Høringsnotat Rolland skole. Valg av løsning. Rolland skole med rådsorgan og fagorganisasjonene. Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS)

Transkript

1 Høringsnotat Rolland skole. Valg av løsning Til: Fra: Rolland skole med rådsorgan og fagorganisasjonene. Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) Dato: 13. mars Bakgrunn Rolland skole består av hovedskolen m/rollandshallen og to mindre skolebygg, Storåsen og Kollåsen. Storåsen og Kollåsen grendaskoler ligger hhv. 250 og 900 meter fra hovedskolen. Begge grendaskolene har elever på de laveste årstrinnene, mens de eldste elevene samles på hovedskolen. I skolebruksplanen, bærekraftig skolestruktur i Bergen , b-sak 302/10 ble det vedtatt at Kollåsen grendaskole skulle avvikles og at hovedskolen ble bygget ut med tilsvarende areal. I ettertid har det ved prosjektering vist seg vanskelig å realisere en funksjonell og god skole på bakgrunn av vedtaket som ble fattet i bystyret. Samtlige bygg på Rolland er tilstandskartlagt i gruppe 3 og inngår i Handlingsplan 3 (løypemelding) som ble behandlet og vedtatt i bystyret, b-sak 23/14, den I bystyrets vedtak i saken fremgår følgende: «Etat for utbygging og Etat for bygg og eiendom vurderer det slik at Rolland skole med alle sine bygg har behov for omfattende rehabilitering. Det må foretas en vurdering av hvilke bygg som skal beholdes og rehabiliteres, eventuelt slås sammen og bygges nytt for en mer hensiktsmessig drift og frigjøring av areal. Det foregår et forprosjekt som vil munne ut i en egen sak der byrådet tar stilling til disse spørsmålene. De endelige estimerte kostnader vil avhenge av hvilke tiltak som følger av anbefalingen og hvilke løsninger som blir vedtatt.» I forprosjektet har en utredet ulike alternative valg av løsninger som presenteres i forelagte høringsnotat. Når valg av løsning er bestemt vil tiltak konkretiseres. Etter at høringsinstansene har avgitt sine uttalelser vil det bli utarbeidet sak om valg av tiltak ved Rolland skole som skal fremlegges til byrådet. Sak vil fremmes til bystyret om en går inn for et annet alternativ enn det som ble vedtatt i skolebruksplanen, bystyresak 302/10. I vedtatt budsjett for 2014, økonomiplan , er det avsatt 24,8 mill. kroner til Rolland skole. En eventuell endring av premissene i byggeprosjektet knyttet til kostnader vil vurderes i rullering av økonomiplan. Faktaopplysninger: Byggeår og adresse Gr/Br nr. 208/214, Åslia 13 Elevantall: skoleåret Rolland hovedbygg: /2014 Kollåsen: 68 Storåsen: 77 Personale: 36 1

2 Skoleareal hovedskole: 1838m² (bta) Tomteareal: 7952m² Skoleareal Storåsen: 667m² (bta) Tomteareal: 6920 Skoleareal Kollåsen: 734m² (bta) Tomteareal: 6492m² Idrettsareal: 1845m² Tomteareal: 0m² Hovedbygg i trekonstruksjon fra 1977 i en etasje Hovedbygning har behov for større vedlikeholdstiltak Hovedbygg i trekonstruksjon fra 1975 i to etasjer, 77 elever Hovedbygning har behov for større vedlikeholdstiltak Hovedbygg i trekonstruksjon fra 1976 i to etasjer, utvidet i 2007, 68 elever Hovedbygning har behov for større vedlikeholdstiltak Rollandshallen (ikke omfattet av tiltak) Hall har behov for større vedlikeholdstiltak 2. Elevtallsprognoser Elevtallsprognosene for Rolland skole viser en stabil utvikling de neste årene, med en svak nedgang i elevtallet fra 2013/2014 og årene fremover. Prognosen blir mer usikker jo lengre enn kommer ut u prognoseperioden. Det er behov for en B350 skole med en normalkapasitet på 350 elever. 3. Reguleringsmessige forhold Arealet er ikke regulert i plan, som medfører at en må påregne at krav om reguleringsplan vil komme uavhengig av valg av alternativ/løsning. Kommuneplanens arealdel fra 2010 definerer arealkategori «Bebyggelse og anlegg» for skolens areal. Dagens hovedbygg er på en etasje. Ved utvidelse eller 2

