Saksframlegg. GJENOPPBYGGING AV KROPPSØVINGSAREALENE VED DALGÅRD SKOLE ETTER BRANN Arkivsaksnr.: 05/26443

Transkript

1 Saksframlegg GJENOPPBYGGING AV KROPPSØVINGSAREALENE VED DALGÅRD SKOLE ETTER BRANN Arkivsaksnr.: 05/26443 Forslag til innstilling: A-fløya ved Dalgård skole gjenoppbygges etter brannen I tillegg utvides kroppsøvingsarealet ved et tilbygg. Tilbygget dimensjoneres ut fra at skolen skal gi et kroppsøvingstilbud til 550 elever innbefattet ca 50 multifunksjonshemmede heltids- og deltidselever. Finansiering skjer ut fra erstatningssummen og en kommunal investering på 14,5 mill kr. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Innledning 10. mars 2005 brøt det ut brann i takkonstruksjonene i kroppsøvingsfløya ved Dalgård skole. Brannårsaken skyldes sannsynligvis feil ved det det elektriske anlegget; ESWA-anlegget. Den brannskadde fløya inneholder i 1. etasje: en liten gymnastikksal, svømmehall, garderober, kontorer og bibliotek. I sokkel-etasjen: tekniske rom, garderober, SFO for multifunksjonshemmede ungdomsskoleelever og basearealer for 50 elever. Brann- og vannskadene er taksert til mellom 4 og 5 mill kr. Omfattende røykskader i tillegg til brannskadene førte til at skolen måtte flytte ut store deler av virksomheten til andre lokaler. Dette gjaldt også andre fløyer av skolen enn den som var direkte berørt av brannen. I tillegg til brannforsikring kommer erstatning for avbrudd i forbindelse med denne flyttingen. Dette er en erstatning av direkte utlegg. Skolen har nedlagt et omfattende arbeid i avbruddsperioden for å opprettholdet tilbudet til elevene både når det gjelder omfang og kvalitet. Skolen har i lengre tid vært misfornøyd med arealforholdene i den brannskadde fløya. Misnøyen har gått ut på arealstørrelsen av gymnastikksalen, tilgjengelighet til og størrelsen av garderobene både ved skoledrift og ved utleie. Inneklima i klasserommene i sokkeletasjen samt den fysiske utformingen av disse rommene er det også framkommet klager over. Klagene har sammenheng med det store elevtallspresset som skolen må håndtere innenfor dagens arealer. Skolen ønsket at forskjellige løsninger for kroppsøvingsarealene ble utredet, og at det i denne situasjonen ble tatt stilling til hvilken standard kroppsøvingsarealene ved Dalgård skole skal ha ut fra dagens elevtall. Situasjonsbeskrivelse Dalgård skole ble åpnet i 1978 som spesialskole for Trondheim kommune og omegnskommuner. I 1998 fikk skolen et tilbygg på ca 4000 kvm som skulle gi plass for en ny barneskole fra 1. til 7.kl med to klasser på hvert trinn eller 50 elever per årstrinn. Spesialtilbudet for 1. til 10. årstrinn skulle fortsatt bestå innenfor det totale anlegget. Spesialskolens opplegg med å ta i mot deltidselever fra en til tre dager pr uke, skulle fortsette. Nybygget inneholdt i hovedsak elevarealer med garderober og noen spesialrom. En ny helsestasjon ble lagt til nybygget. Senere er anlegget utvidet med en stor permanent paviljong og en midlertidig paviljong. Skolens normalkapasitet er 400 elever, inklusive 40 sterkt funksjonshemmede elever, i den opprinnelige bygningsmassen fra 1998, 100 elever i den permanente paviljongen ferdigstilt i 2004 og 50 elever i en midlertidig oppsatt paviljong. 550 elever er dagens normalkapasitet, men skolen kan ta noen flere elever uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet. Kroppsøvingsarealene, svømmehall og gymnastikksal med garderober er ikke utvidet siden åpningen i I 1978 ble det bygget et anlegg som hadde noe overkapasitet i forhold til elevtall, men også et anlegg som skulle være et aktivitetsareal på ettermiddagstid for elever som bodde på internatene og som kom fra andre kommuner. Anlegget var tilpasset funksjonshemmede med svømmehall og garderober ut fra den tids standard. Anlegget var ikke tilpasset de sterkest multifunksjonshemmede elevene da disse hadde andre kommunale og statlige tilbud på den tiden. Den interne adkomsten til garderobene er ikke god. Garderobene har ikke ekstern tilgjengelighet. Kroppsøvingsarealene ble altså ikke utvidet i takt med elevtallsvekst og ny organisering som ordinær grunnskole. Svømmehallen er et 12,5m langt basseng som også i dag i hovedsak benyttes som treningsbasseng for de funksjonshemmede elever. De andre elevene bruker ledig tid i hallen. De får derfor mer tid til svømming enn det som er vanlig ellers i trondheimsskolen. Gymnastikksalen er litt i underkant av 150 kvm. Bystyret vedtok ved behandlingen av arealene for Nyborg skole at 200 kvm skulle være en minstestandard for gymnastikksaler. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 I planprosessen for utvidelse av Dalgård skole i 1996, ble det diskutert en løsning hvor behovet skulle dekkes ved utbygging og omdisponering av idrettsanlegget som ligger på naboeiendommen. Her var det planlegging på gang for å bygge en idrettshall. Samtidig var ishallen i økonomiske vanskeligheter og en videre disponering av denne ble vurdert. Planen var at skolen skulle leie arealer i de lokaler som da ble tilgjengelig ved disse to prosjekter. Planene for idrettshall er etter hva vi får opplyst ikke aktuell og ishallen driftes fortsatt som ishall, men nå av Trondheim kommune. Skolen har en begrenset leietid i ishallen. I 2004, før brannen, har det vært en gjennomgang av miljøforholdene i sokkeletasjen. Gjennomgangen skjedde etter omfattende klager. Det var foreslått utbedringer som Trondheim eiendom skulle gjennomføre i løpet av våren og sommeren Det ligger en nettstasjon i det brannskadde bygget (Trafo). Det foregår for tiden en diskusjon om nettstasjoner i skolebygg. Statens strålevern er kommet med en ny utredning : Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Det er ikke gitt anbefalinger med hensyn til grenseverdier for eksisterende bygg. Dagens beliggenhet av nettstasjonen vil ikke utløse noe umiddelbart krav om flytting av hensyn til elevene. Ved store ombygninger/rehabiliteringer vil kommunen være konsekvent i forhold til slik flytting. Nettstasjoner flyttes ut av skolelokalene, og kommunen tar kostnadene på ca kr. Med bakgrunn i denne situasjonsbeskrivelsen ba skolen om en utredning i flere alternativ for den videre bruk av denne delen av skolebygningen og en endelig løsning av behovet for arealer til kroppsøving. Kommunaldirektøren bestilte et mulighetsstudie for å utvide arealene til kroppsøving ved Dalgård skole. Rapporten fra det innleide arkitektfirmaet understrekte situasjonsbeskrivelsen. I tillegg sier den: Et annet forhold som spiller inn i forbindelse med arealdisponeringen i denne delen av anlegget, det gamle A-bygget, er lave høyder på plan 0 i arealer som benyttes til undervisning. Romhøyder på 2,3 m er ikke i henhold til forskriftskrav for undervisningsareal som forutsetter minimium 2,7 m. Det ble laget skisser for fem alternativ hvor tre ble nærmere bearbeidet. Disse var nummerert 1,3 og 5. I tillegg er alternativ 0 en gjenoppbygging etter brannen. Fire alternativer Alternativ 0. Dette alternativet betyr at arealene bare istandsettes etter brannen uten kostnader for kommunen. Den videre situasjonen ved skolen og funksjonene vil være som beskrevet over. Alternativet kan medføre at deler av teknisk rom må flyttes. Det tekniske anlegget greier ikke å betjene den personbelastning som er i enkeltrom. Dette gir innklimamessige problemer i andre deler av bygget. Alternativ 1 er en utvidelse av gymnastikksalen mot nord. Dagens gymnastikksal er inkludert i arealet. Her beholdes og eventuelt utvides eksisterende teknisk rom på loftet og garderobene, som ligger i sokkeletasjen. Trafo flyttes ut av bygget. Utvidelsen medfører bare en liten inngripen i eksisterende bygningsmasse. Begrenset arealutvidelse ca 70 kvm. Vurdering av alternativ 1: - Meget god intern og ekstern adkomst til garderobene - Gymnastikksalens funksjonalitet begrenses ved høyden. Anbefalt takhøyde er 5 m, mens dette alternativet gir 4 m i den ene enden av salen på grunn av takkonstruksjonene. Arealet blir 209 kvm. Kostnadene for denne utvidelsene vil kreve en bevilgning på 13 mill kr ut over erstatningssummen. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 I alternativ 3 er gymnsalen snudd øst-vest. Den gamle gymnastikksalen blir en del av den nye. Dette alternativet gir en stor inngripen i den eksisterende bygningsmasse. Teknisk rom flyttes fra loftet til sokkeletasjen. I tilleggsarealet på 130 kvm etableres nye garderober på samme plan som gymnsal. Trafo flyttes ut av bygget. Vurdering av alternativ 3: - intern adkomst til garderobene er utenfra, men fortsatt gjennom bygget til svømmehall - ekstern adkomst er god - En funksjonell gymnsal som oppfyller vedtatte normkrav - Dette alternativt gir den arkitektonisk beste løsning og presser ikke det eksisterende, begrensede uteareal i samme omfang som alternativ 5. Kostnader for denne utvidelsen vil kreve en bevilgning på 18 mill kr ut over erstatningssummen. Alternativ 5 er en ny gymnsal som et rent tilbygg. Tilleggsarealet er 250 kvm. Alternativet beskriver en istandsettelse av eksisterende gymnsal og med tilbygg av ny gymnsal bygd etter vedtatte normer. Gymnsal og garderober på samme plan (sokkel). Garderober i sokkel beholdes og utvides. Trafo flyttes ut av bygget. Alternativet gir en middels inngripen i den eksisterende bygningsmassen. Vurdering av alternativ 5: - Intern og ekstern adkomst til garderobene er god. - Utvidet kroppsøvingskapasitet i forhold til de to andre alternativer. Kan forsvares ut fra skolens elevtall og en skole for sterkt funksjonshemmede elever. - Alternativet har et ryddig grensesnitt mot eksisterende bygningsmasse Kostnader for denne utvidelsen vil kreve en bevilgning på 14.5 mill kr ut over erstatningssummen. Velges et av alternativene med utvidelse vil dette alterantivet gi mest for pengene ved at det samtidig løses en del arealmessige utfordringer i en trangbodd skole. Finansiering Det har vært meget vanskelig å finne finansiering for en utvidelse av kroppsøvingsarealene ved Dalgård skole. Her er det alternativ 5 det som gir den beste effekt av en eventuell investering. Dette alternativet koster 14,5 mill kr i tillegg til forsikringssummen. Ved dette alternativet gis det både et bedre kroppsøvingsareal samtidig som skolen får arealer for andre funksjoner som er dårlig dekket på grunn av det høye elevtallet. Gjennomføres alternativ 5 må dette skje innenfor det vedtatte investeringsprogrammet for skolebygg. Behovet for investeringer er stort. Rammene presses både for å gjennomføre prosjektene hurtigst mulig samtidig som den tekniske standard og oppgradering av bygningsmassen krever stadig høyere investeringer pr kvm. Isolert sett vil en bevilgning til alternativ 5 utsette prosjekter som står for tur. Utsettelsen vil være marginal hvis investeringene fortsetter på samme nivå inn i neste økonomiplanperiode som i denne. I 2005 vil to prosjekter bli noe forskjøvet i tid. Det gjelder Blussuvoll skole som får oppstart i januar i stedet for september, og Nardo som krever en mer omfattende avklaring i forhold til reguleringsplan. Å overføre rammer fra disse prosjektene i 2005 vil imidlertid øke presset på investeringsrammen i 2006 og Finansieringen av alternativ 5 kan imidlertid skje ved å bruke av de midler som bystyret vedtok å øke rådmannens budsjettforslag for Rammen ble økt med 46,3 mill kr i hovedsak for å fullfinansiere Sjetne og delfinansiere Nardo skole. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 Konklusjon Jeg vurderer at valget står mellom alternativ 0 eller alternativ 5. Rådmannen finner det vanskelig å presse investeringsrammene ut over dagens vedtatte økonomiplan. Jeg hadde planlagt å oppfylle normert standard for gymnsal på et senere tidspunkt når mer prekære investeringer var unnagjort, og denne kostnaden er derfor ennå ikke presentert i økonomiplansammenheng. Utifra en slik betraktning ville det være naturlig å velge alternativ 0 som bare benytter forsikringssummen. Situasjonen etter brann er imidlertid helt spesiell og gjør at rådmannen må foreta lønnsomhetsvurderinger utifra nye realiteter. Når det likevel må foretas omfattende arbeider etter brannen, vurderer rådmannen at det er totaløkonomisk fornuftig å bygge en ny gymnastikksal og tilbakeføre eksisterende arealer til samme standard som før brannen ut fra alterantiv 5. De kommunale kostnadene er beregnet til inntil 14,5 mill kr. I tillegg kommer dekningen fra forsikringsselskapet. Forslaget får de forsinkelseseffekter som er redegjort for i saken, men kan ikke sies å være i en slik størrelsesorden at det representerer en omprioritering av prosjekter. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Steinar Johnsen rådgiver 1 vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 05/