Årsplan. Naturfag. 6.kl. Byskogen skole 2012/2013. Bård Søderberg. NATURFAG Formål med faget. SAMFUNNSFAG Føremål med faget

Transkript

1 Årsplan Naturfag 6.kl Byskogen skole 2012/2013 NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. SAMFUNNSFAG Føremål med faget Bård Søderberg Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan

2 Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. NATURFAG KOMPETANSEMÅL Etter 7. årstrinn Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet 2. forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 3. bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid 4. trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier SAMFUNNSFAG Etter 7. årssteget Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline 2. presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader 3. skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i 4. utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker

3 5. publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. planlegge noen andre 2. undersøke og blomsterplanter og forklare funksjonene til plantedelene 3. kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene 4. undersøke og faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter 5. kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk 6. fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner 2. skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg 3. forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 4. samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til 2. en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen NATURFAG Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. undersøke og sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet 2. gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd 3. gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, og forklare resultatene 4. gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og konsekvenser for miljøet lokalt og globalt 5. foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler 6. sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 7. forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 8. gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Teknologi og design dei til å lage historiske framstillingar 5. fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden 6. fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden 7. gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og hovudtrekk ved historia og levekåra til minoritetane 8. lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy 9. undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur 10. gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga 11. bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet Geografi Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar 2. registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet 3. forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis 4. samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar 5. fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei 6. forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast 7. forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda 8. registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning 9. planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy SAMFUNNSFAG Samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder 2. forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar 3. samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie 4. roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene 5. drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel 6. gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn 7. forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg 8. samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei 9. gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag

4 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. planlegge, bygge og teste mekaniske leker, ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer 2. planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt 3. gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann 10. gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing 11. gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid Plan for skoleåret 2011/2012 i naturfag, med kompetansemål og

5 læringsmål. 6.trinn U K E TEMA 34 Store og viktige oppdagelse r Carl von Linnè 35 Store og viktige oppdagelse r 36 Store og viktige oppdagelse r 37 Alle snakker om været 38 Alle snakker om været 39 Alle snakker om været 40 KILDE Yggdrasil s 4-9 Yggdrasil s10-15 YggdrasilS Yggdrasil s YggdrasilS YggdrasilS ELEVAKTIVIT ET Samtaler, diskusjon, lesing gjør oppgaver samt lager kart. gjør oppgaver samt lager kart. gjør oppgaver gjør oppgaver samt lager værkart. gjør oppgaver samt lager værkart. KOMPETANS E MÅL e kjennetegn til et av plante-, sopp- og er og fortelle n disse er ordnet atisk e kjennetegn til et av plante-, sopp- og er og fortelle n disse er ordnet atisk e kjennetegn til et av plante-, sopp- og er og fortelle n disse er ordnet atisk Kunne foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Kunne foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Kunne foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. LÆRINGSMÅL Jeg kan fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid med planter og dyr. Jeg kan fortelle om Charles Darwin og evolusjonsteorien, Jeg kan fortelle om Alexander Fleming og penicillinet. Jeg kan lese et værkart med værsymboler, forstå ulike uttrykk som brukes i værmeldinger, samt hvordan vind og nedbør oppstår. Jeg kan lese et værkart med værsymboler, forstå ulike uttrykk som brukes i værmeldinger, samt hvordan vind og nedbør oppstår. Jeg kan lese et værkart med værsymboler, forstå ulike uttrykk som brukes i værmeldinger, samt hvordan vind og nedbør oppstår Høstferie Høstferie Høstferie Høstferie 41 Verdensrommet Film + Yggdrasil Film: Atmosfæren kunne Jeg vet hva atmosfæren er og hvordan den er bygd