3 nybygg vil en kunne forvente at bygningsmassen får to etasjer. Det må påregnes ca. 18 mnd. gjennomføringstid for planprosessen. Det antas at parallelle prosesser er mulig. Det vil ikke bli krav om støyrapport. Det foreligger en eldre reguleringsplan for området som ved utvidelse eller nybygg vil utløse ny reguleringsplan. Hovedbyggets tomteareal på vel 7 950m² tilfredsstiller ikke dagens krav, men med omkringliggende idrettsanlegg og park vil arealbehov være dekket. 4. Antikvariske hensyn I kulturhistorisk rapport om skolebygg i Bergen er det angitt at Rolland skole har «middels arkitektonisk verdi» med god terrengtilpasning og menneskelig skala. Interiøret har tidstypisk umalt limtrekonstruksjon som gir gode romlige kvaliteter. Rolland skole fikk sammen med idrettsbygg og helsesenter det nyttige Selskabs pris for god arkitektur i 1981, som ble tildelt god arkitektur i nybygg som spiller en rolle i bergensk arkitektur fra På bakgrunn av byggenes tilstand er byantikvaren innstilt på at riving kan være et aktuelt alternativ. 5. Trafikkforhold/tilkomst Innkjøring og plass for avsetting for avlevering/henting på hovedskolen bør oppgraderes med fortau frem til gangsti til skole på eksisterende arealer for innkjøring, parkering og rundkjøring ved legesenter som disponeres av skole/legesenter i dag. Det er også mulighet for oppgradering av avlevering/henting ved parkeringsplass ved barnehage hvor elever loses via fortau inn på gangsti til skolen. Ved forslag i alternativ 3, nybygg i Storåsen 158, vil hovedadkomst være via Litleåsvegen (Nyborg) og Storåsen. Det vil ikke være ønskelig å «trekke» trafikk opp i boligområde og det er ikke anvendelig areal for opparbeidelse av areal for avlevering/henting - rundkjøring. Det vil opparbeides et nødvendig areal for å tilfredsstille universell utforming og adkomst for utrykningskjøretøy. Det anbefales at dagens arealer for avlevering og henting i Åslia opprettholdes og oppgraderes som i alternativ 1 og 2, med adkomst til Storåsen via etablert gangsti fra Åslia. 6. Vurdering av bygningenes tilstand Vurderingene er foretatt på bakgrunn av utarbeidet tilstandsrapport for de ulike byggene og forprosjekt. ( ). Hovedbygg har bærende konstruksjoner i tre. Konstruksjonen er ikke egnet til påbygg. Det er registrert sig i gulv på innside av ringmur. Tilstandskartleggingen slår fast at levetiden er omme for alle tekniske installasjoner som sanitær, varme, luftbehandling og elektrotekniske anlegg samt innvendige overflater. Innvendige overflater består av asbestholdige gipsplater. Det vil kreve en omfattende rehabilitering bare å føre bygningene opp til dagens standard. Ved rehabilitering av bygget vil det være knyttet usikkerhet til forhold som sig, fukt og radon i grunnen. Det vil være en stor utfordring å oppfylle krav til lavenergibygg ved en rehabilitering og utvidelse av eksisterende bygningsmasse. En rehabilitering og utvidelse vil medføre større inngrep i eksisterende bygningsmasse for å utbedre grunn med hensyn til sig, vannansamling/drenering og radon. I tillegg vil det medføre oppgradering av fundamentering og endring av bæresystemer, da dagens konstruksjon av søyler og drager av limtrekonstruksjoner ikke er egnet for påbygg. Samlet medfører tiltak at dagens bygningsmessige uttrykk ikke vil bli bevart. 3

