Ergonomi Ergonomisk risikovurdering ELIN OS HAARE BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT

Transkript

1 Ergonomi Ergonomisk risikovurdering ELIN OS HAARE BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT MOLDE / / / SIDE 1

2 Vår målsetning Fremme helse hos arbeidstakerne Forebygge muskel/skjelett plager og skader Bidra til at det jobbes smart med kropp og hjelpemidler Redusere sykefravær PRESENTASJONENS TITTEL / SIDE 2

3 Hva er en risikovurdering? Arbeidstilsynet: En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen din, slik at du kan vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du bør gjøre mer for å forebygge. Målet er at ingen blir skadet eller syk. I en ergonomisk risikovurdering ser en på fysiske og organisatoriske faktorer som kan forårsake muskel- og skjelettplager. / SIDE 3

4 Hvorfor vurdere dette? Vi vet at arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til fravær i arbeidslivet (Arbeidstilsynet) Vi vet at mekaniske og psykososiale faktorer på arbeidsplassen kan øke risiko for muskel - og skjelettplager (STAMI) Vi vet at ergonomisk smarte arbeidsplasser er mer produktive...men vi må gjøre en helhetlig ergonomisk risikovurdering for å vite hvilke tiltak som er mest effektive. / SIDE 4

5 Forebygging er svært viktig! Toppen av isfjellet er bare det vi ser årsakene er som regel ikke synlig, men har bygget seg opp over tid / SIDE 5

6 Det er riktignok rosverdig å hjelpe de syke å bli friske, men like rosverdig å hjelpe de friske til å bevare sin helse (Hippokrates 400 f.kr.) / SIDE 6

7 Hva er ergonomi? Teknikk Arbeidsmiljø Menneske / SIDE 7

8 Hva er belastning? / SIDE 8

9 Hva er en belastning? 1. Finnes positiv belastning? 2. Hva er negativ belastning? 3. Trenger vi belastning? 4. Er belastning farlig? 5. Tids- og intensitets- aspektet Kroppen er skapt for bevegelse, ledd og muskler forfaller dersom de ikke får belastning i form av blant annet varierte bevegelser. / SIDE 9

10 Muskel og skjelettplager hva er det? Fellesbetegnelse for smerter eller ubehag i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjonsevne Kan komme på grunn av en skade, men de fleste utvikles over år. Kommer av feil- eller overbelastning altså når kroppens toleransegrenser overskrides. / SIDE 10

11 Tungt og ensformig arbeid Tungt arbeid = når en eller flere arbeidsoperasjoner enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskelskjelettsystemet Ensformig arbeid = når arbeidet består av en enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade. / SIDE 11

12 / SIDE 12

13 Vurderingsmodell Rødt område Risiko for å pådra seg belastningslidelser er meget høy. Tiltak er nødvendig. Gult område Det foreligger en viss risiko for utvikling av belastningslidelser. Belastningen må vurderes nærmere. Varighet, tempo og frekvens er avgjørende. Grønt område Det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste arbeidstakere. / SIDE 13

14 Løft og forflytning Hva kan du gjøre noe med? Vekt? Form? Grep? Vektarm? Varighet? Tempo? Frekvens? / SIDE 14

15 Anbefalt rekkeavstand / SIDE 15

16 o / SIDE 16

17 Løft, skyve og trekke Arbeidstilsynets vurderingsmodellforskrift for Tungt og ensformig arbeid / SIDE 17

18 Arbeid ved benk - arbeidshøyde Det er viktig å tilpasse arbeidshøyde etter type arbeid / SIDE 18

19 Bøyde og vridde stillinger Mellomvirvelskivene tåler kompresjonen best når virvlene står i midtstilling og tåler den minst når virvlene står rotert eller bøyd i forhold til hverandre / SIDE 19

20 Foroverbøyd uten støtte Statisk bruk av muskler i korsryggen Viktig å støtte seg med en arm eller på en gjenstand for å avlaste vekten fra korsryggen / SIDE 20

21 Arbeid over skulderhøyde Statisk muskelarbeid for nakke, skuldre og øvre del av rygg Jobb med lave skuldre Skift mellom arbeidsoppgaver og varier stilling Ta mikropauser før du blir trøtt og før det gjør vondt / SIDE 21

22 Arbeid under knehøyde Huksittende, knelende, knestående Belastende på rygg, nakke, armer og knær Ledd i ytterstilling over tid skal unngås Skift mellom arbeidsoppgaver Varier kroppsstilling Hjelpemidler; liten krakk, kneputer / SIDE 22

