SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato:

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: Sak: Saksbehandler: Knut Wold Arkivsak: Arkivkode: Fylkesrådmannens innstilling: 1. Fylkestinget vedtar skolebruksplanen. 2. Det forutsettes en fordeling mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger på 50/ Fylkestinget vedtar at det skal utbygges i henhold til saksutredningens alternativ M. Dette tilsier utbygging av Malvik videregående skole med 150 elevplasser, Melhus videregående skole med 150 elevplasser og bygging av en ny skole på Byåsen med 1100 elevplasser, noe som innbefatter flytting av Lade vg. skole og salg av eiendommen som Lade vg. skole har i dag. 4. Malvik vgs og Melhus vgs ferdigstilles ved årsskiftet 2003/2004, mens Byåsen ferdigstilles til skolestart Den nye skolen skal tilby opplæring både innen allmennfagligeog yrkesfaglige studieretninger. Det skal være en balansert fordeling mellom disse to typene studieretninger. Skolens tilbudsstruktur og dimensjonering utarbeides etter de prinsipper det er redegjort for i saksutredningen. 6. Fylkestinget vedtar en utbygging i henhold til alternativ M med en brutto investering på 429 mill, prisnivå april Fylkestinget vedtar at det umiddelbart igangsettes et prosjekt som fastsetter rom- og funksjonsprogram med framdrift som i saksutredningen. 8. Følgende investeringsprofil vedtas innarbeidet i årsbudsjett og økonomiplan År Investering alt M 5 mill. 29 mill. 65 mill 200 mill. 120 mill 10 mill Sum=429 1

2 Saksutredning: Skolebruksplan VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Skolebruksplan Skolebruksplan , vedlegg nr 1. Elevtallsvekst og lokalisering Skolebruksplan , vedlegg nr 2. Beskrivelse av dagens videregående skoler i Sør-Trøndelag. 3. Uttalelser fra Trondheim Kommune 4. Uttalelse fra Yrkesopplæringsnemda Utrykte vedlegg i saksmappen: Tegninger over Ladeanlegget (Universitetet på Lade/Trondheim Næringsbygg) Uttalelser til den foreløpige skolebruksplanen fra de videregående skolene Uttalelser til den foreløpige skolebruksplanen fra andre Statistikker BAKGRUNN Bakgrunnen for å lage en skolebruksplan for den videregående skolen er den betydelige økningen i elevtallet fra høsten Det ble relativt fort klarlagt at man ikke hadde plass for denne økningen i eksisterende skolebygninger. Høsten 1998 ble det fremlagt for Hovedutvalg Utdanningen en foreløpig skolebruksplan som omtalte forskjellige løsninger. På bakgrunn av den økonomiske situasjon som Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor de nærmeste årene, ble det i Hovedutvalget bestemt at en skulle se på alternative løsninger for å takle elevtallsveksten fra Skolebruksplanens vedlegg nr 1 belyser de alternative løsninger vi har vurdert, og konkluderer med et forslag til utbygging av opplæringskapasiteten. GJELDENDE FORUTSETNINGER Opplæringslova Stortingsmelding 32, Videregående opplæring Hovedutvalg utdanning, Sak 51/98 den , behandlet "Foreløpig innstilling til skolebruksplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune", og fattet følgende vedtak: Hovedutvalg utdanning tar "Foreløpig innstilling til skolebruksplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune" til orientering. Hovedutvalget slutter seg til de prinsipper det er redegjort for i skolebruksplandokumentet. 2

