Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Roar Bakås Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/ Forslag til budsjett for domstolene og DA 2019 Vedlegg: Vedlegg 1 - Kap 61 Høyesterett Vedlegg 2 - Kap. 410 Domstolene Vedlegg 3 - Budsjettforklaringer 2019 kap. 410 Direktørens sakssammendrag: Regjeringens budsjettforslag er i stor grad en videreføring av 2018-rammen, men med de forventede ABE kutt. For 2019 foreslås det kutt på 12,3 mill. kr som følge av Avbyråkratisering- og effektivitetsreformen (ABE-reformen). Det foreslås å bevilge 13 mill. kr årlig til teknisk utstyr i domstolene. DAs innspill var på 30 mill. kr årlig. Prosjektet Digitale domstoler får en netto budsjettøkning på 3 mill. kr i Dette er i tråd med opprinnelige planer. Pga. avviklingen av juryordningen foreslås bevilgningen på kap. 410 Domstolene økt med 6 mill. kroner. Det ble inngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Krf Her ble det enighet om å styrke domstolene med 10 mill. kroner for år redusere saksbehandlingstidene. I dette saksfremlegget er økningen hensyntatt. I 2019 forsterkes behovet for å øke midlene til IKT-drift, 12 mill. kr. Sammenlignet med 2016 innebærer dette en økning på 23 mill. kr eller 30 % i perioden som er omprioritert innenfor eksisterende rammer. Dette er en konsekvens av de siste årenes utvikling av nye løsninger bla. fra Digitale Domstoler og behov for mer midler til utstyr. Et etterslep på bemanningsreduksjoner fra 2018 og prioriterte budsjettbehov bla. økning av midlene til IKT-drift gir et tilpasningsbehov på 33,4 mill. kroner i Det foreslås at tilpasningen oppnås gjennom tiltak innenfor følgende områder: nedbemanning, gevinstrealisering som følge av digitale domstoler, samt gevinster ved avviklingen av juryordningen. Det er i denne sammenhengen basert på tidligere års erfaringer viktig med en realistisk tilnærming til omfanget av tiltak som medfører bemanningsreduksjoner.

2 1. Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for budsjettåret ble lagt frem Det ble inngått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Krf Her ble det enighet om å styrke domstolene med 10 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstidene i forhold til regjeringens opprinnelige forslag. I dette saksfremlegget er økningen hensyntatt. Justiskomiteens budsjettinnstilling skal foreligge , og behandles i Stortinget I dette saksfremlegget presenteres foreløpige budsjettforslag for 2019 for; Kap. 61 Høyesterett Kap. 410 Domstolene For budsjettforklaringer på kap. 410 vises det til vedlegg 3. Tabellen viser budsjettforslagene i Prop. 1 S ( ). Tabell 1 (avtale regjering og Krf) Budsjett 2019 tall i 1000-kroner Høyesterett, kap 61 post Domstolene, kap. 410 post Sum Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling vil bli redegjort for i styremøtet. Budsjettforslaget blir behandlet i samarbeidsrådet for domstolene 5. desember Eventuelle merknader vil bli tatt opp i styremøtet. Som en oppfølging av forrige styremøte og første behandling av budsjett 2019, er det foretatt følgende endring: To nye utrederstillinger i Gulating lagmannsrett De foreslåtte rammene for domstolene i 2019 viderefører de budsjettutfordringer som har vært framtredende de siste årene. Det vil si behov for å øke midlene til IKT og en budsjettilpasning som må oppnås ved å redusere utgiftene til lønn ved nedbemanning og gevinstuttak som en konsekvens av digitalisering. I denne sammenhengen må det påpekes at det fra 2018 vil være et etterslep for bemanningsreduksjoner på 12,4 mill. kr som også må inndekkes i Prosjektene for utvikling av nye saksbehandlingsløsninger for jordskiftedomstolene og Høyesterett, samt Digitale domstoler har gitt muligheter til å holde et høyt tempo på utviklingssiden gjennom særskilte bevilgninger, men budsjettet rammes nå som forventet av økte driftsutgifter pga. de nye løsningene. Denne utviklingen er også tydelig i 2019 budsjettet og det har vært nødvendig å styrke IKT-budsjettet med 12 mill. kr i Sammenlignet med 2016 er det ordinære IKT-budsjettet etter Side 2 av 12

