Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Side 12

Transkript

1 nr. 4 www. kommunal-rapport.no Torsdag 3. mai 202 Digitaliserer for å spare MÅTTE ÅPNE OPERAEN KS vil fornye Kostra Thomas Jakobsen, direktør for borgerservice i København, fikk 35 millioner kroner for å spare 24 millioner årlig på digitalisering. Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS tar initiativ til å måle kvaliteten på kommunale tjenester med ny utredning. Side 6 Side 2 Side 0 A-post Abonnement Årets fagblad år Uavhengig av partier og organisasjoner Uten konkurranse inngår kommunene langvarige avtaler med to selskaper om reklame i det offentlige rom. I bytte får de toaletter og leskur, uten å ane hva avtalene er verdt. Nå skal Konkurransetilsynet undersøke bransjen. Side 4-9 Enklere hverdag for saksbehandleren Støtte i hele den digitale saksbehandlingsprosessen Public neste generasjons sak- og dokumenthåndteringsløsning Kommunal Rapport_simplicity.indd :35:44

2 4 torsdag 3. mai 202 Kommunal Rapport Utendørsreklame Millioner til selskapene toaletter til kommunene Med hemmelighold og anbud uten konkurranse har reklamegiganter sikret seg store inntekter. Kommunene ANER IKKE hva avtalene er verdt, men sier seg fornøyd med de leskurene og toalettene de får. BErgEN/TROMSØ/DRAMMEN/SKiEN/TØNSBERG De internasjonale reklameselskapene og Clear Chan nel har et duo pol på re kla me på kommunal grunn i Norge. Av de 24 reklameavtale ne som de to sel ska pe ne har med nor ske kommu ner, er el le ve inn gått uten at kom mu nen har fått mer enn ett gyl dig til bud. Av ta le ne er i ho ved sak på minst 5 år og for nyes uten konkurranse, viser Kommunal Rapports gjennomgang av avtaledokumentene. Konkurransedirektør Christine B. Meyer varsler nå at hun vil un der sø ke mar ke det for utendørsreklame. Opp lys nin ge ne som frem kom mer av Kommunal Rapports undersøkelser, gjør det nødvendig for oss å un der sø ke det te nær me re, sier Meyer (se egen sak side 7). Det vil i så til fel le være første gang si den 990-tal let at Kon kur ran se til sy net un der sø ker det te mar ke det i Nor ge. Si den den gang har det skjedd svært mye i det of fent li ge by rom met. Fikk bare ett til bud Trom sø, tors dag 5. juni, år Rundt mø tebordet sitter representanter fra, Clear Chan nel og to and re sel ska per som dri ver med uten dørs re kla me. As si ste ren de kom mu nal direk tør Arn ulf Elvevold er for nøyd med å få samlet hele bran sjen til møte. Tema: By møb ler. Kommunen trenger leskur og toaletter. Det var nes ten en ny ver den for oss, å møte den ne bran sjen, sier Elvevold i dag. De kun ne hjel pe oss med ting som had de vært en pest og en pla ge for kom mu nen. I årevis had de vi stått uten toa lettil bud. Vi had de ikke penger, kapasitet eller kultur for å drive vedlikehold. Til tross for at fire leverandører uttrykte interes se, fikk kom mu nen bare ett til bud, fra Clear Channel. Vi får ald ri svar på om det var kartelltendenser el ler noe an net som spil te inn, sier Elvevold, som i dag er beredskapsrådgiver i kommunen. Saksbehandlere i andre kommuner, som ikke vil stå fram med navn, har også und ret seg over at de har endt opp med bare ett til bud. En gang i for ri ge år tu sen ga vi vekk by rommet vårt for de nes te 5 åre ne. Noe slikt had de vi ald ri gjort i dag, sier en kom mu nal inn kjø per. Ikke si tér meg på det, men jeg tror de driver med markedsdeling, sier en kommuneansatt med ansvar for kommunens reklameavtale. Plutselig trakk seg fra konkurransen. Vi fikk ald ri noen full god for kla ring, for teller en an nen. Avviser samarbeid Clear Chan nel og JC De caux er om trent like store i Nor ge. Sam let had de de en om set ning på 542 millioner kroner og et driftsresultat på 48 millioner kro ner i 200. Begge selskapene avviser at de har samarbeidet om å dele det nor ske mar ke det mel lom seg. Hvis vi ikke har le vert til bud, er det for di det lokale annonsemarkedet har vært for dårlig, eller vi har sett at det vil le bli for dyrt å drif te bymøblene, sier administrerende direktør Øyvind Markussen i Norge. Hans kol le ga i Clear Chan nel Nor