Rapport nr. 4. Konsekvensvurdering landskap ved etablering av hotell på Rønvikfjellet, Bodø kommune

Transkript

1 Rapport nr. 4 Konsekvensvurdering landskap ved etablering av hotell på Rønvikfjellet, Bodø kommune April 2018

2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hotel Rønvikfjellet-KU-landskap Dokument nr.: Filnavn: Hotel R rev2 _ NATSAM KU_rev foto og situkart _SiS Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Gunnar Kristiansen Geir Frode Langelo Gunnar Kristiansen Konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OG UTBYGGINGSPLANER METODE DATAINNSAMLING Eksisterende informasjon Feltundersøkelser RETNINGSLINJER VURDERING AV VERDI VURDERING AV PÅVIRKNING VURDERING AV KONSEKVENS Skadereduserende tiltak PLANSITUASJON LOKALISERING OG PLANAVGRENSING GJELDENDE PLANSTATUS LANDSKAPSKARAKTER OG VERDISETTING OVERORDNET LANDSKAPSTREKK INFLUENSOMRÅDE VERDISETTING AV OMRÅDENE SAMMENSTILLING AV LANDSKAPSVERDIER VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER ALTERNATIV UTBYGGINGSALTERNATIVET AVBØTENDE TILTAK KILDER SKRIFTLIGE KILDER... 32

4 Forord I forbindelse med planer om etablering av hotell på Rønvikfjellet i Bodø, er det gjennomført en konsekvensutredning for tema landskap. Utredningen har tatt utgangspunkt i forslag til planprogram av og rapport: Rønvikfjellet Skisseprosjekt kommunal infrastruktur Norconsult Landskapskartleggingen er gjennomført av Natur og Samfunn AS av Gunnar Kristiansen på oppdrag for Norconsult.

5 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Norconsult har Natur og Samfunn AS utført en konsekvensutredning på temaet landskap i forbindelse med planer om bygging av hotell på Rønvikfjellet i Bodø kommune. Datagrunnlag Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltundersøkelser, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbok 712 fra Statens vegvesen. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle landskapsverdier. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for landskap, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Verdivurdering Samlet sett vurderes verdiene for tema landskap til å være middels. Konsekvenser En har gjort en samlet vurdering av registrerte landskapsverdier og gitt tiltaket liten til middels negativ konsekvens.

6 2. INNLEDNING OG UTBYGGINGSPLANER På oppdrag fra Norconsult har Natur og Samfunn AS utført en konsekvensutredning for temaet landskap i forbindelse med planer om etablering av hotell på Rønvikfjellet med adkomstvei i Bodø kommune En ønsker å legge til rette for nytt hotell og vei opp til Rønvikfjellet. Hotelltomten ligger på Rønvikfjellet ved Turisthytta og har adkomst fra Fjellveien. Planområdet tar også med seg eksisterende parkeringsplass nordøst for Turisthytte platået og den delen av Fjellveien som må utbedres ift. stigningsforhold og trafikksikkerhet. Reguleringsplanen for hotellet kommer under omfangskriteriene for utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven av Bodø kommune har vurdert tiltaket til å utløse konsekvensutredning og planprogram jf. Forskrift om konsekvensutredning 11. Temaet som er utredet er konsekvenser for landskapsbildet. 3. METODE 3.1 Datainnsamling Eksisterende informasjon For å klassifisere og verdisette landskapet er det brukt rapport fra Nordland fylkeskommune (AN rapport ) Landskapstyper i Nordland-verdisetting Feltundersøkelser Feltbefaringen ble utført Det var gode forhold, med sol og oppholdsvær. 3.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres». Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres. Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene av inngrepene som er planlagt. Framgangsmåten baserer seg på metodikken som er beskrevet i V712 fra Statens vegvesen (2018). 3.1 Vurdering av verdi Ved vurdering av verdi legges landskapsbildets karakter for det enhetlige delområde til grunn. Kriterier for verdisetting av delområder er gitt i Tabell Kriteriene brukes for å komme fram til en verdi for det enkelte delområde. Det er angitt et sett med aspekter som

