Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Transkript

1 Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Definisjoner Muskel- og skjelettplager Det er vanskelig å definere begrepet muskel- og skjelettplager, det er en sekk av mange diagnoser. Sykdommer som betegnes myalgier, tendinitter, nakkesmerter og lumbago er eksempler på diagnostiske betegnelser for muskel- og skjelettplager. De gir ofte betydelige subjektive plager og smerter, men en legeundersøkelse av slike pasienter avdekker ikke nødvendigvis objektive, målbare funn. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager 1/11

2 Et annet problem er å definere hva som egentlig er arbeidsrelatert. En snever definisjon som vi ofte bruker i arbeidsmedisinen, er at det er plager som har sin årsak i uheldige forhold i arbeidslivet. Ser man litt videre på det, så kan gjerne en arbeidstaker ha en plage som har oppstått av helt andre grunner, men likevel kan det være viktig å se denne i forhold til arbeidssituasjonen. Det kan for eksempel være nødvendig å tilpasse arbeidsforholdene slik at arbeidstakeren som har denne sykdomstilstanden fortsatt kan jobbe. En funksjonsvurdering og tilpasning av arbeidet kan være viktig. Her relateres plager til arbeidet på en annen måte enn når det er snakk om årsak og virkning. Ergonomi Ergonomi defineres som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. Dette begrepet brukes mye i forebygging av muskel- og skjelettplager, og ergonomi er en egen utdanning i andre land. I Norge har fagfeltet lite ressurser, og vi har få utdannede ergonomer. Forekomst I arbeidslivet møter vi problemer relatert til muskel- og skjelettplager meget hyppig. Man pleier å si at ca. en tredjedel av sykmeldinger og en tredjedel av uføretrygd i Norge skyldes muskel- og skjelettplager. Imidlertid er det generelt ikke lett å uttale seg om hvor hyppig arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager egentlig forekommer, da vi ikke har gode registre eller offentlige statistikker å støtte oss til - ei heller enhetlig forskning. Den type forskning som er nødvendig for å finne ut forekomst av belastningslidelser er metodologisk meget vanskelig å utføre. Muskel- og skjelettplager er vanskelige å definere, og de er sjelden objektivt påvisbare. Undersøkelser av slike tilstander er derfor prisgitt pasienten selv. Dette betyr at forhold som samarbeidsvillighet og personlighet hos den undersøkte blir vel så avgjørende for det som blir registrert som selve sykdomstilstanden. Dette er vanskelig å håndtere i forskningssammenheng. Til sist kan nevnes at muskler, skjelett og ledd ikke bare påvirkes av ytre fysiske forhold som f.eks. tunge løft og feil arbeidsstilling. En rekke forhold antas å ha innvirkning. Eksempler er: Kjemiske faktorer, medikamenter, røking, alkohol, kulde, trekk, vibrasjon, reumatiske sykdommer forøvrig, bindevevssykdommer, personlighet/psyke, fritidsaktiviteter/idrett, organisering av arbeid og genetisk utrustning. Å kunne ta hensyn til så mange faktorer og skille ut den effekten som f.eks. en spesiell arbeidsstilling gir, er komplisert. Det er bred enighet om at muskel- og skjelettplager er vanlig, og du kan lese litt mer om dette på Arbeidstilsynets sider: Yrkesgrupper som ofte har muskelskjelettplager, er: Bilmekanikere, bygningsarbeidere, bønder, elektrikere, fiskere, frisører, hjelpepleiere, malere, murere, musikere, renholdere og veiarbeidere. 2/11

3 . En bygningsarbeider må bruke kroppen mye i arbeidet her måles en planke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no 3/11