3 Hovedutvalg utdanning ber administrasjonen følge opp saken vedrørende lokalisering av ny opplæringskapasitet, slik dette er skissert i den foreløpige skolebruksplanen. Hovedutvalg utdanning ber om at den endelige skolebruksplanen legges fram for politisk behandling våren 1999 Fylkesrådmannen gies i oppgave å ta kontakt med departementet vedr. den demografiske utvikling og de investeringsbehov dette medfører vedr. skolebygg. Med bakgrunn i fylkets store samlede investeringsbehov i åra framover, ser Hovedutvalg utdanning det som naturlig med større sentrale bevilgninger øremerket til skolebygg i fylket. Hovedutvalg utdanning, Sak 13/99 behandlet "Vurdering av utbyggingsbehovet ved Malvik videregående skole og Melhus videregående skole i forbindelse med skolebruksplanen" og fattet følgende vedtak: Hovedutvalg utdanning slutter seg til de vurderinger som er redegjort for i saksutredningen Hovedutvalg utdanning ber om at mulighetene for å utnytte fortettingsmulighetene ved Gauldal videregående skole ved større dirigering og bedring av skyssmuligheter fra Klæbu mot Ler, blir tatt med i det videre arbeidet med skolebruksplanen. FAKTISKE OPPLYSNINGER Skolebruksplanen Skolebruksplanen, vedlegg nr 1, som beskriver elevtallsvekst og lokalisering Skolebruksplanen, vedlegg nr 2, som beskriver skolene og mulig fortetting Sør-Trøndelag har i slutten av 90-tallet ca 3000 elever i årskullet. Av disse er ca 2000 i Trondheimsaksen (Melhus - Trondheim - Malvik). Elevtallet øker i snitt med 630 i årskullet og praktisk talt hele økningen kommer i Trondheim. Dette betyr en elevtallsvekst i den videregående skolen på ca 20% i Sør-Trøndelag (30% i Trondheim). Økningen krever ca 1900 flere elevplasser i skolene (lærlingplasser kommer i tillegg). Vedlegg nr 2 til skolebruksplanen beskriver skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det beskriver også den fortetting (hvor mange ekstra elever vi kan få inn i eksisterende skoleanlegg) som foreslås utført. Vi har beregnet en fortettingen uten investeringskostnader på 680 elevplasser (her er også skoler utenfor Trondheimsaksen benyttet). Det gjenstår derfor 1225 elevplasser som det må skaffes nye lokaler til. Antallet unge i aldersgruppen år har siden innføringen av Reform 94 holdt seg forholdsvis stabilt. I de kommende 4-5 år vil det ikke skje noen markante endringer i dette bildet, når en ser på hele fylket. Fra høsten 2004 skjer det imidlertid en betydelig endring i antall elever som avslutter grunnskolen. De befolkningsdata som foreligger, viser at antall 3

4 elever i aldersgruppen år vil holde seg relativt stabilt på et høyt nivå over lang tid også etter år 2004 (kilde Statistisk Sentralbyrå) Vi har vurdert 13 forskjellige alternativer for å løse økningen på elevtallsveksten. Disse er gjengitt i tabellen under: Alternativer elevplasser Løsninger A B C D E F G H I J K L M Malvik vg skole Melhus vg skole Skjetlein vg skole Strinda vg skole Hovdebygget 400 Tr. Næringsbygg Tr. Næringsbygg Tr. Næringsbygg Lade vg. skole Flytting av Lade vg skole til Byåsen Byåsen vg skole inkl eventuelt Lade vg. skole Sum nye elever Her flyttes Lade vg. skole til Byåsen, og elevtallet ved Lade vg. skole kommer i tillegg til "nye" elevplasser. Det totale elevplasstallet vi bygger for blir i disse alternativene De tall som er skrevet med fete typer, er bygg med en fast størrelse som rommer et bestemt antall elever. I Skolebruksplanens vedlegg nr 1 har vi beregnet netto kostnader ved de forskjellige alternativene og kommet fram til følgende tabell og rekkefølge: Sammendrag av netto investering Alternativer Løsninger A B C D F G I J K L M Relativ investeringer i mill Reduksjon energi påbygg Reduksjon energi ny skole Refusjon av moms til ombygging og nyinvesteringer Reduksjon mindre areal Null-prosjekt Malvik Reduksjoner Lade