way, Toi vo Møl ler-pet ter sen, har den ne for kla rin gen på at kom mu ne ne ofte får bare ett til bud: Av og til slen ger JC De caux inn et til bud for å pres se pri sen litt, før de se ne re trek ker seg ut. Sånt hen der det vi også gjør. I Stor bri tan nia un der søk te de res kon kur ransetilsyn, Office of Fair Trading (OFT), markedet for utendørsreklame i 20. De konkluderte med at konkurranse mangler, avtalene er unødvendig lan ge, og kom mu ne ne får lite igjen for re kla meplas sen de stil ler til rå dig het. Nå grans kes fle re av ta ler mel lom Clear Chan nel og JC De caux og britiske kommuner. Mediekontakt Frank Shepherd i OFT forteller at tilsynet er bekymret for at kommunene sitter igjen med dår li ge av ta ler. Clear Chan nel og JC Decaux har delt prak tisk talt hele kom mu ne mar kedet mel lom seg også i Stor bri tan nia. Av OFTs rap port fra feb ruar i fjor går det fram at mange kommunekontrakter i 990-årene ble inn gått uten an bud, og at de sy nes å gi lo ka le myn dig he ter dår lig ut tel ling. Leie ni vå et vir ker lavt i forhold til annonseomsetningen og konkurransen om nye kontrakter begrenset, heter det. Dikterer betingelsene Til tross for at Nor ge er et at trak tivt mar ked for Toivo Møller-Pedersen, direktør i Clear Channel. Foto: Christopher Olssøn reklameformidlerne, tyder Kommunal Rapports undersøkelser på at og dikterer betingelsene i kontraktene om reklame i det offentlige rom. Vår kartlegging viser at nesten halvparten av kon trak te ne med kom mu ner er inn gått uten kon kur ran se. Det te gjel der Trom sø, Kris tiansand, Bodø, Åle sund, Sarps borg, Skeds mo, Bærum, Dram men, Oslo, Op pe gård og Hal den, hvor det er blitt gitt bare ett gyl dig til bud el ler kom munen bare har spurt én le ve ran dør. I Ski en og Tøns berg ble kon trak ten gitt til det selskapet som først kontaktet kommunen;. Da Dram men inn gikk av ta len om da gens bysyk kel ord ning, var det et ter åpen an buds konkur ran se. Både Clear Chan nel og JC De caux virket interessert, forteller innkjøpssjef Frode Herlung. Men rett før fris ten ut løp fikk vi be skjed om at JC De caux li ke vel ikke vil le gi til bud. Bare Clear Channel leverte. Ga sel ska pet noen be grun nel se for hvor for de likevel ikke var interessert? Nei. At til bu det ble truk ket, for kla rer ad mi ni streren de di rek tør Øy vind Mar kus sen i JC De caux slik: Et ter å ha reg net på det, fant vi det ikke sannsyn lig at ver ken vi el ler Clear Chan nel kom til å

3 Kommunal Rapport torsdag 3. mai Én av reklameplassene i Tromsø er like utenfor det nye rådhuset. Paul Henrik Kielland (t.v.) og Arnulf Elvevold ledet forhandlingene med reklamebransjen for 2 år siden. Da fikk de bare ett tilbud. De håper på større interesse når avtalen skal ut på nytt anbud om et par år. Foto: Lars Åke Andersen, frifoto.no Reis te rundt med trai ler Uten dørs re kla me ble en kom mu nal sak på 990-tal let. Sel ska pe ne til bød by møb ler som toa let ter og le skur. Se ne re ble til bu det ut vi det med bysykler. I bytte for tjenesten fikk selskapene anledning til å selge reklameplass på kommunal grunn. En stund reis te JC De caux rundt med trai ler for å vise fram pro duk te ne de kun ne til by. Ja, det var et vold somt trøkk fra beg ge selskapene, forteller overingeniør Bjørn Edvardsen i Skien. hadde en utstilling med gatemøbler de far tet rundt med på den tida. De be søk te oss, og vi var på be søk både i San de fjord og Tønsberg, sam men med po li ti ker ne, for å se hvor dan de had de gjort det der. -direktør Øyvind Markussen husker godt hvor dan han job bet mot Kommune-Nor ge: Vi reis te på ut stil lings tur né med tre-fire traitjene penger på en fullverdig, reklamefinansiert bysykkelordning i Drammen. Vi leverte derfor et alternativt tilbud der vi foreslo en enkel ordning med syk ler som kun ne lei es på tu rist kon to ret. Men da Clear Chan nel li ke vel le ver te et til bud i tråd med tilbudsinvitasjonen, inn så vi at vårt tilbud ville være uaktuelt. Selv Oslo kom mu ne ble i 2002 stå en de igjen med kun ett gyldig tilbud om bysykkelordning. JC De caux trakk seg fra kon