gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

Transkript

1 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN HAUGE OG HÅLAND SKOLER pr 19/3-14 Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Uke Midgard 6: Vikingtida s Midgard 6: Middelalderen i Norge s Uke Europa i Middelalderen s Livet i Middelalderen; på landet og i byene, borger, riddere, Bayeuxteppet, gudstro og kirkegang, Karl den store, paven/kongen, kjettere, korsfarere, Jeanne d Arc, livet i klosteret, ny fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart - Vite når det var vikingtid i Norge - Kunne gi eksempler på hvordan folk levde og hvordan samfunnet ble styrt Kunne gjøre rede for hvordan Norge ble samlet til ett rike. - Kunne fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring - Kunne fortelle når Middelalderen begynte og sluttet. - Kunne gi eksempler på hvordan folk levde i Norge i Middelalderen - Kunne fortelle hvordan Norge ble styrt i Middelalderen Kunne fortelle hvordan samene levde i denne perioden. Lære - Kunne fortelle om livet på landet og i byene på Middelalderen - Kunne gi eksempler på forskjellige levevis for rike og fattige, menn og kvinner - Kunne beskrive hvordan samfunnet var i Middelalderen - Kunne gi eksempler på hvordan Europa ble påvirket av arabisk kultur

2 Uke viten og nye oppfinnelser, maurerne Midgard 6: På spor etter fortida s finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Vite når Middelalderen var Kunne forklare hva en historisk kilde er og gi eksempler på hva som kan være kilder Kunne gi eksempler på hvordan forskerne bruker kilder til å finne ut noe om fortiden bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Uke 1-2 Midgard 6 : Prøv deg som samfunnsforsker - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking - Å gjøre din egen undersøkelse innenfor valgt tema, samle informasjon som kan gi svar på ditt spørsmål - Å presentere resultatet for andre - Uke 3-7 Midgard 6: Naboer i nord s 6-27 forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda Kunne plassere land og havområder på kartet Kunne plassere de viktigste byene, elvene og fjellene på kartet Kunne beskrive landskap og klima i Norden

3 Vinterferie uke 8 Uke 9-16 Vår verdensdel s Uke Midgard 6: Bestemme sammen s samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi - Kunne plassere land og havområder på kartet - Kunne plassere de viktigste byene, elvene og fjellene på kartet - Kunne beskrive landskap og klima i Europa - Kunne sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Europa - Kunne plassere land og havområder på kartet - Kunne plassere de viktigste byene, elvene og fjellene på kartet - Kunne beskrive landskap og klima i Europa - Kunne sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Europa - kunne forklare kva demokrati og ytringsfrihet er - gjøre greie for hvordan Norge styres - kunne beskrive forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et diktatur

4 Uke Midgard 6: Bare jeg er jeg s gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad Kunne samtale om hva som påvirker oss Kunne forklare heterofil/homofil Kunne gi eksempler på hvordan ulike kulturer påvirker hverandre - Gi eksempler på ulike måter å leve sammen lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar

5 Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

6