7 sjekkes ut i forhold til den fastsatte karakteren for landskapsbildet. Det enkelte aspekt er gradert i henhold til verdiskalaen. Utreder begrunner vurderingen i en kort og konsis tekst. Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor Figur 1. Skala for vurdering av verdi. Linjalen er glidende, pilen flyttes bortover for å nyansereverdivurderingen. Som oftest vil landskapsbildets karakter utløse flere aspekt for verdivurderingen. Utreder gjør en vurdering av hvilke av dem som er mest relevante. Når flere aspekt brukes kan for eksempel et delområde ha noe reduserte visuelle kvaliteter (noe verdi), men faller også inn under god balanse mellom helhet og variasjon (middels verdi). Utreder må gjøre en faglig vurdering av hvilke verdier som vektes tyngst og som angir verdien for delområdet. Verdisettingen begrunnes. For dette fagtema vil middels verdi for eksempel tilsvare et delområde som har gode visuelle kvaliteter, som har god balanse mellom helhet og variasjon, eller som har et særpreg. De to nederste aspektene i Tabell 6-16 er predefinerte, og brukes ikke på de to laveste verdinivåene. Landskapstyper som inngår i utredningen vurderes opp mot hvor vanlig forekommende de er i en regional/nasjonal sammenheng. Om forvaltningsprioriterte landskapsområder inngår i utredningen må det framkomme om de har kvaliteter som medfører regional, nasjonal eller internasjonal betydning. Tabell 1. Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi. Verdi ASPEKTER Visuelle kvaliteter Helhet Variasjon Særpreg Uten betydning Noe verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi Delområde uten visuelle kvaliteter Delområde med dårlig balanse mellom helhet og variasjon Delområde uten særpreg Delområde med noen visuelle kvaliteter Delområde med mindre god balanse mellom helhet og variasjon Delområde med lite særpreg Delområde med gode visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av lokal betydning Delområde med god balanse mellom helhet og variasjon Delområde med særpreg Delområde med særlig gode visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av regional betydning Delområde med særlig god balanse mellom helhet og variasjon Delområde med stort særpreg Delområde med unike visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av nasjonal og/eller internasjonal betydning Delområde med unik balanse mellom helhet og variasjon Delområde med svært stort særpreg Byform Bystruktur Arkitektur Delområde der byformen/ bystrukturen er rragmentert/sprengt/ ødelagt Bebyggelse, bygninger, byrom, infrastruktur og landskap mangler Delområde der byformen/ bystrukturen er noe fragmentert Bebyggelse, bygninger, byrom, infrastruktur og Delområde med god byform/ bystruktur Bebyggelse, bygninger, byrom, infrastruktur og Delområde med særlig god byform/ bystruktur Bebyggelse, bygninger, byrom, infrastruktur og landskap danner Delområde med en unik byform/ bystruktur Bebyggelse, bygninger, byrom, infrastruktur og landskap danner

