Saksframlegg. Trondheim kommune. NARDO SKOLE RAMMER FOR PLANLEGGING Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg NARDO SKOLE RAMMER FOR PLANLEGGING Arkivsaksnr.: 06/23589 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at den videre planlegging av Nardo skole gjennomføres ut fra en kondemnering av dagens bygningsmasse og bygging av ny skole. Det nye skoleanlegget prosjekteres ut fra et gjennomsnittlig elevtall på 385 elever. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Bakgrunn Ved gjennomgang av de gjenstående skoler som ikke er forskriftsmessig godkjent, er det Nardo skole som er i dårligst forfatning både når det gjelder bygningsmessig, teknisk og vedlikeholdsmessig standard. Skolen er bygd i 1969 som den første av tre like skolebygg (Nardo, Hallset og Kolstad). Disse tre skolene er de siste skolene som er bygd i Trondheim med en tradisjonell klasseromstruktur. Skolen ligger ved Omkjøringsveien, noe som utløser et omfattende krav til støyisolasjon av bygningen. I brev av fra Miljørettet helsevern, ble hovedbygget ved Nardo skole ikke godkjent. Inntil nå er skolen drevet på dispensasjon. I budsjettvedtaket for 2006 vedtok bystyret å framskynde rehabiliteringsprosessen for Nardo, Rosenborg, Spongdal, Ranheim og Åsveien. Nardo skole, som var kommet lengst i planlegging, ble vedtatt startet i 2006 med en første bevilgning på 45 mill kr. i budsjettåret Det er utarbeidet et forstudie/skisseprosjekt for rehabiliteringen av skolen. Denne saken har dette forstudiet som utgangspunkt. Forstudiet viser at en rehabilitering med tilbygg blir kostnadskrevende. Tilbygg er beregnet til ca 1300 kvm for å tilfredsstille dagens arealnormer, ca 700 kvm mer enn ved bygging av nytt skolebygg. Rådmannen ønsker gjennom denne saken å få formannskapets vedtak om videre planlegging av prosjektet. Problemstillingen er om det videre planarbeidet skal gjennomføres ut fra en rehabilitering med tilbygg eller om dagens bygningsmasse skal rives og erstattes med et nybygg. Bystyret har tidligere forutsatt at dette skal avveies i hver enkelt sak. Både bevaringsmessige og økonomiske hensyn skal avveies. Det forutsettes i begge alternativer at det etableres en 4-avdelings barnehage i tilknytning til skolen. Situasjonsbeskrivelse Nardo skole ble på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet vurdert nedlagt. En meget problematisk beliggenhet av skolebygget, i en overgangssone mellom boliger og næringsarealer, sammenfallende med en antatt elevtallsnedgang og en meget anstrengt kommuneøkonomi var bakgrunnen for vurderingen. En utvidelse av opptaksområdet har sikret elevgrunnlaget, mens beliggenheten har fått en forverret situasjon på grunn av økt støy fra Omkjøringsveien. Nardos skoleanlegg har i dag en bygningsmasse på ca 4500 kvm inkl. et nybygg for 6-åringer og SFO fra På grunn av arealknaphet ble det i 1999 i tillegg satt opp en midlertidig skole-paviljong på ca 300 kvm. I tillegg brukes den tidligere vaktmesterboligen til skolehelsetjensten. Det er i dag 354 elever ved Nardo skole. Årskullene varierer fra 65 til 41 elever. Sokkeletasjen rommer en to-avdelings barnehage. Arealløsningene ved skolen er preget av små klasserom som i flere tilfeller ikke oppfyller arealnormene i forskriften. Spesialrommmene er begrenset, bl.a. er gymnastikksalen 160 kvm mot minstenormen 200 kvm. Støyforholdene ved skolen er vanskelige. Mye støy fra Omkjøringsveien og næringsvirksomhet kloss opp til skoleområdet preger hverdagen. Skolen har dårlig ventilasjonsanlegg, og det er på grunn av støyen ikke mulig å lufte gjennom vinduene. Garderobe- og toalettforhold er ikke tilfredsstillende. Det er korridorarealene som benyttes som garderober, og elevene har kun et sentralt toalettanlegg å benytte. Det er etter arbeidsmiljøforskriften ikke tilfredstillende arealer til personal, verken garderobe eller arbeidsplasser og møterom. Tilgjengeligheten for funksjonshemmede er begrenset og stellemuligheter for funksjonshemmede barn er minimale. Deler av sokkeletasjen er bygd som tilfluktsrom. Disse benyttes som lager, øvingsrom for korps og allrom. Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Arealene er vanskelig å utnytte og kan ikke inngå som fullverdige rom i skoleanlegget. Byantikvaren har ikke vist anlegget noen spesiell verneinteresse i sin rapport. Forstudiet Dimensjonering Det er i de siste årene ikke bygd typiske familieboliger i noe stort omfang i skolekretsen. Boligområdets alder tilsier et området hvor eierne er midt oppe i et generasjonsskifte. Når det gjelder framtidig boligbygging, er det en byutvikling av Tempeområdet som kan skape noe elevtallsvekst ved de to berørte barneskolene Nardo og Nidarvoll. Denne utviklingen vil komme i perioden etter Det er imidlertid usikkert om dette vil føre til stor elevtallsvekst eller om det bare vil opprettholde elevtallsnivået på de to skolene. Dagens folketallsstatistikk forteller om et boområde hvor det bor mange barn i de første leveår, men hvor årskullet reduseres til ca 70-75% ved skolestart. Utflyttingen kan forklares med beliggenheten i forhold til universitetet, studentbyeffekten (studenter med barn i aldersgruppen 0-5 år flytter fra byen når studiene er fullført). Elevtallsprognosene viser i framtiden et mer stabilt elevtall på første årstrinn enn det som har vært tilfelle de siste årene. Elevtallet varierer mellom 49 og 61. Prognosene fram til 2015 viser at det totale elevtallet for skolen vil ligge mellom 350 og 390 elever. Uansett valg av prosjekt må den nye skolen være et anlegg dimensjonert for 55 elever på årstrinnet eller med en normalkapasitet på 385 elever. Arealmessig kan da skolen ta opp mot 65 elever i enkelte år. Garderobekapasiteten vil bli planlagt etter dette. Rive/bygge nytt eller rehabilitere med tilbygg Det vises til bystyresak nr 144/03 Modell for vurdering av rehabilitering av bygg kontra nybygg. I saken ble det fattet følgende vedtak: Bystyret tar til etterretning at rådmannen heretter vil benytte en mer systematisk modell for å foreta kostnadsmessige sammenstillinger av investerings- og FDVU-kostnader. Det er gjennomført et forstudie med utgangspunkt i rehabilitering av eksisterende skolebygg med et tilbygg. Forstudiet viser gode løsninger som gir en akseptabel funksjonalitet og fleksibilitet i bygget. Noen funksjoner er ikke så gode som i et nytt anlegg, men akseptable. Et hovedgrep har vært å omdisponere gymnastikksalen midt i bygget til undervisningsarealer i begge etasjeplan, og så legge ny gymnstikksal i tilbygg. Vår vurdering er at arkitekten har fått maksimalt ut av det eksisterende bygg og nybyggdel både ut fra funksjonalitet og arealeffektivitet. Økonomiske beregninger knyttet til forstudiet viser omfattende kostnader med rehabiliteringa, så det er derfor viktig å ta stilling til om videre planarbeid skal ta utgangspunkt i rehabilitering med tilbygg, eller om eksisterende skoleanlegg skal rives og erstattes av nytt skolebygg. Så langt er prosjektet planlagt ut fra alternativet å rehabilitere. Sammenligningen vil være det erfaringsmaterialet kommunen sitter inne med når det gjelder nybygg. Fra nå av vil en parallell planlegging av to prosjekter føre til ekstra kostnader. Det er derfor viktig å ta stilling til hvilket alternativ som skal benyttes i den videre planlegging før de store kostnader påløper prosjektet. I begge alternativene vil skoleanlegget tilfredsstille alle myndighetskrav og forskrifter for skolebygg. Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 Alternativ 1: Nybygg, 5000 kvm Alternativet innebærer at dagens bygningsmassen ved Nardo skole rives. I dag omfatter den - et skolebygg, 3850 kvm, med et lite tilbygg, 580 kvm, satt opp i vaktmesterbolig 150 kvm som i dag brukes til skolehelsetjenesten - en skolepaviljong, 320 kvm, kanflyttes til en annen skole. Det nye bygget vil bli foreslått liggende som en skjerm mot Omkjøringveien og tung-trafikken mot det industriområdet som ligger langs Sørenga. Sørenga er veien langs tomtegrensa til skolen. Gjennom behandlingen av reguleringsplanen for området ble det uttrykt en bekymring for trafikkavviklingen i forbindelse med skole og barnehagen. Parkeringsplasser og rundkjøringer tok store deler av arealet samtidig som de blokkerte for en hensiktsmessig utnyttelse av lekeområdet. Ut fra dagens situasjon vil dette bli løst vesentlig bedre med et nytt bygget i en ny plassering på tomta. Arealene for leikeområdet, trafikkområdet og adkomsten til anlegget vil da bli skilt på en slik måte at tomta, som har et mindre areal enn den veiledende normen, vil få et bedre lekeareal. Skolens nærhet til friområdet Nissekollen og en bedre planlagt gangforbindelse til friområdet oppveier noe av det trange utearealet. Funksjonalitetsmessig vil arealene i nytt bygg være best tilpasset virksomheten sett i forhold til rehabiliteringsalternativet. Det nye kroppsøvingsarealet utformes ut fra siktepunktet om at det også skal være samlingsstedet for skolen. Det tilsier i tillegg en lagerkapasitet nok for stoler og bord for slike arrangement. Det vil bli lagt inn et samlingspunkt i skolen for kulturaktiviteter som rommer to til tre årstrinn. Dette arealet vil være skolens storstue for nærmiljøaktiviteter og et samlings-/øvingssted for kor, korps og orkester. For barnehagen vil nybyggalternativet vil ellers ha en langt mer gunstig plassering av barnehagen på tomta og en bedre