4 Kollåsen skole er i tilfredsstillende stand, men har innvendig slitte flater. Tekniske installasjoner er fra 1976 og har utløpt teknisk levetid. Anleggene er godt vedlikeholdt og fungerer. Ventilasjonsaggregatet er ikke optimalt i forhold til hva man kan forvente av et moderne energieffektivt anlegg. Anlegget avgir vibrasjon og støy til omkringliggende rom. Storåsen skole er i tilfredsstillende stand, men har innvendig slitte flater. Tekniske installasjoner er fra 1975 og har utløpt teknisk levetid. Anleggene er godt vedlikeholdt og fungerer. Ventilasjonsaggregatet er ikke optimalt i forhold til hva man kan forvente av et moderne energieffektivt anlegg. Anlegget avgir vibrasjon og støy til omkringliggende rom. CO2-nivået i klasserommene er høyere enn anbefalte grenser. Det indikerer at luftskiftet i rommet ikke er stort nok. Dette kan bedres med gjennomlufting i hvert friminutt, og etter hvert utskifting av ventilasjonsanlegg. Det anbefales oppgradering av innvendige flater, og alle innvendige dører anbefales skiftet. Det tekniske anleggene anbefales skiftet i sin helhet. For gymnastikk benyttes Rollandshallen. Rollandshallen består av en bygning, oppført i 1981 med BTA 1845m². Hallen består av to gymsaler og svømmehall med garderober. Ukentlig belastning er ca. 400 elever, i tillegg benyttes hallen etter skoletid. I 2009/10 er ytterdører skiftet, tak retekket og ytterkleding malt. Det er utarbeidet tilstandsrapport for hallen, denne viser videre en større bygningsmessig rehabilitering og total utskifting av tekniske installasjoner for sanitær-, varme-, og luftbehandlingsanlegg samt elektrotekniske anlegg. 7. Forvaltning, Drift og Vedlikeholds (FDV) kostnader Levetidskostnader (LCC) er en metode for å vurdere hvilke valg som lønner seg over hele byggets levetid. Dersom en ser på FDV kostnader i byggets fremtidige levetid (LCC) er det spesielt to faktorer som er viktig å merke seg: Erfaringsmessig vil bygningsmessig levetid ved rehabilitering være 30 år og ved nybygg 45 år, levetid for tekniske anlegg er 30 år for begge. Erfaringsmessig vil det være en høyere vedlikeholdskostnad og virksomhetskostnad (årsverk/driftspersonell) ved en rehabilitering kontra nybygg. Samlet årlig LCC besparelse ved nybygg anslås til 10 %. Overslag kostnadsreduksjon er konservativt med tanke på at Rolland skole består av 3 skolebygg. 8. Funksjonalitet rehabilitering eller nybygg Hovedbygget er på ett plan, med lukket romstruktur med klasseromstørrelse på ca. 60m². Det er desentraliserte innganger og garderobeløsninger og sentraliserte arbeidsplasser. Det er manglende muligheter for å etablere flere grupperom og arbeidsrom for lærere, samt manglende lagerkapasitet for hjelpemidler og utstyr i hjemmeområder. Dette vanskeliggjør en funksjonell bruk av dagens bygningsmasse. I tillegg har bygget mindre tjenlige forhold for personalet. Avstand mellom spesialrom samt lærernes arbeidsrom bidrar til en lite effektiv løsning. En vesentlig bygningsmessig endring må til for at skolen kan fremstå som funksjonell etter dagens pedagogiske krav. Selv om krav om tilgjengelighet / universell utforming oppfylles i en rehabilitering vil ikke løsninger ellers bli som ønsket. En utvidelse og rehabilitering har til hensikt å tilfredsstille viktige funksjonskrav i samsvar med krav i skolebruksplanen. Ved rehabilitering og utvidelse vil en ikke oppnå ønsket resultat med hensyn til funksjonalitet mellom hjemmeområder, avstand til spesialrom, fellesarealer og lærerens arbeidsrom samt behov for utvidet administrasjon. En rehabilitering vil ikke innfri funksjonaliteten for størrelse på 4