kur ran sen. Sel skapets be grun nel se var at kom mu nens ga ran ti er om hvor mye re kla me som kun ne set tes opp og hvor fort, ikke holdt mål. Uoppsigelige avtaler forbudt Av ta le ne om by møb ler er tjenestekonsesjonskontrakter. Det be tyr at Lov om of fent li ge an skaffel ser ikke gjel der. Kom mu ne ne er li ke vel forplik tet til å føl ge prin sip pet om at det skal være konkurranse. De aller fleste kommunene har avtaler med løpe tid på minst 5 år. Det er stan dar den i Nor ge. I Danmark er så lange avtaler forbudt. Konkurranse til sy net i Dan mark inn før te alt i 200 et krav om at det skal være mu lig å si opp en kon trakt etter sju år, selv om den samlede avtalelengden er 5 år. 5 år hø res len ge ut. In ves te rings mes sig er det å set te opp et le skur en helt an nen sak enn å byg ge en tun nel, sier NHO-ad vo kat Kurt Welt zi Tønsberg en nøkkelkommune På den ne ti den var re kla me av ta ler noe nytt i Kommune-Nor ge. Kris tian sand var først ute, men av ta len JC De caux fikk med Tøns berg i 998, vis te seg å bli spe si ell. Det te var den før s te lan ge kommunekontrakten den franske giganten fikk i det norske markedet. I forkant av tildelingen var saksbehandler Per Engeseth på reise til Paris for å besøke fabrikken til JC De caux. Sel ska pets nor ske sje fer var med for å vise fram hva sel ska pet had de å til by. Det som sto i kom mu nen fra før var ikke noe sær lig stas. Så fikk vi til bud om le skur teg net av Nor man Fos ter, én av ver dens mest be røm te arki tek ter. Le sku re ne som står i Tøns berg, står også på Champs-Élysées. Også Clear Chan nel le ver te til bud, men JC Deen, som følger offentlige anskaffelser nøye. Nor ge og Dan mark skal i ut gangs punk tet følge de sam me an skaf fel ses reg le ne, men det er li ke vel for skjel ler. Et for slag til nytt EU-di rek tiv leg ger opp til å re gu le re tjenestekonsesjonskontrakter mer enn i dag. Le ve ran dø re ne skal sik res rimelig fortjeneste, men det skal være sammenheng mellom kontraktens lengde og risikoen leverandøren påtar seg, ifølge Weltzien. Øyvind Markussen, direktør i. Foto: Christopher Olssøn lere fullastet med bymøbler. Vi inviterte journalister, byråkrater og folk fra kollektivselskapene og viste dem søppelbøtter, lysarmaturer, kartsystemer, benker, leskur, toaletter med mer. Utbyggingssjef Tor Arnesen i Skien bekrefter at begge selskapene var veldig ivrige. Vi føl te at de var på tren gen de til å be gyn ne med, sier han. >>>

4 6 torsdag 3. mai 202 Kommunal Rapport Utendørsreklame Tønsberg var den første kommunen der fikk en langvarig kontrakt. Den løper i hele 20 år og skal fornyes i slutten av dette tiåret. Reklamesøylen i gågata er blant de 00 reklameflatene kommunen har byttet bort mot 30 leskur, tre toaletter og ti informasjonstavler, ifølge kontrakten. Innen 20 meters radius fra s flater er det dessuten forbudt for kommunen å sette opp annen reklame. caux vant. Engeseth avviser at turen til Paris ble utslagsgivende. Vi hadde handlet med tidligere, og det ga jo en slags re la sjon. Men det te had de natur lig vis in gen be tyd ning for ut fal let. Vi valg te det desidert beste tilbudet. I fle re år et ter på bruk te JC De caux Tøns berg som re fe ran se. Po li ti ke re fra and re kom mu ner reis te til Vest fold-byen for å se det nye fe no menet. Vetorett mot nye tiltak Hva får kom mu ne ne igjen for re kla men? En gjennomgang av avtaledokumentene viser at variasjonen er stor. Fred rik stad har fått ett toa lett i byt te mot 30 re kla me fla ter og 5 in for ma sjons tav ler. Hau gesund har fått to toa let ter, 25 le skur, 60 ben ker og 35 søppelbøtter for 60 reklameflater. Av ta len i Fred rik stad lø per i 20 år. Der som kom mu nen i lø pet av av ta le pe ri oden øns ker å in stal le re fle re re kla me fi nan si er te ga te møb ler, plik ter den å inn le de for hand lin ger med JC Decaux, he ter det i av ta len. I na bo by en Sarps borg kan sel ska pet til og med ha det av gjø ren de ord om hvor dan by rom met skal se ut. Der som kom mu nen selv vil set te opp skilt, beplantning, parkeringsautomater, sykkelstativer, kiosker