8 Totalinntrykk Sjeldenhet Representativitet Forvaltningsprioritet/ Prioriterte landskapsområder42 sammenheng. Er dårlig tilpasset byens skala Delområde der landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et dårlig totalinntrykk landskap danner tilsammen mindre gode og/eller lite lesbare omgivelser. Er mindre godt tilpasset byens skala Delområde der landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et noe redusert totalinntrykk landskap danner tilsammen gode og lesbare omgivelser. Er tilpasset byens skala Delområde der landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et godt totalinntrykk Delområdet inngår i landskapstyper som er fåtallig/sjeldne regionalt Delområdet har kvaliteter av lokal og/eller regional betydning tilsammen særlig gode og lesbare omgivelser. Er godt tilpasset byens skala Delområde der landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et spesielt godt totalinntrykk Delområdet inngår i landskapstyper som er fåtallig/sjeldne nasjonal Delområdet har kvaliteter av regional og/eller nasjonal betydning tilsammen unike og lesbare omgivelser. Er svært godt tilpasset byens skala Delområde der landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et unikt totalinntrykk Delområdet har kvaliteter av nasjonal og/eller internasjonal betydning 3.2 Vurdering av påvirkning Påvirkning er et uttrykk for endringer som tiltaket vil medføre på det berørte delområdet. Vurderinger av påvirkning skal relateres til den ferdig etablerte situasjonen. Det er kun områder som blir varig påvirket, som skal vurderes. Påvirkningsfaktorer for fagtema landskapsbilde er gitt som et kriteriesett i Tabell 6-17 og er en veiledning for gradering av påvirkning. Kriteriene brukes for å fastsette tiltakets påvirkning på det enkelte delområde. Dersom flere av kriteriene er aktuelle gjør utreder en faglig vurdering av hvilke som er utslagsgivende. Vurderingen bygger logisk opp under kriteriene som er brukt. Vegtiltaket vil påvirke landskapsbildets karakter. gjennom tiltakets egenform og dets integrering i omgivelsene. Påvirkning kan være gjennom direkte inngrep, fragmentering, barrierevirkning, nærføring og/eller synlighet. Det tydeliggjøres på hvilken måte tiltaket vil endre landskapets visuelle karakter. Tabell 2. Veiledning for vurdering av påvirkning Tiltakets påvirkning Ødelagt/ sterkt forringet Forankring og lokalisering Tiltaket er ikke forankret, medfører uheldig fragmentering, Landskaps- og terrenginngrep Tiltaket medfører en stor endring i landskapet, eller medfører svært Skala Linjeføring Arkitektonisk utforming Tiltaket dominerer Tiltaket har svært Tiltaket fremstår i stor grad over dårlig rytme, er helt uten landskapets skala preget av knekk, arkitektonisk

9 Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret eller bryter i stor grad med landskapsbildets karakter Tiltaket er dårlig forankret, medfører fragmentering, eller bryter med landskapsbildets karakter Tiltaket er noe forankret, medfører noe fragmentering, eller bryter i en viss grad med landskapsbildets karakter Tiltaket er forankret, medfører i liten grad fragmentering, eller bryter i liten grad med landskapsbildets karakter Tiltaket er godt forankret, medfører ingen fragmentering, eller forsterker landskapsbildets karakter skjemmende inngrep Tiltaket medfører skjemmende inngrep Tiltaket medfører noe skjemmende inngrep Tiltaket medfører ikke skjemmende inngrep Tiltaket medfører istandsetting av ødelagt/sterkt forringet landskap Tiltaket dominerer over landskapets skala Tiltaket dominerer noe over landskapets skala Tiltaket er tilpasset skalaen i landskapet, eller er underordnet denne Tiltaket har en god tilpasning til skalaen i landskapet, eller framhever denne sprang, har en svært uheldig romkurve Tiltaket har dårlig rytme, er preget av knekk, sprang, en uheldig romkurve Tiltaket har noe dårlig rytme, er noe preget av knekk, sprang, en uheldig romkurve. Tiltaket har god rytme, er uten knekk eller sprang, har en god romkurve Tiltaket har særlig god rytme og romkurve som fremhever landskapsskulpturen helhet, har svært dårlig design Tiltaket fremstår i liten grad som en arkitektonisk helhet, har dårlig design Tiltaket fremstår i noen grad som en arkitektonisk helhet, har noe dårlig design Tiltaket fremstår som en arkitektonisk helhet Tiltaket fremstår som en særlig god arkitektonisk helhet, har god design og materialkvalitet 3.3 Vurdering av konsekvens Med konsekvenser (forringelse eller forbedring) menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvensen delområde framkommer ved å sammenholde delområdets verdi og påvirkning. Deretter sammenstilles delområdene og viser konsekvensen for de enkelte alternativene i en tabell. I tabellen skal det også gjøres rede for eventuelle avveininger i forhold til om enkelte delområder er blitt lagt mer vekt på enn andre. Slike avveininger skal da ha en faglig begrunnelse. Om det ikke er gjort slike avveininger skal feltene stå tomme. Figuren som er vist er en matrise som angir hvor forringet eller forbedret et område blir ut fra gitt verdi og påvirkning.