5 f.eks. baser, garderober og fellesarealer og dermed ikke gi optimal funksjonalitet for brukere og utnyttelse av personalressursen. Dagens plassering på tomt gir liten mulighet til utvidelse i samme plan/etasje. En større endring og utvidelse vil medføre påbygg på hele eller deler av bygningsmassen. Uteareal er tilpasset dagens elevtall og 5.-7 alderstrinn. Opparbeidet uteområde må utvides og endres (sonedeles) ved en utvidelse som også skal omfatte 1.-4 alderstrinn. Det er vanskelig å oppfylle arealnormen ved utvidelse- og rehabiliteringsprosjekter. Nåværende plassering av administrasjon, lærernes arbeidsrom og utforming av spesialrom gir lite tilfredsstillende løsninger. Det er ved utvidelse av arealet for hovedskolen brukt avrundet areal til 12m²/elev på bakgrunn av bruttoareal per elev (11.49m²/elev) oppgitt i justert arealprogram for skoleprosjekter i Bergen kommune. Ved å rive eksisterende bygning kan en føre opp en arealeffektiv, moderne skole (B300: Alternativ 1, B350 Alternativ 2, 3) med innbygget fleksibilitet som er bedre egnet til å møte fremtidige behov. Ved nybygg kan en også eliminere problemer med sig i grunnen, gjennomføre skikkelig radonsikring og ivareta energi og miljøkrav i et bærekraftig perspektiv. Å sikre et godt innemiljø er viktig. Nye bygningskrav i TEK 10, lavenergibygg eller passivhus og fremtidig kostnadsreduksjoner ved forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) samt utnyttelsen av tomtearealet som vil gi bedre utnyttelse av uteområdet. 9. Alternativer På bakgrunn av tilstand på bygningene og gjennomført forprosjekt er det opplistet 3 ulike alternativer for valg av løsning på Rolland skole: 1. Rehabilitering og utvidelse, eventuelt nybygg (B300) på eksisterende hovedskole. Avvikle Kollåsen. Rehabilitere Storåsen. Samlet B350 skole (Opprinnelig vedtak i skolebruksplan). 2. Rehabilitering og utvidelse, eventuelt nybygg (B350) på eksisterende hovedskole. Avvikle begge grendaskolene. 3. Rive Storåsen grendaskole og oppføre nybygg på denne og nabotomt for en samlet B350 skole. Avvikle hovedskolen og Kollåsen grendaskole. Vurdering - alternativ 1: Rehabilitering og utvidelse, eventuelt nybygg (B300) på eksisterende hovedskole. Avvikle Kollåsen. Rehabilitere Storåsen. Samlet B350 skole. Dagens elevkapasitet på hovedskolen (200 elever) må i dette alternativet økes til en elevkapasitet på 280 elever. Hovedskolen anbefales revet og bygget ny (B300) skole på den gamle tomten til hovedskolen. Samlet kapasitet på skolen med en rehabilitering av Storåsen vil være 350 elever. Dette alternativet er foreløpig kostnadsberegnet fra kr 138,2 145,5 mill. kroner avhengig av nybygg eller rehabilitering (investeringskostnad). Vurdering - alternativ 2: Rehabilitering og utvidelse, eventuelt nybygg (B350) på eksisterende hovedskole. Avvikle begge grendaskolene. 5