eller lignende nær gatemøbler satt opp av JC De caux, har sel ska pet sis te ord. At man har til latt dis se sel ska pe ne å gri pe inn i kommunenes egne plansaker, viser at enkelte har til latt sel ska pe ne å stik ke hån den vel langt inn i honningkrukken, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer. Krever eksklusivitet Fredrikstad kommune har akseptert å gi leverandøren eksklusiv reklamerett. Andre har gjort det samme. I av ta len mel lom Tøns berg og JC De caux står det blant an net at kom mu nen for plik ter seg til «ikke å gi til la tel se til an nen type re kla me in nenfor en ri me lig av stand, an slags vis 20 me ter, fra gatemøblene». Av ta len ble et hin der som rei se livs sjef Ire ne Haugen Wilhelmsen måtte forsere da hun skulle til by tur syk ler med kartløyper til skue lyst ne turister. De forbudte sonene gjorde at konkurrenten Clear Chan nel ikke kun ne til by syk ler på interessante steder. ville ikke levere tilbud. Tøns berg har lo vet seg bort. Det te ble en utford ring i for hold til hvor dan vi had de tenkt å løse dette, sier Wilhelmsen. Løs nin gen ble i ste det et splei se lag mel lom det private næringsliv og kommunen uten reklame på syklene. Skien har en tilsvarende klausul i kontrakten Utfordring Tønsberg har lovet seg bort Irene H. Wilhelmsen, turistsjef med JC De caux. Den er der av én en kel grunn, iføl ge ad mi ni stre ren de di rek tør Mar kus sen: Å sikre selskapets inntekter. Si at vi in stal le rer le skur i en kom mu ne. Et ter fem år leg ger kom mu nen plut se lig ut en kon trakt hvor vår re kla me må kon kur re re med an nen reklame. Da blir vår finansieringskilde kraftig forrin get. Det blir som å få halv par ten av en vare du har be talt full pris for. Men ikke alle kommuneavtaler inneholder slike for bud. I både Pors grunn, Sarps borg, Oslo og Dram men grei er JC De caux og Clear Chan nel fint å tje ne pen ger side om side. På Bra ger nes torg i Drammen står for eksempel s reklamefla ter få me ter unna de som til hø rer. Deler informasjon Flere av kommuneavtalene Kommunal Rapport har fått kopi av, er slad det. Be grun nel sen er at informasjon om reklamevolum og antall bymøbler røper sensitiv informasjon som kan skade selskapenes forhandlingsposisjon i fremtidige konkurranser. Dette er informasjon som selskapene likevel deler med hverandre. De har en da ta ba se, Cafas, med informasjon om alle reklameflatene de disponerer. Ifølge denne basen har knapt og JC De caux om lag uten dørs reklameplakater i Norge.

5 torsdag 3. mai Kommunal Rapport Direktør Christine B. Meyer i Konkurransetilsynet vil undersøket om og Clear Channel har et ulovlig prissamarbeid. Foto: Vegard Venli 3 Det reklamefinansierte toalettet i Skien, levert av, utmerker seg med annerledes design. 2 Toalettet i Skien er selvtømmende, men slett ikke alltid selvrensende. I kontraktene forplikter selskapene seg til å gjøre rent med faste mellomrom. 3 Tønsberg har tre bytoaletter med en mer klassisk utforming. 4 Bysykkelordningene ble en del av reklamekontraktene først litt ut på 2000-tallet. Fortsatt er det ganske få slike ordninger rundt om i byene. Alle 2 I til legg til de kom mu ne ne som har av ta le med sel ska pe ne, har sel ska pe ne uten dørs re kla me på pri vat grunn en rek ke and re ste der. Til sam men 87 kom mu ner er re gist rert i da ta ba sen. En gang i året ut veks ler sel ska pe ne opp lys nin ger om hver and res re kla me mar ked; hvor re kla men er plas sert, hvor stor den er og hvor man ge som kan se den. For van li g folk skil ler kan skje ikke ett re kla me skilt seg fra et an net. Men for bran sjen er det te eks akt vi ten skap. Stør rel sen, hvil ken vin kel det har mot vei en og hvor man ge som kan se det, er data som får be tyd ning for hvor dan re kla men klas si fi se res og pris set tes. Sel ska pe ne mener at det te er le gi tim ut veks ling av opp lys nin ger. Den ne in for ma sjo nen er ikke mer sen si tiv enn in for ma sjo nen nor ske avi ser ut veks ler i sine dek nings un der sø kel ser. Noe pris sam ar beid med Clear Chan nel er det i alle fall ikke. Vi to er som hund og