. Kapittelprøver. Utviklingssamtale Elevsamtale. Loggbok/ forsøksbok. Egenvurdering.

7 Des. Jan. Feb. Mars April 1.3 bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 4.4 forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær 4.1 bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 4.3 gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 5.1 planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen -kunne fortelle om noen av dyrene som lever i barskogen -kunne undersøke og beskrive noen sopper og moser -kunne lese og forstå et værkart med værsymboler -kunne forstå forskjellige uttrykk som brukes i værmeldingene -kunne beskrive hvordan vind og nedbør oppstår -kunne gjøre værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler -kunne fortelle om vær og klima i Norge -Kunne beskrive hvordan jorda beveger seg i forhold til sola -kunne beskrive hvordan det blir dag, natt og forskjellige årstider på jorda -kunne beskrive de forskjellige månefasene -kunne fortelle hva mørketid og midnattssol kommer av -kunne beskrive planetene og andre himmellegemer i solsystemet -kunne beskrive hvordan naturvitenskapen mener jorda er blitt til -kunne beskrive ved hjelp av eksempler hvordan en energiform kan gå over til andre energiformer -kunne forklare hvordan en vamluftsballong virker -kunne forklare hvordan vindenergi blir utnyttet i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter -kunne planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind -kunne beskrive hvordan menneskene har utnyttet energien i vind opp gjennom tidene -kunne planlegge, bygge og teste en vindmølle -kunne beskrive hvordan skjelettet er bygd opp informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders I barskogen nrk.no Været Verdensrommet Luft i bevegelse Skjelett og muskler

8 Mai Juni 3.4 forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 4.5 undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen -kunne beskrive hvordan musklene får kroppen til å bevege seg -kunne beskrive skjelettet til noen virveldyr - kunne gjøre forsøk med lyd - kunne forklare hva som skjer når vi lager lyd - kunne beskrive hvordan vi kan høre og forstå lyder - kunne forklare hva støy er, og hvordan vi kan skjerme oss mot den -kunne beskrive hva ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd - kunne beskrive kjennetegn ved noen varmekjære trær - kunne forklare funksjonen til bladene - kunne undersøke noen planter - kunne beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen - kunne beskrive de norske krypdyrene troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Lyd I edelløvskogen Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

9 Trinn: 7 Tid: August Sept. Okt. Nov. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Forskerspiren 2. Mangfold i naturen 3. Kropp og helse 4. Fenomener og stoffer 5. Teknologi og design 1.2 samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 2.5 fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig 3.4 forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 3.4 forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen -kunne fortelle om Kristian Birkeland og hans forskning. -kunne fortelle om Marie Curie og hennes oppdagelser. -kunne fortelle hvordan en naturvitenskaplig forsker arbeider, og hvordan juksemakere kan oppdages. -Kunne beskrive hvordan planter som lever i fjellet er tilpasset et værhardt klima. -Kunne forklare hva lav er. -Kunne navnet på noen lav- og fjellplanter. -Kunne beskrive hvordan noen fugler og andre dyr klarer seg på fjellet om vinteren. -Kunne sammenligne hvordan dyrene løser problemene med snø og kulde hva vi mennesker kan. -Kunne beskrive spor og sportegn til noen dyr. -Kunne navnet på ulike næringsstoffer som finnes i mat. -Kunne fortelle hvilke oppgaver de ulike næringsstoffene har. -Kunne forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsessystemet. -Kunne fortelle om fordøyelsesorganene til noen dyr. -Kunne fortelle om noen av oppgavene til hjernen. -Kunne beskrive hva som skjer fra sanseorgan registrerer noe, til vi forstår det vi ser, hører, lukter eller kjenner. Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive erfaringer, sammenstille Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Gode og dårlige forskere. Høye fjell og vide vidder. Uten mat og drikke. Uten mat og drikke. Menneskehjernen. Vurdering: Muntlige tilbakemeldinger. Målprøver. Kapittelprøver. Utviklingssamtale Elevsamtale. Loggbok/ forsøksbok. Egenvurdering. Kjennetegn på måloppnåelse:

10 Des. Jan. Feb. Mars April 3.1 beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 4.6 gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene 5.1 planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 5.2 planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt 1.4 trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon 4.3 gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 5.2 planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt 4.7 beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 4.8 forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 4.9 gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem -Kunne beskrive hvordan øyet er bygd opp, og fortelle hvordan vi kan se. -Kunne fortelle hva synsbedrag er. -Kunne koble enkle elektriske kretser og forklare hvordan du gjør det. -Kunne koble elektriske kretser for å lage enkle gjenstander som bruker elektrisk strøm. -Kunne bygge og teste elektriske gjenstander som bruker elektrisk strøm. -Kunne bygge og teste elektriske gjenstander som bruker magneter og elektrisk strøm. -Kunne fortelle hvordan folk gjennom tidene har utnyttet energien i vann til å gjøre forskjellig arbeid. -Kunne forklare hva som skjer når energien i vann blir omdannet til elektrisk energi. -Kunne fortelle hvordan ulike energikilder blir brukt flr og nå -Kunne forklare hvordan kull, olje og gass dannes. Kunne beskrive konsekvenser vårt energiforbruk har for miljøet. -Kunne beskrive stoffenes tre faser: fast form, væske og gass. Kunne forklare hva som skjer når et stoff går over til en annen fase. -Kunne bruke partikkelmodellen til å beskrive egenskaper ved faste stoffer, væsker og gasser. -Kunne forklare hvordan et stoff er bygd opp, ved å bruke begrepene atom og molekyl. -Kunne navnet på noen av dyrene og plantene som lever i strandkanten. -Kunne forklare hva tang og tare er. -Kunne beskrive hvordan dyrene som holder til i tang- og tareskogen lever. -Kunne forklare hva en næringskjede i havet består av. informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders Menneskehjernen. Eksperimenter med elektrisitet. Energi. Alt består av partikler Den lange kysten.

11 Mai Juni 1.5 lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter 3.5 samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler -Kunne forklare hvorfor noen fuglearter oppsøker fuglefjell om våren og sommeren. -Kunne navnet på noen fugler som lever i fuglefjellet. -Kunne diskutere med medelever og andre jevnaldrende hvordan dere kan gjøre egne, selvstendige valg. -Kunne beskrive hvilke farer, helseskader og problemer rusmidlene alkohol og tobakk kan gi. -Kunne forklare hvilke farer og helseskader en som rusmisbruker narkotika utsetter seg for. troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Tenk selv. Oppsummering. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.