5 Rekkefølge - sammenlignbare netto investeringer: D -Malvik 150, Melhus 150, Skjetlein 150, Strinda 60, Lade 60, Byåsen 655 L -Malvik 150, Melhus 150, Tr.N.b 430, Byåsen 495 K -Malvik 150, Melhus 150, Skjetlein 60, Tr.N.b 430, Byåsen 435 H -Skjetlein 60, Lade 60, Byåsen 1105 I -Tr. Næringsbygg 430, Byåsen 795 J -Tr. Næringsbygg 430, Byåsen 735, Skjetlein 60 C -Malvik 150, Melhus 125, Skjetlein 60, Strinda 60, Hovdebygget 400, Tr.N.b 430 M -Malvik 150, Melhus 150, Byåsen 1105 (925 + Lade 180) F -Malvik 150, Melhus 150, Skjetlein 60, Strinda 60, Byåsen 985 (805+Lade 180) B -Malvik 150, Melhus 125, Tr.Næringbygg 950 E -Malvik 150, Melhus 150, Skjetlein 150, Strinda 60, og Byåsen 895 (715 + L180) G -Byåsen 1405 (1225+Lade 180) A -Tr.Næringbygg mill 310 mill 311 mill 313 mill 321 mill 322 mill 323 mill 347 mill 349 mill 352 mill 354 mill 357 mill 373 mill (Fete typer viser de alternativene som ble vurdert som de mest aktuelle). Sammenlignbare tall er ikke det samme som totalinvesteringen. Rekkefølgen er korrigert for redusert energi i nybygg, refusjon merverdiavgift, arealbruk på grunn av nybygg og redusert leie. HELHETLIG DRØFTING I arbeidet med skolebruksplanen har vi gått ut fra en fordeling mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger på 50/50. (dvs. 50% av de nye elevplassene skal være allmennfaglige og 50% yrkesfaglige). Fylkesrådmannen har også beregnet kostnadene ved en fordeling på 40% allmennfaglige studieretninger og 60% yrkesfaglige studieretninger av elevtallsveksten. Med en slik størrelse på yrkesfag vil netto årskostnader gi en økning på over 10 mill. Dette er økning i veksten, og skal 40/60-fordelingen gjelde hele årskullene, vil man få ytterligere økning av driftsutgiftene. Flere skoler har leieforhold som med fordel vil kunne omgjøres til selvfinansierende byggeprosjekter. Disse må fremmes i forbindelse med utarbeiding av ny økonomiplan for For å finne alternative lokaler til bygging har vi analysert aktuelle leieprosjekter i markedet. Dette er beskrevet i skolebruksplanens vedlegg nr 1. Fylkesrådmannen har vurdert forskjellige delte løsninger og betrakter to alternativer, M og L, som mest aktuelle. Vi ser at alternativ M har netto årskostnader som er 2.5 mill høyere pr år enn alternativ L. Utbygging i henhold til alternativ M vil koste STFK mill pr år under forutsetning av fordeling allmennfagligeog yrkesfaglige studieretninger på 50/50. Ved en fordeling 40/60 vil netto årskostnader stige til nesten 139 mill. En stor del av denne stigningen skyldes bl.a. at en ikke greier å fortette eksisterende skolebygninger så mye når det gjelder yrkesfag. Skoler som er "store" innenfor allmennfaglige studieretninger, kan ikke uten videre fortettes med yrkesfagklasser grunnet bygningsmessige forhold. 5

6 Beregninger av netto årskostnader alternativ M: Malvik 150, Melhus 150, Byåsen 1105 (925 + Lade 180) Kostnadselementer Kostnader pr år %-fordeling Fordeling AF/YF, 50/50 Fordeling AF/YF, 40/60 ved 50/50 fordeling FDV-kostnad, bygg Netto kapitalkostnad 347 mill (6.5%, 40 år) (Nødvendig kap.kostnad ved 40/60 er 403 mill) Lærerlønn Drift skole Sum kostnader i skole Lærlingtilskudd Sum kostnader STFK Prisnivå april -99, byggelånsrenter inkludert, flere alternativer er vurdert. reduserte energikostnader ved nybygg. (I kalkylene for totale kostnader er det så langt ikke innarbeidet økning for en generell heving av nivået på utstyrsiden (nyanskaffeleser/reanskaffelser), dvs det som skyldes elevtallsveksten, men som ikke fanges opp i nybyggkalkylene). Vi har beregnet en fordeling mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger på 50/50. Ved en fordeling på allmennfaglige studieretninger med 40% og yrkesfaglige studieretninger på 60% vil vi ikke greie å fortette skolene som har allmennfaglige studieretninger, og kapitalkostnadene vil øke (kr ,- x 6 klasser x 28 elever) med 56 mill. Totale nødvendige kapitalkostnader blir da 403 mill. Vi ser også at netto årskostnader stiger med ca 10 mill. Beregninger av netto årskostnader alternativ L: Malvik 150, Melhus 150, Trondheim Næringsbygg 430, Byåsen 495 Kostnadselementer Kostnader pr år %-fordeling Fordeling AF/YF, 50/50 Fordeling AF/YF, 40/60 ved 50/50 fordeling FDV-kostnad, bygg Netto kapitalkostnad 310 mill (6.5%, 40 år) (Nødvendig kap.kostnad ved 40/60 er 366 mill) Lærerlønn Drift skole Sum kostnader i skole Lærlingtilskudd Sum kostnader STFK Se betrakning under alt M. Omstilling innen skoledrift vil også måtte skje i framtida, og det vil være svingninger mellom hvor stor andel allmennfag og yrkesfag de unge søker, og hva samfunnet vil ha. Det er derfor av avgjørende betydning at vi lager fleksible skolebygninger. Alternativ L innebærer restaurering av en gammel bygning som på langt nær kommer til å være fleksibel. 6