10 Figur 2. Konsekvensmatrise. Kilde: V712 (Statens vegvesen 2018) Skadereduserende tiltak KU-forskriften setter krav til hvordan forebygge skadevirkninger av et tiltak. Jamfør 23 skal KU «beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn både i bygge- og driftsfasen». Utreder kan foreslå konkrete skadereduserende tiltak. Dette er forslag som kan bidra til å begrense virkningene av tiltaket. Det må komme tydelig frem hvilken gruppe de foreslåtte tiltakene tilhører. Skadereduserende tiltak, som beskrevet i 6.1.4, er delt i to: 1. En del skadereduserende tiltak er innarbeidet i den fremlagte planen og er kostnadsberegnet (gruppe 1), 2. og en del som ikke er beregnet i planen og som ikke skal legges til grunn for konsekvensvurderingen (gruppe 2). Skadereduserende tiltak som inngår i gruppe 2, beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Det må redegjøres for hvordan eventuelle skadereduserende tiltakene vil kunne endre konsekvensen. Kostnader til eventuelle skadereduserende tiltak bør fremgå.

11 4. PLANSITUASJON 4.1 Lokalisering og planavgrensning Hotelltomten ligger på Rønvikfjellet ved Turisthytta og har adkomst fra Fjellveien. Planområdet tar også med seg eksisterende parkeringsplass nordøst for Turisthytte platået og den delen av Fjellveien som må utbedres ift. stigningsforhold og trafikksikkerhet. Lokalisering av planområdet (innenfor sort strek) og hotelltomten (lilla område) fremgår av fig.1 og 2 nedenfor. Figur 1: Lokalisering av planområdet (innenfor sort strek) og hotelltomten (lilla område). Kilde: Google Earth, bearbeidet av Norconsult AS 2017.

12 Figur 2: Avgrensning av planområde opptegnet på grunnkart, Norconsult AS Gjeldende planstatus Planområdet er i kommuneplanens arealdel (KPA) avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsformål, samt reindrift (LNFR) (grønt område), bebyggelse og anlegg (orange område) og boligbebyggelse (gult område), se utsnitt fra kommuneplanens arealdel i figuren nedenfor. Planavgreningen er vist med stiplet linje.

13 Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planavgrensningen er vist med stiplet linje. Kilde: Bodø kommunes kartportal på nett, bearbeidet av Norconsult AS LANDSKAPSKARAKTER OG VERDISETTING 5.1 Overordnet landskapstrekk Landskapsregion I NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) referansesystem for landskap tilhører Bodøhalvøya landskapsregion 29 Kystbygdene i Helgeland og Salten. Regionen omfatter et fastlandsnært belte mellom fjorder og den ytterste skjærgården. På et overordnet nivå er Bodøhalvøya en del av regionens skjærgård. Skjærgården er oppstykket av øyer, holmer, skjær og små sund. Typisk for den nordre delen av regionen er strandflaten som en lav brem rundt høye øyfjell eller en smal stripe langs kystens ytterside. Områdets regiontilhørighet er påfallende i skjærgården ut mot Svartoksleia med mange holmer og skjær. Bodøhalvøya ligger som en langstrakt brem som omkranses av de avrundede fjellene sett i stor skala.

14 Landskapstyper Nordlands fylkeskommune har fått utarbeidet rapporten. Landskapstyper i Nordlandverdisetting. Rapporten bygger på NiN-2.0 metoden for inndeling, klassifisering og verdisetting av landskapstyper. Planområdet vil påvirke to landskapstyper utfra denne inndelingen. 1. Kystslette med by og jordbrukspreg- Bodøhalvøya og Skivika 2. Småkupert åslandskap med infrastruktur- Junkerfjell -Bodøhalvøya er en del av landskapstypen kystslettelandskapet. Landskapstypen omfatter kystslettelandskapet på store øyer og fastland. Landskapet har her et sterkt preg av inngrep med bygg og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, industriområder, sentrumsfunksjoner og bypreg med omkringliggende jordbruksområder. I Skivika har landskapet et stort preg av bebyggelse og infrastruktur med drabantbypreg. -Rønvikfjellet er en del av landskapstypen: Innlandets ås og fjell-landskap. Landskapet er overveiende småkupert med åser og rygger i overgangen mellom det åpne dallandskapet og lågfjellet. skogspreget er typisk gjennom områdene, og det er tydelig brukspreg. 5.2 Influensområde Hotellet og adkomstveien vil ha en fjernvirkning på landskapsområdet Bodøhalvøya og Skivika. På Bodøhalvøya vil det påvirke fjell og åsryggene mot øst. Disse er noe tilbaketrukket fra den vide kystsletta og bymiljøet, og er i mindre grad karaktersettende for landskapsbildet. Ved Skivika ligger ås- og fjellryggen tett bak bebyggelsen i vika som kryper oppover lia. Hotellet vil ha en nærvirkning på landskapsområdet Junkerfjell i dette områdets vestre del. Innenfor store deler av dette landskapsrommet østover vil hotellet ikke bli synlig. Det vil være en fjernvirkning fra dette områdets koller og fjellpartier.