4 En rørlegger har mange forskjellige arbeidsstillinger. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no 4/11

5 En gulvlegger må ofte jobbe på kne. (Foto: B.E. Moen) Foreløpig ikke godkjent som yrkessykdom Muskel- og skjelettplager er i sin alminnelighet ikke godkjent som yrkessykdom i Norge. Det er ingen spesiell arbeidsmedisinsk logikk i dette, det kommer av at dette er vanlige tilstander som rammer mange, og derfor vil det koste samfunnet mye dersom slike tilstander skulle bli kompensert for med yrkesskade-erstatning. Imidlertid er det mulig at noen få tilstander av muskel- og skjelettplager kan bli godkjent i fremtiden, det foreligger et forslag som skal politisk behandles. Dette gjelder primært enkelte sykdommer i skulder, albue, håndledd og kne. Dette vil kunne ha betydning for en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastende arbeid. Så følg med på hva som skjer i fremtiden! Eksponering og kartlegging Leger kommer ofte i kontakt med pasienter som har muskel- og skjelettplager av forskjellig art, og disse melder seg selv på legekontorene. Spørreundersøkelser eller målrettede helsekontroller av grupper kan være aktuelt for å finne ut hvor stort problemet er, for eksempel i en bedrift. a) Det finnes egnende spørreskjema som kan brukes til kartlegging av muskel- og skjelettplager. Det mest vanlige er et skjema utviklet i Ørebro, der man blir spurt om lokalisasjon av plager og grad av plager («Ørebroskjema»). Det bør kun brukes dersom man har kompetanse mht. spørreskjemaundersøkelser og oppfølging av slike undersøkelser. 5/11

6 b) Spørreskjema deles av og til ut i forbindelse med helsekontroller. Det samme gjelder da; man bør ha kompetanse mht. bearbeiding og bruk av slike skjema. Dersom man har det, er dette en god måte å få til en målrettet samtale med arbeidstakeren om muskel- og skjelettplager sett i sammenheng med arbeidet de utfører. Aktuelle lover og forskrifter Arbeidstilsyent har utgitt "Forskrift om Utførelse av arbeid". Denne har flere kapitler som omhandler arbeidsmiljøforhold som kan være av betydning for utvikling av muskel- og skjelettplager. Eksempelvis omhandler Kapittel 18 i denne forskriften "Arbeid med utstyr til løfting". Imidlertid har dette kapitlet mest fokus på sikkerhet og forebygging av skader, ikke på muskel- og skjelettplager, men det er viktig å bruke løfteutstyr for å forebygge muskel- og skjelettplager, slik at dette kapitlet likevel har relevans for personer som har tungt arbeid der løfteutstyr trengs. Kapittel 23 i denne forskriften omhandler Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid. Dette kapitlet er mer direkte relevant for å forebygge muskel- og skjelettplager. Du finner hele forskriften her: Arbeidstilsynet har laget et faktaark om tungt arbeid, se: Videre har Arbeidstilsynet et faktaark om ensformig arbeid: - og de har laget et faktaark om data-arbeidsplasser: Det finnes også en "Arbeidsplassforskrift". Den har informasjom om krav til om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Denne forskriften stiller blant annet krav til utforming og innredning, lys, klima, ventilasjon, støy, atkomstveier, dører og porter, dagslys, utsyn og rømningsveier. Utforming av arbeidsplassene og lys kan være viktige faktorer for å forhindre utvikling av muskelskjelettplager. Du finner hele forskriftsteksten her: Det er også relevant å nevne AML 12 "En skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av samlebånd på en slik måte at arbeidstakere er forhindret fra selv å variere arbeidstakten". I praksis betyr dette at enhver arbeidsplass som faller inn under definisjonen på ensformig gjentakelsesarbeid skal søkes endret. Litt ekstra om om arbeid over skulderhøyde 6/11

7 Tabellen under baserer seg på en vurderingsmodell fra Nordisk ministerråd, Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og derfor vurderes som svært belastende. Dette er et eksempel på hvordan man kan evaluere en arbeidsstilling. Det krever tid, observasjon av arbeidssituasjonen og god kompetanse å få kartlagt en arbeidsstililng etter slike retningslinjer. Det gjøres i praksis av ergonomer og fysioterapeuter i bedriftshelsetjeneste, men det skader ikke at leger er klar over at slike gode vurderinger kan gjøres! Arbeidsstilling Svært belastende Noe belastende Lett belastende Overarmer løftet frem > 60 grader grader 0-20 grader Overarmer løftet ut > 30 grader grader 0-10 grader Arbeid med hender Over skulderhøyde Skulderhøyde Ca. albuehøyde Arbeid i kategorien "svært belastende" bør unngås, dersom arbeidsstillingen gjentas flere ganger i minuttet og bør vurderes nærmere dersom den gjentas mange ganger i timen. Belastningene kan føre til smerter og etter hvert tendinitter i armer og skuldre, og kan også gi plager fra nakke og rygg. Helseundersøkelse oppfølging og behandling Hva skal vi gjøre når vi får en pasient med muskel- og skjelettplager? Her er en skjematisk plan for dette: 1. Undersøke pasienten /anamnese som alltid og behandle. 2. I tillegg skal vi vurdere om årsaken kan ligge i arbeidslivet/uheldig ergonomi a) Allmennlege: Kan ringe BHT og diskutere saken, etablere samarbeid. Hvis bedriftene ikke har bedriftshelsetjeneste, er det mulig å få bistand via NAV til å få utført et arbeidsplassbesøk med ergonomisk vurdering av saken. b) Bedriftslege: Besøk på arbeidsplassen (helst med en kyndig person; fysioterapeut/ergonom) Observasjon og samtale med flere Mål: Identifisere problemet, for eksempel se etter: -Tunge løft (eller annet tungt arbeid: Skyving og/eller trekking, forflytning, arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde -Ensformig arbeid 7/11