katt, sier ad mi ni stre ren de JC De caux-di rek tør Øy vind Mar kus sen. Han på pe ker at re pre sen tan ter for me die by rå ene og an non sør for en in gen, som re pre sen te rer kjø per ne, får den sam me til gan gen. Også Clear Chan nel-di rek tør Toi vo Møl ler-pet ter sen me ner den ne in for ma sjons ut veks lin gen er upro ble ma tisk. Vi og JC De caux ha ter hver and re noe så inni gran skau en. Jeg har vært i den ne bran sjen i ti år, 4 men bare møtt Mar kus sen fire-fem gan ger. Det sier vel sitt. Beg ge sel ska pe ne me ner at ut veks lin gen ute luk ken de er til for å sik re at den and re ikke klas si fi se rer ver di en på sine re kla me fla ter feil, og der med gir urik tig in for ma sjon til re kla me kjø per ne. I da ta ba sen får man se nøy ak tig hvor alle re kla me fla te ne er plas sert og hvor dan de er klas si fi sert. Det stem mer at det er den ne klas si fi se rin gen som av g jør hvor dan vi set ter pri se ne. Men vi får jo ikke se hver and res av ta ler, sier Mar kus sen. Bed re tje nes ter Kom mu nal Rap ports inn trykk et ter å ha in ter vju et saks be hand le re og inn hen tet in for ma sjon fra over 20 kom mu ner, er at kom mu ne ne er sam stem te om at re kla me av ta le ne har gitt bed re tje nes ter. For eks em pel kos tet det rundt mil li on kro ner årlig å drif te toa let tet på den gam le ru te bil sta sjo nen i Ski en. Li ke vel var det skit tent og i så dår lig stand at kom mu nen til slutt steng te det. Med re kla me fi nan sie ring er si tua sjo nen en gan ske an nen. >>> Vil grans ke av ta le ne Kon kur ran se til sy net vil un der sø ke fle re av opp lys nin ge ne som i dag kom mer fram i Kom mu nal Rap port. Det frem kom mer så pass mye uro vek ken de in for ma sjon her at det er fle re grun ner til at vi bør gå inn i den ne sa ken, sier di rek tør for Kon kur ran se til sy net, Chris ti ne B. Mey er. Helt kon kret vars ler kon kur ran se di rek tø ren at til sy net vil un der sø ke om in for ma sjons ut veks lin gen mel lom kon kur ren te ne Clear Chan nel og JC De caux er til latt. Som det også går fram av da gens ar tik kel i Kom mu nal Rap port, sam ar bei der sel ska pe ne om en da ta ba se hvor det på kom mu ne ni vå frem går nøy ak tig hvor man ge re kla me fla ter som fin nes, hvor de er plas sert, hvem som eier re kla men og hva den er verdt. Det er ikke til latt for kon kur ren ter å dele kon kur ran se sen si tiv in for ma sjon. Opp lys nin ge ne som frem kom mer av Kom mu nal Rap ports un der sø kel ser gjør det der for nød ven dig for oss å un der sø ke det te for hol det nær me re. Mey er øns ker også mer in for ma sjon om kon kur ran se ne der kom mu ne ne ble sit ten de igjen med bare ett gyl dig til bud. Jeg opp ford rer kom mu ner som har opp levd det te til å mel de fra til oss, hvis de tror sel ska pe ne har ko or di nert seg. Det er i til fel le for budt. Jeg vil hel ler ikke ute luk ke at dis se på stan de ne er noe vi vil un der sø ke på eget ini tia tiv. Mey er me ner man ge kom mu ner bør bli prof fe re i sin om gang med re kla me ak tø re ne. Kom mu ne ne må også hus ke på at den som får tje nes te kon se sjo nen i prak sis er en mo no po list i av ta le pe ri oden. I de til fel le ne det bare er ett til bud, bør kom mu ne ne nøye vur de re å for la te for hand lings bor det hvis til bu det ikke er godt nok. En kel te kon trak ter gir re kla me sel ska pet rett til å ned leg ge veto mot kom mu nens egne pla ner. At man har til latt dis se sel ska pe ne å gri pe inn i kom mu ne nes egne plan sa ker, vi ser at en kel te har til latt sel ska pe ne å stik ke hån den vel langt inn i hon ning kruk ken. Fle re kom mu ner må snart ta stil ling til hvor vidt av ta le ne med re kla me sel ska pe ne skal for len ges el ler ei. Jeg und rer meg litt over leng den på kon trak te ne. Man bør ten ke seg om to gan ger før man på nytt inn går av ta ler som va rer så len ge som 5 år. Man bør også se om det er mu lig å søke nye ak tø rer i det in ter na sjo na le mar ke det, og at man ikke ba se rer seg på at kun Clear Chan nel og JC De caux kan le ve re et til bud, sier Mey er.