15 Figur 4. Inndeling av området i landskapstyper fra rapporten-landskapet i Nordland 5.3 Verdisetting av områdene Bodøhalvøya I rapporten Landskapstyper i Nordland beskrives landskapstypen generelt som: Landskapstypen utgjør åpen kystslette i overgang mellom kystslettelandskapet og fjordlandskapet innenfor. Store åpne flater som strekker seg ut mot skjærgård og åpent hav. Store jordbruksområder ligger i bakkant av by- og tettstedsområdene inn mot, et småkuperte ås- og fjellandskapet som skaper en rolig og avrundet avgrensing av landskapsområdene og samtidig markerer avslutningen av kystslettelandskapet. Den flate topografien har gitt et rettlinjet gatemønster og kvartalsstruktur i både sentrumsbebyggelse og boligbebyggelse omkring. I rapporten er Bodøhalvøya gitt middels verdi. Landskapstypen er ikke vanlig i Nordland, men området har redusert landskapsverdi på grunn av at det i stor grad er preget av byen, bebyggelse og industri. Bodøhalvøya er en vidstrakt, stor og mektig kystslette med vide utsyn mot hav og fjell. Fjellene sørover har markerte topper som er inntrykkssterke og godt synlige, men de er noe

16 tilbaketrukne fra byen. Østover er fjellene og åsene nærmere kystsletta, men er lavere, mer avrundete og utgjør en mindre markert og bølgete horisont. Bebyggelsen kryper oppover lia mot Rønvikfjellet og preger denne. Den bølgete horisonten er preget av en høy telemast, og de avrundete toppene bakover og mot sør er også preget av inngrep ved at det er anlagt antenner på disse. Kystsletta er svært preget av bybildet med bebyggelse, infrastruktur, flyplass og industri. Strandlinja er i stor grad utfylt og preget av industri, kaianlegg og bygninger. Verdi: Liten Middels Stor Figur 5. Bodøhalvøya sett fra Rønvikfjellet

17 Figur 6. Havneområdet ved Bodø sentrum sett mot Rønvikfjellet Figur 7. Skivika og Rønvikfjellet sett mot sør.

18 Junkerfjell I rapporten Landskapstyper i Nordland beskrives landskapstypen generelt som et overveiende småkupert landskap med åser og rygger i overgangen mellom det åpne dallandskapet og lågfjellet. Typisk er skogspreget gjennom områdene og det er et tydelig brukspreg. I rapporten er Junkerfjell gitt middels verdi. Det er en vanlig landskapstype i Nordland. Junkerfjell er et småkupert ås og fjellandskap med en grunn dal østover i lågfjellet som hovedform. Nedre del av dalgangen mot vest og mot kystsletta har kløftpreg. Den vider seg ut mot fjellet østover. Nedre og Øvre Vollvatnet, Svartvatnet og Kretjønna er små innsjøer i bunnen av dalgangen som preger landskapet innover. Det er et kollete lavfjellslandskap med vide utsyn fra toppene. Keiservarden øst i området er høyeste punkt på 366 meter over havet. Hoteltomta utgjør et lavereliggende, flatt platå ved innfallsporten til området i vest i høydelaget 150 meter over havet. Fra dette platået går det en kupert åsrygg videre vestover som kalles Rønvikfjellet. Vegetasjonen rundt og på Rønvikfjellet er preget av en mosaikkpreget blandingskog med bar- og løvskog. Bakenfor platået er det ei furuskogsli opp til toppen av Kjømmerlia i 30 meters høyde. Mot høyden og innover fjellet dominerer åpen løvskog i liene og dalbunnen mens kollene og toppene er mer preget av berg og moseflyer. I mosaikk med skogspartiene er det bare bergkoller og bergvegger. De avrundete toppene mot sør og øst er preget av antenner. Landskapet innover er påvirket av stier og veier og Vollvannene er oppdemmet med lave demninger i utløpene. Det er også spredt med hytter i området. Selve Rønvikplatået har preg av inngrep på grunn av skihytta, veier og den store parkeringsplassen. Det er vide utsyn utover Bodø by, og mot nord er den storslagne utsikten utover havet karaktersettende for området. Det er et variert landskap med berg og koller, mosaikkpreget skog med vide utsyn mot by og hav. Inngrepspreget trekker verdien noe ned.