3 dette styrket med 24 mill. kr dvs. 30%. Det er også behov for fire nye stillinger bla. en stilling for å styrke arbeidet med statistikk og analyse som er en konsekvens av nye løsninger på dette området. Forslaget i statsbudsjettet om en økning på 13 mill. kr til investeringer i teknisk utstyr vil gi en bedret situasjon på dette området. Målsetningen var imidlertid en økning på 30 mill. kr, men det har ikke vært mulig å prioritere ytterligere økninger til dette formålet innenfor de eksisterende rammene. Dette vil være et sentralt behov i den pågående kontakten med justiskomiteen vedrørende budsjettet. Den største bekymringen i det foreslåtte budsjettopplegget for 2019 er størrelsen på de budsjettilpasninger (33,4 mill. kr) inkl. gevinstuttak som må inndekkes ved bemanningsreduksjoner. I 2019 foreslås det at 21,4 mill. kr må inndekkes ved ulike former av bemanningsreduksjoner. 10 mill. kr vil være gevinster fra Digitale domstoler. Det forventes at virkemidlet også i 2019 i første rekke vil være naturlig avgang selv om det er en pågående prosess vedrørende bruk av andre virkemidler. Det har i denne sammenhengen vært viktig å peke på alternative områder for innsparing for å unngå å ramme bemanningen i domstolene. Dette betyr at budsjettopplegget utnytter de gevinstmuligheter som er oppstått ved avviklingen av juryordningen i lagmannsrettene (6 mill. kr). I tillegg foreslås en reduksjon i tingrettenes og lagmannsrettenes utgifter til porto (6 mill. kr) pga. innføringen av aktørportalen som er en del av Digitale Domstoler. 2. Kap. 61 Høyesterett Budsjettforslaget for Høyesterett er på 112,2 mill. kroner. Budsjettet Høyesterett foreslås redusert med 0,55 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiseringog effektivitetsreformen i statlige virksomheter. For priskompensasjon, kompensasjon for dommeroppgjør og kompensasjon for lønnsoppgjøret for saksbehandlere foreslås budsjettet økt med 3 mill. kroner. 3. Kap. 410 Domstolene I forslaget til statsbudsjett 2019 foreslås følgende endringer på kap. 410 Domstolene: Side 3 av 12

4 Tabell 2 Endringer i forslag til statsbudsjettet 2019, kap Endringer kap. 410, post 01 (mill. kroner) Saldert budsett Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform - 12,3 JustisCert - 0,9 Lønn- og prisjustering 60,3 Teknisk utstyr 13,0 Digitale domstoler 3,0 Innsparing som følge av avvikling av juryordningen 6,0 Ny utrederenhet i Borgarting lagmannsrett 8,0 Gradert rettslokale, Oslo Tingrett 2,1 Prop. 1 S ( ) 2 530,6 Budsjettavtale mellom regjeringen og Krf 10,0 Sum budsjett ,6 Tabell 2 viser budsjettendringene i Prop. 1 S ( ) fra Justis- og beredskapsdepartementet og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Krf. For 2019 foreslås det kutt på 12,3 mill. kr som følge av Avbyråkratisering- og effektivitetsreformen (ABE-reformen). Dette representerer 0,5 pst. av bevilgningen. Budsjettavtalen med Krf innebærer at ABE-kutt får marginal betydning på budsjettramme for kap 410 Domstolene i Som følge av at politiet skal etablere JustisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å forebygge og koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser), foreslås bevilgningen redusert med 0,9 mill. kr. Det er lagt til grunn en lønn- og priskompensasjon i budsjettet på 60,4 mill. kr i Det foreslås å bevilge 13 mill. kr årlig til teknisk utstyr i domstolene. DAs innspill