Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Frank Wuttudal/Solveig Moen Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/209-3 Ingeniøren i et fremtidsperspektiv Vedlegg: Vedlegg 1 Rapport Vedlegg 2 Høringssvar Direktørens sakssammendrag: Domstolsadministrasjonen nedsatte i juni 2017 en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede ingeniørrollen i et fremtidsperspektiv. Prosjektgruppen har vært bemannet med fagpersoner fra DA og jordskifterettene. Hovedmål for arbeidet var: Foreslå tiltak for å sikre gode arbeidsprosesser og god organisering med henblikk på best mulig ressursutnyttelse. Foreslå tiltak som er nødvendig for å få et handlingsrom for å fornye og vedlikeholde tekniske løsninger, og evt. andre tiltak som foreslås av prosjektet. Prosjektet har kommet med en rekke anbefalinger som fremkommer av rapportens kap. 10. Det ble drøftet med styret hvordan man skal jobbe videre med de anbefalingene som prosjektet gir. 1. Innledning Domstolsadministrasjonen nedsatte i juni 2017 en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede ingeniørrollen i et fremtidsperspektiv. Prosjektgruppen har vært bemannet med fagpersoner fra DA og jordskifterettene. Hovedmål for arbeidet var: Foreslå tiltak for å sikre gode arbeidsprosesser og god organisering med henblikk på best mulig ressursutnyttelse. Foreslå tiltak som er nødvendig for å få et handlingsrom for å fornye og vedlikeholde tekniske løsninger, og evt. andre tiltak som foreslås av prosjektet. Fullstendig mandat fremgår av rapportens pkt. 2, s.4

2 Prosjektgruppen leverte sin sluttrapport innen fristen 1. juli Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var følgende forhold: Det har vært en rivende teknologisk utvikling de siste 10 årene, noe som har medført en betydelig effektivisering av det tekniske arbeidet. Dette gjelder spesielt oppmåling ved hjelp av GPS i feltarbeidet og bruk av digitale kartdata i saksbehandlingen. Produksjonsløypa både inne og ute har blitt mer effektiv og strømlinjeformet. Ingeniørens oppgaver har økt i kompleksitet og omfatter i dag, landmåling, kart- og geografiske informasjonssystemer, rettsmekling, bonitering, verdsetting, samt å utrede og forberede sakene i samarbeid med dommeren. Teknologiutviklingen medfører større krav til omstillingsevne og kompetanse hos ingeniørene. Domstolene har økonomiske utfordringer. Det har de siste årene vært kutt i domstolenes driftsbudsjett gjennom ABE-reformen (avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen). Det må påregnes at ABE-reformen videreføres. Dette sammen med økende antall saker medfører at det stilles større krav til rask og smidig saksavvikling ved domstolene. Det er derfor viktig at ingeniørens arbeid gjennomføres effektivt og det er en forutsetning at domstolene har mulighet til å fornye og vedlikeholde teknisk infrastruktur i takt med den teknologiske utviklingen. Bilordning i jordskifterettene har gjennom årene vært diskutert i ulike sammenhenger og med ulike tilnærminger. Temaene har blant annet vært spørsmål om arbeidsgivers grunnlag for å stille krav om at arbeidstaker disponerer bil, arbeidstakers plikter og eventuelle valgfrihet ift. å bruke egen bil, mulige alternative bilordninger (leiebil ved korttids- eller langtidsleie, leasing eller tjenestebil eid av arbeidsgiver), HMS-krav, skattebestemmelser som regulerer bruk av tjenestebil og spørsmål om økonomisk kompensasjon til de som stiller egen bil til disposisjon. Det følger av mandatets pkt.2.2 at prosjektgruppen skulle vurdere eventuell godtgjørelse for teknisk bistand ved andre domstoler altså arbeid utført utenfor eget sokn. Dette er et krav som har kommet som en følge av at jordskiftedommere får en slik godtgjørelse som tilkalt dommer utenfor eget sokn. Ofte deltar ingeniøren i samme rettsmøte sammen med jordskiftedommeren. På bakgrunn av nevnte forhold var det et behov og ønske fra administrasjonen å få utredet hvordan man skulle møte disse utfordringene. 