19 Figur 8. Vide utsyn mot havet fra Rønvikfjellet. Figur 9. Utsikt mot øst fra parkeringsplassen ved adkomstveien til Rønvikfjellet

20 Figur 10. Fra Øvre Vollvatnet og østover. Figur 11. Utsikt fra Keiservarden og vestover. Foto: HENT

21 Verdi: Liten Middels Stor 5.4 Sammenstilling av landskapsverdier Figur 3. Tabellen viser de avgrensa lokalitetene ved planområdet, samt deres verdi etter håndbok V712. ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Lok 1 Bodøhalvøya Landskapstype med mye inngrep Middels Lok 3 Junkerfjell Vanlig landskapstype, stor verdi, redusert på grunn av inngrep Middels

22 6. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER 6.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av tiltaket. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0- alternativet for naturmangfoldet bli ubetydelig. 6.2 Utbyggingsalternativet Lokalitet 1, Bodø by og Skivika -kystslettelandskap med by og jordbrukspreg Verdi: Middels Hotel Hotellet vil bygges som et avlangt bygg med oppdelte seksjoner, og et tak som er oppdelt i tre trekantformer med flate forsenkninger mellom. På denne måten vil formen og toppflata i stor grad bryte opp den horisontale topplinja. Formen tilstreber å være tilpasset den kuperte åskammen og omgivelsene som bygget er en del av. Fasaden og teksturen til hotellet består av forskutte vinduer brutt opp av treverk som går i vertikal retning. Dette er tiltak som medfører at hotellets fasader tilstreber å være tilpasset det mosaikkpregete landskapet og omgivelsene. Hotellet vil ligge i det kuperte, lavtliggende ås og lavfjellslandskapet øst for kystsletta. Fra midtre og ytre deler av byen er denne åsen fjerntliggende med bebyggelsen som kryper oppover lia. Horisonten og fjellkollene er preget av antenner og master. Spesielt er den høye telemasta på toppen av åskammen i vest fremtredende. Hotellet vil ikke gå over horisontlinja fra sentrum av byen og vestover, men lene seg mot de høyereliggende runde fjellene bakenfor. Mot øst og fra innfartsveien til Bodø vil hotellet bli mer synlig, stikke over horisontlinja og bryte denne. Også fra disse områdene er fjellkammen preget av den høye masta og antenner på toppene bakenfor og øst for området. Hotellet vil bare ha en fjernvirkning på områdene som er nevnt. I fra boligbebyggelsen i øst og Rønvika vil hotellet stikke over horisontlinja, og være mer synlig som del av næromgivelsene. I Skivika vil hotellet ligge på toppen av åskammen bak lia og stikke over horisonten. Den er noe nedsenket i dette området. Mot vest preges fjellåsen av den høye telemasta. Tettbebyggelsen, som er et stort boligfelt, kryper langt oppover lia. Strandlinja er mye utbygget med rorbuanlegg, vei og fyllinger. I et område med sterkt preg