var på 30 mill. kr årlig. Prosjektet Digitale domstoler får en netto budsjettøkning fra 3 mill. kr i Dette er i tråd med opprinnelige planer. Det har over tid vært et behov for etablering av et rettslokale for behandling av saker etter sikkerhetsloven i Oslo tinghus. Det foreslås å bevilge 2,1 mill. kr til dette i Dette vil ifølge Statsbygg være tilstrekkelig for å fullfinansiere prosjektet. Som følge av avvikling av juryordningen foreslås bevilgningen på kap. 410 Domstolene økt med 6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på hhv. 5 mill. kr på kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter, post 01 og 1 mill. kr på kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter, post 01. Disse midlene kommer i tillegg til 3 mill. kr som ble overført fra disse kapitlene i Styrkingen skal benyttes til å øke kapasiteten i domstolene, ombygginger av lagmannsrettens jurysaler og tilpasninger i Lovisa. I Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble det bevilget 2,9 mill. kr til ny utrederordning i Borgarting lagmannsrett. Helårsvirkningen er på 8 mill. kr fra Dette er foreslått fullfinansiert i statsbudsjettet for Side 4 av 12

5 I statsbudsjettet for 2019 foreslås følgende videreføringer av budsjettmidler: - 9 mill. kr til videre arbeid med forprosjekter av nye tinghus i Bergen og Drammen - 2 mill. kr til prøveprosjekt med opptak i retten - 4 mill. kr til hurtigspor i straffesaker 3.1. Hovedutfordringer Tabellen nedenfor illustrerer budsjettopplegget og budsjettutfordringen på kap. 410 Domstolene for 2019: Tabell 3: Fordelt budsjettramme 2019 Kap 410 Domstolene post 01 driftsutgifter (mill. kr.) Inntekt Vedtatt budsjett 2018 Forslag budsjett 2019 Endring Vedtatt budsjett 2018 / St. prp. nr 1 (2018/2019) 2 451, ,6 79,3 Budsjettavtale mellom regjeringern og Krf ,0 10,0 Sum Inntekter 2 451, ,6 89,3 Utgifter Domstolene 2 016, ,0 33,1 Finnmarkskommisjonen/Utmarksdomstolen 16,0 16,0 - Pensjonsutgifter 166,4 181,8 15,4 Bemanningsredusernede tiltak/gevinstrealisering - 48,6-33,4 15,2 Sum domstolene 2 150, ,4 63,7 - Fellesløsninger og DA (ekskl. reserve og satsing investeringer) 255,3 276,1 20,8 Lokalprosjekter (inkl. gradert rettslokaler) 4,1 4,1 Digitale domstoler 37,0 40,0 3,0 Reserve 8,3 6,0-2,3 Sum Fellesløsninger og DA + reserve 300,6 326,2 25,6 - Sum utgifter 2 451, ,6 89,3 Inntekter-utgifter 0,0 - -0,0 - For 2019 har domstolbudsjettet følgende hovedutfordringer: 12,4 mill. kroner, etterslep (ikke oppnådd) innsparingskrav ,3 mill. kroner, forslag til nye ABE-kutt ,5 mill. kroner i økte IKT-kostnader. Blant annet økte driftskostnader fra Digitale domstoler I forhold til foreløpig budsjettforslag lagt frem i styremøtet i november, har budsjettet blitt styrket med 10 mill. kroner, jf. budsjettavtale mellom regjeringen og Krf for å redusere saksbehandlingstidene i domstolene Disse midlene er benyttet til: Side 5 av 12

6 Domstolene, økt med 6 mill. kroner. Dette skyldes bemanningsøkninger: o 2 nye utredere i Gulating lagmannsrett o Ny dommer i Vestfold jordskifterett o Utgifter i forbindelse med ny domstolleder i Vestfold tingrett o I styresaken til møtet var to landskonsulenter i jordskifterettene ved en feil ikke inkludert i budsjettet. Det bemanningsreduserende tiltaket er redusert med 4 mill. kroner Om pensjonsutgifter I tabell 1 og i budsjettopplegget for 2019 foreslås det å gjøre endringer når det gjelder hvor pensjonskostnadene budsjetteres. Fra ble pensjonsutgiftene overført fra sentrale budsjetter til den enkelte virksomhet. Hensikten er å ansvarliggjøre virksomhetene for egne pensjonskostnader. I 2017 var Domstolene og DA hvert sitt budsjettkapittel (kap. 410 og kap. 411), og budsjettering av pensjonsutgifter ble håndtert