3. Prosjektets anbefalinger Rapporten er delt i to hoveddeler, en kartleggingsdel og en tiltaksdel. Kartleggingsdelen er beskrevet i kapittel 4-9 og er basert på innsamlede data fra etatsprogrammer samt resultater fra spørreundersøkelse gjennomført i 2017 blant jordskifterettens ingeniørkorps. Prosjektets anbefalinger fremkommer av rapportens kapittel 10. Kap 10. gir en grundig og god oversikt over prosjektets anbefalinger. Nedenfor vil vi derfor kun gi en punktvis opplisting, og viser for øvrig til rapporten. 3.1 Ingeniørkapasitet 2

3 Det tekniske arbeidet er hovedbegrunnelsen for at man har et ingeniørkorps i jordskifterettene. De siste årene har landskonsulentene i DA iverksatt en rekke utviklingstiltak. Det tekniske arbeidet har blitt mer effektivt og strømlinjeformet. Med utgangspunkt i dagens situasjon og arbeidsoppgaver for ingeniørene anbefaler prosjektet følgende: Forholdet mellom dømmende årsverk og ingeniørårsverk bør være minimum 1,3. (Med dømmende årsverk menes både jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger begge grupper genererer ingeniørarbeid). Der geografien tillater det foreslås det at det innføres et fast organisert ingeniørsamarbeid mellom jordskifteretter, gjerne på tvers av dømegrenser hvis dette er naturlig. Forholdstallet på 1,3 må kunne variere og sees i sammenheng med lengde på feltsesong og samarbeidsregioner. For å unngå sårbarhet er minimum antall tilgjengelige ingeniører satt til 2 ingeniører pr. jordskifterett. Dersom man legger til grunn prosjektets anbefalinger, vil man kunne ha en nedjustering av ingeniørressursene på mellom 15-20%. Prosjektet kommer også med forslag til konkrete samarbeidsregioner for det tekniske arbeidet i jordskifterettene. Det vises for til rapportens punkt Arbeidsoppgaver, spesialisering og tittel Prosjektet peker på at med dagens situasjon så er det et stort potensiale ved å bruke ingeniøren i rettsmekling. Prosjektet anbefaler at noen ingeniører spesialiserer seg på denne oppgaven innenfor hver samarbeidsregion. Prosjektet anbefaler videre at det tekniske arbeidet knyttet til større bruksordningssaker på skog og vei er godt egnet til spesialisering. Prosjektet peker på at jordskifteloven av er det mulig for lagmannsretten å rekvirere teknisk bistand fra en lokal jordskifterett både under saksforberedelsen, underveis i saken og etter ankebehandlingen. Prosjektet peker på at det bør vurderes om denne muligheten bør benyttes i større grad enn i dag. Det må vurderes nærmere om tradisjonelle ingeniøroppgaver som merking, måling og GIS-arbeid utføres av teknisk utreder i jordskifteretten, istedenfor utreder i lagmannsretten. Prosjektgruppen foreslår videre at stillingsbetegnelsen ingeniør erstattes med teknisk utreder fordi dette gir et mere dekkende uttrykk for hvilke arbeidsoppgaver som ligger til stillingen. Det vises for øvrig til rapportens punkt Kompetansekrav Prosjektet anbefaler at det bør fastsettes et formelt kompetansekrav for ingeniører. Det formelle kompetansekravet for tekniske utredere bør være 3 årlig bachelorutdanning innen eiendomsdesign, landmåling eller GIS (geomatikkfag). Kandidater med solid realkompetanse og relevant praksis og utdanningsbakgrunn fra teknisk fagskole/ingeniørskole bør også vurderes ved nyansettelser. Videre 3