6 8 torsdag 3. mai 202 Kommunal Rapport Utendørsreklame HER STÅR REKLAMEN (JCD)og (CC) har til sammen drøyt utendørsreklamer. I de største kommunene har selskapene avtale om at reklamen kan stå på kommunal grunn. I de andre kommunene er det private avtaler. Kilde: Cafas Disse leskurene, her plassert i Skien, er tegnet av den kjente arkitekten Norman Foster. Halden Begge 68 Moss Begge 202 Sarpsborg Begge 207 Fredrikstad Begge 297 Askim Rygge Begge 30 Ski CC 48 Ås Begge 79 Frogn CC 3 Oppegård Begge 83 Bærum Begge 354 Asker Begge 08 Rælingen Lørenskog Begge 94 Skedsmo Begge 32 Ullensaker Begge 50 Nes (Ak.) CC 5 Eidsvoll CC 8 Oslo Begge 3773 Kongsvinger JCD 7 Hamar Begge 48 Ringsaker CC Elverum Lillehammer JCD Gjøvik Nord-Aurdal Drammen Begge 2 Kongsberg JCD 4 Ringerike Begge 58 Flå Øvre Eiker CC 9 Nedre Eiker JCD 9 Lier Begge 28 Røyken Horten Begge 22 Tønsberg Begge 233 Sandefjord CC 8 Larvik Begge 80 Porsgrunn Begge 27 Skien Begge 90 Bamble Grimstad CC 3 Arendal 8 Lillesand Kristiansand Begge 208 Mandal Vennesla CC Eigersund JCD 22 Sandnes Begge 398 Stavanger Begge 85 Haugesund Begge 384 Hå Klepp JCD 38 Time Begge 36 Gjesdal JCD 20 Sola Begge 69 Randaberg Begge 23 Karmøy Begge 2 Bergen Begge 426 Stord Os (Hord.) CC Fjell 7 Askøy CC Lindås Flora Sogndal Molde 6 Kristiansund 0 Ålesund CC 84 Ørsta CC 4 Sunndal Surnadal Trondheim Begge 50 Melhus CC 9 Malvik CC Steinkjer CC 3 Namsos Verdal Bodø CC 44 Narvik CC 8 Rana Fauske Vågan Harstad CC 8 Tromsø Begge 64 Lenvik Sør-Varanger Fikk kontrakt for tredje gang med slapp å konkurrere om lukrativ kontrakt med Oslo Lufthavn. Erkerivalen er «usannsynlig skuffet». Både i 2003 og i 2007 fikk Clear Channel kontrakten med Oslo Lufthavn AS gjennom konkur ranse. Dagens kontrakt løper ut i 202, men ble nylig forlenget ut 206. På grunn av ombygging ønsket selskapet å fornye kontrakten «med en leverandør som kjen ner flyplassen i denne litt turbu lente perioden», ifølge en pres semelding. Etter hva Kommunal Rapport er kjent med, kunne enkelt solgt reklame på dagens installasjoner, som eies av fly plassen. Selskapet har likevel ikke vurdert å kjempe mot avta leforlengelsen i retten. Vi er usannsynlig skuffet over at Oslo Lufthavn velger å forlen ge avtalen med. Vi var forberedt på og forventet en konkurranse, sier administre rende direktør Øyvind Markus sen i. En gang ordnet kommunene leskur og toalett selv. Skien brukte million kroner årlig på å drifte dette toalettet. Ren g jø rin gen skjer au to ma tisk. Et ter endt be søk går doen inn i veg gen og hele toa let tet høytrykksspyles, opp ly ser en hets le der Bjørn Ed vard sen. Arn ulf Elvevold i Trom sø kom mu ne på pe ker at sel ska pe ne selv har in ter es se av at by møb le ne er rene og pene. Dår lig stan dard be tyr tap te inn tek ter. Det er fan tas tisk mye pen ger i det te. Av vik fra stan dar den be tyr at re kla me ver di en syn ker. Det er et kom mer si elt press på at det te skal være i or den. Kjenner ikke ver di en Ver ken Clear Chan nel el ler JC De caux vil oppgi hvor stor an del av de res om set ning som kom mer fra av ta le ne med Kommune-Nor ge. De hev der det ikke er mu lig å opp ly se om det te, for di re kla me plass sel ges i sto re bol ker, uav hen gig av om det er på kom mu nal el ler of fent lig grunn. Kom mu ne ne selv vet ikke hva av ta le ne er verdt. Der med kan de hel ler ikke vur de re om tje nes te ne de får, står i stil med sel ska pe nes inn tek ter. Trond heim har via kon trak ten med Clear Chan nel i ti år hatt an led ning til å et ter spør re en øko no misk rap port. Den mu lig he ten har de ald ri brukt, opp ly ser sjef in gen iør Svein Bjørn Vo dahl. Dram men vet ver ken hva Clear Chan nel tje ner på by syk ler el ler hva JC De caux tje ner på toa let ter, opp ly ser sjef in gen iør Jørn Gjen ne stad. Også i Ski en er det li ten in ter es se for av ta lens ver di. Det har vi ald ri tenkt på å et ter spør re hel ler. Vår opp ga ve har vært å skaf fe et til bud til by ens be folk ning, sier ut byg gings sjef Tor Ar ne sen. Kol le ga Bjørn Ed vard sen me ner det