7 Med alternativ L vil vi også få problemer med fordeling av studieretningene, da vi får en skoleenhet mer i Trondheim. Dette vil i særlig grad berøre studieretningen for allmenne og økonomisk/administrative fag og antall paralleller. I verste fall kan dette igjen bety at en av skolene vi bygger ut, ikke blir en kombinert skole, eller at det går ut over andre skoler som ikke får nok paralleller innenfor allmenne og økonomisk/administrative fag til å være attraktive for søkerne. Fylkesrådmannen har kommet fram til at det beste alternativet for å løse de utfordringer vi står overfor, er å bygge en ny skole på Byåsen og flytte Lade videregående skole inn i det nye skoleanlegget. Til sammen får skolen et elevtall på Den mest aktuelle tomt til ny skole på Byåsen vil være gamle Munkvoll leir. Vi øker med dette ikke antall skolesteder i Trondheim. For å hindre presset inn mot Trondheim, foreslår Fylkesrådmannen at vi også bygger ut Malvik videregående skole og Melhus videregående skole med 150 elevplasser hver. Salg av lokalene til Lade videregående skole vil komme til fradrag i brutto kostnadsramme og utgjør ca 10 Mkr. Refusjon for merverdiavgift vil også redusere lånebehovet til STFK. Ved utbygging av en større skoleenhet vil vi få bedre utnyttelse av fellesrom, spesialrom og bibliotek. Vi får en god og fleksibel romstruktur tilpasset behov for differensiering. Vi får god utnyttelse av undervisningsutstyr, og elevene får sosial trening på vegen til høyere utdanning/storsamfunnet. Til slutt vil vi nevne at en større skole også vil kunne ha bedre elevtjenester i forhold til helsesøster, lege, prest, rådgiving og veiledning. En større skole vil også lettere kunne samordne tilbud slik at en får fulle klasser. Nye lokaler vil også kunne gi lavere forvaltnings- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader). Ut fra ovenstående argumenter vil fylkesrådmannen anbefale alternativ M, da dette gir en langt mer fleksibel løsning som sannsynligvis være vil rimeligere i det lange løp. Nødvendig brutto investering, kostnads- og arealramme alt M: Malvik 150, Melhus 150, Byåsen 1105 (925 + Lade 180) Antall elever Antall m 2 Investering Mill kr. Kostnad er pr elev i 1000 Areal m2/pr elev Forklaring Malvik vg. skole ,-x3000 m2 Melhus vg. skole ,-x2000 m2 Areal til Lade vg ,-x5621 m2 skole på Byåsen Byåsen vg. skole ,-x16188 m2 SUM Ved en fordeling med 40% allmennfaglig- og 60 % yrkesfaglig studieretning vil investeringsbehovet øke med 56 mill, fra mill til 485 mill totalt. Skal vi ikke fortette skolene i den grad som er foreslått, vil dette koste kr ,- pr elevplass ekstra. 7

8 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkestinget vedtar skolebruksplanen. Det forutsettes en fordeling mellom allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning på 50/50. Fylkestinget vedtar at det skal utbygges i henhold til saksutredningens alternativ M. Dette tilsier utbygging av Malvik videregående skole med 150 elevplasser, Melhus videregående skole med 150 elevplasser og bygging av en ny skole på Byåsen med 1100 elevplasser. Dette innbefatter også flytting av Lade vg. skole og salg av eiendommen som Lade vg. skole har i dag. Malvik vgs og Melhus vgs ferdigstilles ved årsskiftet 2003/2004, mens Byåsen ferdigstilles til skolestart Den nye skolen skal tilby opplæring både innen allmennfagligeog yrkesfaglige studieretninger. Det skal være en balansert fordeling mellom disse to typene studieretninger. Skolens tilbudsstruktur og dimensjonering utarbeides etter de prinsipper det er redegjort for i saksutredningen. Fylkestinget vedtar en utbygging i henhold til alternativ M med en brutto investering på 429 mill, prisnivå april -99. Fylkestinget vedtar at det umiddelbart igangsettes et prosjekt som fastsetter rom- og funksjonsprogram med framdrift som i saksutredningen. Følgende investeringsprofil vedtas innarbeidet i årsbudsjett og økonomiplan År Investering 5 mill. 29 mill. 65 mill 200 mill. 120 mill 10 mill Sum=429 alt M Forutsetningen er at Malvik og Melhus videregående skoler står ferdig ved årsskiftet 2003/2004 og Byåsen videregående skole ferdig til bruk medio år Kontaktperson i divisjonsdirektørens stab: Knut Wold FORELØPIGE VEDTAK I SAKEN 8