4 påpekes det av prosjektet at tingsrett, rettsmekling og skogfag er fagområder som teknisk utreder bør ha, eller være villig til å tilegne seg ved arbeid i jordskifteretten. Det vises for øvrig til rapportens punk Bilordning Prosjektgruppen foreslår at det utarbeides nye sentrale retningslinjer for bilhold i jordskifterettene. Tjenestebil skal som hovedregel benyttes. Retningslinjene må angi en modell for bilordning og hvordan bilordningen skal praktiseres, der blant annet en bevisst holdning til bruk av bil som arbeidsverktøy, miljøkrav og krav til HMS er viktige faktorer. Det vises for øvrig til rapportens punk Godtgjørelse for arbeid utenfor eget sokn Dommerne får i dag godtgjørelse for arbeid utenfor eget sokn i henhold til domstollovens 10, 3 ledd og 19, andre ledd. Ingeniørene som ofte er med dommerne får ikke slik godtgjørelse. Det har derfor over mange år vært et krav fra ingeniørene at de også må få godtgjørelse for arbeid utenfor eget sokn. Prosjektgruppen foreslår at det ikke innføres en slik ordning. I den grad ingeniørenes geografiske arbeidsområde utvides er det naturlig at dette vurderes opp mot en generell lønnskompensasjon som gjelder alle ingeniører over hele landet, og at dette må sees i sammenheng med evt. etablering av samarbeidsregioner. 4. Høringsuttalelser Rapporten ble sendt ut på høring med svarfrist 1. september Det kom inn fire høringsuttalelser. Høringsuttalelsene er i sin helhet tatt inn i vedlegg 2. NITO avga høringsuttalelse. Denne kan oppsummeres slik: Det bør settes et forholdstall på antall ingeniører per dømmende årsverk. Er enige i rapportens kompetansekrav for ingeniører. Støtter endring i stillingstittel fra ingeniør til teknisk utreder. Flertallet av ingeniørene ønsker å bruke egen bil, forutsatt en bedre kompensasjon. Det bør stilles samme HMS krav ved bruk av privatbil som ved leasing/leie bil. Tekna avga høringsuttalelse. Denne kan oppsummeres slik: Støtter endring av stillingstittel til teknisk utreder fordi dette er mer dekkende i forhold til arbeidsoppgavene ingeniøren har. Graden av teknisk bistand til tingrett vil være avhengig av domstolenes organisering i framtiden. Bør være minst 2 tilgjengelige ingeniører pr. jordskifterett. Forslaget til bilordning støttes, men det er viktig at «ordningen» blir slik at de som vil kjøre privat bil mot godtgjørelse etter statens satser, får anledning til det. Det må legges til rette for en ordning for godtgjørelse for ingeniørenes arbeid utenfor eget sokn. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett avga høringsuttalelse. Denne kan oppsummeres slik: Rettsmekling ved ingeniør kan avlaste dommerne og bidra til økt effektivitet. 4

5 Støtter at dømmende årsverk i forhold til ingeniørårsverk må være minimum 1,3. Forslaget til bilordning og at DA inngår sentral rammeavtale støttes. Ingeniører bør ha samme ordning for godtgjørelse som dommere når de arbeider utenfor eget sokn. Nord-Troms jordskifterett avga høringsuttalelse. Denne kan oppsummeres slik: Påstanden om at arbeidet kan utføres med 15-20% færre årsverk framstår forhastet spesielt når det samtidig snakkes om å tillegge ingeniørene andre oppgaver. DA bør påvirke flere utdanningsinstitusjoner til å utvikle og tilby relevante studie- og etterutdanningstilbud. Det vises for øvrig til vedlegg Administrasjonens anbefalinger Administrasjonen støtter i all hovedsak prosjektets anbefalinger. Det anbefales at man går i dialog med NITO, som er ingeniørenes arbeidstakerorganisasjon, for å se nærmere på hvordan vi kan få på plass de anbefalte forslagene. Hvilke forslag som er realistisk å kunne gjennomføre er også et budsjettmessig spørsmål, som vi vil måtte komme tilbake til i styrets behandling av budsjettet. Direktørens innstilling: Til drøfting Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 5