23 Leddvern Leddvernprinsipper Bruk leddene i midtstilling og unngå vridning Fordel belastningen over flere ledd. Bruk store ledd fremfor små ledd Balanse mellom aktivitet og hvile: Ta pauser og varier arbeidsstilling Hold deg i form Respekter smerter Bruk leddene i de funksjonelt beste bevegelsesplan, og bruk gode arbeidsstillinger. Smerter, svake muskler og uvaner kan gjøre at man får en arbeidsstilling hvor ledd og muskler påvirkes unødvendig mye, eller at man unngår bevegelse i frykt for å fremprovosere smerter. / SIDE 23

24 Stående/gående arbeid Velg best mulig underlag Sko som passer på foten Innleggssåler med god demping Varier gjerne mellom to par Skift skotøy hvert år Avlastningsmatter Plantar fascitt det beste er å forebygge! / SIDE 24

25 Velg riktig verktøy til jobben Passer håndtaket deg? Er vinkelen på håndtaket riktig for kraftoverføring? Pistolhåndtak er best når arbeidet krever kraft Hvor mye veier verktøyet? Kvalitetsverktøy vs billigverktøy Skifter vi utstyr og deler ofte nok? (flickr creative commons from HomeSpot HQ) / SIDE 25

26 Hjelpemidler / SIDE 26

27 Vibrasjon Helkroppsvibrasjon Hånd-arm-vibrasjon (HAV) Ikke en risiko i seg selv, men ved nok eksponering kan det utvikle seg muskelskjelettskade. Kreves at det gjennomføres en risikovurdering av håndholdt vibrerende utstyr og helkroppsvibrasjoner. / SIDE 27

28 Hånd og arm-vibrasjoner Bruk av håndholdt verktøy som vibrerer krever visse forhåndsregler Ved bruk av vibrerende verktøy blir mekaniske vibrasjoner overført fra arbeidsutstyr til hånd og arm. Alle som arbeider med vibrerende verktøy skal vite vibrasjonsverdien på verktøyet, samt hvor lenge en kan bruke verktøyet for tiltaksverdi er nådd dette finner en på leverandørens hjemmeside. Verneutstyr kan blant annet være vibrasjonsdempende hansker og gummiskaft på verktøy / SIDE 28

29 (flickr creative commons from Marek) / SIDE 29

30 Hvilke faktorer vurderes i en ergonomisk risikovurdering? Fysiske faktorer Tungt fysisk arbeid Tunge løft Skyving/bæring Statisk arbeid Arbeid i ytterstilling Bruk av verktøy (tyngde, tidsbruk) Ensformig arbeid Sittende arbeid Arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde Vibrasjoner (hånd/arm eller kropp, se egen RV) Organisatoriske og sosiale faktorer Tidspress For høye/lave/uklare arbeidskrav Monotont arbeid Grad av egenkontroll over arbeidsoppgaver Grad av innflytelse på oppgaver og arbeidsplass Sosial støtte Mistrivsel Arbeidstid Ansvar Alenearbeid TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 30

31 Øvelse Finn 3 arbeidsoppgaver på din arbeidsplass som kan være tung eller ensformig. Hva blir gjort eller kan bli gjort for å gjøre oppgaven mer ergonomisk riktig. - med tanke på organisering av arbeidet? - med tanke på bruk av utstyr? - med tanke på hvordan kroppen brukes? / SIDE 31

32 Eksempel: Lageransatt Ansatte løfter for mange kolli om gangen For mange tunge løft Hvorfor inntreffer det? Hva kan inntreffe? Hvilke konsekvenser kan det ha? / SIDE 32

33 Konsekvens Sannsynlighet..og slik kan vi sette det inn i risikoskjemaet Arbeidsoppgave Arbeidsoppgave Uønsket hendelse Hva kan skje? En uønsket hendelse er noe uforutsett eller utilsiktet med negativ virkning. Kartonger med grønnsåpe For mange flyttes fra hylleplass til pall for tunge løft. utkjøring. Kassene veier 15 kg, og står ca cm høyt. De flytter ca kartonger/dag, før lunch. Mange ansatte tar 2 kartonger om gangen. Pall står 3 meter unna. Utløsende årsak En uønsket hendelse kan ha flere årsaker. Her beskrives hva som er årsakene til at den uønskede hendelsen kan oppstå. Ansatte løfter for mange kartonger om gangen (tidligere kom grønnsåpen i mindre kartonger som veide 10kg). Tidspress. Høy turnover gjør at man ikke har nok ansatte med opplæring på arbeidsoppgaven, den må derfor fordeles på færre. Eksisterende risikoreduserende tiltak Historie Tiltak som allerede er iverksatt for å redusere risikoen Har det tidligere vært avvik/ helseplager/sykdom mer/ skader/fravær/oppsi gelser på grunn av dette? Instruks om å 2 ansatte har ikke løfte mer meldt om enn 20 kg om ryggplager siste gangen. året som de mener skyldes arbeidet, begge med noen dagers sykefravær Beskrivelse av konsekvens K S Risiko Hvilke helseskader/ sykdommer/pl ager kan den uønskede hendelsen gi? Ryggplager Skulderplager Foreslåtte nye tiltak Forslag noteres og kan overføres handlingsplan Opplæring av nyansatte. Følge opp instruks. / SIDE 33