ulikt på de to kapitlene. For å unngå merarbeid for domstolene ble pensjonsmidlene forvaltet av DA og avsatt sentralt på kap. 410, mens pensjonsutgiftene for DA på kap. 411 ble budsjettert i enhetene. Denne ulike praksisen ble videreført i budsjettet for For 2019 foreslås det å behandle dette likt. Det betyr at driftsbudsjettene til DA blir lavere, mens avsatte pensjonsmidler blir høyere i Dette er hovedårsaken til at budsjetterte pensjonsutgifter øker fra 166,4 mill. kroner i 2018 til 181,8 mill. kroner i Bemanningsreduserende tiltak/gevinstrealisering Tilpasningsbehovet på 33,4 mill. kroner foreslås finansiert ved følgende tiltak: Tabell 4 Forslag tiltak Forslag tiltak (mill. kr) a Nye bemanningskutt - 11,4 b Gevinstrealisering Digitale domstoler, porto/papir - 6,0 c Gevinstrealisering Digitale domstoler, tid - 10,0 d Gevinster avvikling av juryordningen - ekstraordinære og tilkalte dommere - 6,0 Sum - 33,4 a) Nedbemanning I 2018 var det opprinnelige bemanningsreduserende tiltaket og kravet til gevinstrealisering i domstolene på 48,6 mill. kroner. I forbindelse med økonomirapporteringen per 2. tertial 2018 ble kravet redusert til 36 mill. kroner, basert på de nyeste prognosene. Finansieringen av reduksjonen i tilpasningskravet i løpet av 2018 er ikke av varig karakter. Det vil si at utfordringen skyves fram i tid, og vi har et etterslep i 2019 på 12,4 mill. kroner. Deler av etterslepet fra 2018 er foreslått finansiert med et nytt kostnadsreduserende tiltak a). Etter å ha benyttet 4 mill. kroner av budsjettøkningen, er gjenstående tilpasningsbehov i 2019 blir 11,4 mill. kroner. Det pågår en dialog med Oslo tingrett om ekstraordinær nedbemanning i 2019, som følge av redusert saksinngang ved domstolen En avtale om dette, vil komme til fratrekk fra beløpet på 11,4 mill. kroner. Side 6 av 12

7 b)-c) Gevinstrealisering digitale domstoler Det vises til egen gjennomgang av gevinster ved prosjektet Digitale domstoler. Gevinster i prosjektet Digitale domstoler ble første gang beregnet av DA i forbindelse med satsingsforslaget for Beregningene ble kvalitetssikret og justert våren 2017, av en arbeidsgruppe med representanter fra domstolene. I følge disse beregningene skal gevinstene i prosjektet Digitale domstoler være om lag 20 mill. kroner til sammen i årene 2018 og I 2018 ble det vedtatt et uttrekk av 4 mill. kroner fra prosjektdomstolene knyttet til aktørportal og salærbehandling. Dette beløpet inngikk i prosjektdomstolenes innsparingskrav for Forventet gevinstrealisering fra Digitale domstoler fremgår av Prop 1 S ( ). Det er viktig å vise at det er mulig å oppnå disse forventingene. For 2019 foreslås det å trekke ut 16 mill. kroner fra domstolenes budsjetter som følge av gevinster fra Digitale domstoler. Forutsatte gevinster i 2019 er i hovedsak knyttet til økt bruk av aktørportalen. I tillegg til prosjektdomstolene, vil også tingretter som får tilgang til aktørportalen i 2018, få et gevinstuttak i Av beløpet på 16 mill. kroner kan 6 mill. kroner reduseres i domstolenes budsjetter til porto. Resterende 10 mill. kroner må tas ved nedbemanning i domstolene. Et gevinstuttak i denne størrelsen innebærer at hele den foreliggende gevinsten realisere ved uttak. Styringsgruppen for Digitale domstoler skal gi et råd til DAs linjeorganisasjon vedrørende årlig gevinstuttak. Forslag til gevinstuttak 2019 ble lagt frem for styringsgruppen i Digitale domstoler Styringsgruppen gjorde følgende vedtak i sak om gevinstrealisering og gevinstuttak 2019: Foreslått gevinstrealisering og uttak knyttet til porto er mindre problematisk enn gevinster knyttet til tidsbruk. Styringsgruppen kan ikke ta stilling til gevinstuttaket uten å ha en mer detaljert kunnskap om hvor tidsbesparelsene