ikke er kom mu nens sak hva sel ska pet tje ner på re kla men. De får tje ne så mye pen ger de vil. Det vik ti ge for oss, er at in stal la sjo ne ne fun ge rer, og at inn byg ger ne får et godt til bud. Det som er be kym rings fullt, er om JC De caux ikke tje ner pen ger på oss. Da ri si ke rer vi at de trek ker seg ut. Hel ler ikke Tøns berg er spe si elt opp tatt av inn syn i av ta lens øko no mis ke ver di. Det er ikke vårt bord, må vite, sier in for ma sjons sjef Jan Pet ter Ber gan. JC De c aux-di rek tør Øy vind Mar kus sen kan ikke hus ke at noen av kom mu ne ne noen gang har et ter spurt slik in for ma sjon. Hva kost na den er på våre hen der, bur de da også være to talt ir re le vant for kom mu ne ne. Den al ter na ti ve ver di en er mer in ter es sant. Hva vil le det kos tet dem å drif te et le skur med vas ke fre kvens én gang i uken, fjer ning av tag ging og ved li ke hold in nen 24 ti mer? Dan mark: Vil ha inn tek ter I Dan mark er det an ner le des: Der an slås ver di en godt tilbud De får tjene så mye penger de vil. Det viktigste for oss, er at innbyggerne får et godt tilbud Bjørn Edvardsen, saksbehandler i Tønsberg på in ves te rin ge ne i kon trak ten, og kom mu ne ne har rett til en an del av inn tek te ne der som sal get går godt. De har også inn syns rett i sel ska pe nes salgsregnskaper. Det stil les også spørs mål ved om ikke dan ske kom mu ner skal ha noe av re kla me inn tek te ne selv, i til legg at de får le skur og by syk ler. Hvis man til la ter seg å være et ter på klok, kan man i hvert fall si at det skul le vært en bed re mu lig het for å re for hand le øko no mi en i av ta len, for å sik re en for nuf tig for de ling av inn tek ter og ut gif ter, sier om rå de sjef Kim Hjerrild i Kø ben havn kom mu ne til avi sen Kom mu nen. Vi vil ska pe oss et over blikk over den po ten si el le re kla me ver di en for å fin ne ut av hva vi har å for hand le med. For ny er uten kon kur ran se Fle re av de før s te av ta le ne som ble inn gått, er nå ut løpt. Da gjør nor ske kom mu ner ak ku rat det sam me som bri ti ske kom mu ner fikk kri tikk for av Kon kur ran se til sy net: For ny er av ta le ne uten kon kur ran se. Ski en kom mu ne fikk på slut ten av 990-tal let fle re til bud. I 2009 ble av ta len for ny et uten kon kur ran se. Det var ikke noe po eng å ha en ny kon kur ran se, men te saks be hand ler ne. Den kon klu sjo nen trakk de et ter å ha vært i Pa ris. I likhet med saks be hand ler ne i Tøns berg i 998, ble Tor Ar ne sen og Bjørn Ed vard sen in vi

7 torsdag 3. mai Kommunal Rapport Sensitivt eller offentlig? 9 av 24 kommuner innvilger fullt innsyn i avtaler som sju kommuner vil hemmelig holde som konkurransesensitive. lovpålagt Lo vens på bud om kon kur ran se gjel der. Det er ikke nok å hen ven de seg til én le ve ran dør og inn gå en av ta le Knut Weltzien, advokat i NHO Kommunal Rapport har fullt innsyn i 9 avtaler om reklamefinansierte møbler. Sju kommuner gir bare delvis innsyn. Kommunene begrunner sine avslag blantannet ved å vise til taushetsplikt om forretningsopplysninger, og fremholder at meng den reklame og reklamefinansierte møbler er konkurransesensitivt. Kommunene er ikke alene om å vingle. Mens Fylkesmannen i Rogaland har opphevet Hauge sund kommunes vedtak, har Fylkesmannen i Te lemark og i Østfold stadfestet vedtakene om hem melighold i Porsgrunn og Moss. Som Kommunal Rapport skriver, deler selska pene informasjon om reklamemengde. Bymø blene kan også telles der de står. Mens har gitt kommunene klar signal om å gi fullt innsyn i sine avtaler, fastholder at det er av konkurransemessig betyd ning for dem at avtalene forblir hemmelige. Dette har sju kommuner lyttet til. fremoholder overfor Kommunal Rapport at de risikerer å lide økonomisk tap ved offentliggjøring. Selskapet vil likevel ikke saksøke kommuner som har innvilget fullt innsyn. Begrenser konkurransen Tor Arnesen (t.v.) og Bjørn Edvardsen og i Skien er godt fornøyd med samarbeidet med. Kommunen har forlenget kontrakten fram til tert på om vis ning på s fa brikk. Det var