6 s Skrive og tegne i arbeidsboka om sola solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til. opp. Jeg vet hvorfor atmosfæren er så viktig for livet på jorda. 42 Verdensrommet 43 Verdensrommet Yggdrasil side oppg s 119 Yggdrasil side Film BBCs Solsystemet gjør oppgaver Film: solsystemet «Månen» Skrive og tegne i arbeidsboka en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Jeg kan forklare hvordan natt og dag oppstår på jorda. Jeg kan forklare hvordan sola påvirker årstidene på jorda. Jeg kan forklare begrepene; månefase, måneformørkelse og solformørkelse Jeg kan navnet på planetene i solsystemet vårt. Jeg kan forklare forskjellen på en planet og en stjerne. 44 Verdensrommet Yggdrasil side gjør oppgaver Kapittelprøve: forklar ord og begreper, + sett navn på planetene. Jeg kan forklare begrepene; dvergplanet, asteroide, komet og meteoritt. 45 Luft i bevegelse Yggdrasil side Kopier og nett Kunne planlegge, bygge og teste mekaniske leker, ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer. Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Jeg kan ved hjelp av eks hvordan en enrgiform kan gå over til andre energiformer. Kunne forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir utnytt et i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter. Kunne planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. hvordan menneskene har utnyttet energien i lufta opp gjennom tidene.

7 46 Luft i bevegelse 47 Luft i bevegelse 48 Skjelett og muskler Yggdrasil s Yggdrasil s Yggdrasil s Elevforsøk. Vi lager mekaniske leker og ser hvordan de virker. Elevforsøk. Vi lager mekaniske leker og ser hvordan de virker. Kunne planlegge, bygge og teste mekaniske leker, ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer. Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Kunne planlegge, bygge og teste mekaniske leker, ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer. Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. kjennetegn ved virveldyr. Jeg kan ved hjelp av eks hvordan en enrgiform kan gå over til andre energiformer. Kunne forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir utnytt et i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter. Kunne planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. hvordan menneskene har utnyttet energien i lufta opp gjennom tidene Jeg kan ved hjelp av eks hvordan en enrgiform kan gå over til andre energiformer. Kunne forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir utnytt et i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter. Kunne planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. hvordan menneskene har utnyttet energien i lufta opp gjennom tidene kunne hvordan skjelettet er bygd opp, hvordan musklene får kroppen til å bevege seg og skjelettet til noen virveldyr.

8 49 Skjelett og muskler Yggdrasil s Film m/etterarbeid skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. kjennetegn ved virveldyr. kunne hvordan skjelettet er bygd opp, hvordan musklene får kroppen til å bevege seg og skjelettet til noen virveldyr. 50 Skjelett og muskler 51 Skjelett og muskler 52 Yggdrasil s Prøve, skjelett og muskler Skriftlig individuell kapittelprøve skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. kjennetegn ved virveldyr. skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Beskrivekjennet gn v/ virveldyr. kunne hvordan skjelettet er bygd opp, hvordan musklene får kroppen til å bevege seg og skjelettet til noen virveldyr. kunne hvordan skjelettet er bygd opp, hvordan musklene får kroppen til å bevege seg og skjelettet til noen virveldyr Juleferie Juleferie Juleferie Juleferie 1 Lyd Yggdrasils kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Jeg kan gjøre forsøk med lyd, forklare hva som skjer når vi lager lyd, hvordan vi kan høre og forstå lyder. Forklare hva støy er og hvordan vi kan skjerme oss mot den. ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd 2 Lyd Yggdrasil s kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, Jeg kan gjøre forsøk med lyd, forklare hva som skjer når vi lager lyd, hvordan vi kan

9 og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. høre og forstå lyder. Forklare hva støy er og hvordan vi kan skjerme oss mot den. ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd 3 Lyd Film m/etterarbeid kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Jeg kan gjøre forsøk med lyd, forklare hva som skjer når vi lager lyd, hvordan vi kan høre og forstå lyder. Forklare hva støy er og hvordan vi kan skjerme oss mot den. ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd 4 I barskogen YggdrasilS noen andre. Kunne kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter Jeg kan navn på planter og dyr som lever i barskogen. Kunne planlegge og gjennomføre en barskog. som kjennetegner en barskog. Fortelle om noen av dyrene som lever i barskogen. Undersøke og noen sopper og moser. 5 I barskogen noen andre. Kunne kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter Jeg kan navn på planter og dyr som lever i barskogen. Kunne planlegge og gjennomføre en barskog. som kjennetegner en barskog. Fortelle om noen av dyrene som lever i barskogen. Undersøke og noen sopper og moser. 6 I barskogen noen Jeg kan navn på planter og dyr som lever i barskogen. Kunne planlegge og gjennomføre en

