Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Transkript

1 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål ett 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskspiren I naturfagundvisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som vis den kunnskapen vi har i dag, og som prosess som drei seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etables. Prosessene omfatt utvikling av hypotes, ekspimenting, systematiske obsvasjon, diskusjon, kritisk vurding, argumentasjon, begrunnels for konklusjon og formidling. Forskspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 1. formule naturfaglige spørsmål om noe eleven lur på, foreslå mulige forklaring, lage en plan og gjennomføre undsøkels 2. samtale om hvorfor det i naturvitenskapen viktig å lage og teste hypotes ved systematiske obsvasjon og forsøk, og hvorfor det viktig å sammenligne resultat 3. bruke digitale hjelpemidl til å registre, bearbeide og publise data fra ekspimentelt arbeid og feltarbeid 4. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekst i ulike medi og lage en presentasjon 5. lese og forstå faremking på hvdagsprodukt Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktor i økosystem viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet drei seg vide om forutsetning for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktivitet har endret og endr naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legg et godt grunnlag for kunnskap om og holdning på dette området. I Vg1 dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne

2 6. planlegge og gjennomføre undsøkels i minst ett naturområde, registre obsvasjon og systematise resultatene 7. undsøke og beskrive blomstplant og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 8. undsøke og diskute noen faktor som kan påvirke frøspiring og vekst hos plant 9. beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyreart og ordne dem systematisk 10. fortelle om hvordan noen plant, sopp og dyr brukes i ulike tradisjon, blant annet den samiske, og diskute om bruken bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet drei seg om hvordan kroppen bygd opp, påvirkes og endres ov tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virk sammen, grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirk kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og næring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurding av informasjon på dette området viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 dette hovedområdet kalt næring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 11. beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 12. forklare hva som skj und pubteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orienting 13. beskrive i hovedtrekk hjte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 14. forklare hvordan kroppen selv beskytt seg mot sykdom, og hvordan man forebygg og behandl infeksjonssykdomm 15. samle informasjon og tallmatiale og diskute helseskad som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidl Fenomen og stoff Hovedområdet drei seg om sammenheng mellom naturfaglige fenomen, og om hvordan mennesk har lært seg å utnytte ulike fenomen og stoff. Området omfatt sentrale områd fra fysikk, kjemi og geofag. Det vis hvordan stoff bygd opp og reag med hvandre, og det behandl fenomen som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og engi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre vdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 dette hovedområdet splittet opp og kalt engi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 16. bruke animasjon og andre modell til å beskrive planetenes og månens bevegels, og forklare hvordan årstid og månefas oppstår 17. beskrive hvordan noen minal og bgart har blitt dannet, og undsøke noen typ som finnes i nærområdet

3 18. gjøre rede for bruken av noen engikild før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kild for å beskrive og diskute mulige konsekvens av engibruken for miljøet lokalt og globalt 19. forklare begrepet klima, kjenne til noen årsak til klimaendring og undsøke og registre konsekvens av ekstremvær 20. undsøke fenomen knyttet til lyd, hørsel og støy, diskute obsvasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen 21. gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presente resultatene 22. beskrive sentrale egenskap ved gass, væsk, faste stoff og faseovgang ved hjelp av partikkelmodellen 23. forklare hvordan stoff bygd opp, og hvordan stoff kan omdannes ved å bruke begrepene atom og molekyl 24. gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjon og beskrive hva som kjennetegn dem Teknologi og design Hovedområdet drei seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurde funksjonelle produkt. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design et flfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndvk. I Vg1 dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 25. planlegge, bygge og teste mekaniske lek og forklare prinsipp for mekaniske ovføring 26. planlegge, lage og teste enkle produkt som gjør bruk av elektrisk engi, og reklame for fdig framstilt produkt 27. beskrive livsløpet til et produkt og diskute i hvilken grad produktet forenelig med bærekraftig utvikling Kompetansemål Årstrinn X X 2 X X 3 X 4 X X 5 6 X X 7 X X 8 X X 9 X X 10 X X X