34 Konsekvens Sannsynlighet og slik kan vi sette det inn i risikoskjemaet Nr Arbeidsoppgave, arbeidssted Uønsket hendelse Utløsende årsak Navn på arbeidssted, avdeling eller type arbeidsoppgave Hva kan skje? En uønsket hendelse er noe uforutsett eller utilsiktet med negativ virkning. En uønsket hendelse kan ha flere årsaker. Her beskrives hva som er årsakene til at den uønskede hendelsen kan oppstå. Eksisterende risikoreduserende tiltak Tiltak som allerede er iverksatt for å redusere risikoen Historie Har det tidligere vært avvik, helseplager, sykdommer, skader, fravær eller oppsigelser på grunn av dette? Beskrivelse av konsekvens K S Risiko Foreslåtte nye tiltak Hvilke helseskader, sykdommer eller plager kan den uønskede hendelsen gi? Forslag noteres og kan overføres handlingsplan 1 Forflytninger: Står/ går mye på Mange av hardt underlag oppgavene i løpet av arbeidsdagen utføres stående/ gående på hardt underlag (betong). Harde gulv. Ikke aktuelt Ansatte får velge blant flere med avlastningsmatter. typer sko/ såler. De har selv Variasjon i hvor bevisste de ansvar for å bytte når det ansatte er på å bytte sko/ trengs. såler. Belastningsplager føtter, knær, hofter, rygg Påminnelse / rutine for bytting av sko. Informasjonsmøte. TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 34

35 Eksempel på deler av risikovurdering Nr Arbeidsoppgave Uønsket hendelse 3 -V Service Enerpac sylinder og pumpe Tunge løft L Plassere/hente varer. Håndtering av tunge ruller med gummiduk. Risiko = K x S Ekstra tung forflytning/ løft. Lav arbeidshøyde L Plastbokser, tobokskunder Tunge løft med fremoverbøyd rygg G Ta lem på transportkurv opp/ ned Dårlig løft V Service sveiseapparat Tunge løft. Belastning rygg og skuldre L Plassere/ hente varer, hele lageret Tunge løft over skulderhøyde og under knehøyde 9 12-L Plassere/ plukke varer, småesker Repeterende griping 9 2 -G Løft av gassflasker Tunge løft 9 3 -G Gassflasker inn/ ut av bil når man ikke kan bruke truck. Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet L= lager, G= gasslager, V= verksted Tunge løft, ugunstig arbeidsstilling 9 4 -V Arbeid på maskiner i grovverksted Unødvendige tunge løft, ugunstig arbeidsstilling 9 5 -V Utearbeid, kompressorer Ugunstig arbeidsstilling 8 1 L/G/V Forflytninger. Ansatte står/ går mye på hardt underlag 6 TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 35

36 Unngå feilbelastning Unngå feilbelastning på jobb Få nok variasjon i løpet av arbeidsdagen Å holde seg frisk i fritiden Få nok variasjon i fritiden / SIDE 36

37 Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, Forskrift om utførelse av arbeid Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende og helseskadelig manuelt arbeid BHT skal bistå med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser Arbeidsplassforskriften Arbeidsplasser skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker. Krav til stol, bord, belysning og lokaler. Forskrift om utførelse av arbeid I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker. Ved ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid eller arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakerne gis opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær og bruk av hjelpemidler. PRESENTASJONENS TITTEL / SIDE 37

38 Forebyggende, behandlende og oppfølgende arbeid TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 38

39 Ergonomi i bedriften eksempler Gjennomføring av ergonomisk risikovurdering sammen med bedriften, som del av en overordnet risikovurdering Befaring av arbeidsplassen for å se på ergonomiske forhold, etterfulgt av undervisning for alle ansatte. Undervisningen inneholder gruppearbeid hvor de ansatte selv får brukt ergonomiske prinsipper for å finne gode løsninger i sin arbeidshverdag Funksjonsvurdering i forbindelse med sykefravær Tilpasset treningsveiledning for utsatte grupper ansatte Rådgivning ved ombygging for å sikre ergonomisk gode arbeidsforhold ERGONOMI / SIDE 39

40 Lykke til med risikovurderingen! / SIDE 40