10 andre. Kunne kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter barskog. som kjennetegner en barskog. Fortelle om noen av dyrene som lever i barskogen. Undersøke og noen sopper og moser. 7 I barskogen Kapittelprøv e Ut i skogen m/gruppeoppgave r noen andre. Kunne kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter. Jeg kan navn på planter og dyr som lever i barskogen. Kunne planlegge og gjennomføre en barskog. som kjennetegner en barskog. Fortelle om noen av dyrene som lever i barskogen. Undersøke og noen sopper og moser Vinterferie Vinterferie Vinterferie Vinterferie I edelløvskogen Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. som skjer når et frø spirer. kjennetegn ved noen varmekjære trær. Forklare funksjonen til bladene. Undersøke noen planter. Beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Beskrive de norske krypdyrene. 10 I edelløvskogen Kunne navnet på og oppgavene til kjennetegn ved noen varmekjære trær. Forklare funksjonen til bladene.

11 11 I edelløvskogen 12 I edelløvskogen Ut i skogen m/gruppeoppgave r som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. som skjer når et frø spirer. Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Beskr hva so skjer når et frø spirer. Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Undersøke noen planter. Beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Beskrive de norske krypdyrene. kjennetegn ved noen varmekjære trær. Forklare funksjonen til bladene. Undersøke noen planter. Beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Beskrive de norske krypdyrene. kjennetegn ved noen varmekjære trær. Forklare funksjonen til bladene. Undersøke noen planter. Beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Beskrive de norske krypdyrene.

12 som skjer når et frø spirer. 13 I edelløvskogen Kapittelprøv e Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. som skjer når et frø spirer. kjennetegn ved noen varmekjære trær. Forklare funksjonen til bladene. Undersøke noen planter. Beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Beskrive de norske krypdyrene. 14 Påskeferie Påskeferie Påskeferie Påskeferie Påskeferie Påskeferie 15 I bekkedalen andre. Beskrive kjennetegn ved et utvalg dyr og fortelle hvordan de er ordnet systematisk. kjennetegn til noen dyr som lever ved bekken. Planlegge en undersøkelse i en bekk eller elv. Beskrive kjennetegn på levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver. Fortelle hvorfor fuglene synger om våren. Fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker og elver. 16 I bekkedalen andre. Beskrive kjennetegn ved et utvalg dyr og fortelle hvordan de er ordnet kjennetegn til noen dyr som lever ved bekken. Planlegge en undersøkelse i en bekk eller elv. Beskrive kjennetegn på levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver. Fortelle hvorfor fuglene synger om våren. Fortelle hvilke miljøfarer som truer

13 17 I bekkedalen 18 I bekkedalen 19 Vakre vekster Kapittelprøv e Ut i nærområdet systematisk. andre. Beskrive kjennetegn ved et utvalg dyr og fortelle hvordan de er ordnet systematisk. andre. Beskrive kjennetegn ved et utvalg dyr og fortelle hvordan de er ordnet systematisk. noen andre. Undersøke og blomsterplanter og forklare funksjonene til Undersøke og faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Beskrive kjennetegn til et utvalg av mange bekker og elver. kjennetegn til noen dyr som lever ved bekken. Planlegge en undersøkelse i en bekk eller elv. Beskrive kjennetegn på levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver. Fortelle hvorfor fuglene synger om våren. Fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker og elver. kjennetegn til noen dyr som lever ved bekken. Planlegge en undersøkelse i en bekk eller elv. Beskrive kjennetegn på levevis til fisker og små dyr som lever i bekker og elver. Fortelle hvorfor fuglene synger om våren. Fortelle hvilke miljøfarer som truer mange bekker og elver. Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Beskrive hva som skjer når et frø spirer.

14 plante,- sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. 20 Vakre vekster noen andre. Undersøke og blomsterplanter og forklare funksjonene til Undersøke og faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante,- sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Beskrive hva som skjer når et frø spirer. 21 Vakre vekste Ut i skogen og nærområdet Kunne navnet på og oppgavene til

15 noen andre. Undersøke og blomsterplanter og forklare funksjonene til Undersøke og faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante,- sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Beskrive hva som skjer når et frø spirer.

16 22 Vakre vekster noen andre. Undersøke og blomsterplanter og forklare funksjonene til Undersøke og faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante,- sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. Kunne navnet på og oppgavene til som gjør at noen planter tilhører samme familie. som skjer når en plante pollineres. Fortelle hva som gjør at insektene besøker blomsterplanter. Beskrive hva som skjer når et frø spirer. 23 Oppsummering 24 Oppsummering