4 16 X X X 19 X X 20 X X 21 X 22 X 23 X 24 X 25 X 26 X 27 X Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem ål Årstrinn Delmål Læremidl og læringsarena Metod og læringsstrategi Vurdingsform Lærs faring August - septemb Septem b 9, 1 Tema: Store og viktige oppdagels: Carl von Linné og Charles Darwin. Jeg kjenn til hvordan Carl von Linné gjorde et sortingsarbeide i forhold til plant og dyr. Jeg vet hva evolusjonsteorien og kan forklare den Jeg kan fortelle om Alexandre Flemming og pencillinet. 7, 9, 8, 2 Tema: Vakre vekst. Blomstenes del. Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Forskspiren 6 Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks

5 Pollining. Jeg kan navnet på og funksjonen til de ulike plantedelene. Jeg kan beskrive hva som gjør at noen plant hør til samme familie. Jeg vet hva som skj når en plante pollines. Jeg kjenn til hva som gjør at insektene besøk forskjellig blomst. Jeg kan beskrive hva som skj når et frø spir Jeg kan forklare frøets oppbygging og hvordan frøene ofte blir spedd. Jeg kan finne ut hvilke frø ulike frukt har. Oktob 9, 6 Tema: I bekkedalen Novem b Jeg kan beskrive kjennetegn til noen dyr som bor ved bekken. Jeg kan forkalre hvorfor fuglene syng om våren. Jeg kan fortelle om miljøfaktor som tru mange bekk og elv. 19, 4 Tema: Alle snakk om været Jeg kan lese og forstå Intnett Klassom Film Uteskole Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Uteskole Forskspiren 6 Intnett Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp

6 Desemb - Januar Januar - Februar værkart. Jeg kan beskrive hvordan vind og nedbør oppstår. Jeg kan fortelle om vær og klima i Norge. Jeg kan fortelle om vær og klima i Norge. 16, 1 Tema: vdensrommet Jeg kan beskrive andre himmellegem i solsystemet. Jag kan beskrive hvordan naturvitenskapen men jorda blitt til. 18 Tema: Luft i bevegelse Jeg kan ved hjelp av eksempl hvordan en engiform kan gå ov til andre engiform. Jeg kan forklare hvordan en Klassom Film Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Forskspiren 6 Intnett Klassom Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et

7 Februar Mars Kunnskapsløftet dekk ikke dette temaet. Men men det viktig at elevene lær dette. April 20 Tema: Lyd varmluftsballong virk. Jeg kan forklare hvordan vindengi blir benyttet i drag, seilbåt og andre vindaktivitet. Jeg kan planlegge, bygge og teste lek som drives av engien i vind. Tema: Skjelett og muskl Jeg kan beskrive hvordan skjelettet bygd opp. Jeg kan beskrive hvordan musklene får kroppen til å bevege seg. Kunne beskrive skjelettet til noen virveldyr. Jeg kan gjøre forsøk med lyd Jeg kan forklare hva som skj når vi lag lyd. Jeg kan beskrive hvordan vi kan høre og forstå lyd. Jeg kan forklare hva støy, og hvordan vi kan skjme oss mot den. Jeg kan beskrive hva ultralyd Film Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Forskspiren 6 Intnett Klassom Film BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti

8 , og hvordan dyr og mennesk bruk ultralyd. Mai 6,9 Tema: I barskogen Juni Jeg vet hva som kjennetegn en barskog Gjøre undsøkels. Jeg kan navn på plant og dyr som lev h. Jeg kan beskrive noen sopp og mos som gror h. 6,9 I edelløvskogen Jeg kan forklare bladenes funksjon. Jeg kan undsøke plant. Jeg kan beskrive noen krypdyr. Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Uteskole Forskspiren 6 Intnett Klassom Film Uteskole Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Stasjon Lærsyrt Grupp BISON-ovblikk Kopiingsorginal Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding Leks Postitlapp Kamatvurding To stjne og et kriti Egenvurding