tilgjengelighet til sambruksarealene med skolen enn et rehabiliteringsprosjekt. Alternativ 2: Rehabilitering av 4400 kvm, nybygg 1320 kvm og riving av en trebygning, 140 kvm, som i dag brukes til skolehelsetjeneste. I tillegg fjerning av den midlertidige paviljongen. Hovedgrepet ved rehabiliteringen er å totalrehabilitere den tekniske infrastrukturen i anlegget, bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede, bedre garderobeforholdene for elever og ansatte, gjennomføre ale forskriftskrav i forhold til miljø og helse og arbeidsmiljøloven og oppfylle arealbestemmelsene. I tillegg er det et hovedmål å gjøre bygget mest mulig funksjonelt i forhold til de daglige oppgaver skolen står overfor. De skolemesssige funksjoner er det tatt vare på i rehabiliteringsprosjektet. I noen sammenhenger har det vært vanskelig å finne en hensiktsmessig lokalisering av tilgrensende funksjoner. Utformingen av arealene i et gammelt bygg har heller ikke vært gode. Arealene har en tendens til å bli lange og smale og dermed litt uhensiktsmessige. Prosjektet har, sammenlignet med andre prosjekt, fått en bedre løsning ved at gymnastikksalen er trukket ut av bygget og erstattet med etasjeskiller og arealene er innlemmet i henholdsvis 1. og 2. etasje. Samlingsrommet som i dag er en del av tilfluktsrommet vil derimot fortsatt ha den samme litt uheldige utforming. Kroppsøvingsarealene er flyttet ut som en del av nybygget. Arealet er lagt i et tilbygg som knytter sammen skolen og barnehagen. Disse arealene sammen med personal- og administrasjonsarealene er planlagt felles for skole og barnehage. Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 Trafikksituasjonen vil være slik som beskrevet i den vedtatte reguleringsplanen. Den oppfattes som komplisert. Økonomisk vurdering. Ingen av alternativene nedenfor inneholder kostnader for bygging av en fireavdelings barnehage. Fellesarealene for skole og barnehage ligger imidlertid inne i kalkulasjonen for nytt skolebygg. De separate arealet for barnehagen er satt til 710 kvm. For de to alternativene er investeringskostnadene beregnet ut fra erfaringstall fra bygg fra samme tidsperiode. Investeringskapitalens årskostnad beregnes ut fra at nybygg har en levetid på 45 år mens rehabilitert bygg har en levetid på 30 år. Kapitalkostnaden som legges inn i budsjettet og økonomiplanen beregnes ut fra en nedbetalingstid på 30 år og med 5% rente. Forvaltning drift og vedlikehold inkludert renhold og energiutgifter er beregnet ut fra nøkkeltall. Alternativ 1 er et nybygg på 5000 kvm. Det er lagt inn erfaringstall fra tidligere byggeprosjekt. Bygget er kostnadsberegnet til 96 mill kr inkludert inventar og uteområdet og trafikkmessig infrastruktur som blant annet inneholder støytiltak mot Omkjøringsveien. Kostnader i forbindelse med riving er lagt inn i overslaget. Alternativ 2 er et rehabilitert bygg på 4400 kvm og en nybyggdel på 1320 kvm. Nybyggdelen er beregnet å koste 25,4 mill kr og rehabiliteringen 77,0 mill kr. Til sammen vil prosjektet koste 104,6 mill kr. Alternativ1 Alternativ2 Investeringsum 96,1 mill kr 104,6 mill kr Invest.-kapitalens Årskost 5,33 mill kr 6,73 mill kr Forvaltning, Drift og Ved- Likehold pr år 5,45 mill kr 6,28 mill kr Sum årskostnad (livssykluskostnader) 10,78 mill kr 13,01 mill kr Renter og avdrag i budsjett ,0 mill kr 8,72 mill kr Tallmaterialet viser at i et nybyggprosjekt vil Trondheim kommunes kostnader til forvaltning drift og vedlikehold inkludert renhold og energi reduseres i forhold til dagens bygningsmasse. Utgifter til renter og avdrag vil også være lavest med nybyggprosjektet. Videre framdrift Etter at det er fattet vedtak om videre planlegging, vil rådmannen fortsette planleggingsarbeidet mot brukerne i skolen og barnehagen. Dette arbeidet avsluttes i løpet av august måned. Det tas deretter sikte på å fremme en sak om byggeprosjektet og den totale investeringsrammen så snart det endelige kostnadsbildet for skole og barnehage er klart. Uansett alternativ må skolen og barnehagen flytte til midlertidige lokaler i byggeperioden. Det arbeides nå med løsninger for dette. Byggestart er forutsatt ved årsskiftet 2006/07. Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Konklusjon Planene for rehabilitering viser arealløsninger som er akseptable. Når dette alternativet har vist seg å være mer kostnadskrevende enn nybygg, vil rådmannen foreslå at dagens skoleanlegg rives og erstattes med et nybygg. I den videre planlegging bør det legges vekt på å prøve å innlemme bygget fra 1997 i det nye anlegget. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng Kommunaldirektør Steinar Johnsen Rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 06/