kan hentes ut. Styringsgruppen syntes det var vanskelig å forholde seg til et gevinstuttak på 16 mill. kroner da den kjente for lite til hvordan gevinstene var beregnet og hvilke effekter som skulle oppstå i domstolene. Saken vil bli behandlet på nytt i styringsgruppen d) Gevinster avvikling av juryordningen ekstraordinære og tilkalte dommere Avvikling av juryordningen har som konsekvens at lagmannsrettenes behov for ekstraordinære og tilkalte dommere reduseres. For lagmannsrettene er besparelsen i utgifter til ekstraordinære og tilkalte dommere tidligere beregnet til 7 mill. kroner. Det foreslås et gevinstuttak på 6 mill. kr for dette området i Side 7 av 12

8 Figur 1: Bemanningsreduksjoner og andre kostnadsreduserende tiltak Figur 1 viser effekt av bemanningsreduserende tiltak og gevinstuttak i 2018 og forslag for I vurderingen av nye kostnadsreduserende tiltak er også rettsbetjentordningen inkludert. På grunn av at dette er en ordning og utgifter som kan reduseres i et kortsiktig perspektiv. I 2018 ble det benyttet om lag 5,1 mill. kroner til rettsbetjenter. Rettsbetjenter benyttes i jurysaker, men også noen få større tingretter har ordningen. Rettsbetjentenes arbeidsoppgaver varierer mellom lagmannsrettene, men består i dag i hovedsak av klargjøring av rettsaler, håndtering av vitner, sikkerhet, bistand og vedlikehold av sal og teknisk utstyr og praktisk bistand til dommere, meddommere og vitner under sakens gang. Rettsbetjenter er forholdsvis rimelig arbeidskraft, men har også ansettelsesforhold som gjør det mulig å redusere kostnaden på forholdsvis kort sikt. Basert på en samlet vurdering foreslås det ikke kutt i domstolenes budsjetter til rettsbetjenter Nye bemanningsreduserende tiltak og gevinstuttak Det foreslås at innsparingskravene per domstol fortsatt beregnes per domstolkategori (lagmannsretter, T12, øvrige tingretter og jordskifteretter). For 2019 vil DA gjøre beregninger for 2019 og anslag for Det vil si at innsparingskravet for 2019 beregnes med bagrunn i lønnsbudsjetter for 2019 og de nyeste beregningene i ressursfordelingsmodellen. For de alminnelige domstolene legges det opp til en beregning som baseres 75 % på lønnsandel og 25 % på ressursfordelingsmodellens beregninger. I 2018 var fordelingen basert 50 % på lønnsandel og 50 % på ressursfordelingsmodellen. Ved å tillegge ressursfordelingsmodellen stor vekt (50%) blir det i beregningene en relativt høy grad av omfordeling av ressurser mellom domstolene. Dette betyr at færre domstoler bidrar, og det blir vanskeligere å nå det samlede innsparingskravet. Dette fordi flere domstoler på denne måten skal tilføres ressurser eller får lave innsparingskrav. Behovet for bemanningsreduksjoner (innsparingskrav + gevinstrealisering tid) blir betydelig i For vurdering av tiltak utover bruk av naturlig avgang viser vi til pågående diskusjon om andre virkemidler som vil bli behandlet i desembermøtet. Side 8 av 12

9 3.3. Utredere I styresak 18/073 ga styret sin tilslutning til å igangsette et arbeid for å etablere utrederenheter i alle lagmannsrettene. Takten i etableringen skulle ses i sammenheng med den økonomiske situasjonen fra år til år. Videre forutsette styret at de lagmannsretter hvor det etableres utrederenheter, selv skal bidra i finansieringen. For 2019 foreslås det to nye utredere i Gulating lagmannsrett i budsjettopplegget. I tillegg finansierer domstolen en utreder IKT-området Budsjettforslaget innebærer en økning i IKT-budsjettet på 24 mill. kroner. Av dette skyldes 12 mill. kroner økt bevilgning til teknisk utstyr i domstolene. De øvrige budsjettøkningene skyldes: Drift teknisk infrastruktur økning 5 mill. kroner Det har vært nødvendig med endringer og tilpasninger etter