23 av bebyggelse og inngrep vil hotellet på toppen av åsen bak Skivika være et inngrep med lite til middels omfang. Adkomstvei Veien opp til hotellet går i lia som er preget av bergkoller og flater i mosaikk med bar- og løvskog. Veien i dag er lite synlig fra denne delen av byen. En nybygging av vei med høye skjæringer vil kunne være mer synlig enn veien i dag, og i større grad gi lia preg av inngrep og bryte med det den mosaikkpregete lia. I furuskogslia under Rønvikplatået kan store skjæringer danne en inngrepspreget kontrast til den grønne skogslia Løsningene for ny vei er dimensjonert for at bil og buss skal kunne møtes langs hele veistrekningen. Det er tatt utgangspunkt i at bredden på vei skal være tilstrekkelig for at to busser skal kunne møtes på rettstrekkene. To busser kan ikke møtes i slyngene, en av bussene må dermed vente til den andre passert gjennom kurven. Alle fyllinger er i løsningsforslagene er lagt med en skråning på 1:1,5, noen av dem kan vurderes endret til mur og andre kan eventuelt legges med helning 1:2 ved ønske om å bruke mer masser på anlegget. Hovedalternativet er å anlegge en slyngvei fra den første knappe svingen i Fjellveien og oppover fjellsiden over dagens vei. Det er tatt utgangspunkt i slyngklasse 3 og totalt blir det fire slyng. Veien vil medføre enkelte nye skjæringer, murer og fyllinger. Skjæringene vil ha en høyde på meter, murer og fyllinger vil være på 5-15 meters høyde. Veien vil være godt synlig fra Rønvika mens den fra byområdene nordover under Rønvikfjellet vil være mindre synlig i fjellsiden. Fra sentrum av byen vil veien i mindre grad være synlig. Dette avhenger noe av hvordan veiskråninger arronderes og revegeteres. Veien vil være en forlengelse av inngrep sørover av boligbebyggelsen som kryper oppover Rønvikfjellet, og på denne måten i mindre grad utgjøre store nye påvirkninger på landskapet. Omfanget er samlet lite for lokalitet 1. Stort Middels Lite LiteMiddels Stort negativt negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvensen er derfor samlet liten.

24 Figur 12. Kart over ny slyngvei opp til hotellet. Figur 13. Illustrasjon over veien med skjæringer og fyllinger sett fra Rønvika.

25 Figur 14. Rønvikfjelletsett fra bebyggelsen under Figur 15. Rønvikfjellet og skihytta (sett bak masta) sett sørover fra Skivika

26 Figur 16. Bodøsletta med byen sett mot øst og hotellet illustrert på Rønvikfjellet. Illustrasjon NORDIC. Lokalitet 2, Junkerfjell Verdi: Middels Rønvikfjellplatået har vide utsyn mot Bodø by, havet nordover, Landegode og de markerte fjellene mot sør. Det er et mosaikkpreget landskap med mange inntrykk, bergkoller og blandet skog. Hotellets firkantete og massive form vil kunne danne en kontrast til dette kollelandskapet. Området er imidlertid allerede preget av veier, parkeringsplass og skihytta. Hotellet med dets store høyde vil påvirke nærmiljøet og opplevelsen av et mer frittliggende utsynsplatå over by, fjell, øyer og hav. Med sin klare form og materialbruk vil hotellet forsterke forbindelsen mellom Bodø by og Rønvikfjellet. Dette vil kunne gjelde utsikten mot byen. Opplevelsen av et åpent platå og de frie, vide utsyn mot urørte hav, øyer og fjell vil imidlertid bli redusert. Ny slyngvei opp lia til Rønvikfjellet vil ikke eller i liten grad påvirke landskapsbildet i området. Den store delen av Junkerfjell strekker seg innover mot øst i et kollete ås og fjell-landskap med en åpen fjelldal der det ligger vannspeil på rad og rekke. Det er vide utsyn fra fjellkollene og toppene. Fra store deler av dette området, dalgangen og fjellkollene, inklusiv Keiservarden vil hotellet ikke være synlig, eller bare være synlig i det fjerne mot byen. Hotellet vil også kunne lene seg mot bysletta og bebyggelsen der, og ikke bli oppfattet som et nytt inngrep i den sammenheng. Forslagets kortsider er rettet mot sentrum og