8 -Uheldige arbeidsstillinger -Tidspress, organisasjon -Dårlig belysning 3. Tiltak Må iverksettes av bedriften selv, kan komme i gang av rapport/samtale/møte etter bedriftsbesøk. Forebygging For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi. Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte, ensidige bevegelser vi har som mål å redusere, spesielt gjelder dette tungt og ensformig arbeid, og arbeid med uheldige arbeidsstillinger 1. Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen - Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og For å unngå tungt arbeid, har mange industrielle prosesser tatt i bruk roboter i produksjonen istedenfor mennesker. Illustrasjonsfoto: 2. Finn eventuelt en erstatning 8/11

9 Foto: I.Haukenes. Istedenfor å slite seg ut med en tung sekk, kan innholdet fordeles på flere små! Illustrasjonsfoto: Colourbox.no. 9/11

10 Vi har mye å lære av mauren mht. å få hjelp til tunge løft.illustrasjonsfoto: Colourbox.no - Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress. 3. Opplæring informasjon til ansatte og ledelse. I mange tilfelle brukes f.eks. ikke hjelpemidler fordi de ansatte ikke har fått opplæring i å bruke disse. 4. Som et fjerde moment kan nevnes at det er viktig å ha et helhetssyn på arbeidsplassen når det gjelder å forebygge muskelskjelettplager. Psykososiale forhold kan ha stor betydning for hvordan arbeidstakerne opplever situasjonen og i hvilken grad de klager eller ikke over arbeidets belastning. Det nytter ikke med all slags gode hjelpemidler for løfting hvis sjefen er en despot! Litt om ryggplager, sykefravær og tiltak Det finnes en rekke forskjellige studier av effekt av tiltak på arbeidsplassen. Hjelper trening på arbeidsplassen, eller hjelper det ikke? Forskere i Bergen (Eriksen og Tveito, 2004) har gjennomgått studer av forsøk på å redusere sykefravær pga. ryggplager, og deres resultater vises i tabellen under. Her er både effekt på sykefravær, effekt på å forhindre nye episoder med ryggsmerter og status for opplevd smerte tatt med. Her vises tydelig at flere tiltak ikke hjelper. Trening har effekt, men kun moderat. Grunnen til det er sannsynligvis at det alltid er vanskelig å motivere dem som trenger det mest. Hvis man derimot klarer å få de svakeste med på treningen, går det veldig bra med dem. TILTAK Effekt på sykefravær Effekt på kostnader Effekt på nye episoder med vondt i ryggen Effekt på smerte Undervisning Ingen dokumentasjon Motstridende dokumentasjon Begrenset dokumentasjon av ingen effekt Ingen dokumentasjon Trening Begrenset dokumentasjon av effekt Moderat dokumentasjon av effekt Moderat dokumentasjon 10/11

11 av effekt Ingen dokumentasjon Ryggbelter Motstridende dokumentasjon Ingen dokumentasjon Begrenset dokumentasjon av ingen effekt Ingen dokumentasjon Multi-disiplinære tiltak Begrenset dokumentasjon av ingen effekt Ingen dokumentasjon Ingen dokumentasjon Begrenset dokumentasjon av effekt Informasjons-brosjyre Ingen dokumentasjon av effekt Behandlings-tiltak Moderat dokumentasjon av effekt Begrenset dokumentasjon av effekt Begrenset dokumentasjon av effekt Ingen dokumentasjon Referanse: Tveito TH et al. Low back pain interventions at the workplace: a systematic literature review. Occup Med (Lond) Jan;54(1): /11