driftssetting med ny driftsleverandør som beløper seg til 1,2 mnok. Den største andelen for økning på drift teknisk infrastruktur er knyttet til at løsningene fra Digital Domstol prosjektet har kommet inn i regulær drift. Dette gjelder løsninger som deling i sky, hurtigmeldinger, drift av justishub og løsning for statistikk og analyse. I tillegg kommer det et nytt behov for administrasjon og drift av de nye dommer pc ene. Dette utgjør den største økningen ca 4,4 mill. kroner. I tillegg er 2019 første året med drift av ny integrasjonsplattform, og økte kostnader til linjeleie. Bistand og råd økning 1 mill. kroner Personalsituasjonen gjør det nødvendig med innleie av ressurser for å kunne gjennomføre utviklingsoppgaver rettet mot Lovisa på vegne av prosjektet Digitale domstoler. Dette gjelder hovedsakelig bistand til test og testledelse, som er domstolenes viktigste rolle i kvalitetssikring og akseptanse av nye løsninger på Lovisa og i Digitale Domstoler. Lisenser økning 6,3 mill. kroner Lisenskostnaden øker med på 2,1 mill. kroner til Adobe Standard, som verktøy i den digitale arbeidskassen til dommere og saksbehandlere. I tillegg er budsjettet økt med lisenser til Blackberry og Mitel (sentralbord), og det har kommet krav om Java-lisenser på 1 mill. kroner. Av utgiftsøkningene nevnt nevnt over omfatter 6,7 mill. kroner økninger som følge av investeringer i prosjektet Digitale domstoler. Budsjettforslaget gir IT-støtte med dagens omfang, på en sikker og stabil måte. Det er midler til å sikre domstolene en sikker og stabil drift av eksisterende IKT-tjenester, samt økte driftskostnader som konsekvenser av investeringer i nye områder, mer utstyr eller økt omfang i I 2019 planlegger direktøren en ny gjennomgang av fremtidige driftskostnader på IKT-området som følge av prosjektet Digitale domstoler. Side 9 av 12

10 I budsjettforslaget er det ikke satt av midler til lyd og bilde i Citrix. Det vil bli orientert om planene på dette området i styremøtet Investeringer i teknisk utstyr Behovsinnspillet fra DA til teknisk utstyr var 30 mill. kroner. I forslag til statsbudsjett for 2019 er budsjettet styrket med 13 mill. kroner til teknisk utstyr. Dette skal gå til teknisk utstyr i rettsaler som AV-utstyr etc. for alminnelige domstoler og jordskiftedomstoler. Det foreslås at budsjettøkningen på 13 mill. kroner budsjetteres med 12 mill. kroner under Teknisk utstyr på IKT-området, og 1 mill. kroner til teknisk utstyr for jordskifterettene (Bla. felt PC-er) Malarbeid i de alminnelige domstolene DA ønsker en sterkere involvering av domstolene i arbeidet med å utarbeide nye og vedlikeholde eksisterende maler i Lovisa. I 2019 vil det bli etablert en gruppe av dommere med representasjon fra Borgarting lagmannsrett, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Gruppen vil bli koordinert av Oslo tingrett Bilordning i jordskifterettene I 2019 vil det bli forberedt og gjennomført en anskaffelsesprosess for leiebiler for jordskifterettene. I tillegg vil det bli utarbeidet retningslinjer og premisser for bilbruken i disse domstolene Domstoladministrasjonen Forslag til driftsbudsjettet for DA i 2019 tar utgangspunkt i det samme antall stillinger som budsjettet for Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til antall stillinger som følge av rekrutteringer med bakgrunn i OU-prosessen i DA. Prosjektet Digitale domstoler gir følgende (kjente) bemanningsbehov i DA kommende år: Side 10 av 12