9 Stasjon Planen sendes skoleei til orienting og legges ut på skolens hjemmeside Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål ett 7. årstrinn Forskspiren I naturfagundvisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som vis den kunnskapen vi har i dag, og som prosess som drei seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etables. Prosessene omfatt utvikling av hypotes, ekspimenting, systematiske obsvasjon, diskusjon, kritisk vurding, argumentasjon, begrunnels for konklusjon og formidling. Forskspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 28. formule naturfaglige spørsmål om noe eleven lur på, foreslå mulige forklaring, lage en plan og gjennomføre undsøkels 29. samtale om hvorfor det i naturvitenskapen viktig å lage og teste hypotes ved systematiske obsvasjon og forsøk, og hvorfor det viktig å sammenligne resultat 30. bruke digitale hjelpemidl til å registre, bearbeide og publise data fra ekspimentelt arbeid og feltarbeid 31. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekst i ulike medi og lage en presentasjon 32. lese og forstå faremking på hvdagsprodukt Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktor i økosystem viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet drei seg vide om forutsetning for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktivitet har endret og endr naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legg et godt grunnlag for kunnskap om og holdning på dette området. I Vg1 dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 33. planlegge og gjennomføre undsøkels i minst ett naturområde, registre obsvasjon og systematise resultatene 34. undsøke og beskrive blomstplant og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 35. undsøke og diskute noen faktor som kan påvirke frøspiring og vekst hos plant

10 36. beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyreart og ordne dem systematisk 37. fortelle om hvordan noen plant, sopp og dyr brukes i ulike tradisjon, blant annet den samiske, og diskute om bruken bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet drei seg om hvordan kroppen bygd opp, påvirkes og endres ov tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virk sammen, grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirk kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og næring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurding av informasjon på dette området viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 dette hovedområdet kalt næring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 38. beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 39. forklare hva som skj und pubteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orienting 40. beskrive i hovedtrekk hjte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 41. forklare hvordan kroppen selv beskytt seg mot sykdom, og hvordan man forebygg og behandl infeksjonssykdomm 42. samle informasjon og tallmatiale og diskute helseskad som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidl Fenomen og stoff Hovedområdet drei seg om sammenheng mellom naturfaglige fenomen, og om hvordan mennesk har lært seg å utnytte ulike fenomen og stoff. Området omfatt sentrale områd fra fysikk, kjemi og geofag. Det vis hvordan stoff bygd opp og reag med hvandre, og det behandl fenomen som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og engi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre vdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 dette hovedområdet splittet opp og kalt engi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 43. bruke animasjon og andre modell til å beskrive planetenes og månens bevegels, og forklare hvordan årstid og månefas oppstår 44. beskrive hvordan noen minal og bgart har blitt dannet, og undsøke noen typ som finnes i nærområdet 45. gjøre rede for bruken av noen engikild før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kild for å beskrive og diskute mulige konsekvens av engibruken for miljøet lokalt og globalt 46. forklare begrepet klima, kjenne til noen årsak til klimaendring og undsøke og registre konsekvens av ekstremvær 47. undsøke fenomen knyttet til lyd, hørsel og støy, diskute obsvasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen

11 48. gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presente resultatene 49. beskrive sentrale egenskap ved gass, væsk, faste stoff og faseovgang ved hjelp av partikkelmodellen 50. forklare hvordan stoff bygd opp, og hvordan stoff kan omdannes ved å bruke begrepene atom og molekyl 51. gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjon og beskrive hva som kjennetegn dem Teknologi og design Hovedområdet drei seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurde funksjonelle produkt. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design et flfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndvk. I Vg1 dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen at eleven skal kunne 52. planlegge, bygge og teste mekaniske lek og forklare prinsipp for mekaniske ovføring 53. planlegge, lage og teste enkle produkt som gjør bruk av elektrisk engi, og reklame for fdig framstilt produkt 54. beskrive livsløpet til et produkt og diskute i hvilken grad produktet forenelig med bærekraftig utvikling