let te re å tak ke ja til den ne in vi ta sjo nen, for det var jo ikke i en på gå en de kon kur ran se. Vi skul le bare for len ge kon trak ten, sier Ed vard sen. Han pas ser på å un der stre ke at kon trakts for len gel sen vil le blitt an be falt og god kjent uav hen gig av Pa ris-tu ren. Det te var noe vi først og fremst gjor de for å bli opp da tert på even tu el le nye pro duk ter som kun ne være ak tu el le for Ski en. NHO-ad vo kat Kurt Welt zi en un der stre ker at det skal være kon kur ran se også når en kon trakt skal for ny es. Lo vens på bud om kon kur ran se gjel der. Det er ikke nok å hen ven de seg til én le ve ran dør og inn gå en av ta le. Lov om of fent li ge an skaf fel ser gjel der rik tig nok ikke tjenestekonsesjonskontrakter. Der for er det ikke et krav at an bu det ut ly ses i den na sjo na le innkjøpsdatabasen Dof fin, men en form for kunn g jø ring må det være, slik at po ten si el le le ve ran dø rer får vite at kom mu nen skal inn gå kon trakt. Det te har EU-dom sto len utve ty dig slått fast, for kla rer Welt zi en. For len get au to ma tisk I Hal den har av ta len løpt si den 996. I 20 ble den au to ma tisk for len get til 204, for di kom mu nen ikke sa den opp in nen fris ten. Sa ken har ald ri vært til po li tisk be hand ling. Ved kom men de som had de an svar for av ta len da den ble for len get, har slut tet. Et ter av ta le for ny el sen er det in gen som har fulgt opp av ta len med Clear Chan nel i det dag li ge. Det te er jo en li ten av ta le som ikke in ne bæ rer så mye an net enn et pub li kums til bud, for tel ler le de ren for ei en dom og havn, John Kval vik. Sarps borg inn gikk en til sva ren de av ta le med Saga pla kat re kla me (nå Clear Chan nel) i 997. Den ne for len ges au to ma tisk med fem år. Den opp rin ne li ge av ta len lø per ut i år, men fris ten for å si den opp var i 200. Av ta len ble ikke sagt opp, be kref ter El len Te re se Brå te kas i Sarps borg kom mu ne. Den lø per der for vi de re fram til 207. Av ta len som går lengst fram i tid, fin ner vi i Skeds mo. Leskuravtalen går fram til Da vil Clear Chan nel ha hatt av ta le med kom mu nen sam men hen gen de i 27 år. Det har ikke vært kon kur ran se om å for nye kon trak ten ikke der hel ler. VE GARD VEN LI, vegard@kommunal-rapport.no OLE PET TER PE DER SEN, ole.petter@kommunal-rapport.no Alle reklameavtalene som er omtalt i denne artikkelen kan lastes ned fra Opplysninger som enhver kan tilegne seg ved å gå rundt i kommunen og observere, kan ikke unn tas som taushetsbelagt, sier Hans Petter Graver, dekan ved Universitetet i Oslo og ekspert på for valtningsloven. Hovedbetingelsen for at opplysninger skal falle inn under taushetsplikten, er at konkurrenter kan utnytte dem i en konkurranse. Mengde reklame og antall møbler kan sam menlignes med priser på produkter. Dette er or dinært ikke forretningssensitivt. Derimot vil ofte kalkyler som viser hvordan bedriftene har regnet seg fram til prisene, være sensitive. Graver mener det generelt sett er et viktig prin sipp at det skal være offentlighet om priser. Samlet sett kan jeg derfor ikke si meg enig i at dette dreier seg om taushetsbelagte opplysninger. Graver mener snarere at hemmeligholdet av disse avtalene svekker den frie konkurransen mellom selskapene. Gjennomsiktighet rundt priser er viktig for å skape en reell konkurransesituasjon. Dessverre er nok altfor mange for restriktive i sin tolkning, av frykt for å havne i et erstatningsansvar. Reklameavtalene Kommune Bærum Bergen Bodø Drammen (sykler) Drammen (toalett) Fredrikstad Halden Haugesund Kristiansand Moss Oppegård Oslo (sykler)* Oslo (bymøbler) Porsgrunn (bymøbler) Porsgrunn (sykler) Sarpsborg (leskur) Sarpsborg (toalett) Skedsmo (leskur) Skien Stavanger, Sola og Sandnes Tønsberg Tromsø Trondheim Ålesund Leverandør Tilbud Start Utløper År ** Ukjent Flere Kilder: De enkelte avtaler mellom kommunen og selskapet. Opplysninger om antall tilbud kommer fra kommunene selv. * Mottok to tilbud, men ett ble trukket. ** Prøveordning. Skal ha konkurranse om ny avtale fra 202.