11 Tabell 6 Innspill nye stillinger Type stilling Enhet Finansiering 1 stilling som Teknisk integrasjons- og løsningsarkitekt 1 stilling som Løsningsarkitekt/systemansvarlig Digitale arbeidsmåter IKT / Innovasjon IKT / Innovasjon Digitale domstoler t.o.m etter det: driftsbudsjett DA Digitale domstoler t.o.m etter det: driftsbudsjett DA 1 stilling -Informasjonsarkitekt - systemansvarlig - Statistikk og analyse IKT 1 stilling Statistikk ØKE Foreløpig nytt behov. Halvårseffekt i Vil inngå i DAs driftsbudsjett Foreløpig nytt behov. Halvårseffekt i Vil inngå i DAs driftsbudsjett I et studie fra november 2017 fra Delprosjekt Statistikk og analyse, i prosjektet Digitale domstoler heter det: «Det planlegges med at løsningen overføres til linja ved årsskiftet 2018/2019. Erfaringer fra lignende prosesser hos andre etater tyder på at det vil være et betydelig behov for ressurser også etter at man har tatt i bruk en datavarehusløsning/bi-løsning. Etter januar 2019 bør det være en fast ressursgruppe med personer som representerer de viktigste brukergruppene i DA og domstolene, som kan komme med regelmessige tilbakemeldinger på hvordan løsningen fungerer, ønskete endringsbehov og uttesting av nye løsninger. Det antas videre at det er et permanent behov for utviklingsressurs på om lag ett årsverk. Den ressursen kan være en innleid ressurs eller ansatt i DA, men må være dedikert til vedlikehold og videreutvikling av datavarehusløsningen.» På grunn av problemer hos driftsleverandør er arbeidet noe forsinket. Direktøren foreslår at det i 2019 legges inn halvårsvirkning for en stilling i økonomiavdelingen som har ansvar for statistikk og analyse, og halvårsvirkning for en stilling i IKT-enheten. Stillingen i IKT-enheten er nødvendig også for å ivareta oppgaver innenfor informasjonssikkerhet Direktørens vurderinger av budsjettforslaget Overheng fra manglende bemanningsreduksjoner i 2018 og økte utgifter til IKT-drift, medfører at budsjettforslaget for 2019 som ventet er meget stramt. Omfanget av bemanningsreduksjoner i forslaget er ambisiøst, i lys av hva som faktisk er mulig å gjennomføre basert på erfaringen i perioden Det har derfor vært viktig å peke på mulighetene for andre budsjettreduksjoner som ikke innebærer bemanningsreduksjoner for eksempel gevinster ved avvikling av juryordningen og reduserte portoutgifter. På tross av at det vurderes andre virkemidler enn naturlig avgang for å gjennomføre bemanningsreduksjoner, er det viktig med en realistisk tilnærming til eventuelle effekter av disse i Det forventes at også i 2019 må reduksjonene i stor grad ta utgangspunkt i naturlig avgang. I samme periode som domstolbudsjettet har fått ABE-kutt, har det også blitt gitt budsjettstyrkinger til økt kapasitet. Store deler av disse midlene er imidlertid øremerket til eksempelvis utredere i Borgarting og restanseprosjekter. Videre har det vært nødvendig å omprioritere midler. Domstolene Side 11 av 12

12 og deres brukere har nye krav til teknisk utstyr, til lokaler og inventar. IKT-budsjettet har alene økt med om lag 23 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2016 til forslaget for Flere domstoler har fått nye lokaler og leieforhold er reforhandlet. Nesten uten unntak representerer dette økte driftskostnader som må tas innenfor budsjettrammen. Dette er en utvikling som forventes å fortsette de nærmeste årene. Direktørens innstilling: Med forbehold om Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet , vedtar styret budsjetter for 2018 for kap. 61 Høyesterett og kap. 410 Domstolene. For 2019 foreslås en gevinstrealisering ved uttrekk av ressurser fra tingretter og lagmannsretter som følge av prosjektet Digitale domstoler på til sammen 16 mill. kroner. Videre foreslås det å trekke inn gevinster ved avvikling av juryordningen. Resterende inndekningsbehov på 11,4 mill. kroner dekkes ved fortsatt nedbemanning i domstolene etter de prinsipper som er nevnt i saksfremlegget Sven Marius Urke direktør Jann Ola Berget avdelingsdirektør Side 12 av 12