27 Keiservarden, og bygget skal oppleves som en smal vertikal form i landskapet sett fra disse steder. Volumets langside er rettet langs terrenget og bygget lander naturlig på fjellryggen. Bakenfor hotellet skjermer Kjømmerlia hotellets synlighet fra landskapet innover. Fra noen steder stikker det opp bak, eller ved kollen som lia ender i. Ny slyngvei vil i liten grad være synlig fra områdene innover Junkerfjell. På denne måten vil ny vei og hotell påvirke landskapsbildet i liten grad. Omfanget for Rønvikplatået og næromgivelsene der er middels mens det er lite for storparten av landskapsrommet. Samlet er omfanget lite til middels. Figur 17. Skihytta i bakgrunnen sett fra parkeringsplassen på Rønvikfjellet

28 Figur 18. Utsikt mot byen og Rønvikfjellet og skihytta sett fra antenna på fjellet bak Rønvikfjellet. Figur 19. Illustrasjon av hotellet sett fra fjellryggen på Keiservarden. Illustrasjon: NORDIC

29 Figur 19b. Illustrasjon av hotellet mot nord. Illustrasjon NORDIC Figur 20. Situasjonsplan for hotellet og tomta.

30 Stort Middels Lite LiteMiddels Stort negativt negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvensen er samlet liten til middels. 6.3 Avbøtende tiltak Hotellet vil bygges som et avlangt bygg med oppdelte seksjoner, og et tak som er oppdelt i tre trekantformer med flate forsenkninger mellom. På denne måten vil formen og toppflata i stor grad bryte opp den horisontale topplinja. Formen vil derfor være tilpasset den kuperte åskammen som bygget er en del av. Fasaden og teksturen til hotellet består av forskutte vinduer brutt opp av treverk som går i vertikal retning. Dette er tiltak som medfører at hotellets fasader faller mer inn i det mosaikkpregete landskapet og omgivelsene. Hotellets utforming og fasader er et svar til omliggende landskap og natur. Prosjektet har et minimalisert fotavtrykk og vertikal utforming i form og fasadeuttrykk, noe som tilfører en offentlig karakter til nærområdet og beslaglegger minst mulig av landskapet rundt. Med dette blir det større plass til frie åpne flater for adkomst, hovedinngang og utearealet rundt hotellet. Byggets vertikale form og utrykk lar større deler av omliggende natur forbli uberørt. Utearealene til hotellet vil bli utformet med naturlig vegetasjonsetablering mot omkringliggende terreng. Det vil bli benyttet natursteinsmurer i kombinasjon med dette. Der det skal såes til vil det i stor grad kunne bli benyttet naturfrøblandinger, og det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere blomsterenglignende arealer med gjennomføring av skjøtsel av disse. Det bør utformes en plan for revegetering og arrondering av utearealene. Veiskråninger og veiskjæringer vil tilsåes med naturfrøblandinger og reetablering av vegetasjon basert på mellomlagring og tilbakeføring av stedlige masser. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å plante stedegne lauvtrær i nedre deler av veiskråningen for å fremskynde og styre vegetasjonsetableringen slik at veifyllingene i større grad passer inn i den skogspregete lia. Det er viktig å gjennomføre vegetasjonsetablering slik at svartelistearter og fremmede arter ikke etableres i området. Fylkesmannen har gitt innspill om at utbedringer av adkomstveien kan påvirke grønnkorridoren nedenfor Nedre Vollvatnet og at det påpekes avbøtende tiltak i denne sammenheng. Det bes om at avbøtende tiltak følges opp i reguleringsbestemmelsene. Krav om vegetasjonsplan med bruk av stedegen vegetasjon, trær og naturfrøblandinger i vegskråninger og inngrepsarealer kan være relevant i denne sammenheng.

31 De avbøtende tiltakene vil medføre mindre konsekvenser for landskapsbildet både med hensyn på nær og fjernvirkning av hotellet og veianleggene.

32 7. KILDER 7.1 Skriftlige kilder Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Landskapstyper i Nordland. AN-Nordland Fylkeskommune. AN-Rapport Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Puschmann, Oskar Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Rønnvikfjellet-Skisseprosjekt infrastruktur. Rapport Norconsult Statens vegvesen 2006, Håndbok V712, revidert 2014

33 Natur og Samfunn AS Bernt Lies veg 8B 7024 Trondheim T