6 Dagens elevkapasitet på hovedskolen (200 elever) må i dette alternativet økes til en elevkapasitet på 350 elever. Alternativet medfører en avvikling av både Storåsen og Kollåsen grendaskoler. Hovedskolen anbefales revet og bygget ny (B350) skole på den gamle tomten til hovedskolen. I høringsinnspill til skolebruksplanen ønsket skoleledelse og FAU på dette tidspunktet en samlokalisering og avvikling av begge grendaskolene i tråd med alternativet som er presentert. Dette alternativet er foreløpig kostnadsberegnet fra kr 152,8-161 mill. kroner avhengig av nybygg eller rehabilitering (investeringskostnad). Vurdering - alternativ 3: Rive Storåsen grendaskole og oppføre nybygg på denne og nabotomt for en samlet B350 skole. Avvikle hovedskolen og Kollåsen grendaskole. Alternativet medfører en avvikling av dagens hovedskole og Kollåsen, samt riving av Storåsen grendaskole. Ny (B350) skole. Det foreligger en eldre reguleringsplan for området som ved nybygg vil utløse ny reguleringsplan. Tomtens areal på vel 6 920m² tilfredsstiller ikke dagens krav, men med omkringliggende tomt 207/138 på m² vil arealbehov være dekket. Denne tomten er per i dag regulert til friområde og vil inngå i en eventuell omregulering. Det er ikke gitt at en omregulering av friareal er mulig. Dette alternativet er foreløpig kostnadsberegnet til 161 mill. kroner (investeringskostnad). 10. Erstatningslokaler Det er behov for midlertidige løsninger for de som benytter skolen i dag. Erstatningslokaler må enten løses ved paviljonger eller skyss til erstatningsskole. Uavhengig av hvilket alternativ en velger av 1 eller 2 vil det ikke være mulig å bruke skolen i gjennomføringsfasen for prosjektet. En må påregne erstatningsskole i minst 2 år for rundt 200 av elevene. Når det gjelder alternativ 3 må en påregne erstatningslokaler i minst 2 år for rundt 80 av elevene. 11. Fremdrift Forskjell i fremdrift vil ikke være vesentlig mellom de ulike alternativene som er presentert. For nybygg på eksisterende skoletomt for hovedskolen, vil en måtte gjennomføre rivning av en større bygningsmasse. Ved tomten på Storåsen er det betydelig mer grunnarbeid/utomhus arbeid. I illustrasjonen vises en prosess hvor reguleringsprosessen kan gjøres parallelt med annen aktivitet som tilkommer begge alternativene. Estimert ferdigstillelse er skolestart 2018, under forutsetning av økonomiske rammer for valgt løsning. 3,5 4 år Fase: Tidsbruk: 6

7 1. Reguleringsforhold 20 mnd. 2. Rivningsfase (selve rivningen ca. 6mnd.) 12 mnd. 3. Forarbeid Byggeprogram 8 md. 4. Prosjekteringsfase 18 mnd. 5. Byggefase 18 mnd. Ca. 2 år 12. Anbefaling fra Etat for utbygging (EFU) På bakgrunn av at skolens område må reguleres uavhengig av løsning, er det Etat for utbygging (EFU) sin innstilling at et nybygg for en samlet skole (B350), der hovedskolen ligger i dag vil være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for Rolland skole. Dette fremgår som alternativ 2 i høringsnotatet. Når det gjelder spørsmålet om rehabilitering versus nybygg vil en ved en rehabilitering stå igjen med en skole som er bygget etter ideer og prinsipper som var gjeldende for 40 år siden. Et nybygg vil være mer fleksibelt og møte utfordringene til skolebygg med innebygd fleksibilitet. I en rehabiliteringsprosess er det mange flere usikkerhetsmomenter. Forhold knyttet til sig og fuktproblematikk, sopp, radon etc. vil elimineres helt ved nybygg. En vil ved nybygg kunne ta hånd om drenering og overvann ved at en kommer under bygningen og kan sikre drenering. I LCC perspektivet er også en slik løsning lønnsom selv om investeringskostnaden ved nybygg er høyere. Konklusjon En ber høringsinstansene om synspunkter knyttet til de ulike alternativene som er presentert i høringsnotatet. 7

8 8

9 Rolland skole med Rollandshallen i forkant 9